Historien om vesken

Del gjerne:)

Når jeg var på bryllupsreise i Paris i 2014 så jeg en veske i vinduet på Louis Vuitton butikken som jeg forelsket meg helt i. Jeg klarte ikke å glemme vesken og sommeren 2018 bestemte jeg meg for at nå skulle jeg kjøpe den. Jeg blir litt stresset av å handle på luksusbutikker, og fant et pent brukt eksemplar på Ebay som jeg bestilte.

Gleden ble dessverre kortvarig når jeg fikk en falsk veske i posten. Det luktet plastikk allerede før jeg åpnet esken, så du trengte ikke et trent øye for å skjønne at jeg hadde blitt lurt. Heldigvis hadde jeg betalt med paypal, og etter mye frem og tilbake fikk jeg beskjed om at jeg skulle få tilbake pengene mine dersom jeg fikk verifisert i Louis Vuitton butikken at vesken var falsk. Jeg tenkte meg gru på å ta med meg den stygge plastikkvesken i butikken, og syntes hele opplegget var fryktelig pinlig. Men for å få hele seansen overstått så fort som mulig tok jeg med meg datteren min på tre år og kusina hennes på 10 og dro på bytur med den stygge vesken.

På turen stakk vi innom Louis Vuitton butikken. Der fikk jeg beskjed om at Louis Vuitton ikke driver med slik verifisering. Det i seg selv var fryktelig pinlig. Store Manageren var tilfeldigvis i butikken og jeg fikk også snakket med han, som ga meg visittkortet sitt og ba Pay pal kontakte han direkte om deres retningslinjer. For å bøte på min flauhet over hele situasjonen kjøpte jeg vesken hos Louis Vuitton når jeg var der. Mens jeg sto og snakket med betjeningen om min nye veske fant datteren min ut at det var fint å sprette litt med sprettballen sin i butikken. (Den hadde hun smuglet med seg på vår bytur uten at jeg visste om hele sprettballen). Jeg fikk ikke med meg at hun tok frem sprettballen, og observerte i sidesynet en sprettball og to ansatte som løp etter den – og skjønte umiddelbart hvor den kom fra. For min del gikk situasjonen fra vondt til verre, og jeg klarte heldigvis å få tak i sprettballen fra en ansatt uten for mange tårer fra min datter (som ville sprette mer). Midt i denne seansen kom en annen ansatt og tilbød barna eplejuice i fine knuselige glass, som jeg også måtte få spesielt treåringen til ikke å knuse mens vi ventet på at han pakket inn vesken min. Jeg har aldri vært så svett og flau etter en handletur.

(Pay pal refunderte beløpet etterpå, jeg var passe sint når jeg fortalte min saksbehandler at Louis Vuitton ikke driver med slik verifisering av vesker og beløpet kom på kontoen kort tid etter det).