Min historie

Del gjerne:)

Det var i slutten av februar jeg begynte å kjenne en kul i brystet. Jeg tenkte at dette er ikke bra, og håpte vel at den skulle forsvinne i løpet av noen dager. Men det gjorde den ikke. Så jeg tok en tur til legen min, og ble deretter henvist videre på pakkeforløp til kreft – slik at jeg skulle komme videre til undersøkelser så raskt som mulig. Legen mente at det ikke trengte være kreft, men best og være helt sikker.

Men kreft var det. Så når landet stengte ned rundt oss i ren Korona frykt, satt jeg her og kjente på – hvordan i all verden skal dette gå. Kommer jeg til å bli operert og få behandling, eller må alle sykehusene bli brukt til Korona pasienter? Nå bor jeg i et flott land som klarte og forhindre kaos på sykehusene, og det meste har gått etter planen.

I mai ble jeg operert. Alt av bryst-vev og kjertler ble fjernet, og implantat ble operert inn i samme operasjon. Jeg følte meg aldri syk før operasjon, jobbet på hjemmekontor frem til dagen jeg ble operert, og startet opp igjen så snart jeg følte jeg klarte. For meg ble jobb en måte og holde tankene unna alt det skremmende rundt og ha en så farlig diagnose. Kreft, nei ikke meg. Det tok lang tid før jeg tok innover meg det diagnosen egentlig betyr. Jeg hadde en kul i brystet, og den skulle vekk. Alt etter der ville jeg ikke tenke på.

Det ble operert ut lymfekjertler under operasjonen, for å sjekke om det var tegn til spredning. Jeg er en av de heldige som ikke hadde tegn til spredning til lymfen. Etter operasjonen analyserte de selve kreftkulen, og den var av den hissige typen som spres seg raskt.  Da ble neste steg 6 måneder med cellegift.

Cellegift er en brutal måte og behandle en sykdom. De 3 første månedene gikk jeg på en type som kalles EC90, med kur hver 3 uke. Første uken i hver kur følte jeg meg dårlig, Så var det 2 uker på å komme seg til neste kur. Det kjentes ut som en god blanding mellom fyllesyke og influensa, ikke så mye kvalm akkurat, men vondt i kroppen, sår i munnen og bly i beina. Når jeg begynte og dra ut store never med hår var det bare å barbere bort resten.

Neste kur som kalles Taxol, også på 3 måneder, har mindre bivirkninger. Til gjengjeld får jeg kur hver uke nå. Nevropati er den bivirkningen de er mest redd for under denne kuren, så jeg må følge nøye med at det ikke blir et for stort problem. . Jeg har merket prikking, men det kommer og går litt. Og nå har jeg ikke så mange ukene igjen før jeg er ferdig med cellegift. Var bekymret før jeg startet hvordan jeg skulle takle dette å få satt veniflon hver uke, i tillegg til blodprøver, men det går helt greit. Har vel funnet ut at sprøytene ikke er problemet, men stoffet de sprøyter inn i meg. Best og få det gjort og bli ferdig.

Jeg har jo underveis på denne reisen forstått alvoret i diagnosen. Og jeg er ikke frisk når jeg er ferdig med cellegift. Min kreft kul var hormonfølsom, og jeg skal etter cellegift gå 10 år på tamoxifen som hemmer produksjon av østrogen, for og forhindre tilbakefall.

Og hvorfor forteller jeg alt dette nå? Vi er i slutten av oktober, måneden hvor vi blir påminnet brystkreft. Hvor vi bærer rosa sløyfe og støtter saken. Det er en viktig sak, og det er viktig og finne denne sykdommen så tidlig som mulig. Sjekk deg selv, og dra på mammografi når du blir kalt inn på dette. I fjor på denne tiden var brystkreft noe som rammet andre og ikke meg selv.

Viruset som herjer verden, har gjort hele situasjonen enda mer spesiell. Utenlandsferien som ble avlyst i sommer ble ikke avlyst på grunn av meg, men på grunn av Korona. Tur hadde det ikke blitt uansett. Jeg må passe meg for ikke og få viruset, men jeg må passe meg for alle virus da cellegiften medfører at jeg har lavt immunforsvar. Hele familien har blitt påvirket av dette, i enda større grad enn vi normalt ville tror jeg.

Jeg sier det igjen, vi bor i et fantastisk land. Vi vet ikke hvor heldige vi er. Når vi blir alvorlig syke så får vi behandling. Og jeg blir frisk igjen, jeg ser frem til å trene meg opp igjen og komme meg ut på lengre turer. Jeg ser absolutt lyst på fremtiden, dette skal gå bra. Og det helsepersonalet jeg har møtt underveis har vært fantastiske alle sammen. Flotte mennesker som virkelig bryr seg.

Ta vare på hverandre alle sammen.

Fuck Cancer

Østmarka

Fra fjellet i nord til kjedelige Østmarka

Del gjerne:)

.

I dag fyller naturfotograf Sverre M. Fjellstad 90 år. Østmarka var hans paradis. Dette innlegget er en hyllest til han.

Sverre M. Fjelstad
Artikkel i Aftenposten (betaling)

Jeg savnet naturen i Vesterålen masse da vi flyttet til Oslo. Der vi kom fra så vi havet fra tre sider av huset vårt. For å koble av tok jeg en tur på fjellet og nøt den fantastiske utsikten.

Her er turområdet Østmarka, som har en masse bartrær og omtrent ingen utsikt. Det føltes ganske klaustrofobisk etter å ha bodd på de to mest forblåste plassene i Nord-Norge.

En stund etter jeg begynte å jobbe her fikk jeg være med på en tur i Østmarka med skogvokteren i Oslo og Sverre M. Fjelstad. Denne turen glemmer jeg aldri. Den fikk meg til å se at også Østmarka har verdier som gjør turen til en opplevelse.

Skogvokteren fortalte levende om trær og planter, hvorfor de vokser som de gjør og hva vi bør gjøre for å ivareta naturen. Han fortalte om fisk de satte ut i fiskevann og sin fasinasjon for skogen.

Sverre M. Fjelstad fortalte om hvor de hadde satt ut bever, og konsekvensene av det. Han skildret dyrelivet og ting han hadde opplevd i naturen. Alt med en unik innlevelse.

Jeg er så gammel at jeg hadde sett han på TV, men dette var noe helt annet. Han klarte å overføre noe av sin glede ved å vandre i naturen til meg.

For en stund siden åpnet DNT en ny turisthytte, Dølerud, i nærheten av oss. Dette var opprinnelig hjemmet til bestemoren til Sverre M. Fjelstad.

Den dagen Turistforeninga holdt på å forberede åpning av Dølerud la vi tilfeldigvis søndagsturen dit. Vi fikk komme inn og se inni hytta. Den er ikke stor, og i 1850 bodde det to familier der.

Bestemoren hans, Karen, var gift med Martin Jensen Fjelstad og de fikk elleve barn. Familien til Sverre M. Fjelstad flyttet til Kattisa ved Nøklevann. Bestemoren ble boende på Dølerud, og Fjelstad var mye hos henne. Hun lærte han mye om livet i Østmarka, om menneskene, naturen, dyrene og opplevelsene på og rundt Dølerud. (Fra Østmarkas venner, Flagget er heist over Østmarkas nye DNT-hytte).

For meg er det uforståelig at folk kunne bosette seg midt i skogen. Det er riktignok et tjern like ved og det var sikkert mer åpent den gang. Det er ikke alt man forstår, men jeg vet at Fjelstad har vært en kilde til inspirasjon for meg og mine mange turer i Østmarka.

Dølerud

Ullared

Del gjerne:)

Vi savner alle å gjøre normale ting, uten å tenke på korona og kohort og alt som følger med det. Sist søndag ville vært en perfekt dag for å dra en rask tur til Sverige. Ikke så mye for å handle, men for å slippe unna husarbeidet hjemme, samt å spise god mat i hyggelig selskap. Det kan vi ikke, så vi må klare oss med minnene.

Den harryhandel-turen vi husker best gikk til Ullared. Eller Gekås, som det egentlig heter. Det startet som en fleip, som en overraskelse til en som brukte å se på Ullared på TV. Han terget oss med at dit måtte vi dra. Så da han hadde bursdag ble han plassert i en bil uten å vite hvor vi skulle.

Vi leide hytter for å bo i, og grillhytte til bursdagsfeiringa. Hvis det var så harry som det så ut på TV, måtte vi ha noe som var koselig.

Det ble en flott tur. Ullared er mye bedre enn sitt rykte. Vi drar gjerne tilbake igjen.

Handlevogner både på utsiden og innsiden:)

Vi hadde eksperthjelp med oss som forklarte oss reglene. Disse er det greit å friske de opp dersom verden plutselig blir normal igjen.

Tips hvis du skal dra til Ullared på shopping:

1) Gå i resepsjonen for å få mynt til å få vogn du kan handle med.

2) Ta et bilde av nr på vognen din. Dersom du mister vognen din så vet du hvem som er din. Noen ganger roper de også opp nummeret på vogner som har blitt gjenglemt – kjekt å vite om det er din, fordi du har ikke lyst til å starte shoppingturen på nytt med tom vogn.

Husk nr på vognparkering og nr på vogn, så er mye gjort.

3) Ta handlekurver som ligger på høyre side før du kommer inn. Disse plasserer du under vognen, og legger alt av flytende artikler i disse.

4) Når du parkerer vognen i parkeringsplasser for handlevogner må du få med deg hvor du setter den fra deg. Det anbefales også å ta bilde av denne. Mye lettere å finne tilbake til vognen sin da

5) Husk å spise og drikke! Det er slitsomt å handle på Ullared.

6) Det er ofte mye folk akkurat i det du kommer inn. Det virker både voldsomt og overvelvende, men det blir bedre når alle får spredd seg rundt omkring i varehuset.

7) Det kan være greit å sette fra seg vogna og heller gå i mellom og titter – at man ikke tar med seg vogna i alle kriker og kroker.

Det meste av klærne er «egne merker». De selger også enkelte merkevarer der, og det tror jeg ikke alle er klar over. De selger f.eks. Levis.

I kjøkkenavdelingen var det bare ordentlige produkter, til halv pris av hva de koster i Norge.

I lekeavdelingen er det ofte en del å spare. Det lønner seg å sjekke pris i Norge før du drar.

Barnetøy, spesielt opp til 7 år, er veldig billig på Ullared og der er utvalget veldig bra. Kvaliteten er også bra. Som småbarnsforeldre er det lurt å hamstre et lager av gaver til bursdager av leker.

9) Det er intenst å gå der. Man glemmer å sette seg ned og spise. Husk å ta pauser. Uten mat og drikke duger shoppinghelten ikke.

10) Du kommer til å bruke mer penger enn du tror. Jeg brukte nesten 10 000 kroner på en helg der – og det er helt vilt.

God shopping når den tid kommer!

Gaitline sko

Helsen vår

Del gjerne:)

.

Det er jo ikke til å komme fra at vi blir eldre. Årene går i full fart bruker vi å si. Med en kropp som er preget av slitasje har en jo litt vondt her og der. Dårlig genmateriale, en liten mutasjon, vil jeg tro. De andre søsknene mine er ikke så plaget med dette. Men de har jo andre ting, så en skal ikke klage.

Flere av mine bekjente bruker Gaitline sko for sine plager, så jeg tenkte disse måtte jeg gi en sjanse.

Første gang jeg prøvde disse skoene som skal være spesielt bra for knær og hofter hadde jeg ille vondt i hoftene, og det varte lenge. Da tok jeg en pause fra skoene til hoftene kom på rett kjøl igjen.

Nå har jeg brukt et par Gaitline sko i sommer, og kjøpt et par «høst» sko. Disse var ok av utseende og er blitt flittig brukt de siste ukene.

Jeg fikk nettopp en e-post fra Gaitline der de lurte på hvordan de nye skoene mine var, om jeg var fornøyd. I helgen hadde jeg et kne «gammel kneet» som ikke var spesielt godt. Så da e-posten kom om hvordan jeg likte produktet tenkte jeg denne skal jeg ikke svare på nå, muligens en gang senere.

Leste og nettopp en reklame for noen andre sko som skulle være så bra for et eller annet. Tror jeg holder meg unna slike spesialting en stund fremover. Nå går jeg for joggesko med god demping.

Men skoene er kommet på igjen bare i litt mindre gå mengde. Hurra for kroppene våre og at vi skal bli ordentlig gamle så de må bare virke.

Fjelltur
Unge føtter som har gått langt for å nå toppen. Med kikkert kan man speide etter mål for kommende fjellturer.

Les gjerne mitt tidligere innlegg om mitt vonde kne som måtte erstattes med kneprotese:  VONDT KNE, KNEOPERASJON OG PROSESSEN MED Å GÅ NORMALT IGJEN

Det var den meteren

Del gjerne:)

Det var denne meteren som Bent Høie har snakket om. Som vi hører gjentatt gang på gang, dette vil hjelpe og holde viruset vekk fra oss. Hold en meter avstand. Husk på meteren

Jeg har av forskjellige grunner veldig lite lyst til å få dette viruset i hus, og prøver å holde meteren når jeg er ute. Jeg legger og endel handleturer til midt på dagen, da det er mindre folk i butikkene da. Gårsdagens tur på en stor matbutikk ble jeg lett svett av, selv om det var mindre folk enn på en hektisk dag ble det mye venting og manøvrering for å komme meg ut med minst mulig nærkontakt.

I dag var jeg på en liten dyrebutikk. Det var Ingen i butikken når jeg kom inn, det kom en person rett etter meg.  Jeg fant det jeg skulle ha, kikket litt i par hyller. Personen som kom inn i butikken etter meg fikk hjelp og betalte. Mens han holder på å betale kommer det inn 2 som han tydeligvis kjenner, og disse 3 blir da stående og snakke. En person rett foran kassen, og de andre 2 rett foran inngangen. I denne lille butikken.

Damen i kassen så meg, så jeg fikk betalt litt på siden av kassen. Hun hentet betalingsterminalen til meg, og skjønte nok problemet. Det var denne meteren.  Når jeg er ferdig med å betale blir jeg stående å se litt på dem, men ingen reaksjon. Ingen annen utvei enn å gå rett gjennom trioen.

Skal vi unngå at Oslo blir stengt ned må vi bli flinkere på meteren. Vi må være flinke til å holde avstand. Vise litt hensyn til hverandre. Og er butikken liten og trang, gå ut og prat. Er det fullt, vent litt før du går inn. Jeg var innom et sted til for å kjøpe kaffe, der var det mange flere enn i den forrige butikken – men alle prøvde å holde en meters avstand så vidt jeg kunne se.

Rundkjøring

Del gjerne:)

.

Jeg er glad i å kjøre bil, og det er jo en fordel i disse tider da kollektivtrafikk ikke er anbefalt. En ting som har fasinert meg i mange år er rundkjøringer. I mai er disse kjent for russen sitt stunt der for å få en knute i russelua (med unntak av i år), men resten av året er det ikke så mye som skjer der. Dvs det kan jo dukke opp noen overraskelser, slik som denne kamelen som hadde forvillet seg inn i en rundkjøring i Stjørdal.

Rundkjøring
Kamelen stakk av fra sirkuset for å gresse i ei rundkjøring tirsdag morgen. FOTO: TOR AAGE HANSEN

.Vi bodde i Vesterålen da Sortland fikk sin første rundkjøring. Den medførte mye hodebry for mange rundt oss. Hvordan skulle de komme seg til Sortland nå som de måtte gjennom denne rundkjøringen? Flere handleturer ble droppet, men sakte men sikkert gikk det seg til, og rundkjøringen ble en naturlig del av veien. Ved hjelp av VOL.no får man forklart hvordan man skal kjøre, og det er bra siden det planlegges en stor ny rundkjøring der.

Rundkjøring
Rundkjøringa i sentrum nær Telegrafhøgda i Sortland. Fra arkiv Svein H Wedding

Hvorfor er noen rundkjøringer så små at man har problemer med å skjønne at man skal kjøre rundt? Slik som denne i Adalskrysset.

Rundkjøring
Folk oppdaget ikke at de var i en rundkjøring. FOTO: MARION OLAUSSEEN

Mens andre er pene, til og med vakre. Med kunst eller planter i midten. Vi kjørte gjennom denne rundkjøringen i Steinkjer i sommer, og kunsten i midten gjør rundkjøringen til noe vakkert.

Rundkjøring
E6-skulptur: Foto: Morten Stene

Jeg liker rundkjøringer, i alle fall de som jeg skjønner hvordan jeg skal komme meg inn og ut av. Trafikklys medfører mer venting, og i de situasjonene der det er viktig å komme raskt fram er rundkjøringer absolutt å foretrekke.

Hva er din favorittrundkjøring etter å ha tilbakelagt noen mil på norske veier i sommer?

Norske epler og minner

Del gjerne:)

Det er høst og de norske eplene er blitt modne. Jeg har selv fått en bærepose med gode norske epler. Da må jeg tenke litt på pappa. Han var så glad i disse eplene. Og han var alltid på besøk når det var høst.

Forrige helg hadde vært en helg han hadde kommet til å være her. For og være sammen med familien og feire min yngste. Da ville han kost seg sammen med oss alle.

Jeg lagde fårikål denne uken, da svigermor var her passet det bra. Pappa var med meg i ånden, han pleide å være her når jeg lagde årets fårikål og hjelpe til med og passe maten.

Alle disse tingene som minner oss om dem som har forlatt oss. Ikke alle er minner på facebook, selv om de kan være fine de. Noen er ting vi ser rundt oss, og som vi plutselig forbinder med en kjær person. En butikk jeg så sist jeg var i Paris som mamma pleide å bestille varer fra. En blomst som mamma var så glad i.

Det er godt med disse minnene. Nå som tiden har gått litt og ting ikke lenger er så sårt. Livet går videre, ungene vokser og vi blir eldre. Det er slik det skal være. Så får vi kose oss med minner, norske epler, fårikål og blomster så lenge.

Klem fra meg og ha en fin dag

Inderøy - tursti

Snarveier og andre veier

Del gjerne:)

.

I sommer har vi gått mye tur, egentlig det siste året. Vi har et feriehus som vi har holdt på å pusset opp siden vi kjøpte det for en god del år siden. Nå begynner vi å bli ferdige, så i år har vi ikke tatt i en malekost eller vært med hengeren på byggmix for å handle noe stort. Det er selvfølgelig noen småting som enda skal gjøres men de får vente litt. Og da får en jo mere tid til andre ting.

Den siste ferieuka var vi rundt på Inderøy og fant nye turstier. Da lastet vi selvfølgelig ned en app og samlet Trimpoeng. Dette er jo litt gøy. Det beste er å finne noen nye stier å gå, og noen ganger litt lengre enn det en hadde tenkt først.

Trimpoeng
Informasjon om InderøyTurer 2020 og Trimpoengappen

Jeg blir stadig fascinert av hva som får noen igang. En mann vi snakket med utenfor hytta planla turene og postene slik at han fikk mest mulig poeng. Og han ligger selvfølgelig på toppen av listen. Vi er mer der at, ja jeg har faktisk noen poeng. Det er mange folk på den listen så det er vel alle kategorier blandet.

En av dagene gikk vi til en trimpost, jeg hadde vært der før men da gått en annen vei. Veien opp dit var bratt, men flott utsikt på toppen og selvfølgelig trimpoeng. Så tenkte vi å gå litt lenger, finne en post til. Men min kjære orket ikke flere bakker så istedet for å gå stien, ned og opp og rundt åsen ble vi enige om prøve den lure løsningen å se om det gikk å ta en snarvei rett frem. Jeg så på kartet at det var ikke langt. Den første biten var grei, andre biten var bratt opp. Dette føltes litt dumt for en sti er mye lettere å følge. Den tredje biten da vi skulle gå rett ned, gjennom tett skog og kratt føltes rimelig teit. Men vi kom oss ned, fikk trimpoeng. Fant stien tilbake og var rimelige fornøyde tross alt.

Vi har noen poster igjen for å si det slik, og den lokale toppen jeg går mest til har jeg vært på mange ganger uten å sjekke inn. Det viktigste er å komme seg ut og nyte naturen.

God tur!

Inderøy
38 flotte turer i alle grender i Inderøy kommune
Nettsvindel

Om uflaks, karma og dårlig dømmekraft

Del gjerne:)

.

Så var ferien over for oss også. Det var godt å ha fri, vi hadde fint vær og vi var i hyggelig selskap. Men vi slet litt med karmaen eller hva det kalles. Pantelappen forsvant før vi kom til kassen. Verdikort for bilvask havnet i vaskemaskinen. . Det ble et langt fra planlagt tannlegebesøk og legebesøk. Bankkortet ble hacket. Osv. Noe av dette har ført til dårlig søvn noen netter.

Erfaring fra tidligere dårlige perioder er at det snur, før eller senere. Det er bare å ta tiden til hjelp.

En som har hatt det atskillig tøffere enn oss den siste uka er Petter Northug. Opp gjennom årene har jeg hatt sansen for han og hans sprell, men når det går på liv og helse løs for andre er det ikke greit.

Petter Northug har bestandig vært en annerledes skiløper. Ingen lagspiller på samme måte som de fleste andre. Det kom tydelig fram da han ville ha sitt eget treningsopplegg.  I 2013 brøt han med landslaget og dannet sitt private lag, sponset av Coop. Natt til 4. mai 2014 kjørte han i fylla og krasjet på Byåsen i Trondheim.

På denne tiden tok jeg videreutdanning i Markedsføring. I eksamen i Merkevarebygging brukte jeg Petter som eksempel på hvordan Coop gikk fra å sponse og markedsføre en folkehelt til en fyllekjører. At kleskolleksjonen hans lignet på grilldresser fra 80-tallet hjalp vel heller ikke på salget.

Northugkolleksjon
Dagbladet slaktet «grilldressen» til Northug og kalte den en Golf. Har han holdt seg til Golfstilen hadde han kanskje unngått noen uheldige kjøreturer.

Dagbladet slaktet «grilldressen» til Northug og kalte den en Golf. Har han holdt seg til Golfstilen hadde han kanskje unngått noen uheldige kjøreturer.

2015 ble en bra sesong for Northug. Fire VM-gull og nr to sammenlagt i Verdenscupen. På Idrettsgallaen 2016 ble han kåret til Årets mannlige utøver. Han er den første som har blitt kåret til Årets navn to ganger. (Wikipedia)

Siden da har skikarrieren hans ikke vært den samme, men livet har gått videre uten de store utskeielsene. Før nå. Da det ble bom stopp igjen. Og det må jeg si jeg er glad for. Det kunne gått så mye verre, men heldigvis rammet ikke kjøringen hans uskyldige medtrafikanter. Petter Northug har masse folk rundt seg som hjelper han. I tiden framover må han nok sortere noen tanker og finne ut hva han vil. Når det gjelder merkavarebygging så skal det vel noe til for at navnet hans får full tillit igjen.

Livet det går videre, og vi håper på masse god karma for både oss og alle dere andre. Ha en flott sensommer!

Skogssti
Å finne sin sti er det samme som å finne sitt kall i livet. (Kjell Arild Pollestad)

Har dere sett

Del gjerne:)

Freia reklamerer for oss – ikke verst. Skjønt de har glemt 1 bak da 😉

Føler du deg som en hverdagshelt idag? Noen dager er alt som skal til at du faktisk har stått opp av sengen og dratt til den avtalen du gruet deg sånn til. Eller fått ungene opp og i barnehagen før du stresser til jobb. Kanskje er dagens utfordring og hjelpe en nabo? Lufte hunden? Si hei til mannen i gata? Når vi går tur i skog og mark så sier vi nordmenn alltid hei til hverandre. Lengre bort fra folk, jo høfligere blir vi. Kanskje vi skulle gjort mer av det ellers og? Jeg skjønner at det ikke er mulig og hilse på alle i Oslo sentrum, men hvis du ser noen som ser ut til å trenge et smil – så smil til dem 🙂

Ha en flott dag, med eller uten utfordringer. Og ikke glem – vi er alle hverdagshelter.

Lyseren strandpark

Sommerhytta høst 2020

Del gjerne:)

Mandag 17. august klokka 19.30 starter sesong 4 på TV2

På grunn av koronasituasjonen valgte TV2 å utsette vårens sesong av sommerhytta til høsten. Til fortvilelse for alle som ville se om det var skjedd noen endinger i dommerpanelet etter en turbulent avslutning på siste viste sesong. Jeg er en av dem som synes avstemningen må skje på en annen måte enn tidligere. Det holder ikke å være venner på forhånd, eller ha funnet seg en favoritt i første program av sesongen. Deltakerne jobber hardt for å kjempe om seier. I mange uker.

TV2 har sendt et program som heter Drømmehytta der programleder var Finn Schjøll, også dette fra Lyseren Strandpark. Aina Sollie Steen og Lars Fossum var i dommerpanelet. Et program som ikke tiltalte meg. I følge Enebakk Avis vant Mia Gundersen og Vidar Villa hovedpremien.

Sommerhytta 2020
Deltakere Drømmehytta vår 2020 - Enebakk avis

Nå er det klart for ny sesong av Sommerhytta. En far og en sønn kjemper mot tre kjærestepar for å vinne Sommerhytta 2020.  Det ser ut som dommerne er de samme som før, så det blir spennende å se om de har lært noe av den kritikken de har fått tidligere.

Sommerhytta høst 2020
Ny sesong med samme programleder og dommere. Bildet er fra TV2.

Sommer i Norge

Del gjerne:)
FjellTur

Egentlig liker jeg å ha ferie i Norge, det er bare den der temperaturen som bør være litt høyere enn 10 grader. Vi hadde planlagt ferien i år før koronaen kom til landet. Og det som var planlagt var ei uke på fjellet og ei i Nord-Norge.

Ferieuka på fjellet ble som planlagt, bortsett fra at den delen av familien som bor i Sverige ikke kunne bli med. Trist men sånn er ting. Vi brukte mer ullklær enn shorts men sånn er fjellivet.

Nord-Norge turen stoppet først med at Widerøe kansellerte flybillettene våre. Kunne få nye via Oslo. Men da tenkte vi pytt vi kan jo kjøre oppover. Men i år skal alle kjøre til Nord-Norge. Og reportasjer om tidenes fergekøer og det at en ikke bør besøkte gamle slektninger med fare for smittespredning stoppet oss der. Så tenkte jeg at Helgelandskysten må være flott. Men etter den 4. lovprisningen av Vegatrappa på en uke, av bekjente på sosiale medeier, tenker jeg vi tar det en annen gang.

Jeg har lært meg en ny hekleteknikk, https://m.youtube.com/watch?v=qp6CjZ-knNg mosaikk mønster, samt gjort ferdig mange prosjekter og det er jo bra. Og lille prinsen lurte på om farmor kunne strikke nye votter og sokker til han, og det kan jeg jo selvfølgelig gjøre.

 

I går var det den våteste dagen på lenge, og da snakker vi regn. Vi var så uheldig å forville oss inn i garasjen under et kjøpesenter. Det var ikke lurt. For å si det sånn vi var ikke alene der. Turen på sentret ble ikke lang men vi fikk gjort det vi skulle. Til og med fått kjøpt nye tursko for skogsterreng med Gore Tex, det må jo bli bra.

 

 

Sommer og ferie er det blitt, kjenner bare en må tenke litt annerledes og ikke deppe over trønderværet og køer rundtomkring. Så får vi ta de neste ukene med et smil enten det er sol eller regn.

Men tror at neste års ferie, i alle fall deler av den, vil gå til en plass en får varm sand mellom tærne.

Hyttedrømmen

Del gjerne:)

.

Når våren kommer får jeg lyst å bytte jobb, flytte eller se etter ny feriebolig. I år har ikke noe av dette vært aktuelt, men nå merker jeg at jeg i alle fall begynner å glede meg til ferien. Så vi tok vår årlige tur for å se på hytte som ligger ved sjøen. Siden vi bor i Oslo er det ikke så mye som vi har råd til, men heldigvis finnes det noen kandidater.

Turen gikk til Holtnes brygge som ligger rett ved Holmsbu Spa & Resort. Sistnevnte er mer kjent pga alle sine konkurser, og er fortsatt stengt siden det gikk konkurs i februar i fjor. Vi har ikke vært her tidligere, og det var godt å se noe nytt etter mye hjemmetid.

Holtnes brygge ligger fint til. Her er det sikkert flott å tilbringe sommeren. Hyttene ligger veldig tett, og for å ha noe å gjøre og litt fritid fra alle naboene vil vi trenge en båt. Nei, det blir for komplisert. Det blir i alle fall ikke denne sommeren. Jeg trives best i «Öppna Landskap», som Ulf Lundell synger.

På turen tilbake sjekket jeg Finn om der var flere kandidater. Der var en, en «riktig sjarmerende husmannsplass» i landlige omgivelser. Vet ikke hva som var sjarmerende, at hytten var fra ca 1900, det å hente vann i bekken, utedo som de har pimpet opp, eller en skikkelig gåtur for å komme til stranden?

Snart sommerferie for oss også. Ha en fortsatt god og trygg sommer:)

Les gjerne om fjorårets hyttedrøm som var Drømmen om det røde huset i skogen.

Rosa livbøye
markjordbær

Lykke

Del gjerne:)

.

Dikt av Inger Hagerup

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Sommer

Ting du mister på tur

Del gjerne:)

Vi har vel alle engang mistet noe ute på tur. Mange ganger vet vi ikke når eller hvor. Jeg husker en episode hvor jeg hadde klart å legge pengeboken på biltaket når jeg fylte bensin, så gjorde jeg noe annet og kjørte avgårde med pengeboken fortsatt på taket. Den gangen var jeg veldig heldig og ble ringt opp fra bensinstasjonen før jeg visste at pengeboka var borte. Det var flaks.

Når vi går tur og finner noe på bakken henger vi det ofte opp i nærmeste tre, gjerdet eller en plass det skal være lett og finne votten eller lua eller hva det er vi fant.

Nå for tiden legger folk også ut i sosiale medier når de har funnet noe, gjerne med bilde og beskrivelse på hvor de har lagt fra seg det som er mistet. Så et tips er hvis du har gått tur i Østmarka og mistet en vannflaske, sjekk i gruppa Østmarka på Facebook – kanskje har noen sett flasken og skrevet et innlegg om dette.

Lykke til neste gang du mister noe, håper du finner det snart igjen 🙂

Gjenglemte ting

Sommertid, strikking og strikkeoppskrifter

Del gjerne:)

.

