Gleden er å finne rett kjole

Da har jeg funnet kjolen – til sommerens bryllup 🙂
.
Så får jeg heller våge å være litt mer pyntet enn jeg bruker være.
.
Og noen få ekstra kilo spiller ingen rolle i den store sammenheng. Kanskje på tide å ikke være så selvkritisk.
.
Jeg tenker jo at jeg alltid har noe å øve på, så da er dette et bra tema.
.
Takk og pris for butikker hvor jeg kan prøve klærne, for meg fungerer det som regel bedre enn netthandel, særlig når jeg skal ha kjoler eller bukser.
.
Jeg er strålende fornøyd 🙂 
.
hilsen Mommo

Det å finne en kjole er ikke alltid enkelt

Jeg skal i bryllup i august, og i september er det stor feiring i familien, da et av mine barn skal forsvare sin doktorgradsavhandling.

I den anledning har min jakt på en eller flere kjoler begynt. Og de som kjenner meg godt, sånn som mine søstre, vet at jeg er meget (selv)kritisk når det gjelder slikt som dette.

Noen kilo for mye hjelper heller ikke. Så til nå har jeg kjøpt:
– en lang blå kjole som jeg overhodet ikke kommer til å bruke
– en lang lys rosa med blomster som jeg slettes ikke kommer til å bruke

Og hva er det med dette blomstermønsteret som for andre år på rad pryder masse klær? Grusomt spør du meg.

Til slutt har jeg endt opp med en enkelt mørkeblå kjole, som skal stashes litt opp med sjal eller smykke.

Talen til bryllupet derimot, den er jeg ferdig med for lenge siden. Den kom av seg selv 😊

Jeg gleder meg til både bryllup og disputas 😊

Rett kjole til rett anledning er viktig.
Rett kjole til rett anledning er viktig.
Klikk for å lese KKs forslag til kjole
Rett kjole til rett anledning er viktig.
Klikk for å se forslag til kjole på finn.no

Kjære Prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb

Det å søke jobb er ikke gøy. Tvert i mot, det er helt pyton! Og det har blitt mye verre de siste årene.

For ikke mange år siden holdt det at du skrev en jobbsøknad og en cv. Og hvis du kom på intervju så var det ett intervju, ferdig med det. Nå er det evnetester, personlighetstester, caseoppgaver og to runder med intervju.

 

Men, ikke fortvil, ha tro på deg selv. Du er superbra sånn som du er. Lag deg en bra cv, og en grei søknad. Tilpass søknaden til hver stilling. Så er det bare å gå i gang. De fleste bedrifter bruker heldigvis de samme rekrutteringsverktøyene hvor du kan ha din cv lagret, sånn at søkeprosessen ikke tar så lang tid.

 

Når du blir plukket ut til intervju, det er da det begynner.

Forbered deg ved å finne ut en god del om arbeidsplassen, og å ha noen spørsmål fra deg til dem. Dette er noe du også skal vurdere!

 

Jeg har en gang vært på et jobbintervju hvor det var en så ubehagelig stemning at da jeg gikk ut tenkte jeg at her skal ikke jeg jobbe.

 

Det er helt naturlig å være litt nervøs, det gjør ikke noe. Det bruker å gi seg når man kommer i gang, og de fleste intervjuere er gode til å få folk til å trives. Vær deg selv, og svar så godt du kan. Intervjuerne ønsker å finne ut hvem du er, hvem er det de får i jobb. Vi er mye på jobb og våre kollegaer er viktige for oss.

 

Deg og meg?

Det å holde på med jobbsøking og å gå på intervjuer er litt som å holde på med dating har jeg tenkt. Man kan bli litt interessert, begynne å se for seg en fremtid sammen. Så er det mange som blir svært skuffet om de ikke får jobben.

 

Så om du klarer å gjøre ditt beste på intervjuene, men hold litt igjen på å se for deg fremtiden på denne arbeidspassen. Iallefall til du får telefon om at du er øverst på listen. Og det får du, selv om det kan ta litt tid.

 

Hvis du gruer svært mye for intervjuet, finn noen som du kan øve med. Det hjelper faktisk. Masse lykke til 🙂

 

Les Prinsessas innlegg: Jeg skal søke ny jobb
og Mommos innlegg: Har du lyst å skifte jobb?
tog

En pendlers observasjoner av sine medpassasjerer

Er du populær på toget?

