En krypende historie

onpost_follow
Cockroach - bilde tatt av kunst på vei til Aker Brygge. Kunstner ukjent

Det nærmer seg sommerferie, og vil fortelle en historie fra en par tre år siden. Jeg og flokken min var på ferie i Portugal, vi reiste på tur med noen venner som vi leide et hus sammen med. Når vi kom frem ble vi enige om at vår familie skulle sove nede, og den andre familien i andre etasje. Huset så rent og pent ut, og min mann tok en inspeksjonsrunde for å se etter småkryp, men fant ingenting vi bekymret oss over. Vi fikk beskjed av damen som låste oss inn at vi burde holde dører stengte hele tiden, uten å reflektere så veldig over det.

 

Nordmenn på tur, varmt og flott ute og dørene åpne. Så oppdaget vi at når dørene var åpne, kunne vi finne kakerlakker inne etterpå. Ikke akkurat ideelt for meg og min fobi mot slike vesen. Etter vi første gangen oppdaget dem, spurte venninnen min om jeg hadde hørt noe på natten – for visstnok kan man høre kakerlakker over gulvet på nettene. Takk for den, neste natt lå jeg stiv av redsel og lyttet, men det var litt vind ute, så det raslet jo overalt (ingen kakerlakker). Vi ble flinkere til å holde dørene igjen, da kom de seg ikke inn til oss. I 2.etasje fikk de ingen slike vesen på besøk.

 

Sent en kveld hadde jeg ligget i sengen og lest en stund, og skulle bare sette på alarm på telefonen til dagen etter da vi skulle ut på tur og måtte nå en buss. Over gulvet ser jeg noe stort og svart løpe over gulvet under sengen. Jeg skvatt og hylte selvfølgelig, og rømte rommet. Min mann, som da egentlig sov, måtte demontere seng og rom for å finne krypet.

 

Mens han holdt på med det satt jeg i stuen og furtet, mens eldste gutten min som fortsatt var våken og lå og leste lo av meg. Da kommer det en kakerlakk spankulerende inn i synsfeltet mitt. Jeg skvatt og hylte igjen og rømte på kjøkkenbenken og satte meg. De hadde selvsagt hørt meg i 2. etasje, ungdommene der lurte på hva i all verden som skjedde nede – sikkert bare en kakerlakk var svaret de fikk.

 

Kakerlakken ble funnet og fjernet. Det var forresten en edderkopp som skremte meg på soverommet (men den var stooor altså). Vi fant etterhvert natteroen, og jeg fikk spørsmålet dagen etter: om det hadde kommet en ny en på kjøkkenet, hva hadde jeg gjort da?  Nei si det, rømt huset og tatt inn på hotell kanskje.

 

Ferien var fin, Portugal er et flott land. Jeg har hørt i ettertid at 1.etasje kan være lurt å holde seg unna hvis man ikke liker små søte fæle ekle krypdyr. 

Denne karen tok jeg bilde av i Bodø på en annen tur

Gleden er å finne rett kjole

onpost_follow
Da har jeg funnet kjolen – til sommerens bryllup 🙂
.
Så får jeg heller våge å være litt mer pyntet enn jeg bruker være.
.
Og noen få ekstra kilo spiller ingen rolle i den store sammenheng. Kanskje på tide å ikke være så selvkritisk.
.
Jeg tenker jo at jeg alltid har noe å øve på, så da er dette et bra tema.
.
Takk og pris for butikker hvor jeg kan prøve klærne, for meg fungerer det som regel bedre enn netthandel, særlig når jeg skal ha kjoler eller bukser.
.
Jeg er strålende fornøyd 🙂 
.
hilsen Mommo
Lyseren Strandpark

Neste sesong av Sommerhytta

onpost_follow

Siden Sommerhytta 2019 fortsatt engasjerer, kommer en kort oppdatering.

Jeg er relativt ny i bloggverden, samt det å lese kommentarer til reality-serier. Det er interessant å se reaksjoner til følgere av serien, hvor enige og uenige folk er på samme tid.

