Det er ikke bestandig man vet hva man begir seg ut på når man starter turen.

Kompani Lauritzen – førstegangstjeneste for kjendiser som ikke vet hva de går til

.

Som så mange andre har vi sett mer enn vi bruker på TV i det siste. Et program som alle i min familie har likt er Kompani Lauritsen. 14 kjendiser forsøker seg på førstegangstjeneste i Setnesmoen leir i Åndalsnes.  Dag Otto Lauritzen er oberst, og Kristian Ødegård er kaptein.

Jeg er ikke noen fan av Dag Otto. Han deltar i alt for mange programmer, så jeg har følt at han har vært «oppbrukt». Men i dette programmet har hans rolle fungert. Han har holdt seg i bakgrunnen, mild og trøstende, selv om han er oberst. De andre deltakerne, med sine fantastiske personligheter, har fått kommet til sin rett. Og «fenrik» Geir Aker var bare gull verdt. Han har til og med fått sin egen fan-side på facebook med 1,8 k følgere. Hans kommentarer til de menige var overraskende, både for dem og oss.

Kompani Lauritzen

Kompani Lauritsen: Kort applaus

For innsats, heder og verdighet belønnes den heldige med kort applaus som er ett klapp. Helt topp!

Kompani Lauritzen

Kompani Lauritzen: Tårnstupet

Fenrik står bak deltageren og snakker og snakker mens den som står klar til å hoppe prøver å si den setningen som må være korrekt for å få gjennomføre stupet.

Kompani Lauritzen

Kompani Lauritzen: Siri har låst nøkkelen inn i skapet.

Fenrik: Dette er et nederlag for oss begge. La det aldri skje igjen.

Kompani Lauritzen har vært et lyspunkt i korona-hjemmesitter-perioden. TV2 bekrefter at det kommer en sesong til. Det gleder vi oss til:)

For dere som lurer på om utfordringer som fjellturer er det rette for dere, kan det absolutt anbefales. Les mitt innlegg om min første turistfjelltur alene som ble verdens beste fjelltur:)

 

Østensjøvannet

En av mine favoritt turer i nærområdet er og gå rundt Østensjøvannet.  Jeg bor en liten kjøretur unna, parkeringen over veien pleier og ha plass.

De har gjort endel om på naturreservatet de siste årene, så fuglene får være i fred for oss som liker og ta turen rundt vannet.  Der er utkikkspunkter rundt vannet hvor du kan gå nærmere vannet for å se på fuglelivet.

På langsiden der det begynner og gå oppoverbakke er det mulig og gå skogsvei med ulendt terreng og mer utsikt. Eventuelt fortsetter man den vanlige runden rundt på grusveien.

Turen rundt er ca 4 km lang. 4,4 hvis du går grusveien ifølge https://www.oslofjorden.com/kyststi/oslo/turvei_rundt_oestensjoevannet_oslo.html

På slutten / starten er der en fin lekeplass. Det er og mulighet for å se hester og sauer nå i sommerhalvåret, da disse går på beite i inngjerdete området.

Det er ikke lov og mate fuglene ved vannet, og hunder skal gå i bånd.

Les våre innlegg om andre turer som vi kan anbefale:

Tur til Stovnertårnet

Tur til Myrtinden i Vesterålen

Tur til Besseggen

Og så har vi de fjellturene man aldri glemmer:

Tur i tåka

Spørsmål om dagligdagse ting fra en treåring

.

Nå for tiden tilbringer vi mer tid hjemme, og for å underholde barna fant vi fram noen gamle leker etter mine barn. De ble kjøpt i USA for cirka 30 år siden, og ble flittig brukt da.

Den gang var alt veldig moderne, mye av det var ikke kommet til Norge. Men årene har gått, uten at vi merker det, og ting har endret seg i takt med tiden. Jeg har gjengitt samtalen mellom far en nysgjerrig datter på tre år som fasinerte meg:

Samtale mellom far og datter:

Pappa, hva er dette?

Det er en telefonkiosk. Når pappa vokste opp var det telefonkiosker i byene, sånn at vi kunne ringe hjem. Da måtte vi betale med mynter for å få lov til å ringe. Telefonkioskene bruker vi ikke lengre, for vi har mobiltelefon. Og du ringer jo ofte med bilde slik at du kan se dem du snakker med.

Pappa, hva skal vi gjøre her?

Det er et postkontor. Her kan du gjøre det samme som vi gjør på Posten hos Rema. Hente pakker fra Zalando der det er klær til deg, og vi kan sende brev slik vi gjorde før e-posten.

Pappa, hvilken butikk er det?

Det er en 7-Eleven storkiosk. Det betyr at den er åpen hele natta og hele dagen. De samarbeider med Shell, og er derfor ofte på bensinstasjoner.

Pappa, hva skal bilen gjøre her?

Her kan bilen fylle bensin. Vår bil trenger strøm for å kjøre, men denne bilen bruker bensin.

