Min historie

Det var i slutten av februar jeg begynte å kjenne en kul i brystet. Jeg tenkte at dette er ikke bra, og håpte vel at den skulle forsvinne i løpet av noen dager. Men det gjorde den ikke. Så jeg tok en tur til legen min, og ble deretter henvist videre på pakkeforløp til kreft – slik at jeg skulle komme videre til undersøkelser så raskt som mulig. Legen mente at det ikke trengte være kreft, men best og være helt sikker.

Men kreft var det. Så når landet stengte ned rundt oss i ren Korona frykt, satt jeg her og kjente på – hvordan i all verden skal dette gå. Kommer jeg til å bli operert og få behandling, eller må alle sykehusene bli brukt til Korona pasienter? Nå bor jeg i et flott land som klarte og forhindre kaos på sykehusene, og det meste har gått etter planen.

I mai ble jeg operert. Alt av bryst-vev og kjertler ble fjernet, og implantat ble operert inn i samme operasjon. Jeg følte meg aldri syk før operasjon, jobbet på hjemmekontor frem til dagen jeg ble operert, og startet opp igjen så snart jeg følte jeg klarte. For meg ble jobb en måte og holde tankene unna alt det skremmende rundt og ha en så farlig diagnose. Kreft, nei ikke meg. Det tok lang tid før jeg tok innover meg det diagnosen egentlig betyr. Jeg hadde en kul i brystet, og den skulle vekk. Alt etter der ville jeg ikke tenke på.

Det ble operert ut lymfekjertler under operasjonen, for å sjekke om det var tegn til spredning. Jeg er en av de heldige som ikke hadde tegn til spredning til lymfen. Etter operasjonen analyserte de selve kreftkulen, og den var av den hissige typen som spres seg raskt.  Da ble neste steg 6 måneder med cellegift.

Cellegift er en brutal måte og behandle en sykdom. De 3 første månedene gikk jeg på en type som kalles EC90, med kur hver 3 uke. Første uken i hver kur følte jeg meg dårlig, Så var det 2 uker på å komme seg til neste kur. Det kjentes ut som en god blanding mellom fyllesyke og influensa, ikke så mye kvalm akkurat, men vondt i kroppen, sår i munnen og bly i beina. Når jeg begynte og dra ut store never med hår var det bare å barbere bort resten.

Neste kur som kalles Taxol, også på 3 måneder, har mindre bivirkninger. Til gjengjeld får jeg kur hver uke nå. Nevropati er den bivirkningen de er mest redd for under denne kuren, så jeg må følge nøye med at det ikke blir et for stort problem. . Jeg har merket prikking, men det kommer og går litt. Og nå har jeg ikke så mange ukene igjen før jeg er ferdig med cellegift. Var bekymret før jeg startet hvordan jeg skulle takle dette å få satt veniflon hver uke, i tillegg til blodprøver, men det går helt greit. Har vel funnet ut at sprøytene ikke er problemet, men stoffet de sprøyter inn i meg. Best og få det gjort og bli ferdig.

Jeg har jo underveis på denne reisen forstått alvoret i diagnosen. Og jeg er ikke frisk når jeg er ferdig med cellegift. Min kreft kul var hormonfølsom, og jeg skal etter cellegift gå 10 år på tamoxifen som hemmer produksjon av østrogen, for og forhindre tilbakefall.

Og hvorfor forteller jeg alt dette nå? Vi er i slutten av oktober, måneden hvor vi blir påminnet brystkreft. Hvor vi bærer rosa sløyfe og støtter saken. Det er en viktig sak, og det er viktig og finne denne sykdommen så tidlig som mulig. Sjekk deg selv, og dra på mammografi når du blir kalt inn på dette. I fjor på denne tiden var brystkreft noe som rammet andre og ikke meg selv.

Viruset som herjer verden, har gjort hele situasjonen enda mer spesiell. Utenlandsferien som ble avlyst i sommer ble ikke avlyst på grunn av meg, men på grunn av Korona. Tur hadde det ikke blitt uansett. Jeg må passe meg for ikke og få viruset, men jeg må passe meg for alle virus da cellegiften medfører at jeg har lavt immunforsvar. Hele familien har blitt påvirket av dette, i enda større grad enn vi normalt ville tror jeg.