Jeg har bodd lenge i en liten by nordpå hvor alt var nært og det tok meg 3 minutter å dra på jobb. 7 minutter hvis jeg syklet. Så flyttet vi til østlandet for fem år siden, og jeg har nå pendlet med Vy  (som jeg heller vil kalle NSB) i fem år nå, med østfoldbanen inn til Oslo. Togturen tar 42 minutter – på en god dag. For meg som var helt ny som togpendler har det vært mye morsomt å se og mangt å fundere på.

Det å vente på toget og presse seg inn er et kapittel for seg, det er ikke noe for sarte sjeler. Her gjelder albuer og dårlig oppførsel. Men det har sin grunn, det kan være for lite plasser, og folk vil ikke stå i tre kvarter. De fleste får likevel sitte.

Etter en tids pendling begynte jeg å legge merke til at jeg sjelden satt alene, selv om det kunne være noen ledige seter her og der. Jeg lurte litt på hvorfor, men tenkte at da ser jeg vel sånn passe hyggelig ut. Så begynte jeg å legge mer merke til hvem som setter seg hvor.  Min påstand er at på min togstrekning – der er damer mest populære! Og det har ikke noe med alder eller utseende å gjøre. Ut fra mine observasjoner så vil menn helst sitte ved siden av damer og damer vil også gjerne sitte ved siden av damer. Jeg har mange ganger observert menn som har funnet seg en plass ved siden av en mann, og så oppdager de at det er ledig plass ved siden av en dame litt lengre frem. Og vipps så har de flyttet seg frem. Dette har jeg spurt noen pendlere om, hvor foretrekker de å sitte. Svaret var som forventet, ved siden av en kvinne 🙂

På trikken i Oslo derimot, der er det en helt annen sak. Der handler det kun om å finne en plass å holde seg fast så vi slipper å bli slengt veggimellom 🙂

Dette var en liten snutt om pendling fra meg. Det kommer nok flere innlegg om samme tema. Snart er det sommer og buss for tog i maange uker!

Har du lyst til å skifte jobb?

Jeg har jobbet innen offentlig sektor mesteparten av mitt arbeidsliv, og jeg har skiftet jobb en del ganger. Mens de aller fleste jeg kjenner blir værende hos sin arbeidsgiver svært lenge, så er det noen som etter en stund har lyst å gjøre noe nytt, sånn som meg.

Jeg har alltid vært på leting etter interessante arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø. Begge deler har jeg hatt de fleste plassene jeg har jobbet, men likevel etter en stund har jeg kjent på en lyst til å gjøre mer, lære mer, finne på noe annet.

Det hender at jeg får kommentarer på dette, og det kan være at noen tenker jeg er ustabil arbeidskraft, en som vil forsvinne igjen fort.

Nå er jeg godt over 50 og tenker jeg slår meg til ro der jeg jobber nå. Da kommer det kommentarer fra mine nærmeste, ja særlig! Det tror de ikke noe på. Det sies jo også at det er vanskeligere å skifte jobb etter fylte 50, uten at jeg har merket så mye til det.

Hva er så fordelen med jobbskifte?

Jeg har lært så mye om forskjellige arbeidsplasser og sektorer, og denne kunnskapen bruker jeg mye. Jeg er fleksibel og lærer meg ganske lett nye systemer. Jeg kan jobbe sammen med de fleste mennesketyper. Ikke riktig alle da.

Når jeg begynner i en ny jobb, så har jeg glemt fra forrige gang hvordan det kjennes å være helt ny. Det å ikke vite noe av alt det som andre tar for gitt. Hvordan er systemene, hvor er posthylla, hvor er kantina, strukturen, hvem bør jeg bli kjent med osv. Men etter noen dager så begynner det å gå seg til. Og så er det dyktige og hyggelige folk overalt.

