Hjerte i sand

22. juli i dag

Våre tanker går til de etterlatte og minnet om dem som ble drept

22. juli vil alltid være en dag for å minnes den ufattelige tragedien som utspilte seg i Regjeringskvartalet og på Utøya. En dag for å sende varme tanker til de som fortsatt sliter etter terrorangrepet.

I tiden etter angrepet var det mye diskusjon om hva som skulle skje med Utøya. Selv innad i min familie var vi ikke enige. Skulle Utøya bli et rent symbol på tragedien, eller skulle den gjenreises og bli et sted for minner og fremtidige samlinger?

Jeg er glad for det alternativet som ble valgt.

For at øya blir bevart på en god måte og hedrer de som gikk bort.

For at AUF kan holde sine sommerleirer der og fortelle historien videre til de unge som vokser opp.

For at øya kan brukes til det som vi husker den for før tragedien, et sted med samhold, engasjement og aktiviteter som skaper fellesskap.

Arkitektene bak utbyggingen har gjort en bra jobb. De har bevart minnene, og fått en ny fasade.  Jeg var ydmyk da jeg besøkte øya for noen år siden. For selv om jeg var enig i at øya skulle tas tilbake, var det vondt å komme dit.

Minnesmerket som ligger litt bortgjemt i et skogholt er en stålring med navnene på de omkomne. Det er et verdig minnesmerke. Ingen først og ingen sist. Et sted for ettertanke.

Størst av alt er kjærligheten, viser rosehavet som vokste fram ved Domkirken.

Vi skal aldri glemme.

Minnesmerke på Utøya
Bilde: Martin Slottemo Lyngstad

Feriehjerne

Siste arbeidsdag merket jeg det, feriehjernen var på plass. Den siste uken hadde arbeidstempoet blitt merkbart dårligere. Siste timen på jobb skjønte jeg knapt hva jeg holdt på med. Og på butikken etterpå måtte det 2 forsøk til for å få rett kode på bankkortet så jeg fkkk betalt matvarene.

Når hjernen slår seg delvis av, og det er frittflytende tanker i omløp får man ta ting litt som de kommer. Lage lister og sjekke planer. Hjernen tok ferie, vi får satse på at den våkner rolig opp etterhvert. Idag har vi grillet pølser ute, ingen ketchup eller sennep men hva gjør vel det så lenge vi har ferie.

Nå sitter jeg i Nord Norge i strålende sol, skikkelig flott sommer. Solkremen er hjemme, og jeg har hypersensitiv hud så jeg kan ikke bare løpe innom et apotek og kjøpe ny – får holde meg unna den sterkeste solen  Er så flott her med all den vakre naturen, så vi nyter hver soltime uansett. Blir ikke solbrent av midnattssola 🌞

Ha en fortsatt flott sommer!

Sommerferie

Sommer, kropp og badetøy

På Østlandet har det vært en flott sommer for oss som ikke helt har bikiniformene inne. Til nå har det vært viktig ha vanntette sko til turer i marka, og sommerull og vindtette jakker til turer på fjellet. Temperaturen har vært OK, men bikinien har fått ligge trygt på plassen sin.

Nå er sommeren endelig her, og det er vel flere enn jeg som føler at bikinien ikke passer helt.

  • Har man lagt på seg noen kilo dekker det lille plagget ennå mindre av kroppen enn ønsket.
  • Har man tatt av noen kilo sitter den overhode ikke der den skal.
  • Har man unngått å kjøpe ny bikini i noen år sitter den heller ikke. Sol og saltvann hjelper til med det.
  • Tyngdekraften som kommer med årenes løp gjør og sitt til at noe endres.

Alle vet jo at dette bare er unødvendige bekymringer. Man er som man er. Når man først får på deg dette omtalte plagget og kommer seg på stranda så blir det bra. Det er så mange flotte mennesker i alle fasonger som overhode ikke bryr seg om hvordan nettopp du ser ut i ditt badetøy. At bikinien ikke sitter perfekt. Slik som du ser for deg inne i hodet ditt at den burde gjøre. De koser seg i sommervarmen og nyter at det endelig er sol. Og det er jo det som er viktig.

Ha en flott sommerdag:)

Vi heier på Birgit Skarstein som tar et oppgjør med kroppspresset.

Så rart

La humla suse

Vi må nyte disse dagene det er sommer i vårt kalde land. Sitte ute med en kaffekopp i solen, se de vakre fargene i naturen. Se på humla som suser.  Et av mine favorittdikt fra barndommen er dette:

Så rart! av Inger Hagerup

Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.

Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.

Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?

 

Ha en flott sommerdag !

Når du ringer politiets nødnummer 112, men de ikke kommer.

Når du ringer politiets nødnummer 112, men de ikke kommer

For en stund siden gikk jeg forbi et hus mens jeg var ute med barna mine. Jeg hørte lyder jeg ikke bruker å høre, som roping og skriking av uvanlig høy styrke, og ble stående å høre etter. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Var det en som kjeftet på hunden sin? Man bruker ikke å kjefte slik på et menneske var min første innskytelse. Deretter hørte jeg noe som hørtes ut som voldsutøvelse. Det hørtes ut som tre slag, og etter det eskalerte hylingen, skrikingen og alt. Jeg snudde meg mot venninnen min og så at hun hadde oppfattet det samme som meg. Vi var enige om at inni det huset er det nå en kvinne som får ordentlig bank av sin mann. «Grisejuling», var uttrykket venninnen min brukte.

