På glattisen

Med livet som innsats – eller i alle fall fare for brukne bein

Det er november og jeg bor i Trøndelag. Det er mørkt og glatt. Jeg har hatt det litt travelt de siste ukene så i dag tenkte jeg å gå hjem fra jobb, frisk luft og trim samtidig.

Turen starter over en parkeringsplass, den er grei. Her strøs det.

Så fortau der kommunen ikke prioriterer å brøyte, derfor veldig ujevn is. Og uten antydning av sand her. Vanskelig.

Så en bit gang og sykkelsti der folk sykler til byen, dette er prioritert område. Måket til enhver tid og saltet. Derav flott å gå på.

Så over til boliggatene. Smale dårlige fortau der ingen gjør noe så der kan en ikke gå. Gaten er smal men en må jo gå midt uti likevel. Og når det kommer en bil eller flere får en prøve å stå rolig på stålisen innpå fortauet. Nå skal det sies at disse fortauene er i dårlig stand selv uten is.

Ferden går videre over en vei. Fotgjengerfeltet er så langt unna at veien krysses på en ganske oversiktlig plass. Det går jo bra for i veien er det masse salt.

Videre opp noen bakker med masse is og varierende mengde sand og stein på gang og sykkelvei. Lurer på om kommunen har glemt at de bør strø rundt omkring. Denne gang og sykkelveien går forbi to skoler. Uten at kommunen bruker mer sand av den grunn.

For noen dager siden kjørte vi forbi den samme svingen. Det var da en litt gammel dame (eldre enn meg) som prøvde å krysse gang og sykkelveien for å komme seg til fotgjengerfeltet og så over veien. Ho ga opp, tok ikke sjansen på å gå over der. Det var en ikke veldig bratt nedoverbakke. Ho kom seg nok over bare en litt annen vei en først tenkt. Da var vi kjørt videre.

Da jeg kom opp her vi bor var det godt strødd. Vi bor i terrassehus der gjennomsnittsalderen på beboerene flest er høy så her strør de godt (vi er unge i denne sammenhengen).

Men jeg kom meg hjem, varm ble jeg og ingen uhell på turen. Jeg ønsker meg snø og ordentlig vinter.

Ha en fortreffelig vinter der ute.

På glattisen
Vinter, is og snø.

Glemte du det?

Jeg merker at jeg er glemsk for tiden. I dag skulle jeg ta med bilnøkkelen til jobb, mannen min tok bilen til toget – og jeg skulle kjøre den hjem fra toget. Men bilnøkkelen ble igjen hjemme, så helt slik ble det ikke. Når jeg kom hjem fra jobb tenkte jeg –  kanskje jeg skal ta bussen halvveis til toget, så går jeg tur med hunden og henter bilen også får jeg handlet mat på veien hjem. Tanken var bra den, bussen stopper rett i nærheten, så vi gikk på bussen og satte oss. Jeg kom heldigvis ganske raskt på at bilnøkkelen var fortsatt hjemme den. Vi gikk av på neste busstopp og gikk en tur istedenfor. Handle får vi gjøre i morgen. Tror ikke det er meningen jeg skal kjøre den bilen i dag.

For en par uker siden var jeg på jobbreise, og på Gardermoen tok jeg og kollegaen min en snartur innom taxfree butikken. Jeg skulle sitte på hjem, og prøvde og være litt rask. Etter butikken var vi en snartur innom toalettet, og skiftet på å stå utenfor med poser og vesker. Når kollegaen min kommer ut av toalettet lurer han på hvor kofferten min er.  Den hadde jeg satt fra meg inne på butikken en plass. Jeg rushet tilbake, det er jo så masse advarsler på flyplassene om at vi ikke skal la bagasje stå alene. Tok runden i butikken, og fant den på siste plassen jeg hadde vært før kassa. Den sto pent i et hjørne for seg selv. Jeg spurte flere av betjeningen på min vei om de hadde sett den, men det hadde de ikke. Men alle var veldig rolige, og det virket ikke som om de regnet med det var noen stor bombetrussel alarm grunnet en koffert som var gjenglemt heldigvis.

Rutiner i hverdagen, dagene vi gjør det samme – da glemmer jeg mindre heldigvis. Det har vært hektisk på jobb siste tiden, og tankene er vel på prosjekter og annet som helst skal være ferdig før jul.

Ha en flott helg, og kos dere med alt av julelys som dukker opp i gater og andre plasser nå. Mørke november går over til flotte desember 😊                                                                            

November - regnet sørger for at isen ikke legger seg

Når noen bare går …

I dag kan man google alt. For eksempel 10 tegn på at du bør gjøre det slutt. Eller Å skille seg eller forbli gift? Dersom du har en dårlig samboerdag er det kanskje ikke så lurt å lese disse. Du vil helt sikkert finne medhold i at:

  • Du har rett til å gjøre det slutt.
  • At partneren er en drittsekk.
  • Du har rett til å finne lykken en annen plass.