Årets sesong av Sommerhytta skapte voldsom debatt i etterkant. Omtrent samtlige mente det var feil vinner. Som jeg skrev i mitt innlegg om Sommerhytta 2019 er jeg enig i det. Men i en konkurranse er det bare en vinner. Og det må man forholde seg til. At deltakerne som ikke vant burde få mulighet til å kjøpe hytta til en god pris etter å ha jobbet døgnet rundt i ti uker, er vel de aller fleste enig i. Verdien av årets hytte i Røsneskilen ligger på ca 3,5 mill., og det er mye penger for en vanlig familie.

Nå er det avgjort hvor neste sesong av Sommerhytta skal være. Enebakk avis skriver at TV2 bekrefter at de starter ny innspilling ved Lyseren Strandpark i august. De fikk et godt inntrykk av stedet forrige sesong de var der, og vil gjerne bruke det til en ny runde med Sommerhytta.

Det var god underholdning i 10 uker. Vi koser oss fortsatt med å diskutere hvordan man kan style opp alt fra lekehytte til uteområde. Det blir spennende å se hvem som blir dommere i neste sesong. Om TV2 har lært noe av årets runde og lager et program som ikke gir bismak til deltakere og de som ser på i etterkant.

Sommerhytta 2020
Enebakk avis skriver hvor neste sesong blir.
Sommerhytta 2019
Utrolig hvor engasjert folk er i etterkant av årets sesong.
butikkutstilling
Vi koser oss med å se på interiørtips som passer både små og store.

Det å finne en kjole er ikke alltid enkelt

onpost_follow

Jeg skal i bryllup i august, og i september er det stor feiring i familien, da et av mine barn skal forsvare sin doktorgradsavhandling.

I den anledning har min jakt på en eller flere kjoler begynt. Og de som kjenner meg godt, sånn som mine søstre, vet at jeg er meget (selv)kritisk når det gjelder slikt som dette.

Noen kilo for mye hjelper heller ikke. Så til nå har jeg kjøpt:
– en lang blå kjole som jeg overhodet ikke kommer til å bruke
– en lang lys rosa med blomster som jeg slettes ikke kommer til å bruke

Og hva er det med dette blomstermønsteret som for andre år på rad pryder masse klær? Grusomt spør du meg.

Til slutt har jeg endt opp med en enkelt mørkeblå kjole, som skal stashes litt opp med sjal eller smykke.

Talen til bryllupet derimot, den er jeg ferdig med for lenge siden. Den kom av seg selv 😊

Jeg gleder meg til både bryllup og disputas 😊

Rett kjole til rett anledning er viktig.
Rett kjole til rett anledning er viktig.
Klikk for å lese KKs forslag til kjole
Rett kjole til rett anledning er viktig.
Klikk for å se forslag til kjole på finn.no

Storm og uvær: dagen derpå

onpost_follow

For to dager siden ble det varslet om skikkelig uvær i Sør-Norge, med mulighet for tornado. Etter å ha bodd på et par av de mest værharde plassene i Nord-Norge, er jeg fasinert av uvær, og gledet meg litt til at været skulle røske litt i naturen rundt meg. Sydenvær med høye temperaturer, lyn og torden hadde vi ikke, men vær er vær.

Igår skulle jeg da sykle hjem fra sentrum som vanlig. Litt naiv når jeg beregnet hvordan været skulle bli, så jeg hadde ikke på meg regntøy – trodde uværet skulle komme litt senere inn over hovedstaden. Skjønte når jeg syklet over brua på Grønland at dette kunne bli vått. Og jo lengre jeg kom bortover Mosseveien, jo mørkere ble det. På vei opp til Hauketo så begynte det virkelig og lyne og tordne i horisonten, ble stående og beundre dette litt – og vurderte om jeg skulle stå så jeg virkelig fikk tatt et stilig bilde, til jeg kom på at det kunne være greit og komme seg så fort hjem som mulig.