Det er med strikking og strikkeoppskrifter som med annen mote. Fasinerende å se trender. Jeg tenker jo ofte om et mønster at den var flott men trenger jeg den, og ofte gjør jeg jo det etter en tids vurdering.

Den siste jeg falt for var Havregenseren https://www.sandnesgarn.no/tiril-15-havre. Plutselig var garn kjøpt inn og genseren ferdig. Fikk super service fra Jens Hoff City Lade i Trondheim. Jeg bestilte garnet på nettet for å hente i butikk. Fikk etter et par timer melding om at de dessverre hadde bare 2 nøster igjen av den fargen men de hadde ringt til Jens Hoff på Sirkus Shopping og jeg kunne hente garn og mønster der.

Havregenseren

De av oss som bestiller garn og andre ting på nettet vet at hver søndag morgen, og ofte i ukene og, kommer det inn masse reklamemailer med uslåelige tilbud. Garn er ikke lenger dyrt. I alle fall ikke om en venter litt for de fleste sorter kommer på tilbud innimellom. Det er og viktig og handle i butikk og, ikke bare på nettet men det gjelder jo alt. Skal butikkene overleve må vi bruke de. Jeg liker Klikk og hent ordningene. En handler da i lokale butikker men slipper og lete igjennom butikken, varene er reservert til deg enten det er garn eller putekasse (kjøpt på Europris Verdal, en annen historie) eller andre ting.

Det er jo hver sin smak om hvilke garn sorter en liker. Min favoritt er Fin ull fra Rauma garn. I det garnet er det under produksjon en kofte jakke. Har lånt bort capen til bunaden min til datteren og da kan jeg strikke en nydelig kofte jakke. Men det prosjekter er litt på vent på grunn av langvarig hetebølge i Trøndelag. Jeg klager ikke, sol og varme er nydelig. Da blir hobbyprosjekter litt annerledes. Gjerne prosjekter i bomull og lin, ikke store ullplagg. Alpakkagarn finnes i mange varianter og er nydelig. Det siste genseren jeg strikket til ei jente i Oslo var garn fra geit https://www.viking-garn.no/garn/mohrino stadig nye sorter, artig.

kofte jakke

Grytekluter i vevstrikk og kopptuer er greit å lage i varmen. Og slike gaver blir de aller fleste glade for og få også, og pynter opp på kjøkkenet.

Og så har jeg et par poser garn kjøpt på tilbud stående som skal bli til kofte og genser. En må ha litt å gjøre og litt på vent til kjøligere tider, da er det og lettere å sitte i ro.

Grytekluter i vevstrikk

Ha en strålende sommer enten dere strikker eller gjør helt andre ting.

Mynter

Penger, kort, vipps eller kryptovaluta?

Del gjerne:)

.

Jeg holdt på å rydde i et dødsbo, og kom til et skrin fullt av gamle penger. Sirlig tatt vare på og notert ned årstall for mynten og seddelen, noen mye eldre enn meg. Og da er de bra gamle😊

I alle fall, tankene begynte å vandre. Hva vil penger være dor oss framover?

 

Betalingsmåter

Penger er så mangt i disse dager. Vi snakker fortsatt om kroner hvis vi skal betale noe. Men kroner i fysisk format er det stadig færre som benytter seg av. Det er fortsatt ikke lov å nekte å ta imot penger, men mange bedrifter vil kun ha betalt med kort. Det har vært skrevet mye om dette, feks frisørsalongen Cutters som ikke tar imot kontant betaling. I følge E24 forblir de kontantfrie selv om myndighetene sier dette ikke er lov.

I disse korona-tider er penger fy-fy, det er kontaktløs betaling som er greia, dvs. tæpping. Så minibanken er det stadig færre som benytter.

 

Penger

Penger som betalingsform har eksistert i tusener av år. Under rydding av et dødsbo fant vi gamle penger sirlig pakket inn. Mynter som de kanskje tenkte ville få en høyere verdi engang. I følge vi.no kan gamle mynter har en høy verdi, kanskje tusenvis av kroner. Det er nok ikke tilfelle med de pengene vi har funnet. De blir pakket ned, kanskje ikke like omhyggelig, så kan våre barnebarn se hvordan penger så ut når de betaler med elektronisk valuta.

 

Vipps

Vipps som betalingsform er de aller fleste godt kjent med. Det er en enkel måte å gjøre opp på mellom venner, og for Finn.no-brukere er det lettvint. Idrettslag og andre organisasjoner har fått en lettere og mer lønnsom drift.

Siden kontanter ikke er OK lengre, må barn ha en annen måte de kan betale på. Nå kan barn få bankkort fra de er seks år (DNB), og Vipps fra de er 10 år. Det er bra. Så er det opp til foreldrene å finne kreative måter å lære de små om pengenes verdi, selv om det etterhvert blir en digital verdi.

 

Kryptovaluta

Kryptovaluta er digitale penger uten bakenforliggende verdi – hva nå enn det betyr. Når man spiller spill veksler man inn penger til den betalingsformen som spillet krever, ofte coin av et eller annet slag. I Pokemon go har man Pokecoin. Man kan tjene coin eller kjøpe coin. Det er forståelig, for da har man et utgangspunkt i kroner, og kan regne ut i kroner hva en coin er verdt.

I den senere tid har vi lært mye om kryptovaluta fordi det ble benyttet som kidnapper-krav i forsvinningen til Anne-Elisabeth Hagen. Uten at jeg er blitt stort klokere av det. Verken av kidnappingen eller kryptovaluta.

 

Hva vil framtiden bringe?

Vil vi ha penger om noen år? Snakker vi om å betale med penger? Eller er det bare tæpping, vippsing, trekk direkte via app og lignende som gjelder?

Det er i alle fall vanskeligere å sende barna på butikken med noen mynter i pengepungen for å lære seg verdien av penger. Det må skje på andre måter. Heldigvis får de bankkort i ung alder, med egen kode eller mulighet for tæpping.

Penger

Bilkjøring og slikt

Del gjerne:)

Skolen har tatt sommerferie, her i Oslo har det vært full sommer en stund allerede. Dette er sommeren hvor vi alle skal feriere i Norge, og da vil det nok bli en del som kjører bil land og strand rundt.

Vi driver med øvelses kjøring her i huset, og kjører derfor rundt med en stor L bak på bilen når ungdommen styrer bilen. Plakaten med L er til advarsel for alle rundt, her er det en trafikant som øver – hold avstand. Jeg har vel av og til tenkt at den burde stått på taket mer synlig for alle kanter av trafikken, men nå er den da festet forskriftsmessig bak på bilen.

Det er jo ikke til å komme bort ifra at man kan irritere seg over medtrafikanter, så jeg har tenkt: kanskje burde det finnes flere slike bokstaver og feste på bilen. Til skrekk og advarsel for andre, eller som en liten forklaring kanskje. Noen forslag fra meg:

G     –   Gubbe
GH  – Gubbe med Hatt
K     –  Kjerring
S     –   Sinke
BFP  – Blinklys er For Pyser
D     –  Drittsekk
U    – Ungdom
F    –  Forvirret
T   –   Travelt
H  –   Hissig
O  –   Oppgitt
SS –   SuperSjåfør

Har ikke helt klart for meg systemet for hvordan vi skal få folk til å ta på den rette bokstaven.  Muligens et elektronisk skilt man kan endre til det man føler når man sitter og kjører 😉 Eventuelt kan biler rundt stemme frem det alternativet som de føler passerer dem, kanskje noen og enhver hadde blitt overasket når vi kom hjem og så hvilken bokstav som var stemt frem på ens egen bil.

Kjør forsiktig i sommer, pass farten og vis hensyn.

Sommerklem

Rustadsaga

Ny i jobben – om hjemmekontor og møter i det fri

Del gjerne:)

Rundt nyttår skrev vi om at flere av oss ville få endringer på jobb, som å få ny sjef eller ny stilling. For den type endring har det ikke vært det mest gunstige året så langt, verken som arbeidstaker eller sjef. Koronaen førte til en annerledes arbeidshverdag for oss som er så heldig å slippe å bli permittert.

Å starte i ny jobb, så går det noen uker og så er det full stopp er en utfordring. Hjemmekontor uten opplæring. Digitale møter med utstyr av blandet kvalitet. Og møter i det fri for å unngå smitte.  Det har vært mange situasjoner som man kan undres over har hatt noen verdi i det hele tatt.

Møte i det fri – eksempel en

Det er ikke  enkelt er det å diskutere strategi og få forståelse for at man trenger penger for å ha en noenlunde normal drift med en sjef man kun har truffet på jobbintervju. Når Teams ikke fungerer forsøker man med møte i det fri. Det ble midt i Oslo, siden partene har hjemmekontor på hver sin side av byen. Våren er en fin årstid, mye fint å se i parken, men som møteplass for denne typen møter blir det veldig overfladisk. Det er absolutt ikke å anbefale.

Oslo sentrum - veivalg
Oslo sentrum byr på mange spennende steder å utforske.
Oslo sentrum
Turstiene i Oslo har en beroligende effekt, møte eller ikke møte.
Rådhuset sett fra sjøen
Frisk sjøluft gjør godt hvis møtet blir anstrengende.

Møte i det fri – eksempel to

Den nye avdelingslederen min ville gjerne møtes  ansatte ansikt til ansikt (med en meters avstand) selv om man er pålagt hjemmekontor. Da blir det tur i friluft. På et nøytralt område. Turen endte opp på Rustadsaga , som er en idyllisk plass. Plassen var opprinnelig et gammelt sagbruk. Gamle bygninger, hester på beite og badeplass for alle. Godt å ha noe å snakke om når man aldri har møtt hverandre før. Rart blir det, uansett.

Turstier
Vi er heldige som bor i et så fint land som Norge, med alle sine turmuligheter.
Møte i det grønne
Det er viktig å holde avstand selv om møtet foregår utendørs.
Rustadsaga
Rustadsaga er en interessant og vakker plass som anbefales.

Telenor og hjemmekontor

Denne uken skrev media om at alle ansatte i Telenor kan ha hjemmekontor resten av den tida de er ansatt. Akkurat nå er jeg ikke fan av hverken hjemmekontor eller Telenor.

Telenor har sendt meg fram og tilbake mellom avdelinger, for en enkel bestilling. Ikke bare en gang, men både tre og fire. Har fylt ut skjemaer og sendt de samme skjemaene flere ganger. Etter at de endelig ble enig med seg selv om hva det var jeg skulle ha, har jeg avbestilt løsninger som ble bestilt av de forskjellige avdelingene jeg ble sendt til. Mange ganger. Så lykke til, Telenor. Blir ikke samarbeidet avdelingene mellom bedre, vil dere miste mange kunder.

Alt ordner seg

Ting ordner seg til slutt. Det gjør vanligvis det.  Vi lever videre og håper at til høsten er alt bra igjen. At arbeidsplassene er trygge og kundene gjør det de gjorde før koronaen. God sommer!

airpods

Moderne tider

Del gjerne:)

.

Det er så rart dette livet og tankegangen vår. Mange av oss liker jo det som er og er fornøyd med det. Jeg er ikke i utgangspunktet skeptisk til nye ting (det kjenner jeg noen som er), men noen ting tenker en automatisk at dette kommer jeg ikke til å like/bruke.

Jeg husker på 90 tallet, da kom det blomstrete tights. Jeg tenkte de er stygge, slike vil jeg aldri ha på meg. Tja, det gikk noen måneder så var de akseptert og på

Så er det de korte vide buksene. Da de kom tenkte jeg huff, ikke meg. Nå har jeg innsett at som sommerbukser ser de ikke så verst ut. Tror nok jeg må prøve et par etterhvert, så får vi se.

Mobiltelefoner er jo kule når de er nye. Øreplugger er en nødvendig ting. Øreplugger med snor er jo det som har vært. Så kom de trådløse, AirPods. Huff tenkte jeg, ikke de der. Prøvde etterhvert et par og og de var ikke gode synes jeg. Kjøpte en annen trådløs variant, beats. De er veldig gode og demper lyd utenfra godt. Men litt kort batteritid og slår seg ikke av når de bare henger rundt halsen. Til å høre på lydbok eller podkast mens en strikker eller soler seg er disse fantastiske.

Så kom korona og noen jobbet mer hjemme. For de av oss som har vært på jobb hele tiden og er mye på labben var kommunikasjon med de som var hjemme viktig og da er jo øreplugger med snor litt farlig når en jobber med varme ting. Så da ble det AirPods på meg. Og de er kjempekjekke. God lyd og sitter godt i øret. En hører godt og kan kommunisere med prosjektleder mens en spekulerer på ting.

Jaja, hva blir det neste. Skeptisk men etter ei stund; å så bra dette var. For som jeg bruker å si, det er lov å ombestemme seg.

Ha en strålende helg!

Airpods
Det er ikke bestandig man vet hva man begir seg ut på når man starter turen.

Kompani Lauritzen – førstegangstjeneste for kjendiser som ikke vet hva de går til

Del gjerne:)

.

Som så mange andre har vi sett mer enn vi bruker på TV i det siste. Et program som alle i min familie har likt er Kompani Lauritsen. 14 kjendiser forsøker seg på førstegangstjeneste i Setnesmoen leir i Åndalsnes.  Dag Otto Lauritzen er oberst, og Kristian Ødegård er kaptein.

Jeg er ikke noen fan av Dag Otto. Han deltar i alt for mange programmer, så jeg har følt at han har vært «oppbrukt». Men i dette programmet har hans rolle fungert. Han har holdt seg i bakgrunnen, mild og trøstende, selv om han er oberst. De andre deltakerne, med sine fantastiske personligheter, har fått kommet til sin rett. Og «fenrik» Geir Aker var bare gull verdt. Han har til og med fått sin egen fan-side på facebook med 1,8 k følgere. Hans kommentarer til de menige var overraskende, både for dem og oss.

Kompani Lauritzen

Kompani Lauritsen: Kort applaus

For innsats, heder og verdighet belønnes den heldige med kort applaus som er ett klapp. Helt topp!

Kompani Lauritzen

Kompani Lauritzen: Tårnstupet

Fenrik står bak deltageren og snakker og snakker mens den som står klar til å hoppe prøver å si den setningen som må være korrekt for å få gjennomføre stupet.

Kompani Lauritzen

Kompani Lauritzen: Siri har låst nøkkelen inn i skapet.

Fenrik: Dette er et nederlag for oss begge. La det aldri skje igjen.

Kompani Lauritzen har vært et lyspunkt i korona-hjemmesitter-perioden. TV2 bekrefter at det kommer en sesong til. Det gleder vi oss til:)

For dere som lurer på om utfordringer som fjellturer er det rette for dere, kan det absolutt anbefales. Les mitt innlegg om min første turistfjelltur alene som ble verdens beste fjelltur:)

 

Østensjøvannet

Del gjerne:)

En av mine favoritt turer i nærområdet er og gå rundt Østensjøvannet.  Jeg bor en liten kjøretur unna, parkeringen over veien pleier og ha plass.

De har gjort endel om på naturreservatet de siste årene, så fuglene får være i fred for oss som liker og ta turen rundt vannet.  Der er utkikkspunkter rundt vannet hvor du kan gå nærmere vannet for å se på fuglelivet.

På langsiden der det begynner og gå oppoverbakke er det mulig og gå skogsvei med ulendt terreng og mer utsikt. Eventuelt fortsetter man den vanlige runden rundt på grusveien.

Turen rundt er ca 4 km lang. 4,4 hvis du går grusveien ifølge https://www.oslofjorden.com/kyststi/oslo/turvei_rundt_oestensjoevannet_oslo.html

På slutten / starten er der en fin lekeplass. Det er og mulighet for å se hester og sauer nå i sommerhalvåret, da disse går på beite i inngjerdete området.

Det er ikke lov og mate fuglene ved vannet, og hunder skal gå i bånd.

Les våre innlegg om andre turer som vi kan anbefale:

Tur til Stovnertårnet

Tur til Myrtinden i Vesterålen

Tur til Besseggen

Og så har vi de fjellturene man aldri glemmer:

Tur i tåka

Spørsmål om dagligdagse ting fra en treåring

Del gjerne:)

.

Nå for tiden tilbringer vi mer tid hjemme, og for å underholde barna fant vi fram noen gamle leker etter mine barn. De ble kjøpt i USA for cirka 30 år siden, og ble flittig brukt da.

Den gang var alt veldig moderne, mye av det var ikke kommet til Norge. Men årene har gått, uten at vi merker det, og ting har endret seg i takt med tiden. Jeg har gjengitt samtalen mellom far en nysgjerrig datter på tre år som fasinerte meg:

Samtale mellom far og datter:

Pappa, hva er dette?

Det er en telefonkiosk. Når pappa vokste opp var det telefonkiosker i byene, sånn at vi kunne ringe hjem. Da måtte vi betale med mynter for å få lov til å ringe. Telefonkioskene bruker vi ikke lengre, for vi har mobiltelefon. Og du ringer jo ofte med bilde slik at du kan se dem du snakker med.

Pappa, hva skal vi gjøre her?

Det er et postkontor. Her kan du gjøre det samme som vi gjør på Posten hos Rema. Hente pakker fra Zalando der det er klær til deg, og vi kan sende brev slik vi gjorde før e-posten.

Pappa, hvilken butikk er det?

Det er en 7-Eleven storkiosk. Det betyr at den er åpen hele natta og hele dagen. De samarbeider med Shell, og er derfor ofte på bensinstasjoner.

Pappa, hva skal bilen gjøre her?

Her kan bilen fylle bensin. Vår bil trenger strøm for å kjøre, men denne bilen bruker bensin.

Pappa – is!

Ja, dette er en butikk som bare solgte is. Hva er det som kommer i gata vår hver søndag?
Datter: Isbilen!
Pappa: Ja, nå kommer isen hjem til oss i stedet for at vi må komme til isen:)

Pappa, hva er en bank?

Banken passer på pengene våre. Før i tiden var det ikke bankkort, og da måtte vi gå til banken for å ta ut sedler og mynter og for å betale regninger.

Barna har så mye i dag, men det er nesten ingenting som er så spennende som å leke med leker de ikke har sett før. Gamle leker like bra som nye leker!

Strikket jakke

Den største gleden en kan ha det er å gjøre andre glad

Del gjerne:)

Det er et ordtak som høres ca sånn ut. En liten veldig koselig strikkehistorie.

 

Ei god venninne av meg lurte på om jeg ville strikke en jakke til henne hvis ho kjøpte garn til seg og meg på en tur til Island hun skulle på. Det sa jeg jo ja til. Jeg strikker til mange og forventer ingen betaling for det, bruker å si en flaske rødvin er helt flott. Jeg strikker for at det er gøy. 

 

De fant ut underveis at det ble datteren som jeg skulle strikke til. De koste seg med å kjøpe garn. Garn til en jakke til datteren hennes og en jakke til meg. Så utrolig hyggelig at datteren hennes (som jeg og kjenner godt) har tenkt på hvilke farger jeg liker og hva som er pent. Hun ble veldig fornøyd med sin jakke og jeg veldig fornøyd med min. 

Strikket jakke
Rosa Tesla

Biler og bilkjøp

Del gjerne:)

Familien vår har et spesielt forhold til biler. Vi liker biler, både gamle og nye. Noen liker å mekke, andre liker fine biler. Finn.no er en hyppig besøkt side, og lenker til interessante biler i alle kategorier blir hyppig delt.

Så biler er et ofte diskutert tema hos oss. Selv om det ikke er så lett å skru selv som før.

Problemet hos oss er at vi kjøper biler, men det er vanskelig å selge dem. Man får et slags personlig forhold til dem.

Vi blir så glad i de bilene vi har at vi skjønner ikke at det er mulig å bytte dem ut så lenge de går.

Den første bilen vi hadde var en Volvo 240. Den gikk i 16 år. Den ble kjørt tom for olje ved et uhell, og det ble for dyrt å reparere den. Da var vi dessverre nødt til å kvitte oss med den.

Så fulgte en VW passat. Den hadde vi lenge. Vi var veldig glad i den. Men etter mange års trofasthet ble det på tide å bytte den ut. Bilen gikk fortsatt, men den var i så dårlig stand at det ikke var noe å selge. Spørsmålet var hvordan vi skulle bli kvitt den? Ingen av oss hadde hjerte til å kjøre den på skrotinga. Da tok svigerdatteren min affære og ofret seg. Hun kunne levere bilen. Hun var ganske ny i familien og hadde ikke fått dette rare forholdet til biler ennå.

Vel framme ringte hun og sa at hun var hos Stokstad. Svigerfaren øynet håp for bilen og svarte: Å, sa de at den var i så god stand at de ikke ville ha den? Får jeg den tilbake? Den gang ei, den var avlevert allerede og hadde vært moden for skraphaugen lenge før den kom dit.

Som oftest har vi hatt to biler, på grunn av reisevei til jobb. En litt eldre og sliten variant. Disse som regel fått navn. Slik kjæledyrene får. Audaen vår – en Audi med litt vondter innimellom. Gliset – en skikkelig ungdomsbil. Bestisen – en gammel Mercedes som hadde verdens beste varmeapparat. Og for ikke å glemme Gammelhunden, en trofast sliter – også det Mercedes.

Nå skal vi kjøpe oss ny bil. Denne har vi bare hatt i åtte år, det er jo ingen ting, men avtalen med oss selv var at vi skulle bytte etter fem.

Med dagens bilvalg er det vanskelig å velge. EL-bil, hybrid eller noe annet lite miljøvennlig? Til slutt klarte vi å bestemme oss, og for første gang leverte vi inn bilen vi hadde i en butikk og fikk en ny tilbake.

Da jeg fortalte barnebarnet at vi hadde kjøpt oss ny bil og skulle kjøre den til hytta i vinterferien svarte hun: Å, hvorfor må dere bytte? Dere har jo en veldig bra bil. Det er godt å høre at de som kommer etter oss får et like godt forhold bilene våre som oss.

Man blir glad i det man har. Om det har noen skavanker er vel ikke så viktig. Men med årene er vi blitt godt vant. Bilene skal ha mye sikkerhetsutstyr, og varme i rattet er et «must». Så ny bil er luksus og vi setter stor pris på det, når bestemmelsen først er tatt. Vi liker å kjøre bilJ

Biler, gamle og nye.
Biler, gamle og nye. Små og store. Til glede og hodebry.

Brakkesyke

Del gjerne:)
Brakkesyke hus i skogen

Aldri har vi vel stiftet så godt bekjennskap til hva dette ordet betyr før?  I følge store norske leksion :

Brakkesyke er en betegnelse for de psykologiske konsekvensene av at en person må holde seg isolert over lengre tid, enten alene eller med en mindre gruppe. Fenomenet er velkjent fra polarekspedisjoner og overvintringer i polare strøk, i små militære eller andre leire, og ved isolasjon i forbindelse med smittefare som for eksempel ved koronavirus-pandemien i 2020.

Så tiden vi lever i er alt skrevet inn i leksikon. Jeg er en sosial person, liker og farte rundt og finne på ting. Det tok litt tid og venne seg til dette hjemmekontor livet, men man venner seg til det meste. Nå kan jeg finne glede i en tur på butikken for og hente en pakke eller handle mat. Jeg er virkelig ikke den som er mest glad i å dra på butikken for og handle mat sånn til vanlig.

Også må jeg ut, tur i skog og mark. En noe lat hund blir dratt med på gåtur og sykkeltur. Klarer jeg og dra med meg ungdommen i huset og, så er dette storveis. Vi har gått på turer i nær og ikke fullt så nært miljø. Prøve og holde oss unna de største samlingspunktene. Og er heldige nok til å kunne gå rett ut i skogen hjemmefra. Men har jo merket at det på enkelte dager er like greit og ta en tur i sentrum, da det er mye mer folk i marka.

Så mine tips er vel som følger. Finn ut hva som kan få vekk brakkesyken for deg. Er det en god serie på Netflix, en flott bok, tur på nærbutikken etter mat – eller ut på tur. Biltur, sykkeltur eller gåtur.

Fortsett og ta vare på hverandre alle sammen 😊

Tur i skog og mark
Flytur

Om å ikke kunne besøke sine kjære på sykehjem

Del gjerne:)

.

Det blir mye tid til å tenke i disse dager. Vi har kommet oss gjennom den første koronamåneden uten så skremmende tall som Italia og Spania opplever. Det verste sjokket over at verden stoppet opp har gitt seg. Det gjør det ikke lettere, men som nordmenn flest er vi enige om at vi gjør det som skal til for å komme best mulig ut av denne krisen. Vi vasker hender, holder avstand og butikkturer er kun for å handle det helt nødvendige.

I disse dager er det årsdag for begravelsen til foreldrene våre. Ett år og to år siden. Den ene døde plutselig, den andre hadde vært på sykehjem lenge.

Det ble mange flyturer fram og tilbake til Nord Norge. Det var ingen stengte grenser og karantene. Bare uendelig tristhet over det som skjedde. Og takknemlighet over at de var i trygge hender hos ansatte på sykehjem som de kjente og anså som familie.

Der og da skulle vi gjerne hatt så mye mer tid, men vi var i alle fall til stede. Vi kunne sitte ved sykesengen og ta farvel. Vi kunne planlegge begravelsen sammen med familien. Vi kunne gjennomføre begravelsen og møte slekt og venner.

Tankene mine går til alle rundt omkring i hele verden som ikke har mulighet til ta farvel med sine kjære. Ikke få samlet familien for å bearbeide sorgen. Ikke gå i begravelsen. Digital begravelse blir ikke det samme, men det er en erstatning. Nå ser det heldigvis ut som det skal legges til rette for besøk når det nærmer seg slutten. hvis du bor i samme kommune, da.

Ved sykesengen
En hand å holde i når livet går mot slutten.
Påskekos

Bøker, filmer og humør

Del gjerne:)

.

Bøker betyr mye for meg, jeg liker best at de er i papir. På vinteren er det å ligge en time i badekaret med en god bok nydelig. Om sommeren er lydbøker litt godt. Det er enklere når en sitter i solen og er svett, og en blir ikke så sliten i armene. Det å holde i en tykk bok kan være slitsomt til tider. En skal jo ikke kimse av en god serie på tv eller nettbrett heller. Men alt til sin tid. Historien om hun som mistet PCen i badekaret er jo underholdende, jeg får noen morsomme bilder i hodet. Den historien ble jo diskutert og det var andre som og tar PC/nettbrett med på badet, men da i behørig avstand fra vannet. Tror ikke jeg kommer til å prøve det. Holder meg der til en bok i papir.

Da jeg nettopp hadde operert kneet mitt var lydbøker tingen, du var nødt til å konsentrere deg å høre etter med slapp å lese selv, en bra ting til tider.

Det er rart hvordan humøret vårt, mitt i alle fall, påvirker oppfatningen av det vi leser. Jeg foretrekker krim, gjerne litt tunge historier. Men av og til andre bøker. Da må det være en driv i historien, ikke bare en klissete kjærlighetsroman.

Det har de siste årene passet slik at vi har møtt slekta i romjulen, da har jeg som regel kommet ut derfra med en stabel av bøker. Lykke. Vi bruker å sirkulere bøkene vi kjøper. Biblioteket har mye bra jeg er der en del, men ofte så kommer en ut fra bokhandelen med noen kupp. Og det er godt å kan gi bøkene videre når de er lest.

Nå sist jul ga jeg den første boken i serien De 7 Søstre av Lucinda Riely til ho som har selskapet, og ho fikk de fleste av resten av serien i selskapet. Jeg fikk en stabel av de ho hadde i bokhyllen sin. En av de bøkene jeg fikk i jula var Jenta som ble igjen, av Jojo Moyes. Jeg begynte på denne boken på hytta ei helg for noen uker siden, så leste jeg noen siden og lurte på hvorfor jeg skulle fortsette. Jeg har lest flere bøker av denne forfatteren og vet de er gode. Men da fenget den ikke, jeg fant noe annet å lese. Men nå i helga begynte jeg på en krim som var litt tung, jeg hadde litt samme følelsen. Orker jeg å lese denne. Da fant jeg frem Jenta som ble igjen og nå var stemningen god, jeg gleder meg til å lese fortsettelsen.

eg er ikke så glad i å gå på kino som Prinsesse Aurora men er enig i hennes innlegg; sammenlikning om film og bøker. Jeg er såpass treg at filmer ser vi stort sett på TV. Som jeg bruker å si, hvis jeg først kommer meg ut hjemmefra for å være sosial vil jeg heller gå på Pub eller Kafe og prate med folk. Ikke for det når en først kommer seg på kino er det jo en helt annen opplevelse, Bohenmian Rhapsody var en stor opplevelse på kino.

For ikke å snakke om for noen år siden jeg og ei venninne var på kino, en helt ok film. Vi delte en stor boks popkorn og dessverre havnet denne litt for tidlig opp ned i fanget. Dette utløste selvfølgelig mye fliring.

Film, bøker, serier, strikking, hekling og alt annet en kan gjøre. Det er bra i disse tider der en skal holde seg i ro og et par meter unna folk flest. Det er bare å kose seg. God bok og fortsatt god påske.

Bøker, radio og globus
Fra vinduskarmen på Stratos , med utsikt over Oslo.
Lyseren Strandpark

Sommerhytta 2020 – premieren utsettes

Del gjerne:)

.

Sommerhytta høst 2020 – mandag 17. august klokka 19.30 starter sesong4 på TV2

TV2 opplyser at årets sesong av Sommerhytta er utsatt

Den nye sesongen av Sommerhytta skulle egentlig hatt premiere i slutten av mars, men den har blir flyttet til høsten. Årsaken er koronakrisen og at TV2 vil trygge godt norsk TV utover høsten. For de fleste er det blitt mye mer TV enn ellers de siste ukene, og den planlagte premieren av Sommerhytta ville blitt godt mottatt.

Mange med meg har gledet seg til en ny sesong

Det var mange av oss tilhengere av Sommerhytta som ikke var helt enige i kåringen av forrige sesongs vinnere. Derfor blir det ekstra spennende å se om TV2 har endret noe i måten programmet gjennomføres på. Ut fra bilde ag beskrivelse av årets sesong ser det ikke ut til å bli de store endringene. Men det må vi vente til høsten for å finne ut av.

Les hele artikkelen hos TV2: https://www.tv2.no/a/11312341/

Fra TV2 sitt innlegg: Her er Sommerhytta-ekspertene Finn Schjøll, Aina Sollie Steen og Lars Fossum, samt programleder Guri Solberg fotografert under innspillingen av den tredje sesongen. Foto: Espen Solli/TV 2

Tidligere innlegg om Sommerhytta:

NESTE SESONG AV SOMMERHYTTA

SOMMERHYTTA 2019

Frisørsalong

En hyllest til frisørene

Del gjerne:)

.