For gresset er vel grønnere på den andre siden?

Ethvert samlivsbrudd har sin egen historie. Vi kan bli sjokkert eller finne historien utrolig, men hvis det ikke gjelder deg selv eller nær familie er det som oftest glemt like fort.

Noen historier fester seg i hukommelsen. Her er mine topp tre:

  1. Han skulle bare ut med søpla. Og kom aldri inn igjen. Dette var på en liten forblåst plass i Nord Norge. Han hadde tøfler på. Det var vinter. Samboeren ble selvfølgelig bekymret. Og startet leteaksjon. Siden dette var en liten plass fant hun fort ut hvor han var. Bekymringen gikk vel raskt over til sinne.
  1. Han skulle bare innom sin leilighet som ble leid ut da han ble samboer. Leietakeren hadde flyttet ut og den skulle gjøres klar til neste leietaker. Han kom aldri tilbake igjen. De tingene han hadde tatt med seg inn i forholdet forble der. Ikke et ord om at han hadde tenkt å flytte ut. Bare total stillhet. Eller feighet, som det også kan kalles.
  1. Dette paret ble enige om å skilles. Det hadde vært trøbbel i mange år. Hun skulle beholde huset, og barna skulle bo der. Han skulle bo der midlertidig, siden han slet psykisk, til han fant en passende plass å bo. Tida gikk, og det var ingen interesse for å finne noe eget. Et år gikk, to år …  Og etter hvert slet begge psykisk. Til slutt ble det hun som flyttet ut. Det er ikke bestandig gode intensjoner blir slik det er tenkt.

Småbarnsforeldre er ofte både sliten og trøtt, og det kan være tøft for et forhold. Syvårskrisen er kjent for å være tøff å komme gjennom. Dersom du klarer å unngå krangling, dvs holde meningene dine for deg selv, kan det bli et langt ekteskap i følge denne rapporten. Det spørs hvor lykkelig man blir hvis man aldri skal være uenig? Det må være rom for de dårlige dagene også.

Sangtekster får ofte en spesiell betydning når livet er tøft. Jeg avslutter med første vers av The Clash sin låt «Should I Stay or Should I Go». Etter høstmørket og vinterkulda kommer våren med ny inspirasjon. Jeg ønsker alle en varm og god førjulstidJ

Darling, you got to let me know
Should I stay or should I go?
If you say that you are mine
I’ll be here ’til the end of time
So you got to let me know
Should I stay or should I go?

Shopping

Shopping

Før likte jeg godt å gå i butikker. Jeg møtte gjerne en venninne og vi hadde en lang runde innom mange butikker. Nå er jeg mer kresen, går helst kun i de butikkene jeg liker. Resten er for slitsomt. Det er rart hvordan ting forandrer seg.

Mamma elsket å gå i butikker, aller best var det når det var salg. Ho ville sjekke alt i tilfelle det var noen skjulte skatter gjemt på et av stativene. Handlet gjerne noe hun tenkte vi døtrene kunne ha nytte av.

Når en blir dårlig så stopper det seg fort med butikker. De er store og det er ofte langt å gå. En orker ikke å handle stort så ofte. Da jeg gikk ved hjelp av krykker etter operasjonen var jeg superfornøyd når jeg hadde gått helt ned til nærbutikken for første gang. Med sekk for jeg klarte jo ikke å bære noe. Mestringsfølelse!

Jeg satt på jobb i dag på laben og ventet på at en analyse skulle bli ferdig. Plutselig hadde jeg bestilt meg en ny jakke. Lettvint, kommer i posten om noen dager. Og hvis den ikke er som jeg har tenkt er det jo bare å returnere. Betaler den etter at den er kommet. Skremmende enkelt.

Jeg elsker å strikke og må innrømme at jeg kjøper det meste av garnet jeg bruker på nettet. Nettbutikkene har masse tilbud, mye garn som er laget rundt om i verden men også norske produkter. Men vi må jo passe på å bruke butikkene våre og ellers blir de jo borte. Så mulig jeg må ta en shoppingtur snart, og om det blir bare litt butikker og mest kafébesøk er jo det og hyggelig.

Jakken kom kjapt i posten og var god og varm. Nå nærmer det seg jul og vi vet vel at handle får vi alltids gjort.

Shopping

Hareskår

Liten jente

Hareskår er hva de i gamle dager kalte leppe kjeve ganespalte. Jeg har hørt at en gammel myte sa at gravide kvinner som så en hare fikk barn med hareskår. Jeg har leppe kjeve gane spalte, moren min hadde det samme og en av mine søstre. Så jeg ble født inn i en familie med kjennskap til og kunnskap om dette.

