Alle disse dagene

Min Bestefar pleide og si:
La ungan lek – de veks og de vettes

Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet så kommer fornuften av seg selv
Astrid Lindgren

Kjærlighet staves T-I-D.
Anonym

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.
Stig Johansson

 

Til alle som tar buss for tog de nærmeste ukene, jeg føler med dere. Er veldig glad jeg har sykkel som fremkomstmiddel til jobb i sommermånedene.

Vi er nå og finne på https://blogglisten.com/category/blogger/  🙂

Sommerblomst

Tro kan flytte fjell – eller få deg på et fly

Alternativ behandling for to og firbente

For en tid tilbake hadde vi en hund. En skjønn mellomstor hund som alle i familien var svært glad i. Den hadde imidlertid flere sykdommer som kunne gjøre den litt irritabel. Blant annet allergi. Allergien mot katter var grei nok, dem kom hun aldri i nærheten av da de naturlig nok sprang avgårde når de så henne. Allergien mot husstøv var litt verre, men hun fikk allergimedisin og vi støvsugde, så det gikk bra.

For å få hunden mindre nervøs fant moren min ut at hun skulle prøve alternativ medisin. Å sette hunden på lykkepiller var ikke noe alternativ. Behandleren som vi var hos la hendene på magen til hunden, og sa der var mange nervøse knuter som hun kunne hjelpe til med å få bort. Hun presenterte oss også for Bachs blomstermedisin, som kunne være til stor hjelp. Alt dette hjalp, hunden ble roligere, iallefall for en kort periode. Å bjeffe på andre hunder var vel noe hun aldri gav seg med.

Denne blomstermedisinen er det vel mest mennesker som benytter. Den skal hjelpe deg med å omdanne negative tanker og følelser til å bli noe positivt.

Jeg hadde mange eksamener i den perioden moren min gikk til behandling med hunden, så hun fikk med en flaske tilpasset eksamensangst. Vi fikk tro på dette «vindundermiddelet» og gikk til innkjøp av en flaske som skal være en slags nødhjelp i stressende situasjoner.

For å få et avbrekk i studiene bestemte noen av studiekameratene mine og meg for å ta en langhelg i London. Dette var ennå mens Ryanair fløy fra Torp. Studentbudsjettet var ikke det helt store, så i tillegg til billige flybilletter var det bestilt hotellrom uten noen form for avbestillingsbeskyttelse.

Da dagen for avreise kom var det tett tåke på Torp. Flyet kretset rundt oss oppe i lufta, og vi fikk beskjed om at det mest sannsynlig måtte fly videre. Fire jenter på tur, tåka var en tykk masse, og ingen fly kom ned. Stemninga ble ganske hysterisk etterhvert, vi jenter så at helgeturen bokstavelig talt forsvant i tåka.

I veska hadde jeg selvfølgelig en flaske med min vidundermedisin. Jeg tok opp flaska og alle jentene fikk en sprut. Stemninga ble straks bedre. Det skyldtes nok mest at vi fikk noe annet å tenke på, og den nervøse energien ble erstattet av latter over det komiske ved at fire jordnære jenter tyr til nødterapi fra blomsteressens.

Som et mirakel (for oss) kom flyet seg ned. Ryanair er kjapp, den skal holde tidsfristen, så noen minutter senere satt vi ombord.

Å leve med hjerneslag

Hjerneslag og utfordringer det medfører

Den siste uka har Terje Schrøder vært i media pga hjerneslag og utfallet av dette. Han har vært heldig, fikk raskt hjelp, og kan fortsette livet der han slapp uten de helt store forandringene. Det er vel få som rammes av hjerneslag som kan fortsette i en jobb med så høyt tempo så kort tid etter slaget.

For vel tre år siden hadde jeg slag. Var noen år yngre enn han, levde sunt, trente på treningstudio tre ganger i uka, og det var egentlig ingen grunn til at det skulle skje. Kom meg ikke raskt til lege pga legeskrekk, men var heldig, fikk ingen etterslag.