Frisørsalongene er stengt på ubestemt tid! Hvordan skal det gå?

Håret mitt er slitt, barna burde ha vært klipt og det samme burde mannen min.

Han truer med at han skal ta en barbermaskin og barbere bort alt håret. Det tror jeg ikke blir bra.

Jeg har forsøkt å klippe junior, uten at det ble det helt store resultatet. Jeg gikk for frisyren bolleklipp, som er den eneste klippen jeg kan.

Nå venter vi alle på at frisørsalongene skal åpne igjen. I mellomtiden anbefaler vi dette for dårlige hårdager:

LUE: Gratis mønster

Bad Hair Day lue
Her finner du gratis mønster på Bad Hair Day lue fra Stoff og Stil.

Ellers kan man jo alltid true med noen av disse frisyrene hvis barna ikke vil rydde rommet sitt:

E-avisa: 20 frisyrer du kan true ungene med om de IKKE rydder rommet sitt!

11: Bolleklipp er alltid en sikker vinner...
Bolleklipp er en sikker vinner ...

Vi gleder oss til frisørsalongene åpner igjen.

Kjære alle frisører – vi savner dere!!!

 

For dere som vil fordype dere mer i temaet Bad hair day anbefaler vi denne artikkelen hos Webpsykologen.no

Bad Hair Day
WebPsykologen.no skriver om Bad hair day ...

Bøker som blir til filmer

Del gjerne:)

I disse uvanlige og rare tider holder jeg nå på med en Bridget Jones maraton. Det kom som forslag fra en av mine strømmetjenester over ting og gjøre nå som det er innetider. Det er mange år siden jeg så den første filmen, morsomt tilbakeblikk. Og jeg husker jeg leste boken en god stund før jeg så første filmen. Jeg foretrekker så klart og ha lest boken før jeg ser filmen, det vil alltid være forskjeller på hvordan man selv spiller boken av i hodet i forhold til inntrykket du får når du ser hvordan andre fremstiller den.

I barndommen leste jeg alle bøkene til Anne Cath Vestly. Jeg elsket å lese om Aurora, Knerten og Mormor og de 8 ungene. Mormor kom på tv, og det var ikke helt slik jeg så for meg – men bra allikevel. Av andre barne klassikere som jeg husker, er Astrid Lindgren sine bøker og filmer. Ronja Røverdatter var både boken og filmen helt fantastisk og se på. Mio min Mio var boken helt klart best.

Harry Potter leste jeg før Harry Potter var en stor greie. Jeg ble som mange andre bitt av basillen, og kjøpte alle nye bøker så snart de kom ut. Filmene som kom etter hvert var virkelig flotte. Eldste sønnen min drev og leste bøkene på barneskolen, når han var ferdig med en bok så vi filmen – gjerne sammen med en par kompiser.

Percy Jackson var og en greie som ble lest her i huset. Flotte ungdomsbøker. Vi dro på kino da første filmen kom ut. Flere ganger under filmen var det intens hvisking mellom ungdommene på rekka, og dommen fra dem etterpå var at filmen var ikke bra – det var altfor mye som var feil og unøyaktig i forhold til bøkene. Det ble da også bare 2 Percy Jackson filmer, der er mange flere bøker.

Ringenes Herre var det mange år etter jeg leste bøkene at filmene ble gitt ut. Filmene er like storslagne som bøkene. Men siden det var såpass mange år mellom jeg leste bøkene og så filmene, ble det egentlig 2 forskjellige opplevelser og inntrykk. Synes det var noe overdrevent og ha Hobbiten som 3 hele filmer, men det er min mening

Hestehviskeren er en av filmene jeg har sett uten å ha lest boken først. Jeg synes filmen er kjempeflott, og kjøpte boken til niesen min. Jeg pleier og hoppe over dette med å lese bøker etter å ha sett filmer, da du mister dette med førsteinntrykket du danner deg selv. Men på oppfordring leste jeg boken, og ble jo ganske overasket over spesielt slutten – en del forskjell på bok og film.

Nå har jeg «bablet» i vei om disse jeg husker best. Men som skrekkfilm entusiast må jeg trekke frem en bok/film i den sjangeren og. Pet Semetary, en bok som tok fra meg nattesøvnen på 90 tallet. Filmen gjorde også det. Var forresten på kino og så 2019 versjonen, det var en tam greie i forhold til hvordan jeg husker originalen.

Har forresten sett siste innspilling av Little Women på kino, en utrolig flott film. Men de holder seg til boken, og lar den minste søsteren dø  i denne filmen og. Så trist. Er også ferdig med de syv søstre av Lucinda Riley ( eller med de 6 bøkene som er gitt ut), gleder meg til å se den tv serien.

Kos dere med bøker og filmer fremover i disse Covid-19 tider, det er i alle fall inne aktiviteter. Ta vare på hverandre, hold avstand og vask hender.

Strikke og strikkerier

Del gjerne:)

Strikkeglede

STRIKKEGLEDE
Jeg elsker å strikke, det er jo så mye flott som kan lages av litt garn og noen pinner. Og det er mye lettere å sitte i ro når en har noe å holde på med mens en ser på TV. Bare filmen ikke er for spennende og oppskriften for avansert. Det er en dårlig kombinasjon. Litt enkle ting som sokker og kluter er helt greit av og til, og gensere og kofter ellers.

Rar heklekrok

STRIKKEGLEDE
Av og til kommer jeg over ei oppskrift på noe merkelig som må prøves. Jeg fant en flott mønster for noen år siden, det skulle brukes noen litt lange heklekroker. Det gikk jo fint å bestille på nettet, kom i posten fra Kina etterhvert. Mønstret var fint, det ble et par puter og siden har de krokene fått hvilt seg.

Kul genser

STRIKKEGLEDE
Av og til kjøper en garn til et prosjekt som ikke blir noe av. Jeg liker litt orden og system og er litt «gjerrig» så store hauger med restegarn og garn fra slike prosjekter som blir avlyst må brukes opp. Helst til fornuftige ting som noen blir glade for.

Kluter i alle farger

STRIKKEGLEDE
Hadde en slik garnpose for ei tid tilbake. Den posen med garn er blitt til mange flotte sokkepar. Bomull og lingarn blir til kluter, kopptuer som vi sier i nord. En blir avhengige av slike strikkede kluter, de er bare best. Men ikke alt garn er egnet til sokker og kluter.

Nydelig kjole

STRIKKEGLEDE
Jeg hadde en pose lysrødt garn som ikke var egnet til noen av disse tingene, de nøstene er nå blitt til en kjole til ei lita pie. Jeg skal sende den i posten snart og håper den blir godt mottatt. Restegarn lagret mitt krymper og jeg kan planlegge nye prosjekter. Lykke.
En litt morsom sak. Jeg dukker jo opp på jobb stadig med nye gensere og jakker uten at så mange legger merke til det ( jo noen ser det). Men da jeg kom med en ny islender (genser) da la mennene merke til det.

Hverdagsliv med sine små og store utfordringer

Del gjerne:)

.

For to uker siden hadde jeg vinterferie. Ni dager på fjellet. Der jeg hadde bestemt med for å gjøre det jeg liker aller best, å være mye ute.

Siden jeg hadde slag for vel fire år siden har livet fungert ut fra de forutsetningene at jeg holder meg innenfor faste grenser. Disse har heldigvis endret seg kjempemasse i løpet av disse årene. Men ferie, med alle sine hyggelige ting, gjør at det blir avvik i disse rutinene.

Jeg glemmer fort, heldigvis, hvor tøft det kan være å bli satt tilbake. Hvor mye energi og livsvilje det skal til å komme seg opp den bratte trappa fra kjelleren igjen.

Så i dette innlegget tar jeg et steg tilbake og tenker på de gode tingene. Jeg deler også et tidligere innlegg.

Ha en flott helg😊

Familie

Pinnebrød på bålpanna
Lykken er de enkle ting, som en stille stund rundt bålpanna.

Fjellturer

Leseglede blir til lytteglede

For vel tre år siden ble jeg alvorlig syk. Livet stoppet plutselig opp, og jeg måtte finne nye måter å glede meg over det jeg ikke lenger maktet. En av mine største gleder var å lese en god bok, eller lese faglitteratur. Min leseglede var like stor som det ble beskrevet i det forrige innlegget. Og jeg reiste ingen steder uten å ha minst en bok i veska.

Da skriften ble uleselig for meg fant jeg ut at jeg måtte teste ut lydbøker. Disse ble etterhvert en kjær venn, en venn som var lett å ha med seg overalt.

I prosessen med å bli friskere ble det mye turgåing. Mange timer, mange mil. Dersom en god bok nærmet seg slutten kunne det få meg ut på en ekstra tur, bare for å få med meg slutten.

I forrige innlegg står det om gleden ved å finne flere bøker av samme forfatter som man kan kose seg med. Dette gjelder absolutt for lydbøker også. Det er gull verdt å komme over en serie som fenger. Man kan følge livet til hovedpersonene i flere bøker, og leve seg inn i historien.

Kriteriene for valg av bøker som gir en god lytteropplevelse litt annerledes enn måten jeg fant god litteratur på tidligere. Det er viktig at den som leser boka appellerer til meg. Damer funker bedre enn menn, og de må ikke være for «flat» i innlevelsen, men heller ikke være på barnebokstadiet. Så jeg søker ofte på navnet til en bokleser som jeg liker, og deretter forfatter. Og mens jeg mest har lest nordiske forfattere, er utenlandske forfattere like bra.

Jeg sov ikke så godt om natten, så også her ble lydbøkene en god ting å ha. Om natten var det en annen type lydbøker som fungerte. Innholdet måtte være slik at jeg kunne sovne til det uten å gå glipp av noe. Da kunne jeg ikke ødelegge lytteopplevelsen til den gode boka jeg hørte på om dagen.

Meditasjon og selvhjelpsbøker ble brukt flittig om natten. Og disse er generelt av varierende kvalitet. Dette er også bakgrunnen for at vi prøver oss på denne bloggen her. Det kan vanskelig bli dårligere enn noen av de selvhjelpsbøkene jeg har hørt på.

Et av familiemedlemmene hadde også vanskelig for å få sove i en periode. Tankene ville ikke sove selv om hun ville. Jeg anbefalte henne å prøve den appen jeg bruker som innsovingsmetode, med en intetsigende lydbok som slår seg av etter valgt tid. Hun kunne få låne min konto for å teste det ut. Det funket bra, hun sovnet gjerne lenge før de 30 minuttene hun hadde satt lydboka på.

I begynnelse så jeg at hun hørte hun på de samme som jeg. Det komme opp varsel på telefonen om jeg vil fortsette på den sist brukte boka. Etterhvert ble de vel depressive, og jeg måtte si til henne at formålet med dette var å sovne, ikke bli helt depressiv. Hun innrømmet at det kanskje hadde blitt for mye av det gode, den siste leseropplevelsen var veldig depressiv. Vi fikk oss en god latter, og er enige om at lydbøker er veldig bra dersom du finner rett bok til formålet.

Så en god lydbok kan absolutt anbefales. Enklere turvenn finner du ikke. Når man først lærer seg å stenge ute tankene og konsentrere seg helt og holdent om lydboka, fungerer dette like bra som å lese en vanlig bok.

Bestevenn

Del gjerne:)
Bestevenner

Det har sneket seg sånn stille innpå livet mitt. Jeg har visst fått meg en ny bestevenn.

Husk og se ferdig serien du ser på.
Toppvalg for deg.
Kommer snart : 49 nye titler.
Hva vil du se nå?

Dette kommer som påminnelser på telefonen, på epost – og de kommer ofte. Netflix blir raskt bekymret hvis jeg ikke ser på noe, og minner meg på at det finnes en verden med serier og filmer der ute som jeg ikke har sett.

Bør jeg bli bekymret over min overdrevne bruk av strømmetjenesten? Eller bruker jeg den for lite – burde  jeg hatt den på i bakgrunnen kanskje mens jeg gjør andre ting….

Jeg ser jo svært sjelden på vanlig lineær tv lengre. Selv programmer som går på tv ser jeg helst på en app, en strømmetjeneste. Da kan jeg se den når jeg selv vil se den, ikke når den er satt opp i programmet. Skjønt jeg har funnet ut med 71 grader nord som går nå, at den er det best og få sett episoden så raskt som mulig,  før personen som går ut er klistret over alle sosiale medier.

Så blir jeg og Netflix bestevenner videre?  Vi får se, vi får ta ting som de kommer. Det er snart vår, og da er jeg mer ute og opptatt med andre ting. Også må jeg finne ut hvordan jeg slår av notifikasjoner 😉

Hverdagslykke

Del gjerne:)

.

Jeg var på tur til fysioterapeuten og trening i dag litt før klokka 15. Da jeg var nesten fremme møtte jeg en dame som var på tur opp til busstoppen. Ho sprang ikke, men bussen stoppet likevel og ventet på henne. Jeg vil tro at ho tar den bussen til samme tid hver dag og sjåføren har lagt merke til det. Smilet til den damen da ho satte opp farten for å gå på bussen var ubetalelig.

Treningen gikk bra, vondt og hardt akkurat slik det skal være for å gjøre nytte for en kropp med et nytt kne som fungerer flott og hofter som ikke er fantastiske.

Så etter en dusj og litt mat kan jeg gjøre ferdig en jakke jeg holder på med. Hverdager skal ikke undervurderes og du verden så mye lettere alt går med et stort smil.

Elefanten i skråningen

Del gjerne:)

Å ho, ho som var så glad i å gå i fjellan.

Dette er en uttalelse fra mamma om et av barnebarna noen år før hun døde. Mamma var dement men hun kjente oss barna igjen, men barnebarn og oldebarn i vekst var vanskelig. Ho så på barnebarnet som var ca. 25 år, kjente igjen stemmen men den personen ho så stemte ikke med det bildet ho hadde i hodet.

Pappa er og borte nå, han var en rastløs litt brå type som stor koste seg når mange i familien var samlet. Når han var på besøk og kom kjørende var det helt vanlig at han «plutselig» ville hjem. Da stakk han hodet inn på soverommet vårt i 3-halv 4 tida om morgenen ( natta) og sa hadet, æ kjøre heim. Bare 100 mil, pytt pytt. Det er mange gode minner å ta vare på når foreldrene er borte.

Jeg er så heldig å få være farmor til en liten gutt. Han er på besøk her i Trøndelag av og til, denne gangen var han nettopp var fylt 3 år. Farfaren var veldig ivrig etter å vise han noen rådyr som bruker å stå og spise i bakken bak blokka der vi bor. Det gikk noen dager men rådyrene var ikke å se. Den morgenen da vi skulle kjøre til flyplassen var rådyrene der. Den lille stod å så på dyrene og etter en stund sa han, «karnskje neste gang vi ser en elefant». Verden sett gjennom en 3 åring sine øyne. Rådyr er vel mest stas for oss voksne.

Så nå snakker vi innimellom om når elefanten vil vise seg i skråningen.

Familie er godt, gode venner er fantastisk. Noen har lite familie og verner om de få som finnes, noen har ingen og lager familie av venner. En trenger ikke være av samme blod for å føle at en er i familie. Noen har en kjempestor familie der det helt klart finnes deler av den gjengen en godt hadde klart seg uten av og til.

Ta vare på livet og hverandre. Gi noen du er glad i en god klem eller en hyggelig melding i dag.

Bursdagsgave til jente

Bursdagsgaver til barn, eller til jente eller gutt?

Del gjerne:)

.

Jeg er ikke spesielt glad i butikker, men det må til innimellom. Dagens ekspedisjon var for å handle barneklær til en bursdagsgave. Til ei som kun ønsket seg klær, i følge foreldrene. 

Å handle klær i en barnebutikk er ikke enkelt. Det er gutteklær og det er jenteklær. Ingenting som heter barneklær. Nøytrale farger og former er vanskelig å finne. Og å tenke gjenbruk til minsten av motsatt kjønn ble fort uaktuelt.

Er ikke det litt rart i dagens samfunn, da det snakkes varmt om hvor viktig det er at barna utvikler seg slik det faller naturlig for dem? De skal ikke presses inn i et kjønnsrollemønster. Men de skal velge klær ut fra handelsstanden sine normer?

Personlighet og temperament

Barn er forskjellige og har forskjellig personlighet. Noe jeg mener er medfødt, og kommer til syne så snart poden klarer å kommunisere. Og det skjer ganske fort.

Noen gir klar beskjed, til og med før de kan snakke, om hva de vil ha på seg. Og hvilke farger de liker.

Andre blir prinsesser i tidlig alder og fortsetter med det livet ut.

Så er det de barna som ikke er så klar i sine meninger. Som kanskje ikke tør å si hva de egentlig vil, men bare tar imot det de får. Det er den siste gruppen som trenger mest oppmuntring til å vise hvem de er og hva de vil.

Kjønnsnøytral barneoppdragelse

Det er visstnok trendy med barneoppdragelse uten fokus på kjønn. I serien «Solsidan» skal Alex och Anna velge barnehage til barnet sitt, og er innom en kjønnsnøytral barnehage. Barna blir omtalt som hen, ikke han eller henne. Disse barnehagene er mer populært i Sverige enn i Norge. Forskning.no er skeptisk til denne måten å få barn til å framstå like på, da jenter og gutter i utgangspunktet er mer like enn ulike. Det er de voksnes forventninger til barna som er ulike. Dette var vel den konklusjonen Alex og Anna også kom til. Dette må være andre siden av personlighetsskalaen som H&M testersine klær på. 

Tilbake til saken

Hvor handler foreldrene klær til disse hen-barna, lurer nå jeg på. Og hva er kjønnsnøytrale leker? Til og med Duplo og Lego er i jente- og guttevarianter. Og jeg har ikke sett en eneste dukkevogn tilpasset gutter, selv om det har vært guttedukker i mange år. At jenter leker med biler og bilbaner er lettere å akseptere. Men at en liten gutt liker rosa lue og vil gå med den i barnehagen, er ikke like greit. 

Lytter man til barnet og lar de fortelle hva de liker, mens øynene lyser og smilet er på plass, så kan det ikke bli feil. Spesielt ikke hvis det er en liten leke sammen med klærne som jeg tror det var foreldrene og ikke barnet sitt ønske.

Barn er ikke kravstore, det er det vi voksne som er. Og våre ønsker er ikke det samme som de ønskene barna har.

Barnebursdag

Hvem kommer først hjem – tog eller buss

Del gjerne:)

Med 2 forskjellige startsteder, og forskjellige fremkomstmidler i rushtiden i Oslo. Hvem kommer først frem til destinasjonen?  Svaret burde evig og alltid være meg, som tar tog fra Oslo S til Hauketo som tar 10 minutter. Mannen min skal fra Fornebu til Hauketo.
Samtale på SMS mellom oss to reisende :

Mandag 4 desember klokken 16:19.
Meg : Forsinkelser på togene

Mann: Har akkurat satt meg på bussen. Som tar over 50 minutt til Hauketo. Altså ikke på Hauketo før 17:25 eller så.
Ehh, 17:15 eller så.

Meg: Strømproblemer sier de på høyttaleren mellom Oslo S og Kolbotn

Mann: Ja da kan du alltids hoppe på bussen med meg. Har du bilen stående?

Meg: Skal vente og se om 35 toget kommer, det er ikke kansellert enda. Og ja jeg har bilen på Hauketo.
Meg: Da er jeg på toget. Vi får se hvem som kommer først til Hauketo 😊

Mann: Det blir ingen konkurranse. Med mindre toget stopper opp. Bussen kjører fra Stortinget nå.

Meg: Vi må først få klarsignal til å kjøre. Begrenset kapasitet på sporet mellom Oslo S og Kolbotn. I tillegg til signalfeil på linjen før Oslo S. Du kan fortsatt vinne 😊 Jeg sitter på et sete så jeg har det fint. Skulle hatt øre-plugger så jeg kunne sett på Netflix bare.

Mann: Jeg har øre-plugger, men jevnt over bare for å stenge verden ute. Tollboden nå.

Meg: Står fortsatt på Oslo S. Toget blir fullere og fullere av folk som løper for å nå et tog som står i ro og er stappfullt.

Mann: Gøy

Meg: Det kom noe hvisking over høyttaleren nå, tror han avsluttet med at det bør ikke ta for lang tid.

Mann: Her tok det nær 10 min å forsere den lille veistubben kjent som «Dronning Au Faens gate»

Meg: Da leder du

Meg: Toget kjører

Mann: Du vinner. Passerte bensinstasjonen på Mosseveien.
Mann: Tok opp over Ljabruveien nå

Meg: Stopper på Nordstrand nå.
Meg: Kjørte bussen din forbi Ljan nå?

Mann: Ja. Straks på Hauketo. Dyrebutikken nå.

Meg: Er straks på Hauketo jeg og. Uavgjort da.

Mann: Eller vi står i kø.

Meg: Jeg skal komme meg av toget sammen med alle de andre som skal av.

 

  • Vi kom samtidig frem til bilen.  Eller jeg var der 1 minutt før siden jeg visste hvor jeg hadde parkert.
Togstasjon

Parkering og lapp

Del gjerne:)
Parkering lapp

Jeg traff en hverdagshelt i går, og tenker at dette må jeg fortelle dere.

Jeg tok turen til Ski Storsenter i går, passe forkjølt og tett i hodet – men tenkte at lunsj med en venninne og handle litt mat skulle gå greit. Koste oss der, og skravlet oss ut til bilen min som sto ganske nært inngangen. Når jeg låser opp døren går det et par gående forbi hvor mannen forteller at han la en parkeringslapp under vindusviskeren min. Han hadde sett parkeringsvakten studere bilen min, så han hadde hentet en lapp i automaten og lagt under viskeren. Jeg skjønte først ikke hva han mente, til jeg forsto  – jeg hadde glemt å trekke lapp selv. Det er 3 timer gratis parkering, men du må trekke lapp og legge i bilen – som jeg selvfølgelig vet, men hadde glemt helt igår. Denne snille mannen hadde sett dette, sett parkeringsvakten – trukket en lapp for meg og lagt på bilen min. Jeg slapp bot og alle bekymringer rundt dette.

Så takk til snille fremmede mannen som jeg heldigvis fikk takket når han gikk forbi. Et forbilde for oss alle, en liten gjerning som gjorde meg veldig veldig glad.

Stovnertårnet

Stovnertårnet

Del gjerne:)

.

Det er vinter og ikke snø i Oslo, så da måtte vi finne på noe alternativt til aking og skigåing. Vi valgte å dra til et nytt sted vi har lest om i media, men ikke vært på før – nemlig Stovnertårnet. Dette er et tips til et sted å oppdage i Oslo. På hjemmesiden(http://stovnertarnet.no/) opplyses det at Stovnertårnet er et utsiktstårn, og Norges lengste tårn. Veien til topps er 265 meter, Norges klart lengste tårn, men ikke høyeste. Toppen er 15 meter over bakken, men 215 meter over fjorden!

Tårnet ble åpnet i 2017. En fin tur for både små og store, spesielt nå når sola titter mer frem. Har du tips til steder vi bør oppsøke i Oslo? Legg igjen en melding, så tar vi søndagsturen dit.

Utsikt fra Stovnertårnet

Stovnertårnet
Stovnertårnet
Stovnertårnet
Stovnertårnet

Fantastiske Helse Norge

Del gjerne:)

.
Vi som bor i vakre Norge er heldige, det er vi stort sett enige om. Enten vi diskuterer krig i verden, eller sykehus og helsetjenester

Jeg har fått ny innkalling til mammografi. Det er jo et flott tilbud vi har. Det er avdekket mange begynnende kreftsvulster der. Men når en føler seg frisk føler en jo at det der er noe unødvendig og noe for de andre gamle «kjerringene».

Men jeg er av den samvittighetsfulle typen, møter opp på slikt som en får innkalling til. Enten det er tannlege, mammografi eller noe annet litt ubehagelig.

Jeg husker første gangen jeg var på dette. Gruet veldig, kjempeskummelt. Var altfor tidlig ute, og var svett både her og der pga at en gruet seg.

De flotte folkene som jobber på sykehuset er jo vant til nervøse, svette folk. Der var det bare smil og beroligende ord uansett. Litt ubehagelig, litt på grensen til veldig ubehagelig, men det står jo bare på noen sekunder med apparatet på hvert bryst. Så er en sjekket, og friskmeldt for et par år igjen.

Nå bor jeg i en by og har kort reisevei. Alle vet jo og hører om problemer pga at en bor langt unna et sykehus. Jeg er født på en liten plass i Nord-Norge og har litt erfaringer derfra, at det ikke er like enkelt bestandig.

Jeg har selv vært lagt inn på sykehuset og fått lov å dra hjem pga at jeg bor så nært sykehuset. Dette skrev jeg om i innlegget Vondt kne, kneoperasjon og prosessen med å gå normalt igjen

Det kjennes greit ut å være så heldig.

Jeg vil bare skryte litt av det fantastiske systemet vi er en del av og for alle de flotte folkene som jobber i helse Norge.

Så når jeg da skal på ny time for sjekk av brystene mine er det med et smil og litt mindre svett.

Nytt år og nye muligheter

Nytt år og nye jobbmuligheter

Del gjerne:)

.

Vi er heldige, vi som skriver denne bloggen. Vi får alle nye utfordringer på jobbfronten i 2020. Tidligere har vi skrevet om jobbsøkerprosessen og utfordringer i forbindelse med det, og nå er endelig tiden inne for gå videre.

  • En av oss starter i en helt ny jobb, på et nytt sted, med helt nye kollegaer og ny reisevei.
  • En får ny stilling i samme firma, mer ansvar og tyngre arbeidsoppgaver.
  • En får ny sjef. Bare det kan være spennende nok.
  • En starter i en annen avdeling. Samme bedrift, men nye arbeidsoppgaver og ny sjef.

Ja, vi er kjempeheldige alle sammen som har mulighet til å gjøre noe nytt og spennende i starten på et nytt år.

Det er kjempeskummelt å gjøre noe nytt

Å se på hver liten ting som en positiv utfordring som kan gjøre oss bedre. For det er jo det det er, ikke sant? Samtidig er det skummelt. Hvordan skal vi klare å løse nye utfordringer? Er vi god nok i jobben vi gjør? Består vi den faglige testen? Er vi sosial nok? Er vi for lite sosial? Hvordan fungerer den nye arbeidshverdagen i forhold til hjemmet og for eksempel henting og levering av barn?

Bare det å få ny sjef er kjempespennende. Og kjempeskummelt. Det er jo ikke sikkert kjemien stemmer med en gang, men dersom den ikke gjør det, bør du gå inn for å få den til å gjøre det. Det er kanskje ikke bare du som er nervøs?

I alle yrker må det være en utvikling. Ellers er bedriften ikke liv laga. Det nytter ikke å tviholde på oppgavene dine. Du får så mange andre muligheter dersom du tør å dele. Da er du også mottakelig for nye oppgaver. Ved å dele må man by på seg selv. Og du kan få så mye mer tilbake.

Ofte undervurderer vi oss selv og tar sorgene på forskudd. Ser for oss det verste som kan skje. Og glemmer å se for oss det som er positivt.

Tankene er der, blir dette bra eller var det bedre før? Tankene sorterer man etter arbeidstid, gjerne om natten. Uansett hvor mange sauer du teller for å få sove.

2020 blir i alle fall et spennende år. Når nyttårsaftenen kommer om et års tid kan vi ta en evaluering av året. Og se om det ble slik som vi håpet på og drømte om i 2019.

Vi gleder oss til et nytt år og nye muligheter. Lykke til, alle dere der ute, med det nye året😊

Tidligere innlegg om jobbsøkerprosessen:

Har du lyst å skifte jobb? Fordeler og tips i forbindelse med jobbskifte.

.Kjære Prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb Om hvor pyton det er å søke ny jobb.

.Jeg skal søke ny jobb Om hvor naken og hudløs man føler seg når man må utlevere seg selv i CV og jobbintervju.

Nytt år, nye muligheter

Godt nytt år

Del gjerne:)

Vi i bloggen vår vil gjerne ønske alle et riktig godt nytt år. Det er i disse dager et år siden vi damene bestemte oss for og starte og skrive denne bloggen, og vi synes dette er veldig morsomt. Det er gøy og se at folk er inne og leser. Veldig interessant og se hvilke innlegg som blir mest lest Og første kveld vi faktisk hadde over 800 lesere på et innlegg satt vi store i øynene og fulgte med statistikken.

Dette er en blogg om litt og alt og ingenting, om de tingene som engasjerer oss – eller om de lille tingene vi bare vil blogge litt om. Vi mener det er rom for en blogg som vår, fra 4 damer i beste alder 😉

Nyttår ble feiret i rolige omgivelser med tanker rundt året og tiåret som er gått. Familiemedlemmer som har forlatt oss, og nye som er kommet til. Vi gleder oss til å se veien videre for store og små.

Håper alle får et fantastisk 2020 – og at utfordringene ikke blir større enn man kan takle. Husk og ta vare på de små øyeblikkene i hverdagen, tror det kan gjøre en stor forskjell.  Dagen idag har startet med å lese i den første boken av «De syv søstre» – her får jeg mange fine lese-øyeblikk tror jeg.

Bygning med mange kontorer

Nytt kontor – nye muligheter?

Del gjerne:)

Jobben min flyttet i sommer fra et gammelt bygg der alle hadde hver sitt kontor og en dør som kunne lukkes om det var behov. Det var bare et takvindu mellom kontorene så det var lite lys. Men vi så om det var lyst eller mørkt ute. 

Vi kunne ha igjen døren for å konsentrere oss om noe, eller ha igjen døren til han som pratet høyest i telefonen.

På labben var det ingen vindu. Jeg brukte å sjekke yr.no før jeg gikk ut for å vite om det regnet eller var sol for å finne ut hvor mye klær jeg skulle ha på meg. 

Det bygget vi er flyttet i nå er veldig fint, og veldig moderne. Vi har ikke hver sitt kontor lengre. 

Vi har heldigvis godt arbeidsmiljø og god tone. Det er jo bra for det er jo bevist i alle studier at åpent kontorlandskap fører til mere sosialt, mere prat og litt mindre jobb.

En naturlig ting på en så moderne plass er jo apper på telefonen. Det må man ha.