Sånn ca rundt Ljan åpnet himmelen sine sluser seg, vurderte og ringe hjem og be om å bli hentet – men var allerede klissvåt så det var egentlig ikke noe poeng i. Det pøsregnet, kom tilogmed litt haggel – lynte og tordnet rundt meg. På broen over Hauketo lurte jeg et øyeblikk på om det var så lurt og sykle over en bro i metall, men heller det enn å sykle midt i krysset mellom bilene som sikkert ikke så meg i alt regnet.

Det regnet litt i perioder, og opp de siste bakkene hjemme ble det nesten blå himmel rundt meg.

Ekstremvær i Oslo er som regel ikke så veldig ekstremt, men lyn og torden og bulder og brak er spennende. Men det kan ikke sammenlignes med en god, nordnorsk stormΘ

Kjære Prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb

onpost_follow

Det å søke jobb er ikke gøy. Tvert i mot, det er helt pyton! Og det har blitt mye verre de siste årene.

For ikke mange år siden holdt det at du skrev en jobbsøknad og en cv. Og hvis du kom på intervju så var det ett intervju, ferdig med det. Nå er det evnetester, personlighetstester, caseoppgaver og to runder med intervju.

 

Men, ikke fortvil, ha tro på deg selv. Du er superbra sånn som du er. Lag deg en bra cv, og en grei søknad. Tilpass søknaden til hver stilling. Så er det bare å gå i gang. De fleste bedrifter bruker heldigvis de samme rekrutteringsverktøyene hvor du kan ha din cv lagret, sånn at søkeprosessen ikke tar så lang tid.

 

Når du blir plukket ut til intervju, det er da det begynner.

Forbered deg ved å finne ut en god del om arbeidsplassen, og å ha noen spørsmål fra deg til dem. Dette er noe du også skal vurdere!

 

Jeg har en gang vært på et jobbintervju hvor det var en så ubehagelig stemning at da jeg gikk ut tenkte jeg at her skal ikke jeg jobbe.

 

Det er helt naturlig å være litt nervøs, det gjør ikke noe. Det bruker å gi seg når man kommer i gang, og de fleste intervjuere er gode til å få folk til å trives. Vær deg selv, og svar så godt du kan. Intervjuerne ønsker å finne ut hvem du er, hvem er det de får i jobb. Vi er mye på jobb og våre kollegaer er viktige for oss.

 

Deg og meg?

Det å holde på med jobbsøking og å gå på intervjuer er litt som å holde på med dating har jeg tenkt. Man kan bli litt interessert, begynne å se for seg en fremtid sammen. Så er det mange som blir svært skuffet om de ikke får jobben.

 

Så om du klarer å gjøre ditt beste på intervjuene, men hold litt igjen på å se for deg fremtiden på denne arbeidspassen. Iallefall til du får telefon om at du er øverst på listen. Og det får du, selv om det kan ta litt tid.

 

Hvis du gruer svært mye for intervjuet, finn noen som du kan øve med. Det hjelper faktisk. Masse lykke til 🙂

 

Les Prinsessas innlegg: Jeg skal søke ny jobb
og Mommos innlegg: Har du lyst å skifte jobb?

Bomstasjoner i Oslo, dårlige veier i utkant-Norge

onpost_follow

NÅ ÅPNES DE NYE BOMSTASJONENE i Oslo

I dag er dagen det innføres flere bomstasjoner og endret takstsystem for bilister i Oslo og Akershus. Med det nye systemet blir det som kjent lavere pris per passering enn i dag, men det blir i realiteten bomstasjoner overalt som vi må passere, og gjerne flere passeringer per biltur. Målet er at flere skal være med på å betale for vei- og kollektivtiltakene i Oslopakke 3.