Har vært endel syk tidligere, og var disiplinert i forhold til trening og kosthold, men dette var likevel noe nytt. At det å bruke hodet skulle være så vanskelig var uforståelig. Startet med enkle møter på jobb fordi jeg hadde lyst å holde meg oppdatert, og var kjempesliten etterpå. Burde heller ha startet med å skru sammen en PC eller noe annet rutinearbeid. Det er lett å være etterpåklok.

Jeg var nok veldig sliten da jeg ble rammet. Og da kan man få fatigue som ikke gjør tilværelsen noe lettere. Den første tida minnes jeg bare som en sort tåke. Prøve å gå tur, prøve å mestre ting. Og en masse tid på soverommet. Når folk kom på besøk var det stilt og rolig der. Og så var jeg så mye kvalm. Dette sammen med ingen energi til å lage mat gjør det vanskelig å spise. Så jeg lærte meg å ha med meg matpakke dersom jeg skulle noe, da kunne jeg finne meg en stille plass og spise uten å bruke energi på å kjøpe noe elle sitte på en plass med mye støy.

Legen har ikke mange svar. Slag er visstnok veldig individuelt. Hjernen er en fantastisk ting som reparerer seg selv. Det er vel de svarene jeg husker best.

Spesialister er det ikke enkelt å komme til så lenge du fungerer sånn noenlunde. Men NAV var grei å ha med å gjøre. I alle fall tror jeg det, ut fra hva andre forteller de har opplevd med dem.

Jeg søkte informasjon på nettet uten å bli så mye klokere. Men jeg fant en blogg, Når hodet halter av Jan Schwencke. I et innlegg beskrev han hvordan han kunne bygge et gjerde av stein, holde på i timesvis å legge stein for stein. Holde på med tanketomt arbeid.

Denne bloggen lærte jeg mye av. Jeg begynte å skjønne hvorfor turer uten mål og mening kunne gi energi. Og familie kunne tappe deg for energi, selv om det du aller helst vil er å være sammen med dem.

Senere har jeg lest bloggen til Slagdama, Å leve med hjerneslag. En utrolig tøff dame som forteller om det å ville så gjerne, men ikke mestre. Det å ta valg. Jobb eller familie når man ikke makter begge deler? Også hun har vært en støtte for meg i veien videre etter å ha hatt slag. Jeg er ikke ferdig med å velge, men jeg er i en prøveperiode. Så får vi se hva det blir etterhvert.

Det å gå på butikker har vært en stor utfordring. Heldigvis har vi netthandel, og jeg har en mann som bestandig har handlet mat. I begynnelsen kunne jeg komme inn på en butikk, med handlelapp, og gå tom for krefter lenge før det som var på lista var kommer i vogna. Nå kommer jeg meg gjennom butikken. Og skulle det stoppe opp, trekker jeg pusten dypt og sier til meg selv: dette klarer du.

Uten alle de fantastiske menneskene jeg har rundt meg, både hjemme og på jobb, ville jeg nok ikke vært der jeg er i dag. Det er ikke helsevesenet sin skyld.

I dag har jeg vært og handlet meg nye sko. Hadde riktignok studert utvalget på internett før jeg gikk på butikken, og jeg hadde med en medhjelper med masse energi. Så nå har jeg nye joggesko til å gå mange mil med. Og forhåpentligvis er formen endra bedre neste år på denne tida. Livet er ikke så verst!

Les også: Når leseglede blir til lytteglede – om å erstatte bøker med lydbok fordi synet ikke virker som det skal.

Å leve med hjerneslag

En krypende historie

Cockroach - bilde tatt av kunst på vei til Aker Brygge. Kunstner ukjent

Det nærmer seg sommerferie, og vil fortelle en historie fra en par tre år siden. Jeg og flokken min var på ferie i Portugal, vi reiste på tur med noen venner som vi leide et hus sammen med. Når vi kom frem ble vi enige om at vår familie skulle sove nede, og den andre familien i andre etasje. Huset så rent og pent ut, og min mann tok en inspeksjonsrunde for å se etter småkryp, men fant ingenting vi bekymret oss over. Vi fikk beskjed av damen som låste oss inn at vi burde holde dører stengte hele tiden, uten å reflektere så veldig over det.