  • En for å komme inn dørene
  • En for å kjøpe mat i kantinen
  • En for å parkere
  • Og så skal det komme en til etterhvert som vi kan styre varmen med, og de (som passer på) kan se om vi er i bygget og hvor vi er. Eller alt dette skulle bli til en app. Noe slikt i alle fall. Veldig moderne.

Stort sett fungerer alt, men det har hendt en har hørt banking på døren fordi noen har tatt trappen i full fart uten å ha med telefonen, og da kommer en jo ikke inn igjen.

En kommer ingen vei da, bortsett fra i trappen. Heldigvis er det mye folk på jobb på dagtid. Litt vanskeligere om en hadde blitt stående i trappen alene.

Labben er veldig fin med masse vinduer og dagslys. Den er stor vi har god plass. Det er selvfølgelig lysfølere som slår av og på lyset rundt deg alt etter som hva som trenges. Så når jeg står ved en benk alene og jobber med noe, blir det til tider veldig mørkt rundt meg. Føles litt som om en har en egen opplyst del av verden. Det forsterkes jo av at det er vinter og mørkt ute nesten hele døgnet.

 Jeg har kommet inn hos fysioterapeuten på toalettet og lurt på hvorfor ikke lyset slår seg på automatisk.

En på jobben hadde glemt telefonen hjemme en dag, dette oppdaget han da han var nesten fremme på jobben. Han syklet og brukte ca. En halv time hver vei. Han snudde og syklet hjem og hentet telefonen og så på jobb igjen. Så en kan bli litt sprek av slike moderne bygg også.

Ha en strålende dag uansett om du jobber i et moderne eller gammelt bygg, utfordringer finnes det vel uansett.

Kontorlandskap
Kontorlandskap krever gode arbeidsverktøy.
Julestjerne

Snart jul. Hva er den verste julegaven du har fått?

Del gjerne:)

.

Nå er det snart julaften!

Nå er det siste helgen før julaften, og en av årets vanligste bulkedager fordi alle må handle julegaver, mat og juletrær til julaften.

Jula er en fin tid, og vi gleder oss til juleferie med god mat, fri, tid med venner og familie. Barna gleder seg til julegavene, men etter at vi ble voksne har gavene blitt litt mer underordnet.

Min ønskeliste i år er ganske kort, Det sies at det er tanken som teller, men noen ganger hadde det kanskje vært bedre å heller bruke pengene på en veldedig gave enn noe ræl?

Her er mine tre værste julegaver opp gjennom årene:

  • Såpe fra tiern, butikken som ikke eksisterer lenge. Den luktet vondt, var testet på dyr og kostet ti-kroner. Jeg fikk den av onkelen min, som hadde fått ny dame som var ansvarlig for årets julegaver. Onkelen min hadde alltid tidligere gitt meg fine gaver, og da ble jeg litt skuffet over den såpen. Jeg som i tillegg er motstander av produkter testet på dyr.
    .
  • Selvhjelpsbok fra sjefen. For noen år siden fikk jeg en selvhjelpsbok fra sjefen som årets julegave. Jeg var usikker på om det var en personlig gave. Hadde sjefen noen baktanker med det i forhold til meg? Var den valgt ut til meg personlig? Var det noe grunn til at det var akkurat denne boken som var årets julegave til MEG?Når man får en selvhjelpsbok fra sjefen er det mange tanker som starter å surre i hodet. Jeg måtte sende melding til en annen kollega, som også hadde fått samme bok. Da trakk jeg et lettelsens sukk over at det ikke var et skjult budskap over meg som medarbeider som var årsaken til boka.
    .
  • Jeg er veldig glad i diamanter, glitter, vesker og stæsj. Jeg hadde skrevet en lang ønskeliste til kjæreste min, som gjennom 6 år burde kjenne meg godt. Til jul hadde kjæresten min kjøpt en knallhard ergonomisk tempura-pute. Den var vond og jeg likte den ikke. I tillegg til at jeg ble veldig skuffet over at det var DET som gaven fra han. I dag sover han på den puta, mens jeg fortsatt har min vanlige, gode pute – som jeg aldri har sagt at jeg er misfornøyd med.

Lykke til med innspurten før jul, og god til alle sammen.
Kjør forsiktig!

Pepperkakebaking
Snart jul, og vi baker pepperkaker og gleder oss til å åpne gaver.
Vardø by

Vi står han a’, heter det i Nord-Norge. Om været langt der nord.

Del gjerne:)

Den siste tiden har det vært store problemer med ambulansefly i Nord-Norge. Det svensk-britiske firmaet Babcock overtok ambulanseflytjenesten i Norge fra 1. juli. Det har vært teknisk feil på fly, og de har problemer med å lande på flyplasser i Finnmark. Helseforetaksdirektørene foreslo å erstatte ett av ambulanseflyene i Finnmark med et jefly i Tromsø. De klarer iallefall ikke å lande på kortbaneflyplasser. Nå ser det heldigvis ut som Finnmark får beholde ambulanseflyene.

Dette innlegget skal ikke mene noe om beredskapen i Finnmark. Heller ikke om polfarerne som ble sittende fast i isen, og kritikken rundt det at de takket nei til sysselmannens tilbud om evakuering.  Om all protesten de fikk fra forkjemperne for et godt helsetilbud i nord. Derimot har jeg lyst å skrive noen linjer om en av mange opplevelser av været i Finnmark.

Det er umulig å vite hvor værhardt det er i Finnmark før man har bodd der. Jeg kommer fra Nordland fylke, og fikk ikke ordentlig respekt for været før etter en vinter i finnmark. Så folk i nord fortjener den tryggheten de kan få for at liv og helse skal være ivaretatt.

Vi bodde et par år i Vardø. Det var en spesiell tid, med mye vær. Lyst hele døgnet om sommeren, som ellers i Nord-Norge, men mer vind og sjø når en av de mange stormene raste.

Noen år etterpå dro jeg og en venninne tilbake på besøk. Vi hadde en snart ettåring med oss. Dette var i mars måned. Jeg liker vinter og vinterstormer, så jeg håpet å få med meg litt ruskevær også.

Turen dit gikk greit. Vi tok fly helt fram. I Vardø var der masse snø. Og masse vind som vanlig.

En av dagene tenkte vi å ta bussen til Vadsø. Vi hadde sett feil på bussruten, og kom litt for sent. Det var den sjansen for en busstur, med mulighet for å rekke tilbake samme dag.

Plassens bensinstasjon hadde skilt med bilutleie i vinduet. Så vi troppet opp der i håp om å kunne leie en bil. Det gikk dessverre ikke, for den måtte bestilles god tid i forveien.

Så det ble en lang gåtur rundt øya istedenfor. Været var bra, og vi hadde en flott tur.

Så kom dagen for hjemreise. Noen timer før flyet skulle gå fikk vi en telefon fra Widerøe om at flyet var innstilt på grunn av dårlig vær. Det var satt opp buss til Vadsø.

For å ta bussen måtte vi gå over moloen. Hun jeg reiste sammen med var lita og tynn. Hun fikk den tyngste kofferten så vi skulle være sikker på at hun ikke blåste av gårde.

Barnevogna vi hadde lånt til minsten var lett. Og ungen veide jo ikke mye. Så vogna var oppi lufta flere ganger selv om vi forsøkte å holde den nede.

Vi kom oss over moloen. Neste utfordring var å runde hjørnet til der bussen stod, noe vi greide uten stil og eleganse.

Hun vi var på besøk hos tok ingen sjanse på å gå tilbake med barnevogna, da ville den blåst på havet. Hun jobbet like ved, og satte den inn der.

I bussen hadde takluken blåst opp. Bussjåføren hadde gitt opp å lukke den, og hadde festet den så godt det lot seg gjøre.

Det var trist å forlate venninnen min som stod igjen på den forblåste plassen, så jeg ble sittende i mine egne tanker. Plutselig slo det meg at hun jeg reiste sammen med kunne være redd. Hun hadde jo aldri opplevd dette før. Men neida, hun syntes bare det var fascinerende. Flyet gikk litt forsinket fra Vadsø, og vi kom hjem en erfaring rikere.

Naturen i nord er ikke noe man spøker med. Heller ikke beredskapstjenesten og den tryggheten den gir. Selv om nordlendinger står han av.

Vardøhus festning
Vardøhus festning. DA vi bodde der stod Vardøs eneste tre, ei rogn, bevart på festningen. Den ble pakket inn om vinteren.

Andre søndag i advent

Del gjerne:)
Andre søndag i advent

Andre søndag i advent. Og julefreden har lang fra senket seg. Jeg stresser med alt som burde vært gjort, slik mange andre gjør. Ser på kalenderen at jeg ikke vil rekke så mye i år heller. Helgene er opptatt, og i ukedagene er det ikke mye futt i meg etter jobb.

Selv om det er blitt mye enklere å handle med Black Friday, Cyber Monday og alle andre knakende gode tilbud, må man fortsatt ha en ide om hva man skal kjøpe. Man vil jo gjerne at mottakeren skal bli glad for gaven, og ikke bare legge den i en skuff sammen med alt annet man ikke trenger.

Det snør ute, så julestemningen er innen rekkevidde. Det blir som det blir, i år også. Tid til hverandre er det viktigste, denne julen også.

På glattisen

Med livet som innsats – eller i alle fall fare for brukne bein

Del gjerne:)

Det er november og jeg bor i Trøndelag. Det er mørkt og glatt. Jeg har hatt det litt travelt de siste ukene så i dag tenkte jeg å gå hjem fra jobb, frisk luft og trim samtidig.

Turen starter over en parkeringsplass, den er grei. Her strøs det.

Så fortau der kommunen ikke prioriterer å brøyte, derfor veldig ujevn is. Og uten antydning av sand her. Vanskelig.

Så en bit gang og sykkelsti der folk sykler til byen, dette er prioritert område. Måket til enhver tid og saltet. Derav flott å gå på.

Så over til boliggatene. Smale dårlige fortau der ingen gjør noe så der kan en ikke gå. Gaten er smal men en må jo gå midt uti likevel. Og når det kommer en bil eller flere får en prøve å stå rolig på stålisen innpå fortauet. Nå skal det sies at disse fortauene er i dårlig stand selv uten is.

Ferden går videre over en vei. Fotgjengerfeltet er så langt unna at veien krysses på en ganske oversiktlig plass. Det går jo bra for i veien er det masse salt.

Videre opp noen bakker med masse is og varierende mengde sand og stein på gang og sykkelvei. Lurer på om kommunen har glemt at de bør strø rundt omkring. Denne gang og sykkelveien går forbi to skoler. Uten at kommunen bruker mer sand av den grunn.

For noen dager siden kjørte vi forbi den samme svingen. Det var da en litt gammel dame (eldre enn meg) som prøvde å krysse gang og sykkelveien for å komme seg til fotgjengerfeltet og så over veien. Ho ga opp, tok ikke sjansen på å gå over der. Det var en ikke veldig bratt nedoverbakke. Ho kom seg nok over bare en litt annen vei en først tenkt. Da var vi kjørt videre.

Da jeg kom opp her vi bor var det godt strødd. Vi bor i terrassehus der gjennomsnittsalderen på beboerene flest er høy så her strør de godt (vi er unge i denne sammenhengen).

Men jeg kom meg hjem, varm ble jeg og ingen uhell på turen. Jeg ønsker meg snø og ordentlig vinter.

Ha en fortreffelig vinter der ute.

På glattisen
Vinter, is og snø.

Glemte du det?

Del gjerne:)

Jeg merker at jeg er glemsk for tiden. I dag skulle jeg ta med bilnøkkelen til jobb, mannen min tok bilen til toget – og jeg skulle kjøre den hjem fra toget. Men bilnøkkelen ble igjen hjemme, så helt slik ble det ikke. Når jeg kom hjem fra jobb tenkte jeg –  kanskje jeg skal ta bussen halvveis til toget, så går jeg tur med hunden og henter bilen også får jeg handlet mat på veien hjem. Tanken var bra den, bussen stopper rett i nærheten, så vi gikk på bussen og satte oss. Jeg kom heldigvis ganske raskt på at bilnøkkelen var fortsatt hjemme den. Vi gikk av på neste busstopp og gikk en tur istedenfor. Handle får vi gjøre i morgen. Tror ikke det er meningen jeg skal kjøre den bilen i dag.

For en par uker siden var jeg på jobbreise, og på Gardermoen tok jeg og kollegaen min en snartur innom taxfree butikken. Jeg skulle sitte på hjem, og prøvde og være litt rask. Etter butikken var vi en snartur innom toalettet, og skiftet på å stå utenfor med poser og vesker. Når kollegaen min kommer ut av toalettet lurer han på hvor kofferten min er.  Den hadde jeg satt fra meg inne på butikken en plass. Jeg rushet tilbake, det er jo så masse advarsler på flyplassene om at vi ikke skal la bagasje stå alene. Tok runden i butikken, og fant den på siste plassen jeg hadde vært før kassa. Den sto pent i et hjørne for seg selv. Jeg spurte flere av betjeningen på min vei om de hadde sett den, men det hadde de ikke. Men alle var veldig rolige, og det virket ikke som om de regnet med det var noen stor bombetrussel alarm grunnet en koffert som var gjenglemt heldigvis.

Rutiner i hverdagen, dagene vi gjør det samme – da glemmer jeg mindre heldigvis. Det har vært hektisk på jobb siste tiden, og tankene er vel på prosjekter og annet som helst skal være ferdig før jul.

Ha en flott helg, og kos dere med alt av julelys som dukker opp i gater og andre plasser nå. Mørke november går over til flotte desember 😊                                                                            

November - regnet sørger for at isen ikke legger seg

Når noen bare går …

Del gjerne:)

I dag kan man google alt. For eksempel 10 tegn på at du bør gjøre det slutt. Eller Å skille seg eller forbli gift? Dersom du har en dårlig samboerdag er det kanskje ikke så lurt å lese disse. Du vil helt sikkert finne medhold i at:

  • Du har rett til å gjøre det slutt.
  • At partneren er en drittsekk.
  • Du har rett til å finne lykken en annen plass.

For gresset er vel grønnere på den andre siden?

Ethvert samlivsbrudd har sin egen historie. Vi kan bli sjokkert eller finne historien utrolig, men hvis det ikke gjelder deg selv eller nær familie er det som oftest glemt like fort.

Noen historier fester seg i hukommelsen. Her er mine topp tre:

  1. Han skulle bare ut med søpla. Og kom aldri inn igjen. Dette var på en liten forblåst plass i Nord Norge. Han hadde tøfler på. Det var vinter. Samboeren ble selvfølgelig bekymret. Og startet leteaksjon. Siden dette var en liten plass fant hun fort ut hvor han var. Bekymringen gikk vel raskt over til sinne.
  1. Han skulle bare innom sin leilighet som ble leid ut da han ble samboer. Leietakeren hadde flyttet ut og den skulle gjøres klar til neste leietaker. Han kom aldri tilbake igjen. De tingene han hadde tatt med seg inn i forholdet forble der. Ikke et ord om at han hadde tenkt å flytte ut. Bare total stillhet. Eller feighet, som det også kan kalles.
  1. Dette paret ble enige om å skilles. Det hadde vært trøbbel i mange år. Hun skulle beholde huset, og barna skulle bo der. Han skulle bo der midlertidig, siden han slet psykisk, til han fant en passende plass å bo. Tida gikk, og det var ingen interesse for å finne noe eget. Et år gikk, to år …  Og etter hvert slet begge psykisk. Til slutt ble det hun som flyttet ut. Det er ikke bestandig gode intensjoner blir slik det er tenkt.

Småbarnsforeldre er ofte både sliten og trøtt, og det kan være tøft for et forhold. Syvårskrisen er kjent for å være tøff å komme gjennom. Dersom du klarer å unngå krangling, dvs holde meningene dine for deg selv, kan det bli et langt ekteskap i følge denne rapporten. Det spørs hvor lykkelig man blir hvis man aldri skal være uenig? Det må være rom for de dårlige dagene også.

Sangtekster får ofte en spesiell betydning når livet er tøft. Jeg avslutter med første vers av The Clash sin låt «Should I Stay or Should I Go». Etter høstmørket og vinterkulda kommer våren med ny inspirasjon. Jeg ønsker alle en varm og god førjulstidJ

Darling, you got to let me know
Should I stay or should I go?
If you say that you are mine
I’ll be here ’til the end of time
So you got to let me know
Should I stay or should I go?

Shopping

Shopping

Del gjerne:)

Før likte jeg godt å gå i butikker. Jeg møtte gjerne en venninne og vi hadde en lang runde innom mange butikker. Nå er jeg mer kresen, går helst kun i de butikkene jeg liker. Resten er for slitsomt. Det er rart hvordan ting forandrer seg.

Mamma elsket å gå i butikker, aller best var det når det var salg. Ho ville sjekke alt i tilfelle det var noen skjulte skatter gjemt på et av stativene. Handlet gjerne noe hun tenkte vi døtrene kunne ha nytte av.

Når en blir dårlig så stopper det seg fort med butikker. De er store og det er ofte langt å gå. En orker ikke å handle stort så ofte. Da jeg gikk ved hjelp av krykker etter operasjonen var jeg superfornøyd når jeg hadde gått helt ned til nærbutikken for første gang. Med sekk for jeg klarte jo ikke å bære noe. Mestringsfølelse!

Jeg satt på jobb i dag på laben og ventet på at en analyse skulle bli ferdig. Plutselig hadde jeg bestilt meg en ny jakke. Lettvint, kommer i posten om noen dager. Og hvis den ikke er som jeg har tenkt er det jo bare å returnere. Betaler den etter at den er kommet. Skremmende enkelt.

Jeg elsker å strikke og må innrømme at jeg kjøper det meste av garnet jeg bruker på nettet. Nettbutikkene har masse tilbud, mye garn som er laget rundt om i verden men også norske produkter. Men vi må jo passe på å bruke butikkene våre og ellers blir de jo borte. Så mulig jeg må ta en shoppingtur snart, og om det blir bare litt butikker og mest kafébesøk er jo det og hyggelig.

Jakken kom kjapt i posten og var god og varm. Nå nærmer det seg jul og vi vet vel at handle får vi alltids gjort.

Shopping

Hareskår

Del gjerne:)
Liten jente

Hareskår er hva de i gamle dager kalte leppe kjeve ganespalte. Jeg har hørt at en gammel myte sa at gravide kvinner som så en hare fikk barn med hareskår. Jeg har leppe kjeve gane spalte, moren min hadde det samme og en av mine søstre. Så jeg ble født inn i en familie med kjennskap til og kunnskap om dette.

Når jeg ble født på 70 tallet fikk mamma beskjed om at det var ingen fare for at jeg skulle få «hareskår», da de allerede hadde en datter med dette.  Så feil kan man ta… På fødeavdelingen fikk de litt sjokk rett og slett, de var jo ikke informert om at det fantes et barn i familien med dette, og tydeligvis så de ikke at mamma hadde det selv – så de ga henne noe og sove på. Hjemme med mine søstre gikk pappa og ventet på beskjed om hvordan alt var gått, og ble en smule sint når det viste seg etter mange mange timer at alt var ok, men jeg hadde leppe kjeve gane spalte.

Jeg kan ikke huske idag at jeg syntes dette var noe stort problem.  Jeg hadde et komplisert forhold til folk med legefrakk, så den måtte av når de skulle undersøke meg. Jeg gikk glipp av skolestart et par år, men det var pga av øre operasjoner. Jeg hadde mye plager med ørene, og flere runder med dren i øret.

Ungdomstiden hadde jeg en periode der jeg følte jeg var ufattelig stygg, og hvordan skulle dette gå – ingen kunne vel elske meg med et arr midt i trynet Som unge jenter har en tendens til å gjøre, var dette ganske dominerende tanker i livet mitt lenge, men dette gikk seg til. Hadde fantastiske venner rundt meg som tok vare på meg, og Jeg hadde jo en flott storesøster som klarte seg greit i livet – så det trengte vel ikke gå noe verre med meg.

Jeg husker mange turer til sykehuset. Den lange kjedelige kjøreturen til Oslo hver høst, for årlig kontroll på sykehuset og kjeveortoped. Disse turene var det som regel meg, min storesøster og Mamma og Pappa. Det viste seg i voksen alder at mine andre søstre, som ble plassert hos en tante av oss, var kjempe sjalu på disse ferieturene til Oslo. Vi to som satt i bilen hadde vel gjort mye for å kunne være igjen og besøke den flotte tanten vår istedenfor og sitte på den altfor lange og kjedelige turen til Oslo, hvor tannlege og legebesøk ventet.

Den lokale tannlegen traumatiserte meg mye mer i mitt forhold til tannleger, med brutal behandling og lokalbedøvelse om ikke virket ( men det var bare jeg som var pysete). Der kjenner nok mange seg igjen fra behandling av lokale tannleger på 80 tallet.

Jeg slet og med masse halsbetennelser noen år, og fikk ikke lov til å fjerne mandlene. Legene på Rikshospitalet var redd for at jeg skulle få pipelyd i stemmen når jeg pratet, da det rett og slett ble for åpent. Selv idag kjenner jeg alltid en forkjølelse i halsen først.

I voksen alder måtte jeg inn og rette litt på skilleveggen i nesegangen, da jeg hadde endel pustestopp når jeg sover. Da var det inn på undersøkelse på Rikshospitalet først med 2 leger – det er alltid minst 2 leger når du er hos spesialister innenfor LKG.  De sitter og ser på meg, så lurer de på da: om jeg er fornøyd med formen på leppen min, så jeg svarte at jo jeg var veldig fornøyd med den. Neste spørsmål: om jeg var fornøyd med formen på nesen – den er fin den svarte jeg. Sagt med andre ord – nei takk jeg vil ikke fikse på noe. Så da lo de bare, og fortalte videre hva de skulle gjøre med retting av neseveggen min. Operasjonen fungerte fint, og jeg sover helt greit idag.  Litt snorkelyder er det visstnok, men ikke pustestopp.

Livet som voksen med LKG er for meg helt uproblematisk. Det hender barn spør meg om hvorfor jeg har et arr på leppa, men da er det bare og svare at jeg er født med det – og det godtar de fleste helt fint. Jeg må forresten passe på og ikke være for framover-lent når jeg drikker, eller le når jeg drikker – da kan det komme ut nesa. Da er utfordringene med litt for mange kilo, for mye og gjøre på jobb og andre saker det som har fokus i en vanlig hverdag.

Jeg leste denne artikkelen for en stund siden : https://www.aftenposten.no/norge/i/xW5xl/ny-norsk-forskning-om-barn-med-leppe-og-ganespalter-vekker-internasjonal-oppsikt. Synes det var litt hyggelig og se, at de mener det går bra oss 😊

Randi Røyland har nettopp skrevet en bok om lepp, kjeve og ganespalte til dere som vil vite mer. Her forteller hun 10 forskjellige historier fra voksne med LKG, hva det vil si og bli født med LKG og utfordringer man møter.   Dere finner mer informasjon på https://www.facebook.com/Ingen-vet-hvor-haren-hopper-En-bok-om-Leppe-Kjeve-og-Ganespalte-121129019292152/

Dette er tidligere innlegg i bloggen vår om leppe-, kjeve- og ganespalte:

LEPPE-, KJEVE- OG GANESPALTE

LEPPE-, KJEVE- OG GANESPALTE – EN LITEN OPPDATERING SIDEN SIST

Finnes det noe mer uskyldig enn en nyfødt baby?

Hva vet vi om våre medmennesker?

Del gjerne:)

Det er så lett å dømme andre mennesker ut fra førsteinntrykket. Hvordan de er kledd, hvilken hudfarge de har, hårfrisyre, tatoveringer ol. Din egen dagsform har vanligvis mye å si for hvor tolerant du er ovenfor de du møter.  

Hei, hvordan går det med deg? Dette er et vanlig spørsmål vi stiller når vi møter noen vi kjenner. Har du vært inne på tanken til å si hvordan du egentlig har det, istedenfor standardsvaret: Joda, alt er bra. Men så umiddelbart tenke: Det er det bare jeg som har noe med. Det er det best at kun jeg vet.

For en stund siden var Anita Skorgan gjest hos Lindmo. Hun snakket om å få to barn med handicap, og hva det innebærer. Hennes historie er gripende, annet er det ikke å si. Dere kan selv se innlegget her hvis dere vil: https://tv.nrk.no/se?v=MUHU03000819&t=2298s 

På slutten av dette intervjuet snakket hun om det som har vært veldig viktig for meg i mange år: man kan ikke se utenpå et menneske hva man har å stri med. Vi er så raske til å bedømme andre uten at vi vet noe om de og deres posisjon i samfunnet. For å bruke Skorgan sine ord: «Det må man ikke gjøre, for man vet ikke hva andre mennesker går og bærer på». Snakk med vedkommende, så blir kanskje førsteinntrykket til noe helt annet. Gi vedkommende en mulighet til å vise deg alle de flotte sidene av seg selv som du ikke ser ved første øyekast. 

Folk som har foreldreansvar for syke barn, eller er syk selv, har et helt annet tidsskjema å forholde seg til enn de fleste. Det kan være fordi du må være hjemme når ditt handikappede barn blir kjørt til og fra skolen, eller fordi kroppen tåler akkurat så mye, men ikke mer.  

Et stadig tilbakevendende tema for kronisk syke er sosiale medier og bilder. Har man rett til å legge ut bilder av ferie eller middag på restaurant når man ikke er frisk nok til å jobbe? Kommentarene som kommer, kan være sårende. Selv om ferieturen er nøye tenkt gjennom og klarert av både lege og NAV. Man deler jo gjerne ting når livet smiler til deg. Den prisen du må betale etterpå for å få det smilet i livet ditt er godt sjult. Noen sykdommer går heldigvis fort over, andre må man leve med hele livet. Og å legge ut solskinnshistorien gjør vi vel alle, uansett om vi er frisk eller ikke.  

Anita Skorgan sier at hennes forståelse for andre mennesker er blitt mye større etter denne reisen hun har hatt med sine to jenter, som nå er 22 år. Både på godt og vondt. Livet er rart, og hvordan reisen vår blir vet vi heldigvis ikke.  

Vi voksne har mye å lære av barna. BlimE-dansen 2019 «Mer enn god nok» er eksempel på det.  

Jeg ønsker dere alle et liv fylt av solskinnsdager:)

Trinn for trinn, så kommer du deg opp.
En trapp, så enkelt og så vanskelig.
Skiltet sti over Prestkampen

Fjolls til fjells – eller stedsville damer på tur

Del gjerne:)

Det er høst, og snart vinter. I går var jeg på årets siste fjelltur til fots, og tankene vandret tilbake til en tur vi hadde for noen år siden. Den turen var og sent på høsten, og ble en tur vi aldri glemmer.

Det skulle være en kort tur opp til Skeikampen, etterfulgt av besøk i spaavdelingen på hotellet og så en deilig høstmiddag på hytta.

Været var helt greit da vi startet. Vi hadde ikke spesielt mye klær på oss. Da vi nærmet oss toppen av fjellet kom tåka. Tykk tåke. Vi vurderte hva vi skulle gjøre, og bestemte oss for å gjennomføre turen som planlagt. Opp til toppen og ned på høyre side av fjellet. Kvikklunsjen vi hadde med ble spist inne i steinhytta.

Vi tre som var på tur eier ikke stedsans. Det anså vi ikke som noe problem her, selv om tåka lå som graut. Vi var jo lommekjent.

Over fjellet gikk det greit, men da vi kom dit det første skiltet skulle stå, møtte vi første utfordringa. Skiltet lå på bakken, og retninga til de forskjellige stedene var ikke korrekt. De holdt på å sette opp nye skilt. Her burde vi snudd og gått tilbake, men vi var jo som sagt på kjent grunn. Og det var kortere å gå ned på sida av fjellet. Så vi fortsatte.

Etter en stund traff vi noen vi kunne spørre om veien, men jeg tror det svaret bare forvirret oss mer enn ledet oss i rett retning.

Det begynte å regne. Bekker vi hadde unngått for å ikke bli våt på beina bare gikk vi rett gjennom. Vi var jo allerede søkke våt. Det var masse myr og masse vann og ikke den stien vi var kjent med.

Mobildekninga var elendig, og det var kaldt å ta fram mobilen. Og vått. Jeg fikk ringt mannen min og sagt at vi var ute på villtur, bokstavelig talt. Han prøvde å ringe oss senere, flere ganger. Da han ikke kom gjennom, satte seg i bilen og kjørte dit både han og vi trodde vi ville ende opp. Så i tåkeheimen kjørte han sakte fram og tilbake på veien ved Fagerhøy og tutet i tilfelle vi skulle høre det.

Vi var imidlertid på tur i motsatt retning. Hun med minst klær på seg hakket tenner. I ettertid vet jeg at vi har gått mer rett fram enn til høyre.

Vi fant ut at ved å følge samme stien konsekvent og ikke bytte på det, så måtte den vel ende opp en plass.

Langt om lenge så vi et hyttefelt. Søsteren min tok opp mobilen, og jublet da det var dekning. Hun sjekket Google maps, og sa forvirret at det kartet viste, kunne ikke stemme. Så la hun ned mobilen igjen.

Ved en av de første hyttene var det dame utenfor. Vi spurte om veien til Skei, men den ante hun ikke. Vi var på Kvitfjell. Langt fra Skei.

Det var bare å fortsette å gå. Nedover. Det var ingen folk ute. Søsteren min begynte å synge «Eg ser du har det vondt» til hun som var mest forfrossen av oss. Litt galgenhumor hjalp:)

Et var lys i en hytta, og det luktet Får i kål av kasserollen som stod på verandaen, så vi motet oss opp og banket på. Der fikk vi hjelp av et hyggelig ektepar. De fyrte i peisen, laget varm drikke til oss og gav oss varme pledd. Han var bussjåfør, så jeg ringte mannen min og fikk han til å forklare veien til hytta. jeg ville være sikker på at forklaringen ble rett. Det ville ta ham over en time å kjøre dit.

Bilen vi ble hentet i var en gammen Mercedes. Den hadde et fantastisk godt varmeapparat. Gjett om vi satte pris på det!

Det ble ingen «superb» aften den kvelden. Det var vi for sliten til. Men neste dag ble det både spa og god middag.

