Østmarka

Fra fjellet i nord til kjedelige Østmarka

.

I dag fyller naturfotograf Sverre M. Fjellstad 90 år. Østmarka var hans paradis. Dette innlegget er en hyllest til han.

Sverre M. Fjelstad
Artikkel i Aftenposten (betaling)

Jeg savnet naturen i Vesterålen masse da vi flyttet til Oslo. Der vi kom fra så vi havet fra tre sider av huset vårt. For å koble av tok jeg en tur på fjellet og nøt den fantastiske utsikten.

Her er turområdet Østmarka, som har en masse bartrær og omtrent ingen utsikt. Det føltes ganske klaustrofobisk etter å ha bodd på de to mest forblåste plassene i Nord-Norge.

En stund etter jeg begynte å jobbe her fikk jeg være med på en tur i Østmarka med skogvokteren i Oslo og Sverre M. Fjelstad. Denne turen glemmer jeg aldri. Den fikk meg til å se at også Østmarka har verdier som gjør turen til en opplevelse.

Skogvokteren fortalte levende om trær og planter, hvorfor de vokser som de gjør og hva vi bør gjøre for å ivareta naturen. Han fortalte om fisk de satte ut i fiskevann og sin fasinasjon for skogen.

Sverre M. Fjelstad fortalte om hvor de hadde satt ut bever, og konsekvensene av det. Han skildret dyrelivet og ting han hadde opplevd i naturen. Alt med en unik innlevelse.

Jeg er så gammel at jeg hadde sett han på TV, men dette var noe helt annet. Han klarte å overføre noe av sin glede ved å vandre i naturen til meg.

For en stund siden åpnet DNT en ny turisthytte, Dølerud, i nærheten av oss. Dette var opprinnelig hjemmet til bestemoren til Sverre M. Fjelstad.

Den dagen Turistforeninga holdt på å forberede åpning av Dølerud la vi tilfeldigvis søndagsturen dit. Vi fikk komme inn og se inni hytta. Den er ikke stor, og i 1850 bodde det to familier der.

Bestemoren hans, Karen, var gift med Martin Jensen Fjelstad og de fikk elleve barn. Familien til Sverre M. Fjelstad flyttet til Kattisa ved Nøklevann. Bestemoren ble boende på Dølerud, og Fjelstad var mye hos henne. Hun lærte han mye om livet i Østmarka, om menneskene, naturen, dyrene og opplevelsene på og rundt Dølerud. (Fra Østmarkas venner, Flagget er heist over Østmarkas nye DNT-hytte).

For meg er det uforståelig at folk kunne bosette seg midt i skogen. Det er riktignok et tjern like ved og det var sikkert mer åpent den gang. Det er ikke alt man forstår, men jeg vet at Fjelstad har vært en kilde til inspirasjon for meg og mine mange turer i Østmarka.

Dølerud

Rundkjøring

.

Jeg er glad i å kjøre bil, og det er jo en fordel i disse tider da kollektivtrafikk ikke er anbefalt. En ting som har fasinert meg i mange år er rundkjøringer. I mai er disse kjent for russen sitt stunt der for å få en knute i russelua (med unntak av i år), men resten av året er det ikke så mye som skjer der. Dvs det kan jo dukke opp noen overraskelser, slik som denne kamelen som hadde forvillet seg inn i en rundkjøring i Stjørdal.

Rundkjøring
Kamelen stakk av fra sirkuset for å gresse i ei rundkjøring tirsdag morgen. FOTO: TOR AAGE HANSEN

.Vi bodde i Vesterålen da Sortland fikk sin første rundkjøring. Den medførte mye hodebry for mange rundt oss. Hvordan skulle de komme seg til Sortland nå som de måtte gjennom denne rundkjøringen? Flere handleturer ble droppet, men sakte men sikkert gikk det seg til, og rundkjøringen ble en naturlig del av veien. Ved hjelp av VOL.no får man forklart hvordan man skal kjøre, og det er bra siden det planlegges en stor ny rundkjøring der.

Rundkjøring
Rundkjøringa i sentrum nær Telegrafhøgda i Sortland. Fra arkiv Svein H Wedding

Hvorfor er noen rundkjøringer så små at man har problemer med å skjønne at man skal kjøre rundt? Slik som denne i Adalskrysset.

Rundkjøring
Folk oppdaget ikke at de var i en rundkjøring. FOTO: MARION OLAUSSEEN

Mens andre er pene, til og med vakre. Med kunst eller planter i midten. Vi kjørte gjennom denne rundkjøringen i Steinkjer i sommer, og kunsten i midten gjør rundkjøringen til noe vakkert.

Rundkjøring
E6-skulptur: Foto: Morten Stene

Jeg liker rundkjøringer, i alle fall de som jeg skjønner hvordan jeg skal komme meg inn og ut av. Trafikklys medfører mer venting, og i de situasjonene der det er viktig å komme raskt fram er rundkjøringer absolutt å foretrekke.

Hva er din favorittrundkjøring etter å ha tilbakelagt noen mil på norske veier i sommer?

Nettsvindel

Om uflaks, karma og dårlig dømmekraft

.