 

Nordmenn på tur, varmt og flott ute og dørene åpne. Så oppdaget vi at når dørene var åpne, kunne vi finne kakerlakker inne etterpå. Ikke akkurat ideelt for meg og min fobi mot slike vesen. Etter vi første gangen oppdaget dem, spurte venninnen min om jeg hadde hørt noe på natten – for visstnok kan man høre kakerlakker over gulvet på nettene. Takk for den, neste natt lå jeg stiv av redsel og lyttet, men det var litt vind ute, så det raslet jo overalt (ingen kakerlakker). Vi ble flinkere til å holde dørene igjen, da kom de seg ikke inn til oss. I 2.etasje fikk de ingen slike vesen på besøk.

 

Sent en kveld hadde jeg ligget i sengen og lest en stund, og skulle bare sette på alarm på telefonen til dagen etter da vi skulle ut på tur og måtte nå en buss. Over gulvet ser jeg noe stort og svart løpe over gulvet under sengen. Jeg skvatt og hylte selvfølgelig, og rømte rommet. Min mann, som da egentlig sov, måtte demontere seng og rom for å finne krypet.

 

Mens han holdt på med det satt jeg i stuen og furtet, mens eldste gutten min som fortsatt var våken og lå og leste lo av meg. Da kommer det en kakerlakk spankulerende inn i synsfeltet mitt. Jeg skvatt og hylte igjen og rømte på kjøkkenbenken og satte meg. De hadde selvsagt hørt meg i 2. etasje, ungdommene der lurte på hva i all verden som skjedde nede – sikkert bare en kakerlakk var svaret de fikk.

 

Kakerlakken ble funnet og fjernet. Det var forresten en edderkopp som skremte meg på soverommet (men den var stooor altså). Vi fant etterhvert natteroen, og jeg fikk spørsmålet dagen etter: om det hadde kommet en ny en på kjøkkenet, hva hadde jeg gjort da?  Nei si det, rømt huset og tatt inn på hotell kanskje.

 

Ferien var fin, Portugal er et flott land. Jeg har hørt i ettertid at 1.etasje kan være lurt å holde seg unna hvis man ikke liker små søte fæle ekle krypdyr. 

Denne karen tok jeg bilde av i Bodø på en annen tur

Gleden er å finne rett kjole

Da har jeg funnet kjolen – til sommerens bryllup 🙂
.
Så får jeg heller våge å være litt mer pyntet enn jeg bruker være.
.
Og noen få ekstra kilo spiller ingen rolle i den store sammenheng. Kanskje på tide å ikke være så selvkritisk.
.
Jeg tenker jo at jeg alltid har noe å øve på, så da er dette et bra tema.
.
Takk og pris for butikker hvor jeg kan prøve klærne, for meg fungerer det som regel bedre enn netthandel, særlig når jeg skal ha kjoler eller bukser.
.
Jeg er strålende fornøyd 🙂 
.
hilsen Mommo
Lyseren Strandpark

Neste sesong av Sommerhytta

Siden Sommerhytta 2019 fortsatt engasjerer, kommer en kort oppdatering.

Jeg er relativt ny i bloggverden, samt det å lese kommentarer til reality-serier. Det er interessant å se reaksjoner til følgere av serien, hvor enige og uenige folk er på samme tid.

Årets sesong av Sommerhytta skapte voldsom debatt i etterkant. Omtrent samtlige mente det var feil vinner. Som jeg skrev i mitt innlegg om Sommerhytta 2019 er jeg enig i det. Men i en konkurranse er det bare en vinner. Og det må man forholde seg til. At deltakerne som ikke vant burde få mulighet til å kjøpe hytta til en god pris etter å ha jobbet døgnet rundt i ti uker, er vel de aller fleste enig i. Verdien av årets hytte i Røsneskilen ligger på ca 3,5 mill., og det er mye penger for en vanlig familie.

Nå er det avgjort hvor neste sesong av Sommerhytta skal være. Enebakk avis skriver at TV2 bekrefter at de starter ny innspilling ved Lyseren Strandpark i august. De fikk et godt inntrykk av stedet forrige sesong de var der, og vil gjerne bruke det til en ny runde med Sommerhytta.