Så galt kan det gå når man ikke eier stedsans. Har vi lært noe av det? Ja, det har iallefall ikke blitt flere slike turer. En liten sekk på ryggen er lurt. Samt å snu i tide. Og så er det vel bare å innrømme at Google maps har rett:)

Ut på tur, aldri sur!
Ut på tur, aldri sur!
Tåke kan være vakkert, men skummelt.
Tåke kan være vakkert, men skummelt.
Skiltinga gjør ikke mye nytte for seg når den ligger på bakken.
Skiltinga gjør ikke mye nytte for seg når den ligger på bakken.
Solnedgang på Kypros

Chartertur

Del gjerne:)

Tanker fra en solseng på chartertur

I høst har vi vært på chartertur til en øy i middelhavet. Vi reiser ikke ofte med charter, vi liker egentlig å dra til plasser litt utenfor den vanlige turiststrømmen der kelnerens ikke snakker om Rosenborg. Men dette er helt greit noen ganger. Lettvint. Varmt og godt.

Partyplassen Hvar

Sist vi dro på chartertur skulle vi til Hvar. Hadde ikke tenkt så mye over hvilke type folk som reiser hvor og hvilke valg vi ubevisst tar. Men på fergen ut til Hvar gikk det opp for oss at dette var en partyplass av den større typen. Det satt en stor gjeng ungdommer rett ved oss på dekk på fergen, og den gjengen hadde i alle fall ikke tenkt å sove når vi kom frem.

Vi bodde på et hotell ganske nær øyas Hula Hula bar. Partybar! Her var det party fra kl 15. Og da snakker vi om ordentlig høy partyfaktor og heftig musikk (høy). Mannen i mitt liv mente vi burde i det minste ha spist lunsj der og prøvd en av de kule drinkene.

Hvar var nydelig, masse små gater, koselige restauranter og og utrolig vakkert. Vi var på en dagstur med båt ut til grotter og flotte strender. Den turen huskes godt på grunn av sammensetningen av folk på den turen. En superenergisk ikke edru engelskmann med sin voksne sønn, noen unge jenter vi og et annet voksent par.

Mange andre 50 åringer ferierte der og, og vi som ville det fikk sove.

Ferieøya Kypros

I år er vi på Kypros. Vi la litt «plutselig» merke til i avgangshallen på Værnes at det var høy gråhårsfaktor. Jo det finnes ungdommer (under 50) her og, men mest godt voksne. Det har vel litt med tidspunktet å gjøre, oktober og ikke høst ferie, og at vi bor på et hotell som ikke er typisk småbarnshotell.

Jeg blir fascinert av kropper, fasonger, hvor i hvilken grad vi virker fornøyde. Jeg er nok litt overvektig selv med litt for mye humper både her og der, men det går nå stort sett greit. Her nede er det mange som har mye mer å dra på av kilo enn meg, og de ser fornøyde ut. Noen har det tungtn men sånn er det vel. Ei dame vi satt ved siden av til frokost forrige dagen var veldig kort. Puppene rakk ikke opp til bordkanten, og ho var vel nesten like bred som ho var lang. Familien rundt var og frodige for å si det slik. Men de så jo fornøyde ut alle 4 (barna var rundt 30 år). Hvis jeg hadde kunnet tegne skulle det vært en morsom tegning her, dere får se det for dere.

Det er i alle fall litt fornøyelig å leke med tanken på hvordan vi blir puttet i forskjellige båser etter når og hvor vi reiser. Og hvem vi tilfeldigvis reiser på samme fly med.

Det blir nok flere charterturer

Når vi blir gamle, sånn ordentlig gamle, vil jeg og dra til varmere strøk med min kjære, så kan vi hjelpe hverandre rundt. Morsomt å observere rundt bassenget, noen som har krykker, noen har gåstol og noen trengte bare en hjelpende hånd. Noen vil i alle fall ikke ha permanentkrøllene i vann og trenger litt hjelp til å passe på det. Og ikke mist alle «all inklusiv godt voksne» som var veldig opptatt av fri tilgang på drikke med alkohol.

Neste tur blir muligens med barnebarn på en annen type hotell og med lekeplasser i nærheten. Da kan jeg filosofere over det.

Men vi alle er jo som vi er og det viktigste er jo at vi er fornøyde med oss selv. Selv om når ferien er slutt er det greit med frokoster uten bacon, croissainter og boblevann. Da skal vi trimme og spise bare sunn mat i et par dager i alle fall.

Ferie er flott!

Chartertur til Kypros
Ferie på Kypros

Statist jobb

Del gjerne:)

Jeg skrev en tid tilbake om en av mine sønner som er veldig opptatt av skuespill  https://hverdagshelt1.no/2019/04/tips-til-audition-for-barn-fra-en-teatermamma/. Interessen er fortsatt absolutt til stede. Teatergruppa har startet ny sesong, bestemt skuespill for neste år og roller er fordelt. Han fikk en helt grei rolle, så nå er jobben og få rollen til å bli hans – gjøre den spesiell med sine egne innspill.

Vi fikk en mail i sommer, om sønnen min ville være med som statist i en stor serieinnspilling for en kjent kanal. Han skal være en del av en klasse. En ukes jobb i sommerferien, og vi måtte beregne en par dager til å reise for å filme utenfor Oslo.  Han ville veldig gjerne dette da, og erfaringen er gull verdt og få med seg. Så vi takket ja, og var spente på hva som skulle skje videre nå.

Han har vært på endel audition / castingcalls, og de spør alltid om å få ha han i arkivet – noe vi har sagt ja til. Så henvendelsen kommer nok via en av disse byråene. Han har og vært statist i en film og en par serier,  deriblant zombie Lars.

Men tilbake til denne jobben da.  De får betalt pr hele eller halve dag de jobber, noe som er viktig iforhold til hele bransjen. Det er folk som lever av dette, eller prøver, så viktig med gode avtaler. Det er det vi voksne som må passe på. Vi har opplevd at han har vært på statist innspilling en hel dag, og kun fått et gavekort på kino – etter 6 timer på sett.

Han har vært på en skole i Oslo en uke i sommer.  Så måtte de til utkant Norge for å spille inn resten. Her måtte jo da en foresatt være med, naturlig nok. Jeg er så heldig at jeg kan jobbe hvor jeg vil, så jeg tok med pc og sekk og ble med. Det ble betalt reise, kost og losji for oss som reiste med.

Reisen tok en dag nesten hver vei, og to lange dager på innspilling – der holdt de på til langt på kveld. Kaldt og surt ute, ikke så mye mat og endel rot første dagen. Men sønnen min er like blid. Har hatt det fint, selv om det ble mye venting. Og gjentakelse av det samme, stå på samme sted og gjøre samme ting flere ganger. De ble behandlet som hovedstatister da, siden de hadde større roller enn de andre statistene. Fikk gå først inn i bussen tilbake, og fikk litt fordeler de andre statistene ikke fikk.

I høstferien fikk vi plutselig en mail om at de trengte litt mer fra her i Oslo, og de som var hjemme var ønsket til opptak på fredag. Vi var hjemme, og grytidlig på en feriedag var det opp og avgårde. På lista over klær sto det blant annet vinterjakke, denne dagen var det 2 grader ute på morgningen. Så jeg dukket langt inn i skapet, og fant en gammel boblejakke broren har vokst utav. Den måtte han ha på i alle scenene, så det ble visst litt varmt med en så tykk jakke utpå dagen 😊 Men det betyr at de som bestemmer kostyme likte jakken.

Så nå er det bare og vente. Er nok ikke noe å se på en skjem før til høsten engang. Blir veldig spennende og se hvor mye han får se av seg selv etter alle disse dagene med filming. Litt blir det nok 😊

Tåke er vakkert

Det umulige er mulig – et innlegg om livets utfordringer

Del gjerne:)

STJERNEKAMP

På lørdag så jeg på Stjernekamp på NRK. Temaet var Norsk aften. Artistene kommenterte hvorfor de hadde valgt akkurat den låten de framførte.

Andrea Santiago sin kommentar var at sangen var valgt ut fra at hun ikke riktig vet hva hun vil her i livet. Hun er knapt 18 år, og så talentfull. At hun ikke helt vet hva hun skal satse på, skjønner jeg godt. Hun vil nå langt, det er jeg helt sikker på.

Jeg har passert 50 for flere år siden og innrømmer fortsatt ikke for meg selv hvilke valg jeg burde ta for å få et godt liv.

HVORDAN VIL JEG LEVE?

Eller rettere sagt, hvordan kan jeg leve for å ha et fullverdig liv?

I et tidligere innlegg skrev jeg om at jeg har hatt hjerneslag. I sommer satte jeg meg ned og evaluerte livskvaliteten min. Og kom til den konklusjonen at noe måtte gjøres.

Jeg hadde jobbet full stilling et par måneder, fordi jeg var lei av NAV og alt styret der. Og fordi jeg er sta.

Jeg bestilte time hos en privat lege. Der fikk jeg en ny medisin som etterhvert gjorde livet mitt mye bedre. Etter å ha vært kvalm omtrent hver dag i over tre år kunne jeg spise og gjøre ting uten å være kvalm. Det er bare helt fantastisk.

Sakte men sikkert har energien kommet mer tilbake. Der er mange utfordringer fortsatt, men nå føler jeg at jeg kan fortsette i jobben min. Og fortsatt ha litt krefter til andre ting.

HVOR HØRER DU TIL?

Etter snart fire år føler jeg meg endelig på samme bølgelengde som de rundt meg. igjen. Iallefall på gode dager. Og de håper jeg det blir stadig flere av.

Så de fleste dagene har jeg lyst å jobbe med akkurat det jeg gjør, for jeg elsker jobben min.

Og noen dager vil jeg gjøre noe helt annet, som vil gi meg bedre tid til familie og venner.

Men det har vært en prosess å komme så langt. Og hvem vet hva morgendagen bringer?

TILBAKE TIL LØRDAGEN

Andrea er 18, hun har mange fantastiske år med veivalg foran seg. På lørdag var det Adrian Jørgensen og hans sang «Det umulige e mulig» (av DDE) som fenget meg mest. Adrian har trosset alle hinder og blitt en supergod artist. For alle oss andre som har andre utfordringer kan det umulig være mulig bare viljen er der og man er sta nok.

LIVET BLIR TIL MENS MAN GÅR

Det er ikke lett å vite hvilken vei man skal velge, eller hvilken vei livet velger for deg.

Også vi som er blitt godt voksen, vi kan ta noen valg, vi og for å få den livskvaliteten vi ønsker. Jeg sier ikke at det er enkelt.

Til alle dere der ute, det finnes mange varianter av dette livet. Vi lever bare en gang, og det er gøy å se hva livet har å by på for akkurat deg og meg.

Hverdagshelt
Å vite hvilken vei man skal velge er ikke enkelt.

Vondt kne, kneoperasjon og prosessen med å gå normalt igjen

Del gjerne:)

Når kneet må byttes ut

Et vondt kne, eller et vondt ledd er vi som er litt voksne vant til. Vi står han av som vi sier på godt nordnorsk. Det er en litt tristere beskjed når kneet må byttes ut. Men det positive i det er jo at da skal det bli så bra etterpå. Jeg vil jo i etterkant si at prosessen kan sammenliknes med en fødsel. Først får en beskjeden om hva som skal gjøres, så en dato, så prosessen. Til forskjell fra en fødsel er ikke dette glemt to dager senere, det tar litt lengre tid. Men 3 måneder etter er det meste ok.

Klar for operasjon

Jeg var tøff som bare det (følte jeg) og tok bussen til sykehuset den dagen operasjonen var. Det siste jeg hørte før jeg sovnet var: å for et langt og fint bein.

Like tøff etterpå da jeg våknet til flotte toner av Dire Straight Sultans og Sving, en av mine favoritter.

Ikke like tøff om natten da jeg måtte ha hjelp av to sykepleiere for å gå på do, men jeg GIKK på do, med litt støtte.

Natten etter spurte jeg litt fortvilet om mer smertestillende, og fikk det.

Så hjem.

Hjem for å trene

Trening trening og trening, det var lærdommen på forhånd. Og måtte gjennomføres. Dagene gikk greit, nettene var vanskelige. Men alt i alt gikk det bra.

En tanke jeg husker godt da jeg lå på sofaen en av de første dagene var at kaffekannen skulle vært flyttet og vasket, for kaffen var gammel og kald. Men det var ikke aktuelt at jeg skulle gjøre det, så det fikk den bare stå.

Og noen dager senere gikk jeg frem og tilbake med krykker og ut på verandaen en tur. Informerte mannen min om at jeg gikk meg en tur ute. Hæ, sa han. Skal du helt ut!!

Tida går, og sakt blir alt bedre

Dagene og ukene gikk og jeg skulle begynne og trene i fysioterapi. Taxi frem og tilbake høres jo flott ut, men er passe kleint. Småprat med taxisjåfører og mye venting. Ikke gøy.

Tenkte etter en tid at nå var det på tide å kjøre selv. Har automatgir og det var venstre foten som var vond, så det burde gå bra. Det gikk, men det var ikke godt.

Den største utfordringen var å komme seg inn i bilen i en trang garasje. Det hadde jeg ikke tenkt på. Det var ikke godt for å si det pent, men det gikk.

Familie og ferie

Etter 6 uker var det tur sørover med bil. Oslo, Danmark, bil, båt og bryllup.

Bil og det sosiale gikk greit. Slitsomt men greit.

Båt til København, vet dere hvor mange trapper det er på danskebåten? Det er mange! Og lange heiskøer. Da tar en trappene og får heller akseptere å ikke sove så mye om natten.

Og sengen var sykt vond så da hadde jeg noe konkret å klage på.

Hjemtur, kjøretur fra Gøteborg til Trøndelag. Hadde planer om overnatting underveis i løpet av de 100 milene men det var lite aktuelt. Jeg ville hjem. Ingen flere nye senger.

Kneet og livet begynner å bli normalt

Mestringsfølelse er godt.

På buss med krykker, høflig bussjåfør.

Første gang jeg klarte å gå ned en lang trapp men noe i hendene uten å lure på om det gikk bra.

For ikke å snakke om første fjellturen.

Kommentar fra fysioterapeuten jeg går til, husk at hvis du hadde gått slike turer med et vanlig kne ville du og ha hatt vondt, så bare stå på og forsett slik.

Når jeg tar i på trening så tennene gnisser og grimasene vises får jeg en klapp på skulderen og påminnelse om hvor lett de neste fjellturene vil bli.

Mestring i å klare hverdagen og å jobbe. Det å ha litt overskudd til å ikke bare ligge på sofaen. Det tok tid men det ordnet seg.

Mestring å noe så enkelt som å sitte i solen. Det å sitte i solen og ha skygge på kneet er ikke lett. Hvis noen har prøvd det vet de hva jeg mener. Alle parasoller er laget for å ha hodet i skyggen.

Mestring i det å ta et varmt bad. Noe som ikke har vært aktuelt på mange måneder pga at varme=opphovnet og vondt.

Gleden med å tilbringe en stund i badstuen med mine søstre.

Tilbake til hverdagen

Høyrekneet er heldigvis bra, iallfall ikke så verst. Så må jeg igjennom dette en gang til med tiden er det bare å hoppe uti det.

Vi må alle nyte hver dag så langt vi kan, det er mest hverdager og hverdagsgleder.

Akkurat nå er det gleden over å være frisk nok til å snart ha to ukers ferie som nytes. Det er jo dette som er livet.

Livet kan ikke bli bedre enn endelig å kunne gå på fjellet igjen etter kneoperasjon.
Om å kjøpe en jakke

Mote er rart

Del gjerne:)

Klær må vi ha, men må det være årets modell?

På høstens varmeste dag fant vi tid til å shoppe litt skoleklær for kalde dager. Buksene til jenta vår er blitt vel korte i løpet av sommeren.

Klær er ikke enkelt. Buksene skal sitte perfekt hele veien, og det kan by på utfordringer når bredden ikke står i forhold til lengden. Men etter litt prøving ble et par eksemplarer godtatt.

Jakker derimot, er enklere. De skal være store og vide. På vei mot kassen falt blikket hennes på en heeelt perfekt jakke. Iallefall nesten, det kunne vært litt mykt stoff/pels inne i hetta.

Jeg så på prisen og var ikke helt overbevist. Bra merke og nøytral farge, men det var jo ikke det vi kom for å kjøpe.

I mellomtiden lette den håpefulle eieren av en ny jakke videre. Hun fant en helt lik jakke, og denne hadde mykt stoff inne i hetta. Og den var satt ned flere hundre kroner.

Det må vel være en tynnere variant, sa jeg, men det var det ikke. De var prikk lik, utenom hetta og fargen på ribbestrikken nederst på ermet.

Det var sannsynligvis fjorårets modell som det var en igjen av. I rett størrelse. Som hang og ventet på oss.

Mote er rart. Bare det er årets modell kan de sette opp prisen. Det koster å endre de små detaljene:)

Ulsrudtjernet

Sykkel for tog

Del gjerne:)

Nå som valget er over, og vi ser at MDG er en av Oslo sine store vinnere – så vil jeg rett og slett komme med et par ønsker. Miljøvern og sykling er i vinden som aldri før, iallefall her i hovedstaden. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det finnes ikke klær nok i verden til å få meg til å sykle vinterstid, og jeg tror ikke jeg er alene om den tanken. Men vindtunneller på sykkelstiene inn til sentrum kunne hjulpet, da kunne vi sust avgårde uten å kjenne den sure vintervinden. Vi bør iallefall få oppvarmede sykkelveier, så vi slipper is og snø på veien ihvertfall 😉

Men et ønske som ikke er en spøk (de over er ikke en spøk, mer en uoppnåelig drøm) er at jeg ønsker sammenhengende sykkelstier, som det bare skal være sykler på ! Så vi slipper og sykle på de som går, og vi slipper og bli påkjørt av de som kjører bil. Sykkelstiene må og være sammenhengende, ikke plutselig brytes opp av en bit hvor vi sykler i veien eller på fortau. Jeg har mange ganger beundret sykkelveiene i København, de vet hva de gjorde når de planla sykkelveier i den byen.

Og en kommentar til dette med å få folk til å sykle til jobb. Her er det bare og fortsette med det flotte arbeidet dere gjør på Østfoldbanen. Etter sommerens mange uker uten tog, så fortsatte Vy med å kjøre togene sine veldig sakte – og innstilte alle innsatstog. Dette grunnet diverse utbedringer og problemer etter sommerens arbeid.  En dag var det virkelig trøbbel, togene sto samtidig som det høljet ned ute. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/oplzza/tordenvaeret-skaper-togkaos. Folk var rimelig frustrerte, og dagen etter så jeg at vi var 1196 som hadde syklet forbi telleren på E18 (Mosseveien). Det er rekordhøyt, vanligvis når jeg sykler hjem ligger det på alt mellom 700 til  900. På veldig fine dager kan være oppe i 1000. Og tallet har holdt seg rimelig høyt en stund etter det, selv nå som det begynner og bli en smule kaldt på morgenen. Og Vy fortsetter jo med problemene sine, så vi sykler vi så lenge vi klarer.

telleren på mosseveien

Historien om vesken

Del gjerne:)

Når jeg var på bryllupsreise i Paris i 2014 så jeg en veske i vinduet på Louis Vuitton butikken som jeg forelsket meg helt i. Jeg klarte ikke å glemme vesken og sommeren 2018 bestemte jeg meg for at nå skulle jeg kjøpe den. Jeg blir litt stresset av å handle på luksusbutikker, og fant et pent brukt eksemplar på Ebay som jeg bestilte.

Gleden ble dessverre kortvarig når jeg fikk en falsk veske i posten. Det luktet plastikk allerede før jeg åpnet esken, så du trengte ikke et trent øye for å skjønne at jeg hadde blitt lurt. Heldigvis hadde jeg betalt med paypal, og etter mye frem og tilbake fikk jeg beskjed om at jeg skulle få tilbake pengene mine dersom jeg fikk verifisert i Louis Vuitton butikken at vesken var falsk. Jeg tenkte meg gru på å ta med meg den stygge plastikkvesken i butikken, og syntes hele opplegget var fryktelig pinlig. Men for å få hele seansen overstått så fort som mulig tok jeg med meg datteren min på tre år og kusina hennes på 10 og dro på bytur med den stygge vesken.

På turen stakk vi innom Louis Vuitton butikken. Der fikk jeg beskjed om at Louis Vuitton ikke driver med slik verifisering. Det i seg selv var fryktelig pinlig. Store Manageren var tilfeldigvis i butikken og jeg fikk også snakket med han, som ga meg visittkortet sitt og ba Pay pal kontakte han direkte om deres retningslinjer. For å bøte på min flauhet over hele situasjonen kjøpte jeg vesken hos Louis Vuitton når jeg var der. Mens jeg sto og snakket med betjeningen om min nye veske fant datteren min ut at det var fint å sprette litt med sprettballen sin i butikken. (Den hadde hun smuglet med seg på vår bytur uten at jeg visste om hele sprettballen). Jeg fikk ikke med meg at hun tok frem sprettballen, og observerte i sidesynet en sprettball og to ansatte som løp etter den – og skjønte umiddelbart hvor den kom fra. For min del gikk situasjonen fra vondt til verre, og jeg klarte heldigvis å få tak i sprettballen fra en ansatt uten for mange tårer fra min datter (som ville sprette mer). Midt i denne seansen kom en annen ansatt og tilbød barna eplejuice i fine knuselige glass, som jeg også måtte få spesielt treåringen til ikke å knuse mens vi ventet på at han pakket inn vesken min. Jeg har aldri vært så svett og flau etter en handletur.

(Pay pal refunderte beløpet etterpå, jeg var passe sint når jeg fortalte min saksbehandler at Louis Vuitton ikke driver med slik verifisering av vesker og beløpet kom på kontoen kort tid etter det).

Kommunevalg 2019

Kommunevalget er rett rundt hjørnet, men hvem skal vi stemme på?

Del gjerne:)

Det er vel flere enn meg som fortsatt ikke er overbevist av noen av partiene. Sirkuset rundt valgkampen har vært like stort i år som tidligere. Valgløftene er store.

Alle må stemme, sier politikerne. Ellers kan sofasitterne kuppe valget.

Vi som ikke er sofasittere, vi som stemmer hvert eneste år fordi det er vår plikt, vi får heller ikke valgresultatet til å matche de valgløftene vi stemte på.

Ved forrige kommunevalg kjente jeg godt til den personen som stod på listetoppen på det partiet jeg stemte på. Yes, tenkte jeg, denne gangen blir det kanskje noen endringer. Men slik ble det ikke. De endringen som har vært størst har ikke kommet fra dette partiet. De kan ikke bestemme noe som helst, fordi de er avhengig av de partiene de styrer sammen med.

Mandag er det en ny sjanse, men hva skal man stemme ut fra?

Det samme partiet som sist, der valgløftene er store i år også, men får de gjennomslagskraft nok til å gjennomføre dem? Det kommer helt an på hvem som skal styre sammen med dem, for alene blir de ikke.

Skal man stemme på den partilederen man gjør en best jobb for kommunen, uavhengig av parti?

På Andenes har politikerne besluttet å legge ned flystasjonen. De politikerne som vedtok dette for tre år siden, kommer ikke lokalbefolkningen der til å stemme på. Der har Senterpartiet sagt de vil jobbe for å beholde flystasjonen, og vil derfor få de fleste stemmene i kommunen. Ordførerkandidat Kjell-Are Johansen fra AP har bedt AP sentralt å droppe valgkampbesøket til Andøya, da innbyggerne i kommunen ikke har tiltro til dem. En ny meningsmåling viser at SP vil gjøre det historisk godt i hele Nordland.

Det er ikke enkelt å velge. Det er enda vanskeligere å se inn i framtida. Om de valgløftene vi tror på vil bli gjennomført.

Lokalsamfunnet er viktig for oss, og vi må ha tro. Det er mange flinke ildsjeler der ute som jobber for at vi skal ha det bra. Så vi får forsøke å se gjennom det øverste laget og ta turen til valglokalet.

For din stemme er viktig, tross all tvil. Godt valg!

Kommunevalg 2019

De små fjellturene

Del gjerne:)
Myre i Vesterålen

Min medblogger skrev for en stund siden et innlegg om å gå på fjelltur  min-forste-turistfjelltur-alene-ble-verdens-beste-fjelltur/. Etter en par for lange turer på fjell, og med et par knær som ikke synes oppover eller nedover er tipp topp – så holder jeg meg til de små fjellturene. Disse turene er selvfølgelig lettest når man bor nær slike fjell, men vi hadde en fin tur i sommerferien til Myrtinden 350 m over havet 😊

 

Myrtinden 350 moh

Fjellet er lokalisert ganske i midten av tettstedet Myre i Vesterålen. Flott beliggenhet for de som bor der, og det ligger sammen med andre større og mindre fjelltopper i umiddelbar nærhet.
Det går sti opp fra kirken, over veien og opp i skogen. Du går opp Brekka, over Kammen og opp til Myrtiden. Vi brukte litt under en time på turen opp, og noe mindre ned. Siden du starter ved havet omtrent så er det nok 250 – 300 høydemeter ( tipper jeg).

Utsikt mot Andøya

 

Det er sikkert mange slike flotte små og store turer rundt omkring i vårt langstrakte land, hvor man ikke trenger og stå i kø – eller redde turister som har gått seg fast i små-sko og tynne jakker : https://www.dagbladet.no/nyheter/gar-hardt-ut-mot-uvitende-turister-i-norske-fjell/71367818. Hvor utsikten er flott og du kommer ned uten å være helt utslitt. Keiservarden i Bodø er og en slik flott tur – selv om det nok er flere folk som går der enn til Myrtiden naturlig nok. Det viktigste er å komme seg ut på tur, om det er til fjells eller i fjæra – eller midt i byen.

Nyter utsikten

Jobbsøkeprosessen

Del gjerne:)
Ventetid

Det å søke ny jobb er tidkrevende og et lite energisluk. Først brukte jeg mye tid på å finne ut hva slags jobber jeg ønsker å søke på og hvor de kan ligge. Som småbarnsmor har reisevei blitt viktigere enn før. For meg er det viktig at jeg har en jobb med spennende arbeidsoppgaver, med rom for faglig og personlig utvikling og hvor lønnen er høy nok. Dersom reiseveien derimot er svært kort, kan jeg fire på alle krav. Da er eneste kravet er da at jobben må være spennende nok til at jeg i hvert fall har lyst til å gå på jobb.

Nå har jeg søkt på to jobber. Underveis fant jeg ut at den ene jobben ville jeg ikke ha likevel. Den andre jobben har jeg vært på jobbintervju hos. Bildet over er tatt rett før jeg skal inn. Jeg syns det er helt unaturlig å selge seg inn på den måten som man må gjøre på intervju. Jeg liker ikke intervju. Dersom du også skal på intervju og syns det er passe pyton anbefaler jeg å se NRKs serie «kroppsspråk» om jobbintervju. Jeg så den to ganger før intervjuet og det hjalp meg å huske på sittestilling, ikke nikke for mye og å være åpen i kroppsspråket. https://tv.nrk.no/serie/kroppsspraak/2018/DVFJ69002216

Intervjuet er overstått, så da er det bare å lene seg tilbake å se hva resultatet blir. Det er punkt 3 over hva som er krevende – ventingen! Først vente på intervju, så vente på om de vil sjekke referanser, så å høre om de vil ansette meg. I mellomtiden har jeg funnet en ny jobb jeg vil søke på, så da er det bare å gjenta prosessen på nytt… Jeg tror at øvelse gjør mester og at jobbintervju også bli lettere etter hvert.

Konsert er topp

Del gjerne:)
Pink Telenor Arena 2019

Jeg er veldig glad i musikk, har alltid hørt mye på forskjellig musikk – uten å skulle påstå at jeg vet spesielt mye om det. Bare liker og høre på. Når en konsert er over søker jeg ivrig etter anmeldelser i avisene, og irriterer meg ofte over disse. De lister opp alt de måtte synes var dølt og feil og gir lave terningkast, så har man selv vært på samme konserten og hatt en kjempeflott opplevelse. Denne sommeren har jeg vært på usedvanlig mange konserter, og gir min egen raske lille vurdering her 😊

Jeg startet med DumDum Boys i mai. Jeg har aldri har hørt dem live før, og jeg fant ut at de skulle spille her i Oslo –det måtte jeg få med meg. Mye trøkk, og alle disse sangene vi har hørt og sunget til så mange ganger før. Også noen nye sanger fra deres siste album, ikke fullt så kjente og kjære – men alle tiders konsert 😊 Tommel opp! Anmeldelse DumDum Boys

DumDum Boys Vulkan Arena
DumDum Boys Vulkan Arena

Deretter var jeg på Tårnet Kulturarena og hørte på Postgirobygget og DDE i juni. En av årets første ordentlige sommerkvelder som jo og setter stemningen på rett plass. Postgirobygget leverte som alltid en flott konsert. Etter Postgirobygget, mens vi ventet på DDE, sa venninen min at hun kunne ingen DDE sanger – hun hadde ikke hørt noe særlig på dem. Men joda, det kunne hun. DDE har en haug med slagere som har rullet på radioen og som de fleste kan. Vi hoppet og sang og koste oss maks med allsang foran scenen. DDE er et liveband og kan sine sanger.

DDEPostgirobygget

 

 

 

 

 

 

 

Tons of Rock – ikke helt min sjanger, men ble med som frivillig for å kunne høre min gamle helter fra 80tallet:  Def Leppards. Var veldig spent før denne konserten, da det jo er gått noen år siden disse var et band man hørte så mye om.  Ble gledelig overrasket, litt dårlig lyd i starten – men utrolig moro og se og høre på disse. Høy gåsehudfaktor når de spilte Love Bites til oss i sommernatten. Disharmoni sin anmeldelse av def leppard

 

 

 

 

 

 

 

På vei hjem fra sommerferie tikket det inn sms om jeg ville være med på Pink, det var blitt en billett ledig. Pink på Telenor Arena er ikke noe man får med seg så ofte, så jeg takket ja til det.  For et show, og for en artist.Det var litt dårlig lyd i starten, men det ble bedre etterhvert. Pink hadde glimrende musikk, turnshow, danseshow, og avsluttet med å svinge rundt i hele salen på siste nummer. Magisk ! De fleste anmeldelsene her var postive, men VG mente dette var en treer VG sin anmeldelse . Tenker det var skrevet av noen som egentlig ikke ville på konsert den dagen 😉 De andre anmeldelsene jeg leste var utelukkende postitive. Dagbladet mente noe annet

Pink Telenor Arena 2019

Har også vært en dag på Øya. Nå er Øya en greie jeg drar på mest for å møte gamle venner og kjente, men gledet meg i år til å høre Robyn. Men merkelig nok, Robyn sto ikke helt til mine forventninger. Jeg tenker dette skyldes konserten med Pink som jeg hadde hørt samme uke, hadde nok satset på litt mer action fra Robyn enn hva jeg så. Sliten var jeg, og jeg sto altfor langt bak og på siden, og begynnelsen av konserten druknet i skravlinga til de rundt. Jeg fikk flyttet meg lengre frem og hørte bedre. Flott konsert, en fantastisk stemning rundt konserten. Fantastisk og høre Dancing On My Own sunget av hele Øya publikumet. Så topp karakter fra meg uansett, i likhet med avisene sine anmeldelser. Robyn på Øya anmeldt av VG

Robyn Øya 2019
Robyn Øya 2019

Konklusjonen min er vel at jeg ikke hadde egnet meg som musikk anmelder, måtte lært meg litt mer fagtutrykk, vært mer kritisk og tipper jeg. Til helgen er det Parken festival i Bodø, kos dere alle som skal dit !