Vi er en småbarnsfamilie som enda ikke har byttet ut bensin-stasjonsvognen vår. Det er flere grunner til det. For øyeblikket trenger vi stort bagasjerom til vogn, vi har to store bakovervendte barnestoler, mannen min elsker bilen og den er trygg og god. Om noen år har vi behov for en mindre bil, og da vil vi bytte den ut – trolig i en liten elbil. I dag koster det 49 kr når vi passerer bommene, og det svir både når vi kjører gjennom bommen og når autopass-regningen skal betales. Jeg er spent på hvor mye hver biltur vil koste fremover. Det er på det rene at uansett hvor vi skal dra vil vi måtte kjøre gjennom både en og flere bomstasjoner.

Det er mange meninger om bomstasjonene. Denne debatten vil nok pågå i det uendelige. Vei er viktig. Hvordan veiene skal finansieres er et viktig spørsmål, og særlig når vi må betale en stor del av kostnadene. Uten god vei kan det bli vanskelig. For eksempel nekter ambulansen å hente mennesker på Reinøya fordi veien der er for dårlig, og de bruker mye penger på ødelagte støtdempere. Der er det ikke nok mennesker som bor til at befolkningen blir hørt på at de har behov for ny vei. Jeg kjørte selv på den veien for noen måneder siden og var redd for at leiebilen skulle bli ødelagt.

Dersom dere lurer på hvor de dårligste veiene i Norge er, kan dere lese NRK Sogn og Fjordane sin kåring av de ti verstingene.

Så alt i alt skal jeg vel være glad for de veiene vi har, og så får vi heller diskutere mer hvordan veiene skal finansieres. Er det rett at det skal være så dyrt å kjøre bil?

Jeg skal søke ny jobb

onpost_follow

Jeg føler meg hudløs og naken. Jeg skal fortelle fremtidige arbeidsgivere hvor fantastisk jeg er og at de må ansette akkurat meg. Det er unaturlig å selge seg inn – velg meg – overse de andre 199 du har i bunken din. Jeg er den beste. Jeg har ingen beskyttelse, og heller ingen fallskjerm. Datteren min har fått prøve rulleskøyter. Hun hadde armbeskyttere, knebeskyttere, håndleddbeskyttere og hjelm. Dersom det hadde vært flere typer beskyttere så hadde hun også hatt det – som rompebeskytter.  

Det er ironisk hvor mye beskyttelse vi har som barn, og hvor lite beskyttelse vi står igjen med som voksne i noen av våre vanskeligste og viktigste livsvalg. Hva vil jeg jobbe med? Jeg har studert juss og fikk advokatbevilgning i 2013 og har et hav av muligheter. Hva skal jeg velge? Det sies at luksusproblemer er de beste problemene, men de kan likevel være veldig vanskelige. Jeg sitter i en stilling som er tidsbegrenset uten mulighet for forlengelse, så de neste månedene må jeg ta et valg å bestemme meg for hva jeg vil. I tillegg må jeg også få jobben jeg bestemmer meg for å søke på. Jeg gruer meg til jobbintervju, personlighetstester, engelsktester og mulig iq-tester og andre gangs intervjuer.

 På veien kan det fort bli noen skrubbsår når jeg ikke får stillingene jeg vil ha. Jeg skulle gjerne hatt mer beskyttelse.

 

Les også:  Kjære prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb

LEPPE-, KJEVE- OG GANESPALTE – en liten oppdatering siden sist

onpost_follow

Ganeoperasjon

Det er flere som har etterspurt status i forhold til forrige innlegget jeg skrev om min sønn med spalte, så her kommer en oppdatering.

 

Junior ble operert som planlagt i februar. Han var frisk og fin, og besto den medisinske testen med glans. Dette er som kjent ikke noe selvfølge midt i verste influensatid, og særlig når man har en storesøster på 3 år og begge foreldre tar kollektiv til jobb daglig. Jeg liker ikke narkose, og syns den er noe av det værste med prosessen. Jeg får vondt bare med tanken på akkurat det øyeblikket hvor man gir fra seg barnet til «fremmede», for deretter at han skal legges i narkose. Selv om det er lite komplikasjoner med narkose i Norge er jeg likevel redd for at han ikke skal våkne av narkosen. Derfor er det viktig at han i hvert fall er helt frisk før han legges i narkosen. På sykehuset fikk vi beskjed om å ikke forsøke å «lure de», dersom barnet egentlig er sykt bare for å få gjennomført operasjonen. Det kunne ikke falt meg inn!