Det var god underholdning i 10 uker. Vi koser oss fortsatt med å diskutere hvordan man kan style opp alt fra lekehytte til uteområde. Det blir spennende å se hvem som blir dommere i neste sesong. Om TV2 har lært noe av årets runde og lager et program som ikke gir bismak til deltakere og de som ser på i etterkant.

Sommerhytta 2020
Enebakk avis skriver hvor neste sesong blir.
Sommerhytta 2019
Utrolig hvor engasjert folk er i etterkant av årets sesong.
butikkutstilling
Vi koser oss med å se på interiørtips som passer både små og store.

Det å finne en kjole er ikke alltid enkelt

Jeg skal i bryllup i august, og i september er det stor feiring i familien, da et av mine barn skal forsvare sin doktorgradsavhandling.

I den anledning har min jakt på en eller flere kjoler begynt. Og de som kjenner meg godt, sånn som mine søstre, vet at jeg er meget (selv)kritisk når det gjelder slikt som dette.

Noen kilo for mye hjelper heller ikke. Så til nå har jeg kjøpt:
– en lang blå kjole som jeg overhodet ikke kommer til å bruke
– en lang lys rosa med blomster som jeg slettes ikke kommer til å bruke

Og hva er det med dette blomstermønsteret som for andre år på rad pryder masse klær? Grusomt spør du meg.

Til slutt har jeg endt opp med en enkelt mørkeblå kjole, som skal stashes litt opp med sjal eller smykke.

Talen til bryllupet derimot, den er jeg ferdig med for lenge siden. Den kom av seg selv 😊

Jeg gleder meg til både bryllup og disputas 😊

Rett kjole til rett anledning er viktig.
Rett kjole til rett anledning er viktig.
Klikk for å lese KKs forslag til kjole
Rett kjole til rett anledning er viktig.
Klikk for å se forslag til kjole på finn.no

Storm og uvær: dagen derpå

For to dager siden ble det varslet om skikkelig uvær i Sør-Norge, med mulighet for tornado. Etter å ha bodd på et par av de mest værharde plassene i Nord-Norge, er jeg fasinert av uvær, og gledet meg litt til at været skulle røske litt i naturen rundt meg. Sydenvær med høye temperaturer, lyn og torden hadde vi ikke, men vær er vær.

Igår skulle jeg da sykle hjem fra sentrum som vanlig. Litt naiv når jeg beregnet hvordan været skulle bli, så jeg hadde ikke på meg regntøy – trodde uværet skulle komme litt senere inn over hovedstaden. Skjønte når jeg syklet over brua på Grønland at dette kunne bli vått. Og jo lengre jeg kom bortover Mosseveien, jo mørkere ble det. På vei opp til Hauketo så begynte det virkelig og lyne og tordne i horisonten, ble stående og beundre dette litt – og vurderte om jeg skulle stå så jeg virkelig fikk tatt et stilig bilde, til jeg kom på at det kunne være greit og komme seg så fort hjem som mulig.

Sånn ca rundt Ljan åpnet himmelen sine sluser seg, vurderte og ringe hjem og be om å bli hentet – men var allerede klissvåt så det var egentlig ikke noe poeng i. Det pøsregnet, kom tilogmed litt haggel – lynte og tordnet rundt meg. På broen over Hauketo lurte jeg et øyeblikk på om det var så lurt og sykle over en bro i metall, men heller det enn å sykle midt i krysset mellom bilene som sikkert ikke så meg i alt regnet.

Det regnet litt i perioder, og opp de siste bakkene hjemme ble det nesten blå himmel rundt meg.

Ekstremvær i Oslo er som regel ikke så veldig ekstremt, men lyn og torden og bulder og brak er spennende. Men det kan ikke sammenlignes med en god, nordnorsk stormΘ

Kjære Prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb

Det å søke jobb er ikke gøy. Tvert i mot, det er helt pyton! Og det har blitt mye verre de siste årene.

For ikke mange år siden holdt det at du skrev en jobbsøknad og en cv. Og hvis du kom på intervju så var det ett intervju, ferdig med det. Nå er det evnetester, personlighetstester, caseoppgaver og to runder med intervju.