Posten skal frem – men på hvilken måte?

Del gjerne:)

Før i tiden sendte vi alltid kort hjem når vi var på ferie. Det var koselig å få kort, selv om avsenderen ofte hadde kommet hjem før kortet dukket opp i postkassen.

I vinterferien kom jeg over noen kjempefine kort, og tenkte disse skulle jeg overraske noen med. Kortene ble kjøpt, skrevet på og satt frimerke på. Men å finne en postboks å putte kortene i, var ikke enkelt. Så vi tok kortene med hjem og leverte de ut selv.

Dette fikk meg til å tenke over utviklingen til posten. For det heter fortsatt: Posten skal frem. Nå diskuteres det hvilken dag denne skal fram. Tid koster penger, og posten må spare penger. Og så finnes det så mange alternativ til gamle, ærverdige Posten. Under er noen av alternativene. Det finnes mange, og det blir spennende å se hva fremtiden bringer på dette området.

elektronisk frimerke

Elektronisk post

Folk skriver ikke brev lengre. De sender dem på e-post, og det offentlige kan kontakte deg via Digipost. Og skal du først sende noe i posten, så kan frimerker kjøpes elektronisk. Du må bare huske å veie og måle forsendelsen rett, og deretter krysse av i alle nødvendige felt, slik at du unngår straffeporto.

netthandel

Netthandel

Sofashopping blir stadig enklere. Små pakker fra Kina. Julegavehandel på Black Friday. Samt alt annet som er enklere å få levert rett på døra. Bring og Post Nord meldte om 20% økning i netthandelen før jul i 2018. De fleste vil hente pakkene i butikk, men stadig flere velger å få de levert på døra.

Rett hjem levering

Rett hjem levering

Det finnes andre leverandører som tilbyr mye av det samme, gjerne i samarbeid med andre aktører. Pakker kan leveres helt hjem, eller hentes på døren hos deg og sendes til dit du vil. Dette koster ofte mindre enn det Posten tar for å sende pakken din, selv om det ikke er de som leverer og henter.

Selvkjørende postkasser

Selvkjørende postkasser

Posten hoder også å teste ut en brev- og pakkerobot som kan levere posten hjem til deg. Du får varsel om at det er post på vei, og kan velge tid og sted for levering. Tro om den finner veien ut til alle utkantstrøk i Norge?

Den gode gamle postkassen

Den gode gamle postkassen

Hvor lenge vil postkassene være en del av hverdagsbildet? Nå diskuteres det hvilke dager post skal leveres på. To dager i uka? En dag i uka?

Per Inge Torkelsen kåserer om Posten

Per Inge Torkelsen kåserer om Posten

Kåseri fra NRK der Per Inge Torkelsen har testet Posten sitt tilbud.

https://www.nrk.no/video/PS*69084

Pensjon og aldersgrense

Del gjerne:)

De fleste spør: Når kan jeg gå av med pensjon? – men noen vil jobbe lengre.

Fra tid til annen er det ett eller annet tema i avis eller sosiale medier som gjør at jeg reagerer. Dette handler om pensjoneringsalder og hvor lenge vi skal jobbe.

Med jevne mellomrom kommer det et eller annet flammende innlegg om hvor grusomt det er at noen i akademia må slutte å jobbe når de fyller 70 år. Og det er fint det, bevare meg vel, jeg er den første til å heie på friske og energiske seniorer som har mye engasjement og arbeidsglede. Selv om deres arbeidsgivere sjelden heier like mye. Nå blir jo også øvre aldersgrense i staten hevet til 72 år.

Nå har diskusjonen begynt om å heve nedre aldersgrense for AFP fra 62 til 63 år. Vår pensjonsopptjening er for lenge siden levealderjustert sånn at dagens unge må jobbe lengre enn dagens seniorer.

Ikke alle identifiserer seg like mye med sitt arbeid som professorer gjør. For svært mange arbeidstakere er det ikke mulig å skifte jobb etter fylte 50 år, og iallefall ikke etter fylte 54 år. Dermed er mange «innelåste» på en arbeidsplass i 20 år. For vi er alle nødt til å tjene våre penger.

Norsk arbeidsliv har et høyt tempo og stor endringstakt, og begge deler kan merkes godt for seniorene. Frihet er en grunnleggende verdi for oss mennesker. Jeg tror mange ønsker seg friheten til å slutte i arbeid mens de fremdeles har helsen i orden.

Så er det mange områder pensjonister kan bidra på, om det er å hjelpe sine gamle foreldre eller barnebarn, bidra i frivillige lag og organisasjoner, skrive bok eller starte seniorbedrift. Mulighetene er mange.

Min pappa døde da han var 74 år, altfor ung. Skulle han jobbet til han var 72? Det høres ganske absurd ut.

Det er flott at vi har et velfungerende arbeidsliv i Norge, hvor de fleste av oss har det bra på jobb. Men det går vel likevel an å se en sak fra flere sider og ikke bare fra «nå skal vi alle jobbe lengre» siden.

Livet er ganske kort tross alt.

Mvh Mommo

Hjerte i sand

22. juli i dag

Del gjerne:)

Våre tanker går til de etterlatte og minnet om dem som ble drept

22. juli vil alltid være en dag for å minnes den ufattelige tragedien som utspilte seg i Regjeringskvartalet og på Utøya. En dag for å sende varme tanker til de som fortsatt sliter etter terrorangrepet.

I tiden etter angrepet var det mye diskusjon om hva som skulle skje med Utøya. Selv innad i min familie var vi ikke enige. Skulle Utøya bli et rent symbol på tragedien, eller skulle den gjenreises og bli et sted for minner og fremtidige samlinger?

Jeg er glad for det alternativet som ble valgt.

For at øya blir bevart på en god måte og hedrer de som gikk bort.

For at AUF kan holde sine sommerleirer der og fortelle historien videre til de unge som vokser opp.

For at øya kan brukes til det som vi husker den for før tragedien, et sted med samhold, engasjement og aktiviteter som skaper fellesskap.

Arkitektene bak utbyggingen har gjort en bra jobb. De har bevart minnene, og fått en ny fasade.  Jeg var ydmyk da jeg besøkte øya for noen år siden. For selv om jeg var enig i at øya skulle tas tilbake, var det vondt å komme dit.

Minnesmerket som ligger litt bortgjemt i et skogholt er en stålring med navnene på de omkomne. Det er et verdig minnesmerke. Ingen først og ingen sist. Et sted for ettertanke.

Størst av alt er kjærligheten, viser rosehavet som vokste fram ved Domkirken.

Vi skal aldri glemme.

Minnesmerke på Utøya
Bilde: Martin Slottemo Lyngstad

Feriehjerne

Del gjerne:)

Siste arbeidsdag merket jeg det, feriehjernen var på plass. Den siste uken hadde arbeidstempoet blitt merkbart dårligere. Siste timen på jobb skjønte jeg knapt hva jeg holdt på med. Og på butikken etterpå måtte det 2 forsøk til for å få rett kode på bankkortet så jeg fkkk betalt matvarene.

Når hjernen slår seg delvis av, og det er frittflytende tanker i omløp får man ta ting litt som de kommer. Lage lister og sjekke planer. Hjernen tok ferie, vi får satse på at den våkner rolig opp etterhvert. Idag har vi grillet pølser ute, ingen ketchup eller sennep men hva gjør vel det så lenge vi har ferie.

Nå sitter jeg i Nord Norge i strålende sol, skikkelig flott sommer. Solkremen er hjemme, og jeg har hypersensitiv hud så jeg kan ikke bare løpe innom et apotek og kjøpe ny – får holde meg unna den sterkeste solen  Er så flott her med all den vakre naturen, så vi nyter hver soltime uansett. Blir ikke solbrent av midnattssola 🌞

Ha en fortsatt flott sommer!

Sommerferie

Sommer, kropp og badetøy

Del gjerne:)

På Østlandet har det vært en flott sommer for oss som ikke helt har bikiniformene inne. Til nå har det vært viktig ha vanntette sko til turer i marka, og sommerull og vindtette jakker til turer på fjellet. Temperaturen har vært OK, men bikinien har fått ligge trygt på plassen sin.

Nå er sommeren endelig her, og det er vel flere enn jeg som føler at bikinien ikke passer helt.

  • Har man lagt på seg noen kilo dekker det lille plagget ennå mindre av kroppen enn ønsket.
  • Har man tatt av noen kilo sitter den overhode ikke der den skal.
  • Har man unngått å kjøpe ny bikini i noen år sitter den heller ikke. Sol og saltvann hjelper til med det.
  • Tyngdekraften som kommer med årenes løp gjør og sitt til at noe endres.

Alle vet jo at dette bare er unødvendige bekymringer. Man er som man er. Når man først får på deg dette omtalte plagget og kommer seg på stranda så blir det bra. Det er så mange flotte mennesker i alle fasonger som overhode ikke bryr seg om hvordan nettopp du ser ut i ditt badetøy. At bikinien ikke sitter perfekt. Slik som du ser for deg inne i hodet ditt at den burde gjøre. De koser seg i sommervarmen og nyter at det endelig er sol. Og det er jo det som er viktig.

Ha en flott sommerdag:)

Vi heier på Birgit Skarstein som tar et oppgjør med kroppspresset.

Så rart

Del gjerne:)
La humla suse

Vi må nyte disse dagene det er sommer i vårt kalde land. Sitte ute med en kaffekopp i solen, se de vakre fargene i naturen. Se på humla som suser.  Et av mine favorittdikt fra barndommen er dette:

Så rart! av Inger Hagerup

Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.

Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.

Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?

 

Ha en flott sommerdag !

Når du ringer politiets nødnummer 112, men de ikke kommer.

Når du ringer politiets nødnummer 112, men de ikke kommer

Del gjerne:)

For en stund siden gikk jeg forbi et hus mens jeg var ute med barna mine. Jeg hørte lyder jeg ikke bruker å høre, som roping og skriking av uvanlig høy styrke, og ble stående å høre etter. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Var det en som kjeftet på hunden sin? Man bruker ikke å kjefte slik på et menneske var min første innskytelse. Deretter hørte jeg noe som hørtes ut som voldsutøvelse. Det hørtes ut som tre slag, og etter det eskalerte hylingen, skrikingen og alt. Jeg snudde meg mot venninnen min og så at hun hadde oppfattet det samme som meg. Vi var enige om at inni det huset er det nå en kvinne som får ordentlig bank av sin mann. «Grisejuling», var uttrykket venninnen min brukte.

Vi sto der med flere små barn og ingen av oss hadde lyst til å gripe i et ukjent hus til ukjente mennesker. Det er ikke lenge siden en kvinne ble drept i Kristiandsand fordi hun bare ville hjelpe, og jeg har etter dette blitt skeptisk til å gripe inn i andres konflikter. Vi bestemte oss for at vi måtte ringe 112. Jeg ble skikkelig redd for hva som skjedde bak dørene til huset, men kunne ikke forlate barna mine. Jeg var også redd for hva vedkommende som jeg tror slo kona si ville møte meg med. Jeg kunne ikke ta sjansen på at han kunne være ruset og finne på å utsette meg for noe, han kunne ha kniv og han kunne hatt våpen.

Jeg tenkte at det tryggeste var å ringe politiet. De har spisskompetanse på feltet, de er trent til å håndtere slike situasjoner og familievold er en prioritert sakstype. Jeg var sikker på at ved å ringe politiet så ville de komme og hjelpe kvinnen i huset MED EN GANG. Jeg ringte 112, jeg fortalte om min bekymring, og vi fant et sted barna kunne leke mens vi ventet på at politiet skulle komme – men de kom ikke. De hadde kanskje andre viktigere oppdrag?

Jeg lurer på hva som skjedde med kvinnen. Kom hun seg ut av huset uten at jeg så det? Jeg lurer på hvordan det går med henne og om hun fortsatt er i et forhold med han som jeg hørte skreik og slo henne. Hun er neppe død for da ville jeg lest om det i avisen. Jeg hørte at han kastet henne ut av huset og sa at han ikke ville se henne igjen. Er de fortsatt sammen? Det er velkjent at voldsoffer holder sammen med voldsutøver i lang lang tid etter at de burde brutt forholdet. Jeg lurer på om hun har blitt utsatt for mer vold. Hvis de fortsatt er sammen så lurer jeg på hvorfor hun ikke gjør det slutt med han.

Jeg lurer på hvorfor politiet ikke kom. Hva var det som var viktigere enn akkurat dette? Finnes det situasjoner hvor det er viktigere enn at politiet griper inn – både av hensyn til fornærmede, men også av hensyn til tilliten til politiet. Hvordan kan jeg vite at politiet vil komme neste gang jeg opplever at det er en umiddelbar fare for liv og helse? Jeg hadde en klump i magen resten av den dagen – for at situasjonen var så ubehagelig, for at jeg burde ha grepet inn og ringt på husdøren, men valgte å ikke gjøre det, og for at politiet ikke kom når jeg så sterkt ønsket at de skulle komme.

På regjeringens sider er nærpolitireformen beskrevet slik:

«Målet med nærpolitireformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.»

Dette er mitt første og eneste møte med politiet hvor jeg har ringt 112. Etter min vurdering virker det som det er en lang vei å gå før reformen har sikret tilstedeværelse av et effektivt lokalt nærpoliti…

Når du ringer politiets nødnummer 112, men de ikke kommer.
Besseggen

Min første turistfjelltur alene ble verdens beste fjelltur

Del gjerne:)

Da jeg bodde i nord gikk jeg på fjelltur stadig vekk. Det var så enkelt, bare gå ut av døra og rett opp på fjellet. Skulle jeg ha forandring, kjørte jeg et stykke og fant meg et annet fjell å gå på. Det var ikke snakk om å telle topper, men om å komme seg ut, få frisk luft og beundre utsikten. De rundt oss likte og å gå tur, så ofte samlet vi store og små og tilbrakte dagen ute i naturen.

Da vi flyttet til Oslo ble det mer utfordrende å gå på denne typen tur. Det måtte planlegges mere. Kollegaer pratet om alle fine topper de hadde vært på. Som jeg gjerne også skulle prøvd meg på. Men dette er min interesse, de andre i familien brenner ikke for fjellturer på samme måte som jeg gjør.

En dag i ferien satt vi der og snakket om hva vi skulle gjøre, men ingenting skjedde. Det var ingen synlig begeistring for mine fjellforslag heller. Så jeg bestemte meg for å dra alene. Få krysset av et ønske på to-do lista mi.

Satte meg i bilen og kjørte mot Besseggen. GPSen viste vei. Kjørte over Valdresflye og det var fantastisk vakkert. Fant en fjellstue på booking.com, og overnattet der. Alt jeg trengte å vite om turen var nøye beskrevet i brosjyrer som lå lett tilgjengelig på fjellstuen.

Dette var før man kunne bestille plass på Gjendebåten over til Memurubu. Fikk vite at man burde være ved båten tidlig for å få plass, men ferie er ferie, og å stå opp før seks i ferien er ikke min greie.

Neste morgen var jeg ved båten ca 8.30. Det var kø, og mange timers venting for å få plass. Jeg vurderte hva jeg skulle gjøre, og fant ut at det var tid nok til å gå over fjellet og rekke siste båt tilbake fra Memurubu. Så jeg la i vei.

Det var en fantastisk tur. Så mange hyggelige folk å snakke med. Så mange turister fra hele verden som ikke ante hva de hadde begitt seg ut på. Jeg som ikke er den mest utadvendte personen traff folk fra alle land og i alle aldre å snakke med. Det å gå alene var ikke skummelt i det hele tatt. Turen var krevende, men alle inntrykk gjorde den til en opplevelse.

Et av minnene er et par som satt og så ut over Gjendevannet. Mest sannsynlig hadde de ikke gått over eggen, men tatt turen fra Memurubu. Den roen de utstrålte der de satt og beundret utsikten vil jeg alltid huske. For det er det som er ferie, å finne rette roen og bare nyte livet.

God sommer!

Besseggen

Alle disse dagene

Del gjerne:)

Min Bestefar pleide og si:
La ungan lek – de veks og de vettes

Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet så kommer fornuften av seg selv
Astrid Lindgren

Kjærlighet staves T-I-D.
Anonym

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.
Stig Johansson

 

Til alle som tar buss for tog de nærmeste ukene, jeg føler med dere. Er veldig glad jeg har sykkel som fremkomstmiddel til jobb i sommermånedene.

Vi er nå og finne på https://blogglisten.com/category/blogger/  🙂

Sommerblomst

Tro kan flytte fjell – eller få deg på et fly

Del gjerne:)

Alternativ behandling for to og firbente

For en tid tilbake hadde vi en hund. En skjønn mellomstor hund som alle i familien var svært glad i. Den hadde imidlertid flere sykdommer som kunne gjøre den litt irritabel. Blant annet allergi. Allergien mot katter var grei nok, dem kom hun aldri i nærheten av da de naturlig nok sprang avgårde når de så henne. Allergien mot husstøv var litt verre, men hun fikk allergimedisin og vi støvsugde, så det gikk bra.

For å få hunden mindre nervøs fant moren min ut at hun skulle prøve alternativ medisin. Å sette hunden på lykkepiller var ikke noe alternativ. Behandleren som vi var hos la hendene på magen til hunden, og sa der var mange nervøse knuter som hun kunne hjelpe til med å få bort. Hun presenterte oss også for Bachs blomstermedisin, som kunne være til stor hjelp. Alt dette hjalp, hunden ble roligere, iallefall for en kort periode. Å bjeffe på andre hunder var vel noe hun aldri gav seg med.

Denne blomstermedisinen er det vel mest mennesker som benytter. Den skal hjelpe deg med å omdanne negative tanker og følelser til å bli noe positivt.

Jeg hadde mange eksamener i den perioden moren min gikk til behandling med hunden, så hun fikk med en flaske tilpasset eksamensangst. Vi fikk tro på dette «vindundermiddelet» og gikk til innkjøp av en flaske som skal være en slags nødhjelp i stressende situasjoner.

For å få et avbrekk i studiene bestemte noen av studiekameratene mine og meg for å ta en langhelg i London. Dette var ennå mens Ryanair fløy fra Torp. Studentbudsjettet var ikke det helt store, så i tillegg til billige flybilletter var det bestilt hotellrom uten noen form for avbestillingsbeskyttelse.

Da dagen for avreise kom var det tett tåke på Torp. Flyet kretset rundt oss oppe i lufta, og vi fikk beskjed om at det mest sannsynlig måtte fly videre. Fire jenter på tur, tåka var en tykk masse, og ingen fly kom ned. Stemninga ble ganske hysterisk etterhvert, vi jenter så at helgeturen bokstavelig talt forsvant i tåka.

I veska hadde jeg selvfølgelig en flaske med min vidundermedisin. Jeg tok opp flaska og alle jentene fikk en sprut. Stemninga ble straks bedre. Det skyldtes nok mest at vi fikk noe annet å tenke på, og den nervøse energien ble erstattet av latter over det komiske ved at fire jordnære jenter tyr til nødterapi fra blomsteressens.

Som et mirakel (for oss) kom flyet seg ned. Ryanair er kjapp, den skal holde tidsfristen, så noen minutter senere satt vi ombord.

Å leve med hjerneslag

Hjerneslag og utfordringer det medfører

Del gjerne:)

Den siste uka har Terje Schrøder vært i media pga hjerneslag og utfallet av dette. Han har vært heldig, fikk raskt hjelp, og kan fortsette livet der han slapp uten de helt store forandringene. Det er vel få som rammes av hjerneslag som kan fortsette i en jobb med så høyt tempo så kort tid etter slaget.

For vel tre år siden hadde jeg slag. Var noen år yngre enn han, levde sunt, trente på treningstudio tre ganger i uka, og det var egentlig ingen grunn til at det skulle skje. Kom meg ikke raskt til lege pga legeskrekk, men var heldig, fikk ingen etterslag.

Har vært endel syk tidligere, og var disiplinert i forhold til trening og kosthold, men dette var likevel noe nytt. At det å bruke hodet skulle være så vanskelig var uforståelig. Startet med enkle møter på jobb fordi jeg hadde lyst å holde meg oppdatert, og var kjempesliten etterpå. Burde heller ha startet med å skru sammen en PC eller noe annet rutinearbeid. Det er lett å være etterpåklok.

Jeg var nok veldig sliten da jeg ble rammet. Og da kan man få fatigue som ikke gjør tilværelsen noe lettere. Den første tida minnes jeg bare som en sort tåke. Prøve å gå tur, prøve å mestre ting. Og en masse tid på soverommet. Når folk kom på besøk var det stilt og rolig der. Og så var jeg så mye kvalm. Dette sammen med ingen energi til å lage mat gjør det vanskelig å spise. Så jeg lærte meg å ha med meg matpakke dersom jeg skulle noe, da kunne jeg finne meg en stille plass og spise uten å bruke energi på å kjøpe noe elle sitte på en plass med mye støy.

Legen har ikke mange svar. Slag er visstnok veldig individuelt. Hjernen er en fantastisk ting som reparerer seg selv. Det er vel de svarene jeg husker best.

Spesialister er det ikke enkelt å komme til så lenge du fungerer sånn noenlunde. Men NAV var grei å ha med å gjøre. I alle fall tror jeg det, ut fra hva andre forteller de har opplevd med dem.

Jeg søkte informasjon på nettet uten å bli så mye klokere. Men jeg fant en blogg, Når hodet halter av Jan Schwencke. I et innlegg beskrev han hvordan han kunne bygge et gjerde av stein, holde på i timesvis å legge stein for stein. Holde på med tanketomt arbeid.

Denne bloggen lærte jeg mye av. Jeg begynte å skjønne hvorfor turer uten mål og mening kunne gi energi. Og familie kunne tappe deg for energi, selv om det du aller helst vil er å være sammen med dem.

Senere har jeg lest bloggen til Slagdama, Å leve med hjerneslag. En utrolig tøff dame som forteller om det å ville så gjerne, men ikke mestre. Det å ta valg. Jobb eller familie når man ikke makter begge deler? Også hun har vært en støtte for meg i veien videre etter å ha hatt slag. Jeg er ikke ferdig med å velge, men jeg er i en prøveperiode. Så får vi se hva det blir etterhvert.

Det å gå på butikker har vært en stor utfordring. Heldigvis har vi netthandel, og jeg har en mann som bestandig har handlet mat. I begynnelsen kunne jeg komme inn på en butikk, med handlelapp, og gå tom for krefter lenge før det som var på lista var kommer i vogna. Nå kommer jeg meg gjennom butikken. Og skulle det stoppe opp, trekker jeg pusten dypt og sier til meg selv: dette klarer du.

Uten alle de fantastiske menneskene jeg har rundt meg, både hjemme og på jobb, ville jeg nok ikke vært der jeg er i dag. Det er ikke helsevesenet sin skyld.

I dag har jeg vært og handlet meg nye sko. Hadde riktignok studert utvalget på internett før jeg gikk på butikken, og jeg hadde med en medhjelper med masse energi. Så nå har jeg nye joggesko til å gå mange mil med. Og forhåpentligvis er formen endra bedre neste år på denne tida. Livet er ikke så verst!

Les også: Når leseglede blir til lytteglede – om å erstatte bøker med lydbok fordi synet ikke virker som det skal.

Å leve med hjerneslag

En krypende historie

Del gjerne:)
Cockroach - bilde tatt av kunst på vei til Aker Brygge. Kunstner ukjent

Det nærmer seg sommerferie, og vil fortelle en historie fra en par tre år siden. Jeg og flokken min var på ferie i Portugal, vi reiste på tur med noen venner som vi leide et hus sammen med. Når vi kom frem ble vi enige om at vår familie skulle sove nede, og den andre familien i andre etasje. Huset så rent og pent ut, og min mann tok en inspeksjonsrunde for å se etter småkryp, men fant ingenting vi bekymret oss over. Vi fikk beskjed av damen som låste oss inn at vi burde holde dører stengte hele tiden, uten å reflektere så veldig over det.

 

Nordmenn på tur, varmt og flott ute og dørene åpne. Så oppdaget vi at når dørene var åpne, kunne vi finne kakerlakker inne etterpå. Ikke akkurat ideelt for meg og min fobi mot slike vesen. Etter vi første gangen oppdaget dem, spurte venninnen min om jeg hadde hørt noe på natten – for visstnok kan man høre kakerlakker over gulvet på nettene. Takk for den, neste natt lå jeg stiv av redsel og lyttet, men det var litt vind ute, så det raslet jo overalt (ingen kakerlakker). Vi ble flinkere til å holde dørene igjen, da kom de seg ikke inn til oss. I 2.etasje fikk de ingen slike vesen på besøk.

 

Sent en kveld hadde jeg ligget i sengen og lest en stund, og skulle bare sette på alarm på telefonen til dagen etter da vi skulle ut på tur og måtte nå en buss. Over gulvet ser jeg noe stort og svart løpe over gulvet under sengen. Jeg skvatt og hylte selvfølgelig, og rømte rommet. Min mann, som da egentlig sov, måtte demontere seng og rom for å finne krypet.

 

Mens han holdt på med det satt jeg i stuen og furtet, mens eldste gutten min som fortsatt var våken og lå og leste lo av meg. Da kommer det en kakerlakk spankulerende inn i synsfeltet mitt. Jeg skvatt og hylte igjen og rømte på kjøkkenbenken og satte meg. De hadde selvsagt hørt meg i 2. etasje, ungdommene der lurte på hva i all verden som skjedde nede – sikkert bare en kakerlakk var svaret de fikk.

 

Kakerlakken ble funnet og fjernet. Det var forresten en edderkopp som skremte meg på soverommet (men den var stooor altså). Vi fant etterhvert natteroen, og jeg fikk spørsmålet dagen etter: om det hadde kommet en ny en på kjøkkenet, hva hadde jeg gjort da?  Nei si det, rømt huset og tatt inn på hotell kanskje.

 

Ferien var fin, Portugal er et flott land. Jeg har hørt i ettertid at 1.etasje kan være lurt å holde seg unna hvis man ikke liker små søte fæle ekle krypdyr. 

Denne karen tok jeg bilde av i Bodø på en annen tur

Gleden er å finne rett kjole

Del gjerne:)
Da har jeg funnet kjolen – til sommerens bryllup 🙂
.
Så får jeg heller våge å være litt mer pyntet enn jeg bruker være.
.
Og noen få ekstra kilo spiller ingen rolle i den store sammenheng. Kanskje på tide å ikke være så selvkritisk.
.
Jeg tenker jo at jeg alltid har noe å øve på, så da er dette et bra tema.
.
Takk og pris for butikker hvor jeg kan prøve klærne, for meg fungerer det som regel bedre enn netthandel, særlig når jeg skal ha kjoler eller bukser.
.
Jeg er strålende fornøyd 🙂 
.
hilsen Mommo
Lyseren Strandpark

Neste sesong av Sommerhytta

Del gjerne:)

Sommerhytta 2020 er utsatt til høsten, ifølge TV2. https://www.tv2.no/a/11312341/

Siden Sommerhytta 2019 fortsatt engasjerer, kommer en kort oppdatering.

Jeg er relativt ny i bloggverden, samt det å lese kommentarer til reality-serier. Det er interessant å se reaksjoner til følgere av serien, hvor enige og uenige folk er på samme tid.

Årets sesong av Sommerhytta skapte voldsom debatt i etterkant. Omtrent samtlige mente det var feil vinner. Som jeg skrev i mitt innlegg om Sommerhytta 2019 er jeg enig i det. Men i en konkurranse er det bare en vinner. Og det må man forholde seg til. At deltakerne som ikke vant burde få mulighet til å kjøpe hytta til en god pris etter å ha jobbet døgnet rundt i ti uker, er vel de aller fleste enig i. Verdien av årets hytte i Røsneskilen ligger på ca 3,5 mill., og det er mye penger for en vanlig familie.

Nå er det avgjort hvor neste sesong av Sommerhytta skal være. Enebakk avis skriver at TV2 bekrefter at de starter ny innspilling ved Lyseren Strandpark i august. De fikk et godt inntrykk av stedet forrige sesong de var der, og vil gjerne bruke det til en ny runde med Sommerhytta.

Det var god underholdning i 10 uker. Vi koser oss fortsatt med å diskutere hvordan man kan style opp alt fra lekehytte til uteområde. Det blir spennende å se hvem som blir dommere i neste sesong. Om TV2 har lært noe av årets runde og lager et program som ikke gir bismak til deltakere og de som ser på i etterkant.

Sommerhytta 2020
Enebakk avis skriver hvor neste sesong blir.
Sommerhytta 2019
Utrolig hvor engasjert folk er i etterkant av årets sesong.
butikkutstilling
Vi koser oss med å se på interiørtips som passer både små og store.

Det å finne en kjole er ikke alltid enkelt

Del gjerne:)

Jeg skal i bryllup i august, og i september er det stor feiring i familien, da et av mine barn skal forsvare sin doktorgradsavhandling.

I den anledning har min jakt på en eller flere kjoler begynt. Og de som kjenner meg godt, sånn som mine søstre, vet at jeg er meget (selv)kritisk når det gjelder slikt som dette.

Noen kilo for mye hjelper heller ikke. Så til nå har jeg kjøpt:
– en lang blå kjole som jeg overhodet ikke kommer til å bruke
– en lang lys rosa med blomster som jeg slettes ikke kommer til å bruke

Og hva er det med dette blomstermønsteret som for andre år på rad pryder masse klær? Grusomt spør du meg.