Vi sto der med flere små barn og ingen av oss hadde lyst til å gripe i et ukjent hus til ukjente mennesker. Det er ikke lenge siden en kvinne ble drept i Kristiandsand fordi hun bare ville hjelpe, og jeg har etter dette blitt skeptisk til å gripe inn i andres konflikter. Vi bestemte oss for at vi måtte ringe 112. Jeg ble skikkelig redd for hva som skjedde bak dørene til huset, men kunne ikke forlate barna mine. Jeg var også redd for hva vedkommende som jeg tror slo kona si ville møte meg med. Jeg kunne ikke ta sjansen på at han kunne være ruset og finne på å utsette meg for noe, han kunne ha kniv og han kunne hatt våpen.

Jeg tenkte at det tryggeste var å ringe politiet. De har spisskompetanse på feltet, de er trent til å håndtere slike situasjoner og familievold er en prioritert sakstype. Jeg var sikker på at ved å ringe politiet så ville de komme og hjelpe kvinnen i huset MED EN GANG. Jeg ringte 112, jeg fortalte om min bekymring, og vi fant et sted barna kunne leke mens vi ventet på at politiet skulle komme – men de kom ikke. De hadde kanskje andre viktigere oppdrag?

Jeg lurer på hva som skjedde med kvinnen. Kom hun seg ut av huset uten at jeg så det? Jeg lurer på hvordan det går med henne og om hun fortsatt er i et forhold med han som jeg hørte skreik og slo henne. Hun er neppe død for da ville jeg lest om det i avisen. Jeg hørte at han kastet henne ut av huset og sa at han ikke ville se henne igjen. Er de fortsatt sammen? Det er velkjent at voldsoffer holder sammen med voldsutøver i lang lang tid etter at de burde brutt forholdet. Jeg lurer på om hun har blitt utsatt for mer vold. Hvis de fortsatt er sammen så lurer jeg på hvorfor hun ikke gjør det slutt med han.

Jeg lurer på hvorfor politiet ikke kom. Hva var det som var viktigere enn akkurat dette? Finnes det situasjoner hvor det er viktigere enn at politiet griper inn – både av hensyn til fornærmede, men også av hensyn til tilliten til politiet. Hvordan kan jeg vite at politiet vil komme neste gang jeg opplever at det er en umiddelbar fare for liv og helse? Jeg hadde en klump i magen resten av den dagen – for at situasjonen var så ubehagelig, for at jeg burde ha grepet inn og ringt på husdøren, men valgte å ikke gjøre det, og for at politiet ikke kom når jeg så sterkt ønsket at de skulle komme.

På regjeringens sider er nærpolitireformen beskrevet slik:

«Målet med nærpolitireformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.»

Dette er mitt første og eneste møte med politiet hvor jeg har ringt 112. Etter min vurdering virker det som det er en lang vei å gå før reformen har sikret tilstedeværelse av et effektivt lokalt nærpoliti…

Når du ringer politiets nødnummer 112, men de ikke kommer.
Besseggen

Min første turistfjelltur alene ble verdens beste fjelltur

Da jeg bodde i nord gikk jeg på fjelltur stadig vekk. Det var så enkelt, bare gå ut av døra og rett opp på fjellet. Skulle jeg ha forandring, kjørte jeg et stykke og fant meg et annet fjell å gå på. Det var ikke snakk om å telle topper, men om å komme seg ut, få frisk luft og beundre utsikten. De rundt oss likte og å gå tur, så ofte samlet vi store og små og tilbrakte dagen ute i naturen.

Da vi flyttet til Oslo ble det mer utfordrende å gå på denne typen tur. Det måtte planlegges mere. Kollegaer pratet om alle fine topper de hadde vært på. Som jeg gjerne også skulle prøvd meg på. Men dette er min interesse, de andre i familien brenner ikke for fjellturer på samme måte som jeg gjør.

En dag i ferien satt vi der og snakket om hva vi skulle gjøre, men ingenting skjedde. Det var ingen synlig begeistring for mine fjellforslag heller. Så jeg bestemte meg for å dra alene. Få krysset av et ønske på to-do lista mi.

Satte meg i bilen og kjørte mot Besseggen. GPSen viste vei. Kjørte over Valdresflye og det var fantastisk vakkert. Fant en fjellstue på booking.com, og overnattet der. Alt jeg trengte å vite om turen var nøye beskrevet i brosjyrer som lå lett tilgjengelig på fjellstuen.

Dette var før man kunne bestille plass på Gjendebåten over til Memurubu. Fikk vite at man burde være ved båten tidlig for å få plass, men ferie er ferie, og å stå opp før seks i ferien er ikke min greie.

Neste morgen var jeg ved båten ca 8.30. Det var kø, og mange timers venting for å få plass. Jeg vurderte hva jeg skulle gjøre, og fant ut at det var tid nok til å gå over fjellet og rekke siste båt tilbake fra Memurubu. Så jeg la i vei.

Det var en fantastisk tur. Så mange hyggelige folk å snakke med. Så mange turister fra hele verden som ikke ante hva de hadde begitt seg ut på. Jeg som ikke er den mest utadvendte personen traff folk fra alle land og i alle aldre å snakke med. Det å gå alene var ikke skummelt i det hele tatt. Turen var krevende, men alle inntrykk gjorde den til en opplevelse.

Et av minnene er et par som satt og så ut over Gjendevannet. Mest sannsynlig hadde de ikke gått over eggen, men tatt turen fra Memurubu. Den roen de utstrålte der de satt og beundret utsikten vil jeg alltid huske. For det er det som er ferie, å finne rette roen og bare nyte livet.

God sommer!

Besseggen