 

Junior har strøket på samtlige hørselstester etter at han ble født. På fødeavdelingen beroliget de meg med at han ga noe utslag, så døv var han ikke. Når han var 15 dager ble han retestet på sykehuset hos en audiograf. Det gikk dårlig, og det ble snakk om både «mekanisk hørselstap, «høreapparat» og «døv». Det var vondt for en nybakt småbarnsmor å høre. På det tidspunktet gikk heller ikke matingen særlig bra, og det var umulig for meg å si om han egentlig reagert og oppfattet lyd, selv om jeg trodde det. Det tar ca 20 minutter å kjøre fra vårt hjem til sykehuset, og både jeg og junior gråt hele veien hjem etter den legetimen. Han fordi han var sulten og ikke klarte å spise godt i bilen eller på et offentlig sted. Jeg fordi jeg lurte på hvordan livet hans ville bli hvis han både skulle ha alle komplikasjoner det å bli født med spalte kan medføre samtidig som han hadde høreapparat, eller var døv. Hvordan skulle det bli? Ville han bli mobbet for det? Både regulering, arr på overleppen sin og høreapparat, alternativt døv? Og sikkert briller i tillegg, siden svakt syn også er en familiesvakhet hos oss.

 

Neste retest gikk bedre, og i følge audiografen gikk den «så bra som den kunne gå». De konkluderte med at han kun hadde vann i ørene, men at hørselen utover det skulle være normal. Ved ganelukkingsoperasjonen fikk han dren i begge ører, og nå skal hørselen hans være god. Vi skal på kontroll til ørelegen hans snart, og da får vi også se om drenene sitter som de skal. Det har ikke vært noen komplikasjoner med dem, han har ikke vært plaget med ørene og det ser lovende ut.

 

Selve ganelukkingen gikk som den skulle og kirurgen som opererte var fornøyd operasjonen. Når kirurgen er fornøyd er vi også det. Det ser også ut som om det har grodd fint i etterkant av operasjonen. Vi har fått beskjed om at vi skal se etter «hull», og det ser helt og fint ut. Vi skal til kontroll om noen måneder på sykehuset, og da håper jeg at de bekrefter det vi tror i dag. Jeg skulle ønske jeg kunne skrevet mer om hvordan selve operasjonen og dagene i etterkant gikk. Jeg ble dessverre syk på operasjonsdagen, med kraftig feber og influensa. Jeg var så slått ut at jeg ikke klarte å stå på føttene engang, så mannen min måtte bo på sykehuset alene og ta alt ansvar i forbindelse med operasjonen. Det var ikke godt for mammahjertet, og føltes litt som om jeg sviktet på oppløpet etter å ha latt hele livet mitt, både mitt jobbliv, familieliv og sosiale liv kretse rundt operasjonsdagen i månedsvis. Det at jeg var syk gjorde at junior ikke fikk dra hjem før jeg (og storesøster, som jeg smittet) var frisk nok til å ikke smitte han, og han måtte derfor være på sykehus fem dager etter lukkingen.

 

Junior er ikke noe glad i å vise frem ganen sin, så derfor blir det ikke noe bildet av den. Det er for øvrig for spesielt interesserte, men jeg titter inn i ganer når jeg møter andre spaltebarn – både opererte og uopererte.