Til slutt har jeg endt opp med en enkelt mørkeblå kjole, som skal stashes litt opp med sjal eller smykke.

Talen til bryllupet derimot, den er jeg ferdig med for lenge siden. Den kom av seg selv 😊

Jeg gleder meg til både bryllup og disputas 😊

Rett kjole til rett anledning er viktig.
Rett kjole til rett anledning er viktig.
Klikk for å lese KKs forslag til kjole
Rett kjole til rett anledning er viktig.
Klikk for å se forslag til kjole på finn.no

Storm og uvær: dagen derpå

Del gjerne:)

For to dager siden ble det varslet om skikkelig uvær i Sør-Norge, med mulighet for tornado. Etter å ha bodd på et par av de mest værharde plassene i Nord-Norge, er jeg fasinert av uvær, og gledet meg litt til at været skulle røske litt i naturen rundt meg. Sydenvær med høye temperaturer, lyn og torden hadde vi ikke, men vær er vær.

Igår skulle jeg da sykle hjem fra sentrum som vanlig. Litt naiv når jeg beregnet hvordan været skulle bli, så jeg hadde ikke på meg regntøy – trodde uværet skulle komme litt senere inn over hovedstaden. Skjønte når jeg syklet over brua på Grønland at dette kunne bli vått. Og jo lengre jeg kom bortover Mosseveien, jo mørkere ble det. På vei opp til Hauketo så begynte det virkelig og lyne og tordne i horisonten, ble stående og beundre dette litt – og vurderte om jeg skulle stå så jeg virkelig fikk tatt et stilig bilde, til jeg kom på at det kunne være greit og komme seg så fort hjem som mulig.

Sånn ca rundt Ljan åpnet himmelen sine sluser seg, vurderte og ringe hjem og be om å bli hentet – men var allerede klissvåt så det var egentlig ikke noe poeng i. Det pøsregnet, kom tilogmed litt haggel – lynte og tordnet rundt meg. På broen over Hauketo lurte jeg et øyeblikk på om det var så lurt og sykle over en bro i metall, men heller det enn å sykle midt i krysset mellom bilene som sikkert ikke så meg i alt regnet.

Det regnet litt i perioder, og opp de siste bakkene hjemme ble det nesten blå himmel rundt meg.

Ekstremvær i Oslo er som regel ikke så veldig ekstremt, men lyn og torden og bulder og brak er spennende. Men det kan ikke sammenlignes med en god, nordnorsk stormΘ

Kjære Prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb

Del gjerne:)

Det å søke jobb er ikke gøy. Tvert i mot, det er helt pyton! Og det har blitt mye verre de siste årene.

For ikke mange år siden holdt det at du skrev en jobbsøknad og en cv. Og hvis du kom på intervju så var det ett intervju, ferdig med det. Nå er det evnetester, personlighetstester, caseoppgaver og to runder med intervju.

 

Men, ikke fortvil, ha tro på deg selv. Du er superbra sånn som du er. Lag deg en bra cv, og en grei søknad. Tilpass søknaden til hver stilling. Så er det bare å gå i gang. De fleste bedrifter bruker heldigvis de samme rekrutteringsverktøyene hvor du kan ha din cv lagret, sånn at søkeprosessen ikke tar så lang tid.

 

Når du blir plukket ut til intervju, det er da det begynner.

Forbered deg ved å finne ut en god del om arbeidsplassen, og å ha noen spørsmål fra deg til dem. Dette er noe du også skal vurdere!

 

Jeg har en gang vært på et jobbintervju hvor det var en så ubehagelig stemning at da jeg gikk ut tenkte jeg at her skal ikke jeg jobbe.

 

Det er helt naturlig å være litt nervøs, det gjør ikke noe. Det bruker å gi seg når man kommer i gang, og de fleste intervjuere er gode til å få folk til å trives. Vær deg selv, og svar så godt du kan. Intervjuerne ønsker å finne ut hvem du er, hvem er det de får i jobb. Vi er mye på jobb og våre kollegaer er viktige for oss.

 

Deg og meg?

Det å holde på med jobbsøking og å gå på intervjuer er litt som å holde på med dating har jeg tenkt. Man kan bli litt interessert, begynne å se for seg en fremtid sammen. Så er det mange som blir svært skuffet om de ikke får jobben.

 

Så om du klarer å gjøre ditt beste på intervjuene, men hold litt igjen på å se for deg fremtiden på denne arbeidspassen. Iallefall til du får telefon om at du er øverst på listen. Og det får du, selv om det kan ta litt tid.

 

Hvis du gruer svært mye for intervjuet, finn noen som du kan øve med. Det hjelper faktisk. Masse lykke til 🙂

 

Les Prinsessas innlegg: Jeg skal søke ny jobb
og Mommos innlegg: Har du lyst å skifte jobb?

Bomstasjoner i Oslo, dårlige veier i utkant-Norge

Del gjerne:)

NÅ ÅPNES DE NYE BOMSTASJONENE i Oslo

I dag er dagen det innføres flere bomstasjoner og endret takstsystem for bilister i Oslo og Akershus. Med det nye systemet blir det som kjent lavere pris per passering enn i dag, men det blir i realiteten bomstasjoner overalt som vi må passere, og gjerne flere passeringer per biltur. Målet er at flere skal være med på å betale for vei- og kollektivtiltakene i Oslopakke 3.

Vi er en småbarnsfamilie som enda ikke har byttet ut bensin-stasjonsvognen vår. Det er flere grunner til det. For øyeblikket trenger vi stort bagasjerom til vogn, vi har to store bakovervendte barnestoler, mannen min elsker bilen og den er trygg og god. Om noen år har vi behov for en mindre bil, og da vil vi bytte den ut – trolig i en liten elbil. I dag koster det 49 kr når vi passerer bommene, og det svir både når vi kjører gjennom bommen og når autopass-regningen skal betales. Jeg er spent på hvor mye hver biltur vil koste fremover. Det er på det rene at uansett hvor vi skal dra vil vi måtte kjøre gjennom både en og flere bomstasjoner.

Det er mange meninger om bomstasjonene. Denne debatten vil nok pågå i det uendelige. Vei er viktig. Hvordan veiene skal finansieres er et viktig spørsmål, og særlig når vi må betale en stor del av kostnadene. Uten god vei kan det bli vanskelig. For eksempel nekter ambulansen å hente mennesker på Reinøya fordi veien der er for dårlig, og de bruker mye penger på ødelagte støtdempere. Der er det ikke nok mennesker som bor til at befolkningen blir hørt på at de har behov for ny vei. Jeg kjørte selv på den veien for noen måneder siden og var redd for at leiebilen skulle bli ødelagt.

Dersom dere lurer på hvor de dårligste veiene i Norge er, kan dere lese NRK Sogn og Fjordane sin kåring av de ti verstingene.

Så alt i alt skal jeg vel være glad for de veiene vi har, og så får vi heller diskutere mer hvordan veiene skal finansieres. Er det rett at det skal være så dyrt å kjøre bil?

Jeg skal søke ny jobb

Del gjerne:)

Jeg føler meg hudløs og naken. Jeg skal fortelle fremtidige arbeidsgivere hvor fantastisk jeg er og at de må ansette akkurat meg. Det er unaturlig å selge seg inn – velg meg – overse de andre 199 du har i bunken din. Jeg er den beste. Jeg har ingen beskyttelse, og heller ingen fallskjerm. Datteren min har fått prøve rulleskøyter. Hun hadde armbeskyttere, knebeskyttere, håndleddbeskyttere og hjelm. Dersom det hadde vært flere typer beskyttere så hadde hun også hatt det – som rompebeskytter.  

Det er ironisk hvor mye beskyttelse vi har som barn, og hvor lite beskyttelse vi står igjen med som voksne i noen av våre vanskeligste og viktigste livsvalg. Hva vil jeg jobbe med? Jeg har studert juss og fikk advokatbevilgning i 2013 og har et hav av muligheter. Hva skal jeg velge? Det sies at luksusproblemer er de beste problemene, men de kan likevel være veldig vanskelige. Jeg sitter i en stilling som er tidsbegrenset uten mulighet for forlengelse, så de neste månedene må jeg ta et valg å bestemme meg for hva jeg vil. I tillegg må jeg også få jobben jeg bestemmer meg for å søke på. Jeg gruer meg til jobbintervju, personlighetstester, engelsktester og mulig iq-tester og andre gangs intervjuer.

 På veien kan det fort bli noen skrubbsår når jeg ikke får stillingene jeg vil ha. Jeg skulle gjerne hatt mer beskyttelse.

 

Les også:  Kjære prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb

LEPPE-, KJEVE- OG GANESPALTE – en liten oppdatering siden sist

Del gjerne:)

Ganeoperasjon

Det er flere som har etterspurt status i forhold til forrige innlegget jeg skrev om min sønn med spalte, så her kommer en oppdatering.
.
Junior ble operert som planlagt i februar. Han var frisk og fin, og besto den medisinske testen med glans. Dette er som kjent ikke noe selvfølge midt i verste influensatid, og særlig når man har en storesøster på 3 år og begge foreldre tar kollektiv til jobb daglig. Jeg liker ikke narkose, og syns den er noe av det værste med prosessen. Jeg får vondt bare med tanken på akkurat det øyeblikket hvor man gir fra seg barnet til «fremmede», for deretter at han skal legges i narkose. Selv om det er lite komplikasjoner med narkose i Norge er jeg likevel redd for at han ikke skal våkne av narkosen. Derfor er det viktig at han i hvert fall er helt frisk før han legges i narkosen. På sykehuset fikk vi beskjed om å ikke forsøke å «lure de», dersom barnet egentlig er sykt bare for å få gjennomført operasjonen. Det kunne ikke falt meg inn!
.
Junior har strøket på samtlige hørselstester etter at han ble født. På fødeavdelingen beroliget de meg med at han ga noe utslag, så døv var han ikke. Når han var 15 dager ble han retestet på sykehuset hos en audiograf. Det gikk dårlig, og det ble snakk om både «mekanisk hørselstap, «høreapparat» og «døv». Det var vondt for en nybakt småbarnsmor å høre. På det tidspunktet gikk heller ikke matingen særlig bra, og det var umulig for meg å si om han egentlig reagert og oppfattet lyd, selv om jeg trodde det. Det tar ca 20 minutter å kjøre fra vårt hjem til sykehuset, og både jeg og junior gråt hele veien hjem etter den legetimen. Han fordi han var sulten og ikke klarte å spise godt i bilen eller på et offentlig sted. Jeg fordi jeg lurte på hvordan livet hans ville bli hvis han både skulle ha alle komplikasjoner det å bli født med spalte kan medføre samtidig som han hadde høreapparat, eller var døv. Hvordan skulle det bli? Ville han bli mobbet for det? Både regulering, arr på overleppen sin og høreapparat, alternativt døv? Og sikkert briller i tillegg, siden svakt syn også er en familiesvakhet hos oss.
.
Neste retest gikk bedre, og i følge audiografen gikk den «så bra som den kunne gå». De konkluderte med at han kun hadde vann i ørene, men at hørselen utover det skulle være normal. Ved ganelukkingsoperasjonen fikk han dren i begge ører, og nå skal hørselen hans være god. Vi skal på kontroll til ørelegen hans snart, og da får vi også se om drenene sitter som de skal. Det har ikke vært noen komplikasjoner med dem, han har ikke vært plaget med ørene og det ser lovende ut.
.
Selve ganelukkingen gikk som den skulle og kirurgen som opererte var fornøyd operasjonen. Når kirurgen er fornøyd er vi også det. Det ser også ut som om det har grodd fint i etterkant av operasjonen. Vi har fått beskjed om at vi skal se etter «hull», og det ser helt og fint ut. Vi skal til kontroll om noen måneder på sykehuset, og da håper jeg at de bekrefter det vi tror i dag. Jeg skulle ønske jeg kunne skrevet mer om hvordan selve operasjonen og dagene i etterkant gikk. Jeg ble dessverre syk på operasjonsdagen, med kraftig feber og influensa. Jeg var så slått ut at jeg ikke klarte å stå på føttene engang, så mannen min måtte bo på sykehuset alene og ta alt ansvar i forbindelse med operasjonen. Det var ikke godt for mammahjertet, og føltes litt som om jeg sviktet på oppløpet etter å ha latt hele livet mitt, både mitt jobbliv, familieliv og sosiale liv kretse rundt operasjonsdagen i månedsvis. Det at jeg var syk gjorde at junior ikke fikk dra hjem før jeg (og storesøster, som jeg smittet) var frisk nok til å ikke smitte han, og han måtte derfor være på sykehus fem dager etter lukkingen.
.
Junior er ikke noe glad i å vise frem ganen sin, så derfor blir det ikke noe bildet av den. Det er for øvrig for spesielt interesserte, men jeg titter inn i ganer når jeg møter andre spaltebarn – både opererte og uopererte.
.
Leppelukkingsoperasjonen til junior var veldig vellykket. Fastelgen hans beskrev den som «fantastisk bra resultat» i journalen hans, og det er en oppfatning vi deler. Resultatet er så bra at når jeg forteller fremmede at han er operert, må de se ekstra nøye på han før de gjerne sier «Det så jeg ikke før du sa det».
.
På dagskurset fikk jeg beskjed om at jeg må ha et svar klart når barna i barnehagen spør om hva som har skjedd med leppa til junior og hvorfor han er annerledes, slik at jeg ikke ble utafor og startet å gråte når jeg fikk det spørsmålet. Jeg har naturligvis svaret klart, men ingen har stilt det spørsmålet og det tror jeg heller ikke vi kommer til å få med det første.
.
Han er innvilget barnehageplass på særskilt grunnlag, men vårt fokus har ikke vært på at han er annerledes utseendemessig – for det er han ikke. For oss var det viktig at han startet i barnehage så tidlig som mulig, for å forhindre skjevutvikling i forhold til hans språk.
.
Nå som ganen og leppen er lukket, er vårt neste mål at han lærer å snakke og uttale alle ord – som alle andre. Ettersom han for øyeblikket ikke har sagt et eneste ord hittil, med unntak av «mamma» hvis du legger godviljen til, så er dette noe som ikke er aktuelt før om noen år. Inntil videre skal han leve og bli behandlet som alle andre, og han er heller ikke annerledes enn andre. Han er helt perfekt og akkurat slik han skal være.

Dette er andre innlegg i bloggen vår om leppe-, kjeve- og ganespalte:

LEPPE-, KJEVE- OG GANESPALTE

HARESKÅR

Sommer

Sommerhytta 2019

Del gjerne:)

god underholdning med uenighet i etterkant

I ti uker har vi fulgt med på Sommerhytta på TV2. Vi ble hekta på forrige sesong, og satt klare da årets sesong startet. Det er greit å ha et felles underholdningsprogram å se på. Å legge bort nettbrett og mobil for en stund og ha noe å se på sammen etter jobb og trening. Episodene er tatt opp, slik at vi har sett de når det passet slik.

Det har vært god underholdning. Vi har blitt godt kjent med deltakerne, og syntes vel etterhvert at alle fortjente å vinne. TV2 viser det som blir filmet slik de vil, det skal jo være underholdning. Og det vi ser, er stort sett par som er enige og vokser med oppgaven.

Det ble tidlig klart hvem som var dommerfavoritter. Den yngste av oss som så på dette, valgte dem som sine favoritter. Ikke fordi hun synes den hytta var noe penere enn de andre, men hun ville ha rett i hvem som kom til å vinne. Jeg kan ikke tenke meg en sort sommerhytte, verken ute eller inne, så det valget fikk hun ha i fred.

For meg skal en sommerhytte være lys og luftig du skal kjenne sommerbrisen. Sånn sett var det vel ekteparet fra Halden som etter min mening hadde den mest sommerlige hytta. Men siden jeg falt for den lune humoren til far og datter var det dem jeg heiet på. Kanskje også fordi jeg ikke kan se for meg at et slikt samarbeid ville fungert i min familie der alle er ganske sta.

I går var det finale, og vi tok en innspurt så vi kunne få med oss vinneren før sosiale media fortalte oss det. Det var spennende helt til siste gullhammer, men resultatet ble som forventet. KK vant. Og det ble jubel fra hun som hadde tippet rett. TV2 hadde i alle fall ikke gjort noen brukerundersøkelse på forhånd om hva nordmenn forbinder med sommerhytte, tenkte jeg. Uansett har det vært god underholdning, så takk til alle fire lagene for en fantastisk innsats.

I ettertid ser det ut som det har vært konflikt med de lagene som ikke vant og TV2. Og nå ser jeg at det er startet innsamlingsaksjon for at far og datter skal få råd til å kjøpe den hytta de fortjener. Men hva med de andre to lagene som ikke vant? De jobbet også hardt i ti uker. Og de fortjener også en sommerhytte. Og Spleis.no er et fantastisk hjelpemiddel for å støtte de som virkelig trenger det – ikke misbruk det så tilliten forsvinner.

Hvis det skal samles inn penger til alle i etterkant, er vel hensikten med konkurransen borte? Her skulle det jo bare være en vinner. Dette var forutsetningen da deltakerne meldte seg på. Så dette blir litt feil for meg.

Uansett konflikter eller ikke, det ser ut som det blir en ny sesong av Sommerhytta. Det er bare å melde seg på, så skal jeg se på:)

Bildene under er fra Spleis.no

Sommerhytta 2019
Sommerhytta 2019

Da jeg traff en hverdagshelt på sykkel

Del gjerne:)

Jeg er glad i å sykle, har alltid vært veldig glad i det. Når jeg vokste opp i Vesterålen var sykkelen flittig brukt for å besøke venner, dra på stranden eller rett og slett til og fra butikken.

Nå bor jeg i Oslo, og har tidligere hatt veldig kort vei til jobb. Så selv med små barn gikk det greit og få tid til å sykle til jobb. Men det var masse nedoverbakker til jobb, og masse oppoverbakker hjem igjen. Så da elsykkel kom på markedet, og min egen sykkel ble ødelagt føltes det naturlig og prøve dette nye fenomenet. Plutselig orket jeg og sykle hver dag, når man visste at bakkene hjem ikke kom til å slite meg helt ut.

For snart 2 år siden byttet jeg jobb og skulle nå inn til Oslo Sentrum, en tur på 17 km hver vei ca. Men sykle vil jeg, så når det er over fem grader og isfritt ute – så er jeg på sykkelen. Det er en egen frihetsfølelse og sette seg på sykkelen og suse inn til byen, og deretter lese på facebook om alle som satt i kø på toget inn til Oslo S. Resten av året tar jeg buss og tog, som stort sett går greit og av og til ikke greit i det hele tatt. Når jeg setter meg på sykkelen så vet jeg hvor lang tid jeg bruker på veien – med toget er dette litt mer usikkert.

Jeg var og datt på sykkelen for snart et år siden. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, tror jeg traff en skarp dump i veien mens jeg var ukonsentrert og skulle se om jeg kunne sykle over veien – men plutselig smalt jeg i bakken.  Traff med albuen og kneet i bakken, og tenkte når det smalt – at dette er ikke bra. Men jeg klarte og reise meg og følte at dette gikk jo veldig greit, jeg kunne jo tross alt stå på føttene mine. Det kom en mann syklende akkurat når jeg reiste meg, og lurte på om alt var greit med meg, han hadde sett at jeg falt. Selv om jeg mente at alt var strålende tenkte han det var best å sjekke litt, og forresten så det ut til at jeg blødde på albuen. Tok av jakken, og joda en dyp flenge og masse blod. Mannen mente at vi burde dra til legevakten, og jeg skjønte at det var visst nødvendig.

Så snille mannen tok sekken min, og vi syklet sakte av gårde – det jeg tenkte var at han hadde sekken min og der var pc, telefon, bankkort… ja alt. Tenk hvis han plutselig bare stakk. På brua over Grønland var han litt usikker på veien, så da fikk jeg sekken tilbake så jeg kunne slå opp veien til legevakten. Ikke at jeg klarte og følge noe kart, men det gjorde heldigvis han. Når vi kom frem låste han sykkelen for meg mens jeg gikk inn.

Jeg var såpass fortumlet at jeg ba ikke om navn eller nummer, men tenker i ettertid at for et flott medmenneske! Jeg takker han selvsagt der og da, men det å bruke av sin tid for å hjelpe meg til legevakten – tusen takk! Her snakker vi om en ekte hverdagshelt 😊

Det ble noen sting, og et kne jeg har slitt en del med siden. Men nå er det vår og jeg er på sykkelen igjen. Sykler der sammen med alle dem med tighte sykkelklær og dårlig tid. Får med meg eksosen på Mosseveien, og alle motbakkene hjem. Og noe trim på veien får jeg, selv med elsykkel – jeg må tross alt tråkke selv.

Hurra for 17. mai

Del gjerne:)

Idag er den store festdagen til Norge, gratulerer til alle der ute. Alle store og små, unge og gamle,  alle som skal gå i tog, alle som skal sitte hjemme.

Jeg skal for føste gang på mange år ikke dra inn til Oslo Sentrum. Etter 10 år med barn som har gått i barnetoget i sentrum, så blir det en roligere 17.mai i år. Vi feirer med brunch med gjester, og skal en tur på det lokale arrangmentet. Og avlsutter dagen med overnattingsbesøk av en 1 åring, noe som blir veldig spennede.

Ha en feiende flott dag!

hverdagshelt1 - leveregler

Be present. Make love. Make tea.

Del gjerne:)

Fine leveregler
forfattet av Paulo Coelho

Be present. Make love. Make tea.
Avoid small talk. Embrace conversation.
Buy a plant, water it. Make your bed. Make
someone else’s bed. Have a smart mouth,
and quick wit. Run. Make art. Create.
Swim in the ocean. Swim in the rain. Take
chances. Ask questions. Make mistakes.
Learn. Know your worth. Love fiercely.
Forgive quickly. Let go of what doesn’t
make you happy. Grow.

tog

En pendlers observasjoner av sine medpassasjerer

Del gjerne:)

Er du populær på toget?

Jeg har bodd lenge i en liten by nordpå hvor alt var nært og det tok meg 3 minutter å dra på jobb. 7 minutter hvis jeg syklet. Så flyttet vi til østlandet for fem år siden, og jeg har nå pendlet med Vy  (som jeg heller vil kalle NSB) i fem år nå, med østfoldbanen inn til Oslo. Togturen tar 42 minutter – på en god dag. For meg som var helt ny som togpendler har det vært mye morsomt å se og mangt å fundere på.

Det å vente på toget og presse seg inn er et kapittel for seg, det er ikke noe for sarte sjeler. Her gjelder albuer og dårlig oppførsel. Men det har sin grunn, det kan være for lite plasser, og folk vil ikke stå i tre kvarter. De fleste får likevel sitte.

Etter en tids pendling begynte jeg å legge merke til at jeg sjelden satt alene, selv om det kunne være noen ledige seter her og der. Jeg lurte litt på hvorfor, men tenkte at da ser jeg vel sånn passe hyggelig ut. Så begynte jeg å legge mer merke til hvem som setter seg hvor.  Min påstand er at på min togstrekning – der er damer mest populære! Og det har ikke noe med alder eller utseende å gjøre. Ut fra mine observasjoner så vil menn helst sitte ved siden av damer og damer vil også gjerne sitte ved siden av damer. Jeg har mange ganger observert menn som har funnet seg en plass ved siden av en mann, og så oppdager de at det er ledig plass ved siden av en dame litt lengre frem. Og vipps så har de flyttet seg frem. Dette har jeg spurt noen pendlere om, hvor foretrekker de å sitte. Svaret var som forventet, ved siden av en kvinne 🙂

På trikken i Oslo derimot, der er det en helt annen sak. Der handler det kun om å finne en plass å holde seg fast så vi slipper å bli slengt veggimellom 🙂

Dette var en liten snutt om pendling fra meg. Det kommer nok flere innlegg om samme tema. Snart er det sommer og buss for tog i maange uker!

Har du lyst til å skifte jobb?

Del gjerne:)

Jeg har jobbet innen offentlig sektor mesteparten av mitt arbeidsliv, og jeg har skiftet jobb en del ganger. Mens de aller fleste jeg kjenner blir værende hos sin arbeidsgiver svært lenge, så er det noen som etter en stund har lyst å gjøre noe nytt, sånn som meg.

Jeg har alltid vært på leting etter interessante arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø. Begge deler har jeg hatt de fleste plassene jeg har jobbet, men likevel etter en stund har jeg kjent på en lyst til å gjøre mer, lære mer, finne på noe annet.

Det hender at jeg får kommentarer på dette, og det kan være at noen tenker jeg er ustabil arbeidskraft, en som vil forsvinne igjen fort.

Nå er jeg godt over 50 og tenker jeg slår meg til ro der jeg jobber nå. Da kommer det kommentarer fra mine nærmeste, ja særlig! Det tror de ikke noe på. Det sies jo også at det er vanskeligere å skifte jobb etter fylte 50, uten at jeg har merket så mye til det.

Hva er så fordelen med jobbskifte?

Jeg har lært så mye om forskjellige arbeidsplasser og sektorer, og denne kunnskapen bruker jeg mye. Jeg er fleksibel og lærer meg ganske lett nye systemer. Jeg kan jobbe sammen med de fleste mennesketyper. Ikke riktig alle da.

Når jeg begynner i en ny jobb, så har jeg glemt fra forrige gang hvordan det kjennes å være helt ny. Det å ikke vite noe av alt det som andre tar for gitt. Hvordan er systemene, hvor er posthylla, hvor er kantina, strukturen, hvem bør jeg bli kjent med osv. Men etter noen dager så begynner det å gå seg til. Og så er det dyktige og hyggelige folk overalt.

Fikk du lyst å skifte jobb? Sett i gang da vel! Men er du flink i jobben din så vil nok arbeidsgiver helst at du blir værende:)

Drømmen om det røde huset i skogen

Del gjerne:)

Endelig vår ...

Mai er en flott måned. Endelig er våren her. Folk kommer ut fra vinterdvalen og er blide og fornøyde. I år kom våren med rekordfart. Den ene dagen gikk jeg på ski (riktignok på fjellet), neste dag var det tur i marka.

På denne årstiden blir jeg ofte rastløs, vil ha litt forandring i livet.

Da jeg var ung, ville jeg reise til sjøs. Det måtte være en flott måte å oppleve verden på. Skulle bare bli ferdig med fagbrevet først. Søkte jobb og skaffet meg pass. Noe som ikke var like vanlig da som det er nå. Men så traff jeg min store kjærlighet, og flyttet etter han. Det var mye sjø rundt oss, og jeg kom til en del av landet som jeg aldri hadde drømt om å bo på. Så selv om det ikke var noen båt vi var på, var det absolutt forandring fra der jeg bodde før.

I mai har jeg ofte hatt lyst å skifte bolig. Et lite rødt hus ute i skogen, aller helst ved sjø eller vann. God plass for store, små og firbente, med andre ord masse gress som må slås. Med en hage som minner meg om den bestemor hadde, dvs masse blomster som må stelles. Har dratt med meg familiemedlemmer på visning til utvalgte objekter, men det har stoppet der. Det er tross alt greit med et relativt nytt hus der vi har hyggelige naboer.

De siste årene har et sommersted vært drømmen. Fortsatt skal den ligge idyllisk til, og helst være rød. Etter å ha studert hytteannonser dro vi på visning. Den første annonsen la vekt på at dette var stedet for blomsterelskere. Jeg følte vel at blikktaket ikke stod helt i stil til blomstene, og idyllen raskt kunne bli forstyrret av mygg. Neste hadde bedre standard og lå ved vannkanten, men en kreativ løsning i forhold til de som antakeligvis hadde skilt ut tomta opprinnelig. Så nå har jeg bestilt ett par helgeturer som sikkert blir rimeligere og mindre slitsomt enn et idyllisk oppussingsobjekt.

Som oftest er det jobb jeg har hatt lyst å skifte. Med mange helligdager får men jo bedre tid å tenke. Men før jeg har fått summet meg til å tenke mer seriøst på det, er mai over. Da er det snart sommerferie. Dersom du tenker å skifte jobb, vil vårt neste blogginnlegg handle om det.

Det er helt greit å være rastløs innimellom. Utforske nye ting, for så å finne ut at det du har funker veldig bra.

Mai

tilbake igjen

Del gjerne:)
Hverdagshelt1 klatrer videre

Det har vært stille fra oss en stund. Det er flere årsaker til det, sånn som det ofte er. Innimellom alle planene kom livet litt i mellom. Nå er det lyst ute og vår, og vi satser på å ha mer energi og tid til bloggen.

For min del hjelper det på at junior har flyttet på eget rom, startet i barnehage og at det forhåpentligvis blir mindre sykdom og mer søvn på meg fremover. Vi har mange spennende planer så det er bare å følge med mens vi klatrer videre…

Tips til audition for barn fra en teatermamma

Del gjerne:)

Jeg har en gutt som er begynt på ungdomskolen i år som er levende interresert i teater, film og alt som har med dette og gjøre. Fra han var en ganske liten gutt har det og stå på en scene foran publikum vært noe han verdsetter veldig høyt. Da er og dette og få en mulighet til å være med i en film eller en serie noe som han virkelig har lyst til å oppleve. Vi bor i området rundt Oslo, og har derfor muligheter til å delta på en del av dette – og jeg vil dele litt erfaringer da vi har holdt på med dette en stund.

  • Skal et barn på audition er det veldig viktig at barnet selv vil dette, er motivert – og forberedt på et eventuelt avslag. Snakk mye om hva han/hun skal gjøre, avogtil er det replikker som skal øves på – ofte er det foran flere andre mennesker. Vår erfaring fra denne bransjen er at teatrene her i Oslo gjør en veldig god jobb med disse unge, folketeateret har en veldig bra dialog med dem – og gir raske tilbakemeldinger på om de er med videre eller ikke.
  • Selftapes og bilder må alltid være oppdaterte, barn vokser fort så dette må være så ferskt som mulig.
  • Tenk på hele prossessen som læring, det er alltid erfaringer man kan dra ut av dette. Snakk om dette med poden.
  • Du som voksen er med på å styre dette, det er lett og kanskje overbevise disse unge om at dette må du gjøre – tenk så kult det hadde vært og bli med. Vær sikker på at de takler avslagene, for det blir mange avslag.