Jeg sier det igjen, vi bor i et fantastisk land. Vi vet ikke hvor heldige vi er. Når vi blir alvorlig syke så får vi behandling. Og jeg blir frisk igjen, jeg ser frem til å trene meg opp igjen og komme meg ut på lengre turer. Jeg ser absolutt lyst på fremtiden, dette skal gå bra. Og det helsepersonalet jeg har møtt underveis har vært fantastiske alle sammen. Flotte mennesker som virkelig bryr seg.

Ta vare på hverandre alle sammen.

Fuck Cancer

Østmarka

Fra fjellet i nord til kjedelige Østmarka

.

I dag fyller naturfotograf Sverre M. Fjellstad 90 år. Østmarka var hans paradis. Dette innlegget er en hyllest til han.

Sverre M. Fjelstad
Artikkel i Aftenposten (betaling)

Jeg savnet naturen i Vesterålen masse da vi flyttet til Oslo. Der vi kom fra så vi havet fra tre sider av huset vårt. For å koble av tok jeg en tur på fjellet og nøt den fantastiske utsikten.

Her er turområdet Østmarka, som har en masse bartrær og omtrent ingen utsikt. Det føltes ganske klaustrofobisk etter å ha bodd på de to mest forblåste plassene i Nord-Norge.

En stund etter jeg begynte å jobbe her fikk jeg være med på en tur i Østmarka med skogvokteren i Oslo og Sverre M. Fjelstad. Denne turen glemmer jeg aldri. Den fikk meg til å se at også Østmarka har verdier som gjør turen til en opplevelse.

Skogvokteren fortalte levende om trær og planter, hvorfor de vokser som de gjør og hva vi bør gjøre for å ivareta naturen. Han fortalte om fisk de satte ut i fiskevann og sin fasinasjon for skogen.

Sverre M. Fjelstad fortalte om hvor de hadde satt ut bever, og konsekvensene av det. Han skildret dyrelivet og ting han hadde opplevd i naturen. Alt med en unik innlevelse.

Jeg er så gammel at jeg hadde sett han på TV, men dette var noe helt annet. Han klarte å overføre noe av sin glede ved å vandre i naturen til meg.

For en stund siden åpnet DNT en ny turisthytte, Dølerud, i nærheten av oss. Dette var opprinnelig hjemmet til bestemoren til Sverre M. Fjelstad.

Den dagen Turistforeninga holdt på å forberede åpning av Dølerud la vi tilfeldigvis søndagsturen dit. Vi fikk komme inn og se inni hytta. Den er ikke stor, og i 1850 bodde det to familier der.

Bestemoren hans, Karen, var gift med Martin Jensen Fjelstad og de fikk elleve barn. Familien til Sverre M. Fjelstad flyttet til Kattisa ved Nøklevann. Bestemoren ble boende på Dølerud, og Fjelstad var mye hos henne. Hun lærte han mye om livet i Østmarka, om menneskene, naturen, dyrene og opplevelsene på og rundt Dølerud. (Fra Østmarkas venner, Flagget er heist over Østmarkas nye DNT-hytte).

For meg er det uforståelig at folk kunne bosette seg midt i skogen. Det er riktignok et tjern like ved og det var sikkert mer åpent den gang. Det er ikke alt man forstår, men jeg vet at Fjelstad har vært en kilde til inspirasjon for meg og mine mange turer i Østmarka.

Dølerud

Ullared

Vi savner alle å gjøre normale ting, uten å tenke på korona og kohort og alt som følger med det. Sist søndag ville vært en perfekt dag for å dra en rask tur til Sverige. Ikke så mye for å handle, men for å slippe unna husarbeidet hjemme, samt å spise god mat i hyggelig selskap. Det kan vi ikke, så vi må klare oss med minnene.

Den harryhandel-turen vi husker best gikk til Ullared. Eller Gekås, som det egentlig heter. Det startet som en fleip, som en overraskelse til en som brukte å se på Ullared på TV. Han terget oss med at dit måtte vi dra. Så da han hadde bursdag ble han plassert i en bil uten å vite hvor vi skulle.

Vi leide hytter for å bo i, og grillhytte til bursdagsfeiringa. Hvis det var så harry som det så ut på TV, måtte vi ha noe som var koselig.

Det ble en flott tur. Ullared er mye bedre enn sitt rykte. Vi drar gjerne tilbake igjen.