Pappa – is!

Ja, dette er en butikk som bare solgte is. Hva er det som kommer i gata vår hver søndag?
Datter: Isbilen!
Pappa: Ja, nå kommer isen hjem til oss i stedet for at vi må komme til isen:)

Pappa, hva er en bank?

Banken passer på pengene våre. Før i tiden var det ikke bankkort, og da måtte vi gå til banken for å ta ut sedler og mynter og for å betale regninger.

Barna har så mye i dag, men det er nesten ingenting som er så spennende som å leke med leker de ikke har sett før. Gamle leker like bra som nye leker!

Strikket jakke

Den største gleden en kan ha det er å gjøre andre glad

Det er et ordtak som høres ca sånn ut. En liten veldig koselig strikkehistorie.

 

Ei god venninne av meg lurte på om jeg ville strikke en jakke til henne hvis ho kjøpte garn til seg og meg på en tur til Island hun skulle på. Det sa jeg jo ja til. Jeg strikker til mange og forventer ingen betaling for det, bruker å si en flaske rødvin er helt flott. Jeg strikker for at det er gøy. 

 

De fant ut underveis at det ble datteren som jeg skulle strikke til. De koste seg med å kjøpe garn. Garn til en jakke til datteren hennes og en jakke til meg. Så utrolig hyggelig at datteren hennes (som jeg og kjenner godt) har tenkt på hvilke farger jeg liker og hva som er pent. Hun ble veldig fornøyd med sin jakke og jeg veldig fornøyd med min. 

Strikket jakke
Rosa Tesla

Biler og bilkjøp

Familien vår har et spesielt forhold til biler. Vi liker biler, både gamle og nye. Noen liker å mekke, andre liker fine biler. Finn.no er en hyppig besøkt side, og lenker til interessante biler i alle kategorier blir hyppig delt.

Så biler er et ofte diskutert tema hos oss. Selv om det ikke er så lett å skru selv som før.

Problemet hos oss er at vi kjøper biler, men det er vanskelig å selge dem. Man får et slags personlig forhold til dem.

Vi blir så glad i de bilene vi har at vi skjønner ikke at det er mulig å bytte dem ut så lenge de går.

Den første bilen vi hadde var en Volvo 240. Den gikk i 16 år. Den ble kjørt tom for olje ved et uhell, og det ble for dyrt å reparere den. Da var vi dessverre nødt til å kvitte oss med den.

Så fulgte en VW passat. Den hadde vi lenge. Vi var veldig glad i den. Men etter mange års trofasthet ble det på tide å bytte den ut. Bilen gikk fortsatt, men den var i så dårlig stand at det ikke var noe å selge. Spørsmålet var hvordan vi skulle bli kvitt den? Ingen av oss hadde hjerte til å kjøre den på skrotinga. Da tok svigerdatteren min affære og ofret seg. Hun kunne levere bilen. Hun var ganske ny i familien og hadde ikke fått dette rare forholdet til biler ennå.

Vel framme ringte hun og sa at hun var hos Stokstad. Svigerfaren øynet håp for bilen og svarte: Å, sa de at den var i så god stand at de ikke ville ha den? Får jeg den tilbake? Den gang ei, den var avlevert allerede og hadde vært moden for skraphaugen lenge før den kom dit.

Som oftest har vi hatt to biler, på grunn av reisevei til jobb. En litt eldre og sliten variant. Disse som regel fått navn. Slik kjæledyrene får. Audaen vår – en Audi med litt vondter innimellom. Gliset – en skikkelig ungdomsbil. Bestisen – en gammel Mercedes som hadde verdens beste varmeapparat. Og for ikke å glemme Gammelhunden, en trofast sliter – også det Mercedes.

Nå skal vi kjøpe oss ny bil. Denne har vi bare hatt i åtte år, det er jo ingen ting, men avtalen med oss selv var at vi skulle bytte etter fem.

Med dagens bilvalg er det vanskelig å velge. EL-bil, hybrid eller noe annet lite miljøvennlig? Til slutt klarte vi å bestemme oss, og for første gang leverte vi inn bilen vi hadde i en butikk og fikk en ny tilbake.

Da jeg fortalte barnebarnet at vi hadde kjøpt oss ny bil og skulle kjøre den til hytta i vinterferien svarte hun: Å, hvorfor må dere bytte? Dere har jo en veldig bra bil. Det er godt å høre at de som kommer etter oss får et like godt forhold bilene våre som oss.

Man blir glad i det man har. Om det har noen skavanker er vel ikke så viktig. Men med årene er vi blitt godt vant. Bilene skal ha mye sikkerhetsutstyr, og varme i rattet er et «must». Så ny bil er luksus og vi setter stor pris på det, når bestemmelsen først er tatt. Vi liker å kjøre bilJ

Biler, gamle og nye.
Biler, gamle og nye. Små og store. Til glede og hodebry.