 

Leppelukkingsoperasjonen til junior var veldig vellykket. Fastelgen hans beskrev den som «fantastisk bra resultat» i journalen hans, og det er en oppfatning vi deler. Resultatet er så bra at når jeg forteller fremmede at han er operert, må de se ekstra nøye på han før de gjerne sier «Det så jeg ikke før du sa det». På dagskurset fikk jeg beskjed om at jeg må ha et svar klart når barna i barnehagen spør om hva som har skjedd med leppa til junior og hvorfor han er annerledes, slik at jeg ikke ble utafor og startet å gråte når jeg fikk det spørsmålet. Jeg har naturligvis svaret klart, men ingen har stilt det spørsmålet og det tror jeg heller ikke vi kommer til å få med det første. Han er innvilget barnehageplass på særskilt grunnlag, men vårt fokus har ikke vært på at han er annerledes utsendemessig – for det er han ikke. For oss var det viktig at han startet i barnehage så tidlig som mulig, for å forhindre skjevutvikling i forhold til hans språk. Nå som ganen og leppen er lukket, er vårt neste mål at han lærer å snakke og uttale alle ord – som alle andre. Ettersom han for øyeblikket ikke har sagt et eneste ord hittil, med unntak av «mamma» hvis du legger godviljen til, så er dette noe som ikke er aktuelt før om noen år. Inntil videre skal han leve og bli behandlet som alle andre, og han er heller ikke annerledes enn andre. Han er helt perfekt og akkurat slik han skal være.
Sommer

Sommerhytta 2019

onpost_follow

god underholdning med uenighet i etterkant

I ti uker har vi fulgt med på Sommerhytta på TV2. Vi ble hekta på forrige sesong, og satt klare da årets sesong startet. Det er greit å ha et felles underholdningsprogram å se på. Å legge bort nettbrett og mobil for en stund og ha noe å se på sammen etter jobb og trening. Episodene er tatt opp, slik at vi har sett de når det passet slik.

Det har vært god underholdning. Vi har blitt godt kjent med deltakerne, og syntes vel etterhvert at alle fortjente å vinne. TV2 viser det som blir filmet slik de vil, det skal jo være underholdning. Og det vi ser, er stort sett par som er enige og vokser med oppgaven.

Det ble tidlig klart hvem som var dommerfavoritter. Den yngste av oss som så på dette, valgte dem som sine favoritter. Ikke fordi hun synes den hytta var noe penere enn de andre, men hun ville ha rett i hvem som kom til å vinne. Jeg kan ikke tenke meg en sort sommerhytte, verken ute eller inne, så det valget fikk hun ha i fred.

For meg skal en sommerhytte være lys og luftig du skal kjenne sommerbrisen. Sånn sett var det vel ekteparet fra Halden som etter min mening hadde den mest sommerlige hytta. Men siden jeg falt for den lune humoren til far og datter var det dem jeg heiet på. Kanskje også fordi jeg ikke kan se for meg at et slikt samarbeid ville fungert i min familie der alle er ganske sta.

I går var det finale, og vi tok en innspurt så vi kunne få med oss vinneren før sosiale media fortalte oss det. Det var spennende helt til siste gullhammer, men resultatet ble som forventet. KK vant. Og det ble jubel fra hun som hadde tippet rett. TV2 hadde i alle fall ikke gjort noen brukerundersøkelse på forhånd om hva nordmenn forbinder med sommerhytte, tenkte jeg. Uansett har det vært god underholdning, så takk til alle fire lagene for en fantastisk innsats.

I ettertid ser det ut som det har vært konflikt med de lagene som ikke vant og TV2. Og nå ser jeg at det er startet innsamlingsaksjon for at far og datter skal få råd til å kjøpe den hytta de fortjener. Men hva med de andre to lagene som ikke vant? De jobbet også hardt i ti uker. Og de fortjener også en sommerhytte. Og Spleis.no er et fantastisk hjelpemiddel for å støtte de som virkelig trenger det – ikke misbruk det så tilliten forsvinner.

Hvis det skal samles inn penger til alle i etterkant, er vel hensikten med konkurransen borte? Her skulle det jo bare være en vinner. Dette var forutsetningen da deltakerne meldte seg på. Så dette blir litt feil for meg.

Uansett konflikter eller ikke, det ser ut som det blir en ny sesong av Sommerhytta. Det er bare å melde seg på, så skal jeg se på:)

Bildene under er fra Spleis.no

Sommerhytta 2019
Sommerhytta 2019