Neste innlegg om dette: Statistjobb https://hverdagshelt1.no/2019/10/statist-jobb/

  • Det finnes mange casting sider på facebook man kan følge, og statist.no har en stor side med oppdrag som kan søkes. NRKSuper har en egen audition side, hvor de legger ut når de trenger nye folk. Da er det viktig og huske at disse store, som NRKSuper, gir ikke tilbakemelding med mindre du faktisk er med videre. Det pleier da og så hvilken dato man ikke trenger og vente på svar lengre. Det er tøft for disse unge og gå i disse ukene og vente og vente og kanskje ikke høre noe.
  • Er der en lokal teatergruppe, musikkskole – et eller annet tilbud dere kan benytte, så vil jeg anbefale dette. Da vil de få utforsket interresen sin på et tryggere plan, og vil da få erfaring i forhold til å stå på en scene foran publikum.
  • Jeg har snakket mye med han om at det de ser etter er ikke nødvendigvis hvor flink du er, eller hvor pen du er – men hvordan du passer inn i rollen, er du høy nok eller lav nok – mørk hår, lyst hår, langt hår. Personene som har casting ser etter en spesiell type, og det er kanskje ikke akkurat slik du er.

Min sønn var på audtion på Putti Plutti Pott her et år, og kom ganske så langt i prosessen. Men en gutt på samme alder fikk rollen de tydeligvis tenkte på til en av disse to, og reaksjonen fra min sønn var at det var så fint at den andre personen fikk rollen for han hadde så veldig lyst på den. Han andre gutten hadde sett Putti mange ganger, kunne alle dansegreiene og var generelt mer opptatt av akkurat dette.

Men det er ganger vi har vært på audition, og fått så gode tilbakemeldinger – denne passer du bra til, vi kontakter deg senere idag. For deretter og få avslag, da det kom en person etterpå som passet litt mer til det de så etter. Den  er litt tøffere og svelge for en liten gutt.

Statisroller er gøy og være med på, men du ender ofte opp med 10 sekunder på skjermen – det er ikke så veldig mye. Men erfaringen er grei og ta med videre, og da tjener de en liten slant og.

Så mens vi venter på hovedrollen i den neste store norske filmen er det viktig og ha gode hverdagsaktiviter og venner, og et litt edruelig syn på at dette er en veldig veldig tøff vei og gå, så det er greit og ha fokus på vanlig skole og karakterene der og andre muligheter 😉

Gleden av en god bok 2

Del gjerne:)

Leseglede blir til lytteglede

For vel tre år siden ble jeg alvorlig syk. Livet stoppet plutselig opp, og jeg måtte finne nye måter å glede meg over det jeg ikke lenger maktet. En av mine største gleder var å lese en god bok, eller lese faglitteratur. Min leseglede var like stor som det ble beskrevet i det forrige innlegget. Og jeg reiste ingen steder uten å ha minst en bok i veska.

Da skriften ble uleselig for meg fant jeg ut at jeg måtte teste ut lydbøker. Disse ble etterhvert en kjær venn, en venn som var lett å ha med seg overalt.

I prosessen med å bli friskere ble det mye turgåing. Mange timer, mange mil. Dersom en god bok nærmet seg slutten kunne det få meg ut på en ekstra tur, bare for å få med meg slutten.

I forrige innlegg står det om gleden ved å finne flere bøker av samme forfatter som man kan kose seg med. Dette gjelder absolutt for lydbøker også. Det er gull verdt å komme over en serie som fenger. Man kan følge livet til hovedpersonene i flere bøker, og leve seg inn i historien.

Kriteriene for valg av bøker som gir en god lytteropplevelse litt annerledes enn måten jeg fant god litteratur på tidligere. Det er viktig at den som leser boka appellerer til meg. Damer funker bedre enn menn, og de må ikke være for «flat» i innlevelsen, men heller ikke være på barnebokstadiet. Så jeg søker ofte på navnet til en bokleser som jeg liker, og deretter forfatter. Og mens jeg mest har lest nordiske forfattere, er utenlandske forfattere like bra.

Jeg sov ikke så godt om natten, så også her ble lydbøkene en god ting å ha. Om natten var det en annen type lydbøker som fungerte. Innholdet måtte være slik at jeg kunne sovne til det uten å gå glipp av noe. Da kunne jeg ikke ødelegge lytteopplevelsen til den gode boka jeg hørte på om dagen.

Meditasjon og selvhjelpsbøker ble brukt flittig om natten. Og disse er generelt av varierende kvalitet. Dette er også bakgrunnen for at vi prøver oss på denne bloggen her. Det kan vanskelig bli dårligere enn noen av de selvhjelpsbøkene jeg har hørt på.

Et av familiemedlemmene hadde også vanskelig for å få sove i en periode. Tankene ville ikke sove selv om hun ville. Jeg anbefalte henne å prøve den appen jeg bruker som innsovingsmetode, med en intetsigende lydbok som slår seg av etter valgt tid. Hun kunne få låne min konto for å teste det ut. Det funket bra, hun sovnet gjerne lenge før de 30 minuttene hun hadde satt lydboka på.

I begynnelse så jeg at hun hørte hun på de samme som jeg. Det komme opp varsel på telefonen om jeg vil fortsette på den sist brukte boka. Etterhvert ble de vel depressive, og jeg måtte si til henne at formålet med dette var å sovne, ikke bli helt depressiv. Hun innrømmet at det kanskje hadde blitt for mye av det gode, den siste leseropplevelsen var veldig depressiv. Vi fikk oss en god latter, og er enige om at lydbøker er veldig bra dersom du finner rett bok til formålet.

Så en god lydbok kan absolutt anbefales. Enklere turvenn finner du ikke. Når man først lærer seg å stenge ute tankene og konsentrere seg helt og holdent om lydboka, fungerer dette like bra som å lese en vanlig bok.

Gleden i å lese en bok

Del gjerne:)

Jeg er veldig glad i å lese bøker. Leser det meste jeg kommer over, bøker og tegneserie.

Følelsen av å åpne en bok du ikke har lest, kanskje av en yndlingsforfatter som har kommet ut med ny bok, er helt fantastisk. Sitte i godstolen, ha en kaffekopp og forhåpentligvis litt ro og fred rundt meg – og bare synke inn i boken. Glemme tid og sted, til noen begynner og mase om ditt eller datt – og jeg svarer «joda, skal bare lese litt til»

Noe av det beste jeg vet er å finne en forfatter som jeg ikke har hørt om før som har skrevet flere bøker i en serie, kjøpe en par bøker – og finne ut av disse er kjempebra. Og da ha potensielt flere stunder i sikte med ny yndlingsforfatter.  Jeg fikk 2 bøker til jul av søsteren min som var av denne typen godbøker. Dansk krim av Katrine Engberg. Det kommer visst en ny bok nå i mars, gleder meg!

Krim er favoritten min, her har Harry Hole av Jo Nesbø vært en klar ener i mange år. Selve interessen for kriminalromaner tror jeg startet allerede med Nancy Drew. Innimellom må jeg ha litt mer romantisk bøker, eller med litt historisk preg, eller rett og slett noe humoristisk som En Shopoholiker sine bøker.

Jeg kan aldri dra på ferie uten å være sikker på å ha med lesestoff nok. Det må være med 2 eller flere bøker i kofferten. Selv på forretningsreise der jeg vet det ikke blir tid eller stunder til lesing så legger jeg en bok i sekken.

Hun der må ha fryktelig mange bøker tenker du kanskje. Ja, stemmer det – men jeg beholder bare de beste. Resten blir lest av flere i omgangskretsen, før de tilslutt havner på et bokmarked en plass. Biblioteket er og flittig brukt i perioder. Jeg har så langt i mitt liv aldri kastet en bok som har vært hel. Det er jo noen andre som kan få like stor glede av boken som meg. Jeg glemte en bok ute i regnet en gang, den ble liggende lenge og ble veldig våt, boken ble tørket grundig og lest ferdig … akkurat den tror jeg ble kastet i papirsøpla.

Så kommer de dagene der det ikke er ro i kroppen, altfor mye i hodet og leseformen ikke er helt tilstede. Men vil jo fortsatt gjerne roe ned med noe, men klarer ikke helt å få med historien i boken. Da legger jeg boken til side, og leser en tegneserie – Donald, Nemi, Pondus – masse flott å velge i. Som den tegneserienerden jeg er, så tar jeg vare på bladene og leser gjerne om igjen.

Lydbok og e-bok har jeg aldri fått helt grepet på. Må helst være en papir-bok, bla i sidene – og konsentrere meg om skriften. Er forfatteren flink og velskrevet går sidene altfor fort, noen skriver så malerisk at du kan leve deg inn i situasjonen og stedet. Magi på papir. Så kommer tomheten du føler etter å ha lest en ekstra god og lang bok, du klarer ikke legge den fra deg til du innser på siste side at nå er det slutt.

Med tenåringer i hus er det blitt veldig stille og rolig på morgenen, så da er det ofte tid til bok i godstolen og kaffekopp. Jeg har en ny en som jeg skal lese i snart … Hva er din favorittbok?

Ikke alt kan forklares

Del gjerne:)
Jeg er på jobb. Vi har ledersamling denne dagen og vi er på en utstilling. Jeg står og ser på noen bilder, litt unna de andre. Det er ingen i nærheten av meg, jeg er helt alene. Med ett kjenner jeg noen som prikker meg på skulderen, som når en du kjenner står bak deg og banker deg lett på skulderen for å gjøre deg oppmerksom på at han eller hun er der. Det er ingen bak meg. Hårene reiser seg på kroppen min og jeg skjønner med en gang hva som foregår. Min mamma ligger for døden. Langt unna der jeg er. Hun har vært syk i mange år, og det har vært ropt «ulv» eller «nå er det slutten» flere ganger. Jeg trodde ikke det var slutten denne gangen. Eller jeg ville ikke skjønne det. Men der og da skjønte jeg umiddelbart hva hun sa til meg. Jeg kunne nesten høre stemmen hennes. Hun ville si at nå må du dra hjem. Hvis du skal rekke meg før jeg dør må du dra nå. Mine søstre var på vei nordover. De hadde skjønt det jeg ikke ville innse. Jeg dro hjem og var i ørske resten av dagen, skal jeg dra, skal jeg ikke dra. Jeg hadde ansvaret for et kurs vi skulle ha neste dag. I ettertidens lys, hva betydde vel det. Men jeg dro ikke. Mamma døde et døgn etter at hun prikket meg på skulderen. Min kjære mamma som hadde vært syk i så mange år. Hun hadde i mange år vært så svak i kroppen men så sterk i hodet. Og hun ville være tilstede i dette livet så lenge hun kunne.

 

Et års tid senere dør min svigerfar, brått om natten. En fin, godhjertet, varm mann. Interessert i alt og alle. Forgudet sin kone og var svært opptatt av sin familie. Han fikk vi heller ikke tatt farvel med, han dro så fort. Så døde min pappa. Det er en historie i seg selv, som jeg kan ta en annen gang.

 

Men disse dødsfallene har gjort noe med meg. Kanskje fordi jeg nå, snart midt i femtiårene, er eldste generasjon. Men det er ikke bare det. De fleste av oss lever våre liv som om vi skal leve for evig. Og det er nok naturlig, det er sånn det er. Men jeg har skjønt mer enn før at livet er dyrebart, vi lever kun en kort tid her på jorden. Og jeg tror vi tar livet for alvorlig. Så, gjør mer av det som er gøy og det som gir mening. Livet er kort og det er nå vi lever.

 

Klem fra Mommo
Leppe-, kjeve- og ganepalte

Leppe-, kjeve- og ganespalte

Del gjerne:)

.

Ett av barna mine er født med ensidig leppe-, kjeve- og ganespalte. Vi oppdaget det på ordinær ultralyd i uke 18. Da visste vi ikke omfanget, men vi ble henvist videre til medisinsk avdeling for fosterdiagnostikk. Etter flere undersøkelser der ble det avklart at spalten trolig bare var ensidig og at spalten trolig også omfattet kjeve- og ganen. De fant ingen andre avvik hos fosteret, men kunne ikke utelukke Downs syndrom, for det er vanskelig å utelukke for alle foster.

Leppe-, kjeve- og ganespalte er en misdannelse som forekommer hos ca 2 av 1000 nyfødte barn, ca 130 barn hvert år. Årsaken til disse misdannelsene er ikke kjent, men man ser en opphopning i enkelte familier – slik som vår. Selv om jeg både visste hva det var og har andre familiemedlemmer med spalte og bekjente med barn med spalte, var det overraskende at sønnen min skulle ha det.

Spalten gjorde at resten av mitt svangerskap ble fullt av bekymringer, og istedenfor å glede meg til å møte sønnen vår gruet jeg meg. Når han endelig kom til oss, så han ut slik som på bildet. Han var helt perfekt og akkurat sånn som han skulle være!

Vi hadde, som de fleste andre, startproblemer med matingen. Han ville ikke ta flaske og var ikke interessert i å spise så mye MME som han trengte for å gå opp i vekt. Dette gjorde at han først ble operert når han var 4 måneder gammel, istedenfor rundt 3 måneder som er det vanlige operasjonstidspunktet. Gjennom en plastikkirurgisk operasjon lukket de leppen og opererte nesen til junior. Nå venter vi på at han skal lukke ganen, og etter dette håper vi at det blir mange operasjonsfrie år. Han hadde egentlig time for operasjon for noen uker siden, men klarte å bli syk – til tross for at vi har tatt alle forhåndsregler for å holde han frisk. Vi avlyste feiringen av hans ettårsdag for å forhindre at han skulle bli smittet av familiemedlemmer, vi har tatt storesøster ut av barnehagen to uker før operasjonsdatoen og vi har holdt oss hjemme for å unngå alt av smittekilder. Likevel ble han syk – uten at vi skjønner hvordan han kan ha blitt smittet. Nå er junior og faren hjemme alene, mens jeg er på hytta med storesøster. Vi får bare krysse fingrene for at han holder seg frisk til mandag, hvor han skal gjennom en medisinsk vurdering.

I ettertid skulle jeg ønske at jeg ikke hadde funnet ut av spalten før fødsel. Da ville jeg sluppet alle bekymringer knyttet til det å få et barn med spalte. Når man googler spalte kommer det opp veldig mange «problemer» og «utfordringer» det vil føre med seg. For vår del har kun en brøkdel av disse slått til hittil, og etter første operasjon har det knapt vært utfordringer som er spalterelatert. Det eneste har vært at han lett setter ting fast i halsen, så både jeg og mannen min dro på førstehjelpskurs for barn for å lære hvordan vi skulle håndtere det.

Bortsett fra at de første fire månedene var vanskelige, er han helt normal og spalten plager oss lite i hverdagen. Når vi fikk dreisen på matingen har han fulgt sin vektkurve. Han er aldersadekvat og har ingen særlige behov. I tillegg er han verdens nydeligste gutt – han er morsom, sjarmerende, snill, han har masse meninger allerede og er gøy å være sammen med. I den grad det er tillatt å si det, er han en mye lettere og mer bedagelig person enn storesøstra si.

Mitt råd til andre foreldre som får barn med spalte må være at man må forsøke å ta problemene når de kommer, istedenfor å ta sorgene på forskudd. En av de største sorgene for min del var å ikke kunne amme. Jeg er glad for at vi har fantastisk morsmelkerstatning i Norge. (Husk at amming og mamming er to forskjellige ting!)

Dersom du har spørsmål om barn med spalte er det bare å sende en e-post eller legg igjen en kommentar under.

Leppe, kjeve, ganespalte

Dette er andre innlegg i bloggen vår om leppe-, kjeve- og ganespalte:

LEPPE-, KJEVE- OG GANESPALTE – EN LITEN OPPDATERING SIDEN SIST

HARESKÅR

Dugnad

Dugnad

Del gjerne:)

Dugnad er en vanlig greie i vårt land. Dugnad i borettslag, dugnad for å hjelpe venner og familie og flytte. Og dugnad på skole og fritidsaktiviteter.

Alle med barn har sittet på foreldremøte på skolen og ventet på den fryktelige «nå må vi velge klassekontakt og FAU representant». Når jeg fikk barn tenkte jeg aldri på meg selv som engasjert, men oppdaget etter hvert at det var vanskeligere og vanskeligere å sitte på et foreldremøte og se på alle som stirret ned i bordet og ikke meldte seg. Så da ble man klassekontakt, FAU representant, foreldrekontakt i håndballen. Jeg har vært innom styret i håndballen og sitter i et annet styre i dag.

Det er mye jobb, det skal man ikke skjule. Jeg har mange ganger tenkt at det hadde vært deilig og være en av disse foreldrene som bare møter på en vakt og stikker hjem igjen, fri for ansvar utover og stille på vakt. Samtidig er jeg dypt takknemlig for alle de flotte foreldrene som stiller på vakt, som steker vafler, er vakt på skoleball, stiller opp for å være med her og der – det er slike som oss som gjør at det blir arrangert skoleball, som overnatter i klasserom på håndball og fotballcuper. Som kommer til avtalt tid, og kanskje til og med blir en halvtime lengre enn avtalt. Som kjører ungene, egne og andres, til kamp fjernt og nært.

Jeg kjente i fjor at nå var det nok litt for mye for en person, ansvar kan og deles på. Så i dag er jeg «bare» leder i et styre, og har ikke meldt meg til noen andre oppgaver. Det hjelper at det var en overgang i sommer hvor barna hoppet over til ungdomsskole og videregående, og skifte av aktiviteter som gjorde det lettere og si fra meg egne oppgaver.

Savner jeg samværet i idrettshallen, og det sosiale som dette medførte? Ja, faktisk – når jeg treffer igjen foreldre som jeg før har snakket med hver eneste uke, og som jeg nå ser på foreldremøte på skolen, så er det litt vemodig. Men samtidig så er det godt og ikke sitte med oppgaver som skal fordeles hver eneste helg, og vakter som skal følges opp. Dugnadsmengden er mer begrenset nå, og det er godt. Og jeg har fortsatt en gruppe foreldre igjen på en aktivitet, så det er fortsatt noe igjen å organisere og fordele – og folk og treffe. Og til alle dugnadsvakter vi blir satt opp på for klassetur eller hva annet det skulle være, jeg stiller jeg.

Når en kollega ikke liker deg

Del gjerne:)
Når hverdagen blir for tøff

mobbing i arbeidslivet

Som arbeidstaker møter vi ofte vanskelige og ubehagelige situasjoner. I denne bloggen kommer vi til å ha en serie av arbeidslivsrelaterte temaer.

Det første temaet er:
Hva gjør man som ung og nyutdannet når man står overfor utfordringer som man ikke har kunnskap, livserfaring eller kompetanse til å takle?

For min del møtte jeg en kollega som ikke likte meg i min første jobb etter studiet. Han sørget for å gjøre livet mitt så vanskelig at jeg fikk betennelse i nakken og tensjonshodepine. For å bli frisk måtte jeg være sykemeldt en periode og gå til behandling hos fysioterapeut flere ganger i uken til det ble borte.

Kollegaen var over meg i stilling, like gammel som foreldrene mine og behandlet meg svært dårlig. Han var nedlatende, snakket stygt om meg både foran meg, foran klienter og bak ryggen min. Han gav meg arbeidsoppgaver som skulle løses på kort tid uten instruksjoner for hva og hvordan de skulle løses. Det var uendelig med hersketeknikker, trakassering, nedlatende kommentarer, ett tilfelle av offentlig utskjelling og ett tilfelle hvor han forsøkte å smelle døren i ansiktet mitt to ganger foran sjefen.

Den siste episoden fikk sjefen til å reagere. Han sa at den episoden var den verste behandlingen han hadde sett av en ansatt, både som arbeidsgiver og som advokat som hadde jobbet med arbeidsrett i 30 år. Jeg slapp å jobbe med denne kollegaen etter det.

I dag tenker jeg ikke på denne kollegaen lenger. Jeg mottok en e-post fra han for noen år siden som jeg ikke svarte på, og jeg regner ikke med at han vil kontakte med igjen.

Han har beklaget sin oppførsel, han fikk en advarsel for hans opptreden overfor meg fra vår arbeidsgiver og alle rundt oss fra den tiden er klar over at han behandlet meg dårlig, uten at de nok vet hvor dårlig det var.

Det som irriterer meg med denne historien er at når jeg er på jobbintervju, er jeg redd for spørsmålet: har du tidligere vært i konflikt på jobb? Jeg syns det er vanskelig å svare på dette – uten å virke som en konfliktskaper og uten å lyve.

ALLE FORTJENER EN GOD HVERDAG

Del gjerne:)

TRYGGHET – GLEDE – MESTRING

Søndag og nydelig vær. Dagen ble tilbragt i Sloreåsen Alpinbakke. Et lite anlegg på Ljan i Oslo som er drevet av frivillige. Over døren til varmestua hang der et skilt med teksten TRYGGHET – GLEDE – MESTRING. Tre små ord som beskriver så mye av det vi strever med i hverdagen, både store og små. På gode dager, når selvfølelsen er på topp, så mestrer vi det vi ønsker. På dårlige dager, derimot, er vi ikke trygg nok til å føle glede eller mestre noe som helst.

De minste deltakerne i alpinrennet kommer forsiktig ned bakken. Små barn som idretten forsøker å skape trygge rammer for. Når det er vanskelig å komme seg rundt en port eller to, sier speakeren at det er ikke så farlig, det er bare å fortsette mot mål. Og vi som står rundt klapper for innsatsen selv om den ikke er perfekt. De små alpinistene lyser av glede over vel gjennomført løp.

De som er litt større satser litt mer. Noen kommer seg trygt i mål, men hos andre går det ut over kvaliteten. Noen misser en port eller to, og andre har et lite fall. Over høyttaleren hører vi speakeren kommentere og igjen si at det er ikke så farlig, det er bare å komme seg i mål. Her slås det med staver og de viser med hele kroppen at dette hadde de lyst å gjøre bedre.

Høyere aldersklasser har høyere mål. Misser du en port, er du disket. Er selvfølelsen bra, vet du at det kommer et nytt renn. Og nye muligheter. Og at dette er en læringsprosess.

Livet kan være uforutsigbart, Noen ganger er det de små stegene som skal til for å komme seg ut av komfortsonen og våge og ta steget videre.

KOMMUNIKASJON I HVERDAGEN

Del gjerne:)

Min far gikk bort for ganske nøyaktig et år siden i disse dager. En tung og vanskelig tid etter hans død, da sykdom kom og tok han vekk altfor brått. Men det var ikke den historien jeg skulle fortelle i dag.

En par tre måneder etter pappa døde hadde jeg akkurat reist meg på jobb for og gå til Rema og handle lunsj til kontoret. Vi var 3 stykker på jobb den dagen, så det var stille og rolig. Telefonen min plinget, og det kom en melding i en gruppechat fra en av mine søstre at tante Josephine var død. Jeg ble egentlig bare stående og stirre på telefonen, og kollegene mine så på meg at noe var skjedd. Så jeg fortalte at en av tantene mine var død, og dette var høyst uventet for meg.

Jeg gikk ut for og kjøpe lunsj, følte for litt luft enda mer enn før, og mens jeg gikk tenkte jeg på tante og hvor rart det var at hun falt fra, bare 3 måneder etter pappa. Og rart at vi ikke hadde hørt noe om at hun var syk. Tante var en gammel dame, men sprek og bodde hjemme. Også tenkte jeg på hvordan jeg skulle klare og gå i begravelse på samme sted, samme kirke, samme kirkegård – så tett etter pappa, til storesøsteren hans.  Masse tanker.

Tilbake på jobb satte jeg fra meg matvarene og åpnet facebook – for og svare på meldingene som kom der fra mine søstre. Jeg blir bare sittende og stirre på skjermen min, for der har tante Josephine vært og lagt ut et innlegg for 10 minutter siden…. Mens jeg satt og stirret på skjermen gikk det opp for meg at det var min andre tante Josephine som var død. Mamma sin eldste søster, som var dement og bodde på sykehjem – og som det slett ikke var så uventet at falt fra. Det skal sies at hun hadde ikke vært spesielt syk hun heller så det kom likevel som et sjokk, men et mindre sjokk. Det ble en annen kirke, en annen kirkegård – litt andre referanser. Hvorpå jeg sier høyt ut i rommet, det var min andre tante Josephine. Det ble helt stille rundt meg, før det kommer forsiktig  fra kollegaen bak meg, har du flere tante Josephiner?

Jeg og mine søstre er nå enige i at slike beskjeder skal ikke sendes som melding. De skal vi prate om på telefon.

TAKK FOR VAKRE VINTERDAGER

Del gjerne:)
Vinter

HVERDAGSTANKER

Etter en god stund med en smule dårlig humør, eller for å si det på en annen måte – etter å ha rotet meg inn i uhensiktsmessige tankebaner, tanker som absolutt ikke førte noe annet sted enn videre nedover samme gate, tok jeg meg en tur ut. Alene.

Med årene har jeg blitt mer og mer glad i, og avhengig av å være ute. Og om jeg får natur, skog og det aller beste, utsikt, utsyn, ja da er livet godt. Det samme også i dag, på en sånn vakker vinterdag.

Jeg møtte noen få langs min løype, hyggelig å si hei til noen som smiler og sier hei tilbake. Så da letnet det i topplokket og jeg lurer på hva i alle dager det var som gikk av meg tidligere.

Ha en fortsatt fin (tur) dag 🙂 klem fra Mommo

HVORDAN SER VERDEN UT OM 50 ÅR?

Del gjerne:)

Denne uken hadde jeg med meg barnebarnet på jobb. Hun hoppet og spratt etter meg, så jeg satte henne foran PCen. Hun bruker vanligvis ipaden til lek og lekser, slik at det å leke med PC og Word opplever hun som litt gammeldags og veldig spennende.

Jeg sa at hun kunne skrive om hvordan verden vil se ut om 50 år. Hun så ut som et spørsmåltegn. Hva er 50 år frem i tid når du er 9 år? Hun skjønte ikke hva jeg mente og så dumt på meg. Oppgaven ble endret til å lage et slektstre. Det var mer forståelig og håndterbart – at det faktisk var en generasjon før oss og at det vil komme nye generasjoner etter oss.

Spørsmålet om hva fremtiden bringer er spennende. Det er vanskelig å se for seg hva neste uke bringer, hvor man er om ett år eller tre. Vil vi fortsette å være ved god helse? Vil jeg bli bestemor flere ganger eller oppleve å bli oldemor? Vil barna mine få de jobbene de drømmer om? Vil vi være lykkelige? Vil de drømmene vi har bli realisert eller blir de bare tanker? Medfører det riktighet at vi i fremtiden vil ha selvkjørende biler og at griser kan bære frem foster? Livet inneholder mange store spørsmål, som må besvares underveis mens man lever.

Hvis man ser bakover i tid – 50 – år, så har det vært en voldsom utvikling i alle ledd. Vi har fått bedre økonomi, bedre helse, vi lever lenger, vi får færre barn enn tidligere og har derfor mer fritid, vi har mer kunnskap og internett gjør at informasjonen flyter i mellom (på godt og vondt).

Norge har blitt kåret til verdens beste land å bo gjentatte ganger. Infrastrukturen er bedre, vi flyr mer, reiser og opplever nye steder. Vi har medbestemmelsesrett i forhold til viktige livsvalg og partnervalg. På samme tid har også den psykiske helsen til befolkningen forverret seg, flere er avhengig av lykkepiller, gjennomsnittsvekten for nordmenn har økt, prisen for hva vi er villig til å betale for materielle goder har steget, og særlig ungdommen stiller store og tidvis urealistiske krav til seg selv. Hadde de som fantaserte om fremtiden for 50 år siden trodd at vi i dag skulle ha så mye kroppsfokus, utseendefokus, fokus på materielle goder og plastikk kirurgi, mobilitet, tilgjengelighet og sosiale medier? Vi blir tilnærmet født med datamaskinen foran oss, vi er tilgjengelige hele tiden på sosiale medier, e-post både privat og jobb, og vi er skjermavhengige.

Det er vanskelig å tenke seg hvordan ting vil se ut om 50 år. På den ene siden er det lett å tenke at det ikke er mye nytt å oppdage. På den andre siden virker det som om ting skal gå fremover i større hastighet enn i dag. Jeg tror det er viktig at man er nysgjerrig på livet og på fremtiden, uavhengig av alder og hvilken livssituasjon jeg lever i.

Jeg har ingen ideer om hvordan verden ser ut som 50 år. Men jeg håper at jeg lever og får oppleve det. Eller i alle fall at mine barn gjør det, og at de er lykkelige.

Hvordan tror du verden ser ut om 50 år?

HVERDAGSGLEDE

Del gjerne:)

Hverdagsglede, hva er det?

Dette som er bejublet i sanger og dikt, gleden over de små ting, det kjente, kjære og nære.

Hvordan hente det frem en kald og mørk januardag?

  • Gleden over en varm dusj og en kopp kaffe etterpå.
  • Fornøyd med å få en god sitteplass på toget og ikke behøve kjempe seg til den.
  • Hyggelig kollegaer, en god diskusjon og mye tull og tøys.
  • Å komme hjem til ferdiglaget middag. En episode av Greys.

Ja, det er mørkt ute og enda en stund til vår og sommer – men det er mye å glede seg over likevel.

  • Et smil fra et barn.
  • En rask prat med naboen.
  • Kaffe!
  • En klem.

Å kjenne på en tilfredshet, så fornøyd med å være her og nå.

HVA ER DINE HVERDAGSGLEDER?

Små og store gleder i livet

HVERDAGSHELTER

Del gjerne:)

Vi er alle hverdagshelter. Hverdagshelt i alminnelig betydning er gjerne forklart som en hverdagslig person som utfører en heltedåd, eller en person som modig og selvoppofrende utfører hverdagslige gjøremål.

Hva som er hverdagslige gjøremål beror på hvor i livet man befinner seg. Det er forskjellige utfordringer i løpet av livet. Noen ganger kan det være nok å bare hente posten, mens andre ganger er det en mastergrad som skal innleveres.

Livet endrer karakter hele tiden. Det samme gjør også våre drømmer, mål, hva vi higer etter, hvem vi opplever som sjefen i vårt liv, hvem vi ser opp til og hva vi ønsker.

De siste årene har vi opplevd både fødsler, dødsfall samt egne og andres sykdom. Vi har sjonglert disse utfordringene sammen med meningsfylte jobber og familie.

Nå er det nytt år og nye muligheter. De fleste hverdagshelter får aldri fortalt sine historier. Vi har hittil levd våre liv i det stille, men har nå som fire hverdagshelter bestemt oss for å starte en blogg. Følg oss gjerne på vår ferd videre med å løse små og store hverdagsproblemer og de andre utfordringene vi som hverdagshelter står ovenfor.