Fikk du lyst å skifte jobb? Sett i gang da vel! Men er du flink i jobben din så vil nok arbeidsgiver helst at du blir værende:)

Ikke alt kan forklares

Jeg er på jobb. Vi har ledersamling denne dagen og vi er på en utstilling. Jeg står og ser på noen bilder, litt unna de andre. Det er ingen i nærheten av meg, jeg er helt alene. Med ett kjenner jeg noen som prikker meg på skulderen, som når en du kjenner står bak deg og banker deg lett på skulderen for å gjøre deg oppmerksom på at han eller hun er der. Det er ingen bak meg. Hårene reiser seg på kroppen min og jeg skjønner med en gang hva som foregår. Min mamma ligger for døden. Langt unna der jeg er. Hun har vært syk i mange år, og det har vært ropt «ulv» eller «nå er det slutten» flere ganger. Jeg trodde ikke det var slutten denne gangen. Eller jeg ville ikke skjønne det. Men der og da skjønte jeg umiddelbart hva hun sa til meg. Jeg kunne nesten høre stemmen hennes. Hun ville si at nå må du dra hjem. Hvis du skal rekke meg før jeg dør må du dra nå. Mine søstre var på vei nordover. De hadde skjønt det jeg ikke ville innse. Jeg dro hjem og var i ørske resten av dagen, skal jeg dra, skal jeg ikke dra. Jeg hadde ansvaret for et kurs vi skulle ha neste dag. I ettertidens lys, hva betydde vel det. Men jeg dro ikke. Mamma døde et døgn etter at hun prikket meg på skulderen. Min kjære mamma som hadde vært syk i så mange år. Hun hadde i mange år vært så svak i kroppen men så sterk i hodet. Og hun ville være tilstede i dette livet så lenge hun kunne.

 

Et års tid senere dør min svigerfar, brått om natten. En fin, godhjertet, varm mann. Interessert i alt og alle. Forgudet sin kone og var svært opptatt av sin familie. Han fikk vi heller ikke tatt farvel med, han dro så fort. Så døde min pappa. Det er en historie i seg selv, som jeg kan ta en annen gang.

 

Men disse dødsfallene har gjort noe med meg. Kanskje fordi jeg nå, snart midt i femtiårene, er eldste generasjon. Men det er ikke bare det. De fleste av oss lever våre liv som om vi skal leve for evig. Og det er nok naturlig, det er sånn det er. Men jeg har skjønt mer enn før at livet er dyrebart, vi lever kun en kort tid her på jorden. Og jeg tror vi tar livet for alvorlig. Så, gjør mer av det som er gøy og det som gir mening. Livet er kort og det er nå vi lever.

 

Klem fra Mommo

TAKK FOR VAKRE VINTERDAGER

Vinter

HVERDAGSTANKER

Etter en god stund med en smule dårlig humør, eller for å si det på en annen måte – etter å ha rotet meg inn i uhensiktsmessige tankebaner, tanker som absolutt ikke førte noe annet sted enn videre nedover samme gate, tok jeg meg en tur ut. Alene.

Med årene har jeg blitt mer og mer glad i, og avhengig av å være ute. Og om jeg får natur, skog og det aller beste, utsikt, utsyn, ja da er livet godt. Det samme også i dag, på en sånn vakker vinterdag.

Jeg møtte noen få langs min løype, hyggelig å si hei til noen som smiler og sier hei tilbake. Så da letnet det i topplokket og jeg lurer på hva i alle dager det var som gikk av meg tidligere.

Ha en fortsatt fin (tur) dag 🙂 klem fra Mommo

HVERDAGSGLEDE

Hverdagsglede, hva er det?

Dette som er bejublet i sanger og dikt, gleden over de små ting, det kjente, kjære og nære.

Hvordan hente det frem en kald og mørk januardag?

  • Gleden over en varm dusj og en kopp kaffe etterpå.
  • Fornøyd med å få en god sitteplass på toget og ikke behøve kjempe seg til den.
  • Hyggelig kollegaer, en god diskusjon og mye tull og tøys.
  • Å komme hjem til ferdiglaget middag. En episode av Greys.

Ja, det er mørkt ute og enda en stund til vår og sommer – men det er mye å glede seg over likevel.

  • Et smil fra et barn.
  • En rask prat med naboen.
  • Kaffe!
  • En klem.

Å kjenne på en tilfredshet, så fornøyd med å være her og nå.

HVA ER DINE HVERDAGSGLEDER?