 

Men, ikke fortvil, ha tro på deg selv. Du er superbra sånn som du er. Lag deg en bra cv, og en grei søknad. Tilpass søknaden til hver stilling. Så er det bare å gå i gang. De fleste bedrifter bruker heldigvis de samme rekrutteringsverktøyene hvor du kan ha din cv lagret, sånn at søkeprosessen ikke tar så lang tid.

 

Når du blir plukket ut til intervju, det er da det begynner.

Forbered deg ved å finne ut en god del om arbeidsplassen, og å ha noen spørsmål fra deg til dem. Dette er noe du også skal vurdere!

 

Jeg har en gang vært på et jobbintervju hvor det var en så ubehagelig stemning at da jeg gikk ut tenkte jeg at her skal ikke jeg jobbe.

 

Det er helt naturlig å være litt nervøs, det gjør ikke noe. Det bruker å gi seg når man kommer i gang, og de fleste intervjuere er gode til å få folk til å trives. Vær deg selv, og svar så godt du kan. Intervjuerne ønsker å finne ut hvem du er, hvem er det de får i jobb. Vi er mye på jobb og våre kollegaer er viktige for oss.

 

Deg og meg?

Det å holde på med jobbsøking og å gå på intervjuer er litt som å holde på med dating har jeg tenkt. Man kan bli litt interessert, begynne å se for seg en fremtid sammen. Så er det mange som blir svært skuffet om de ikke får jobben.

 

Så om du klarer å gjøre ditt beste på intervjuene, men hold litt igjen på å se for deg fremtiden på denne arbeidspassen. Iallefall til du får telefon om at du er øverst på listen. Og det får du, selv om det kan ta litt tid.

 

Hvis du gruer svært mye for intervjuet, finn noen som du kan øve med. Det hjelper faktisk. Masse lykke til 🙂

 

Les Prinsessas innlegg: Jeg skal søke ny jobb
og Mommos innlegg: Har du lyst å skifte jobb?

Bomstasjoner i Oslo, dårlige veier i utkant-Norge

NÅ ÅPNES DE NYE BOMSTASJONENE i Oslo

I dag er dagen det innføres flere bomstasjoner og endret takstsystem for bilister i Oslo og Akershus. Med det nye systemet blir det som kjent lavere pris per passering enn i dag, men det blir i realiteten bomstasjoner overalt som vi må passere, og gjerne flere passeringer per biltur. Målet er at flere skal være med på å betale for vei- og kollektivtiltakene i Oslopakke 3.

Vi er en småbarnsfamilie som enda ikke har byttet ut bensin-stasjonsvognen vår. Det er flere grunner til det. For øyeblikket trenger vi stort bagasjerom til vogn, vi har to store bakovervendte barnestoler, mannen min elsker bilen og den er trygg og god. Om noen år har vi behov for en mindre bil, og da vil vi bytte den ut – trolig i en liten elbil. I dag koster det 49 kr når vi passerer bommene, og det svir både når vi kjører gjennom bommen og når autopass-regningen skal betales. Jeg er spent på hvor mye hver biltur vil koste fremover. Det er på det rene at uansett hvor vi skal dra vil vi måtte kjøre gjennom både en og flere bomstasjoner.

Det er mange meninger om bomstasjonene. Denne debatten vil nok pågå i det uendelige. Vei er viktig. Hvordan veiene skal finansieres er et viktig spørsmål, og særlig når vi må betale en stor del av kostnadene. Uten god vei kan det bli vanskelig. For eksempel nekter ambulansen å hente mennesker på Reinøya fordi veien der er for dårlig, og de bruker mye penger på ødelagte støtdempere. Der er det ikke nok mennesker som bor til at befolkningen blir hørt på at de har behov for ny vei. Jeg kjørte selv på den veien for noen måneder siden og var redd for at leiebilen skulle bli ødelagt.

Dersom dere lurer på hvor de dårligste veiene i Norge er, kan dere lese NRK Sogn og Fjordane sin kåring av de ti verstingene.

Så alt i alt skal jeg vel være glad for de veiene vi har, og så får vi heller diskutere mer hvordan veiene skal finansieres. Er det rett at det skal være så dyrt å kjøre bil?