Hverdagslykke

.

Jeg var på tur til fysioterapeuten og trening i dag litt før klokka 15. Da jeg var nesten fremme møtte jeg en dame som var på tur opp til busstoppen. Ho sprang ikke, men bussen stoppet likevel og ventet på henne. Jeg vil tro at ho tar den bussen til samme tid hver dag og sjåføren har lagt merke til det. Smilet til den damen da ho satte opp farten for å gå på bussen var ubetalelig.

Treningen gikk bra, vondt og hardt akkurat slik det skal være for å gjøre nytte for en kropp med et nytt kne som fungerer flott og hofter som ikke er fantastiske.

Så etter en dusj og litt mat kan jeg gjøre ferdig en jakke jeg holder på med. Hverdager skal ikke undervurderes og du verden så mye lettere alt går med et stort smil.

Elefanten i skråningen

Å ho, ho som var så glad i å gå i fjellan.

Dette er en uttalelse fra mamma om et av barnebarna noen år før hun døde. Mamma var dement men hun kjente oss barna igjen, men barnebarn og oldebarn i vekst var vanskelig. Ho så på barnebarnet som var ca. 25 år, kjente igjen stemmen men den personen ho så stemte ikke med det bildet ho hadde i hodet.

Pappa er og borte nå, han var en rastløs litt brå type som stor koste seg når mange i familien var samlet. Når han var på besøk og kom kjørende var det helt vanlig at han «plutselig» ville hjem. Da stakk han hodet inn på soverommet vårt i 3-halv 4 tida om morgenen ( natta) og sa hadet, æ kjøre heim. Bare 100 mil, pytt pytt. Det er mange gode minner å ta vare på når foreldrene er borte.

Jeg er så heldig å få være farmor til en liten gutt. Han er på besøk her i Trøndelag av og til, denne gangen var han nettopp var fylt 3 år. Farfaren var veldig ivrig etter å vise han noen rådyr som bruker å stå og spise i bakken bak blokka der vi bor. Det gikk noen dager men rådyrene var ikke å se. Den morgenen da vi skulle kjøre til flyplassen var rådyrene der. Den lille stod å så på dyrene og etter en stund sa han, «karnskje neste gang vi ser en elefant». Verden sett gjennom en 3 åring sine øyne. Rådyr er vel mest stas for oss voksne.

Så nå snakker vi innimellom om når elefanten vil vise seg i skråningen.

Familie er godt, gode venner er fantastisk. Noen har lite familie og verner om de få som finnes, noen har ingen og lager familie av venner. En trenger ikke være av samme blod for å føle at en er i familie. Noen har en kjempestor familie der det helt klart finnes deler av den gjengen en godt hadde klart seg uten av og til.

Ta vare på livet og hverandre. Gi noen du er glad i en god klem eller en hyggelig melding i dag.

Bursdagsgave til jente

Bursdagsgaver til barn, eller til jente eller gutt?

.

Jeg er ikke spesielt glad i butikker, men det må til innimellom. Dagens ekspedisjon var for å handle barneklær til en bursdagsgave. Til ei som kun ønsket seg klær, i følge foreldrene. 

Å handle klær i en barnebutikk er ikke enkelt. Det er gutteklær og det er jenteklær. Ingenting som heter barneklær. Nøytrale farger og former er vanskelig å finne. Og å tenke gjenbruk til minsten av motsatt kjønn ble fort uaktuelt.

Er ikke det litt rart i dagens samfunn, da det snakkes varmt om hvor viktig det er at barna utvikler seg slik det faller naturlig for dem? De skal ikke presses inn i et kjønnsrollemønster. Men de skal velge klær ut fra handelsstanden sine normer?

Personlighet og temperament

Barn er forskjellige og har forskjellig personlighet. Noe jeg mener er medfødt, og kommer til syne så snart poden klarer å kommunisere. Og det skjer ganske fort.

Noen gir klar beskjed, til og med før de kan snakke, om hva de vil ha på seg. Og hvilke farger de liker.

Andre blir prinsesser i tidlig alder og fortsetter med det livet ut.

Så er det de barna som ikke er så klar i sine meninger. Som kanskje ikke tør å si hva de egentlig vil, men bare tar imot det de får. Det er den siste gruppen som trenger mest oppmuntring til å vise hvem de er og hva de vil.

Kjønnsnøytral barneoppdragelse

Det er visstnok trendy med barneoppdragelse uten fokus på kjønn. I serien «Solsidan» skal Alex och Anna velge barnehage til barnet sitt, og er innom en kjønnsnøytral barnehage. Barna blir omtalt som hen, ikke han eller henne. Disse barnehagene er mer populært i Sverige enn i Norge. Forskning.no er skeptisk til denne måten å få barn til å framstå like på, da jenter og gutter i utgangspunktet er mer like enn ulike. Det er de voksnes forventninger til barna som er ulike. Dette var vel den konklusjonen Alex og Anna også kom til. Dette må være andre siden av personlighetsskalaen som H&M testersine klær på. 

Tilbake til saken

Hvor handler foreldrene klær til disse hen-barna, lurer nå jeg på. Og hva er kjønnsnøytrale leker? Til og med Duplo og Lego er i jente- og guttevarianter. Og jeg har ikke sett en eneste dukkevogn tilpasset gutter, selv om det har vært guttedukker i mange år. At jenter leker med biler og bilbaner er lettere å akseptere. Men at en liten gutt liker rosa lue og vil gå med den i barnehagen, er ikke like greit. 

Lytter man til barnet og lar de fortelle hva de liker, mens øynene lyser og smilet er på plass, så kan det ikke bli feil. Spesielt ikke hvis det er en liten leke sammen med klærne som jeg tror det var foreldrene og ikke barnet sitt ønske.

Barn er ikke kravstore, det er det vi voksne som er. Og våre ønsker er ikke det samme som de ønskene barna har.

Barnebursdag