Handlevogner både på utsiden og innsiden:)

Vi hadde eksperthjelp med oss som forklarte oss reglene. Disse er det greit å friske de opp dersom verden plutselig blir normal igjen.

Tips hvis du skal dra til Ullared på shopping:

1) Gå i resepsjonen for å få mynt til å få vogn du kan handle med.

2) Ta et bilde av nr på vognen din. Dersom du mister vognen din så vet du hvem som er din. Noen ganger roper de også opp nummeret på vogner som har blitt gjenglemt – kjekt å vite om det er din, fordi du har ikke lyst til å starte shoppingturen på nytt med tom vogn.

Husk nr på vognparkering og nr på vogn, så er mye gjort.

3) Ta handlekurver som ligger på høyre side før du kommer inn. Disse plasserer du under vognen, og legger alt av flytende artikler i disse.

4) Når du parkerer vognen i parkeringsplasser for handlevogner må du få med deg hvor du setter den fra deg. Det anbefales også å ta bilde av denne. Mye lettere å finne tilbake til vognen sin da

5) Husk å spise og drikke! Det er slitsomt å handle på Ullared.

6) Det er ofte mye folk akkurat i det du kommer inn. Det virker både voldsomt og overvelvende, men det blir bedre når alle får spredd seg rundt omkring i varehuset.

7) Det kan være greit å sette fra seg vogna og heller gå i mellom og titter – at man ikke tar med seg vogna i alle kriker og kroker.

Det meste av klærne er «egne merker». De selger også enkelte merkevarer der, og det tror jeg ikke alle er klar over. De selger f.eks. Levis.

I kjøkkenavdelingen var det bare ordentlige produkter, til halv pris av hva de koster i Norge.

I lekeavdelingen er det ofte en del å spare. Det lønner seg å sjekke pris i Norge før du drar.

Barnetøy, spesielt opp til 7 år, er veldig billig på Ullared og der er utvalget veldig bra. Kvaliteten er også bra. Som småbarnsforeldre er det lurt å hamstre et lager av gaver til bursdager av leker.

9) Det er intenst å gå der. Man glemmer å sette seg ned og spise. Husk å ta pauser. Uten mat og drikke duger shoppinghelten ikke.

10) Du kommer til å bruke mer penger enn du tror. Jeg brukte nesten 10 000 kroner på en helg der – og det er helt vilt.

God shopping når den tid kommer!

Gaitline sko

Helsen vår

.

Det er jo ikke til å komme fra at vi blir eldre. Årene går i full fart bruker vi å si. Med en kropp som er preget av slitasje har en jo litt vondt her og der. Dårlig genmateriale, en liten mutasjon, vil jeg tro. De andre søsknene mine er ikke så plaget med dette. Men de har jo andre ting, så en skal ikke klage.

Flere av mine bekjente bruker Gaitline sko for sine plager, så jeg tenkte disse måtte jeg gi en sjanse.

Første gang jeg prøvde disse skoene som skal være spesielt bra for knær og hofter hadde jeg ille vondt i hoftene, og det varte lenge. Da tok jeg en pause fra skoene til hoftene kom på rett kjøl igjen.

Nå har jeg brukt et par Gaitline sko i sommer, og kjøpt et par «høst» sko. Disse var ok av utseende og er blitt flittig brukt de siste ukene.

Jeg fikk nettopp en e-post fra Gaitline der de lurte på hvordan de nye skoene mine var, om jeg var fornøyd. I helgen hadde jeg et kne «gammel kneet» som ikke var spesielt godt. Så da e-posten kom om hvordan jeg likte produktet tenkte jeg denne skal jeg ikke svare på nå, muligens en gang senere.

Leste og nettopp en reklame for noen andre sko som skulle være så bra for et eller annet. Tror jeg holder meg unna slike spesialting en stund fremover. Nå går jeg for joggesko med god demping.

Men skoene er kommet på igjen bare i litt mindre gå mengde. Hurra for kroppene våre og at vi skal bli ordentlig gamle så de må bare virke.

Fjelltur
Unge føtter som har gått langt for å nå toppen. Med kikkert kan man speide etter mål for kommende fjellturer.

Les gjerne mitt tidligere innlegg om mitt vonde kne som måtte erstattes med kneprotese:  VONDT KNE, KNEOPERASJON OG PROSESSEN MED Å GÅ NORMALT IGJEN