Når jeg ble født på 70 tallet fikk mamma beskjed om at det var ingen fare for at jeg skulle få «hareskår», da de allerede hadde en datter med dette.  Så feil kan man ta… På fødeavdelingen fikk de litt sjokk rett og slett, de var jo ikke informert om at det fantes et barn i familien med dette, og tydeligvis så de ikke at mamma hadde det selv – så de ga henne noe og sove på. Hjemme med mine søstre gikk pappa og ventet på beskjed om hvordan alt var gått, og ble en smule sint når det viste seg etter mange mange timer at alt var ok, men jeg hadde leppe kjeve gane spalte.

Jeg kan ikke huske idag at jeg syntes dette var noe stort problem.  Jeg hadde et komplisert forhold til folk med legefrakk, så den måtte av når de skulle undersøke meg. Jeg gikk glipp av skolestart et par år, men det var pga av øre operasjoner. Jeg hadde mye plager med ørene, og flere runder med dren i øret.

Ungdomstiden hadde jeg en periode der jeg følte jeg var ufattelig stygg, og hvordan skulle dette gå – ingen kunne vel elske meg med et arr midt i trynet Som unge jenter har en tendens til å gjøre, var dette ganske dominerende tanker i livet mitt lenge, men dette gikk seg til. Hadde fantastiske venner rundt meg som tok vare på meg, og Jeg hadde jo en flott storesøster som klarte seg greit i livet – så det trengte vel ikke gå noe verre med meg.

Jeg husker mange turer til sykehuset. Den lange kjedelige kjøreturen til Oslo hver høst, for årlig kontroll på sykehuset og kjeveortoped. Disse turene var det som regel meg, min storesøster og Mamma og Pappa. Det viste seg i voksen alder at mine andre søstre, som ble plassert hos en tante av oss, var kjempe sjalu på disse ferieturene til Oslo. Vi to som satt i bilen hadde vel gjort mye for å kunne være igjen og besøke den flotte tanten vår istedenfor og sitte på den altfor lange og kjedelige turen til Oslo, hvor tannlege og legebesøk ventet.

Den lokale tannlegen traumatiserte meg mye mer i mitt forhold til tannleger, med brutal behandling og lokalbedøvelse om ikke virket ( men det var bare jeg som var pysete). Der kjenner nok mange seg igjen fra behandling av lokale tannleger på 80 tallet.

Jeg slet og med masse halsbetennelser noen år, og fikk ikke lov til å fjerne mandlene. Legene på Rikshospitalet var redd for at jeg skulle få pipelyd i stemmen når jeg pratet, da det rett og slett ble for åpent. Selv idag kjenner jeg alltid en forkjølelse i halsen først.

I voksen alder måtte jeg inn og rette litt på skilleveggen i nesegangen, da jeg hadde endel pustestopp når jeg sover. Da var det inn på undersøkelse på Rikshospitalet først med 2 leger – det er alltid minst 2 leger når du er hos spesialister innenfor LKG.  De sitter og ser på meg, så lurer de på da: om jeg er fornøyd med formen på leppen min, så jeg svarte at jo jeg var veldig fornøyd med den. Neste spørsmål: om jeg var fornøyd med formen på nesen – den er fin den svarte jeg. Sagt med andre ord – nei takk jeg vil ikke fikse på noe. Så da lo de bare, og fortalte videre hva de skulle gjøre med retting av neseveggen min. Operasjonen fungerte fint, og jeg sover helt greit idag.  Litt snorkelyder er det visstnok, men ikke pustestopp.

Livet som voksen med LKG er for meg helt uproblematisk. Det hender barn spør meg om hvorfor jeg har et arr på leppa, men da er det bare og svare at jeg er født med det – og det godtar de fleste helt fint. Jeg må forresten passe på og ikke være for framover-lent når jeg drikker, eller le når jeg drikker – da kan det komme ut nesa. Da er utfordringene med litt for mange kilo, for mye og gjøre på jobb og andre saker det som har fokus i en vanlig hverdag.

Jeg leste denne artikkelen for en stund siden : https://www.aftenposten.no/norge/i/xW5xl/ny-norsk-forskning-om-barn-med-leppe-og-ganespalter-vekker-internasjonal-oppsikt. Synes det var litt hyggelig og se, at de mener det går bra oss 😊

Randi Røyland har nettopp skrevet en bok om lepp, kjeve og ganespalte til dere som vil vite mer. Her forteller hun 10 forskjellige historier fra voksne med LKG, hva det vil si og bli født med LKG og utfordringer man møter.   Dere finner mer informasjon på https://www.facebook.com/Ingen-vet-hvor-haren-hopper-En-bok-om-Leppe-Kjeve-og-Ganespalte-121129019292152/

Dette er tidligere innlegg i bloggen vår om leppe-, kjeve- og ganespalte:

LEPPE-, KJEVE- OG GANESPALTE

LEPPE-, KJEVE- OG GANESPALTE – EN LITEN OPPDATERING SIDEN SIST