Så var ferien over for oss også. Det var godt å ha fri, vi hadde fint vær og vi var i hyggelig selskap. Men vi slet litt med karmaen eller hva det kalles. Pantelappen forsvant før vi kom til kassen. Verdikort for bilvask havnet i vaskemaskinen. . Det ble et langt fra planlagt tannlegebesøk og legebesøk. Bankkortet ble hacket. Osv. Noe av dette har ført til dårlig søvn noen netter.

Erfaring fra tidligere dårlige perioder er at det snur, før eller senere. Det er bare å ta tiden til hjelp.

En som har hatt det atskillig tøffere enn oss den siste uka er Petter Northug. Opp gjennom årene har jeg hatt sansen for han og hans sprell, men når det går på liv og helse løs for andre er det ikke greit.

Petter Northug har bestandig vært en annerledes skiløper. Ingen lagspiller på samme måte som de fleste andre. Det kom tydelig fram da han ville ha sitt eget treningsopplegg.  I 2013 brøt han med landslaget og dannet sitt private lag, sponset av Coop. Natt til 4. mai 2014 kjørte han i fylla og krasjet på Byåsen i Trondheim.

På denne tiden tok jeg videreutdanning i Markedsføring. I eksamen i Merkevarebygging brukte jeg Petter som eksempel på hvordan Coop gikk fra å sponse og markedsføre en folkehelt til en fyllekjører. At kleskolleksjonen hans lignet på grilldresser fra 80-tallet hjalp vel heller ikke på salget.

Northugkolleksjon
Dagbladet slaktet «grilldressen» til Northug og kalte den en Golf. Har han holdt seg til Golfstilen hadde han kanskje unngått noen uheldige kjøreturer.

Dagbladet slaktet «grilldressen» til Northug og kalte den en Golf. Har han holdt seg til Golfstilen hadde han kanskje unngått noen uheldige kjøreturer.

2015 ble en bra sesong for Northug. Fire VM-gull og nr to sammenlagt i Verdenscupen. På Idrettsgallaen 2016 ble han kåret til Årets mannlige utøver. Han er den første som har blitt kåret til Årets navn to ganger. (Wikipedia)

Siden da har skikarrieren hans ikke vært den samme, men livet har gått videre uten de store utskeielsene. Før nå. Da det ble bom stopp igjen. Og det må jeg si jeg er glad for. Det kunne gått så mye verre, men heldigvis rammet ikke kjøringen hans uskyldige medtrafikanter. Petter Northug har masse folk rundt seg som hjelper han. I tiden framover må han nok sortere noen tanker og finne ut hva han vil. Når det gjelder merkavarebygging så skal det vel noe til for at navnet hans får full tillit igjen.

Livet det går videre, og vi håper på masse god karma for både oss og alle dere andre. Ha en flott sensommer!

Skogssti
Å finne sin sti er det samme som å finne sitt kall i livet. (Kjell Arild Pollestad)
Lyseren strandpark

Sommerhytta høst 2020

Mandag 17. august klokka 19.30 starter sesong 4 på TV2

På grunn av koronasituasjonen valgte TV2 å utsette vårens sesong av sommerhytta til høsten. Til fortvilelse for alle som ville se om det var skjedd noen endinger i dommerpanelet etter en turbulent avslutning på siste viste sesong. Jeg er en av dem som synes avstemningen må skje på en annen måte enn tidligere. Det holder ikke å være venner på forhånd, eller ha funnet seg en favoritt i første program av sesongen. Deltakerne jobber hardt for å kjempe om seier. I mange uker.

TV2 har sendt et program som heter Drømmehytta der programleder var Finn Schjøll, også dette fra Lyseren Strandpark. Aina Sollie Steen og Lars Fossum var i dommerpanelet. Et program som ikke tiltalte meg. I følge Enebakk Avis vant Mia Gundersen og Vidar Villa hovedpremien.

Sommerhytta 2020
Deltakere Drømmehytta vår 2020 - Enebakk avis

Nå er det klart for ny sesong av Sommerhytta. En far og en sønn kjemper mot tre kjærestepar for å vinne Sommerhytta 2020.  Det ser ut som dommerne er de samme som før, så det blir spennende å se om de har lært noe av den kritikken de har fått tidligere.

Sommerhytta høst 2020
Ny sesong med samme programleder og dommere. Bildet er fra TV2.

Hyttedrømmen

.

Når våren kommer får jeg lyst å bytte jobb, flytte eller se etter ny feriebolig. I år har ikke noe av dette vært aktuelt, men nå merker jeg at jeg i alle fall begynner å glede meg til ferien. Så vi tok vår årlige tur for å se på hytte som ligger ved sjøen. Siden vi bor i Oslo er det ikke så mye som vi har råd til, men heldigvis finnes det noen kandidater.

Turen gikk til Holtnes brygge som ligger rett ved Holmsbu Spa & Resort. Sistnevnte er mer kjent pga alle sine konkurser, og er fortsatt stengt siden det gikk konkurs i februar i fjor. Vi har ikke vært her tidligere, og det var godt å se noe nytt etter mye hjemmetid.

Holtnes brygge ligger fint til. Her er det sikkert flott å tilbringe sommeren. Hyttene ligger veldig tett, og for å ha noe å gjøre og litt fritid fra alle naboene vil vi trenge en båt. Nei, det blir for komplisert. Det blir i alle fall ikke denne sommeren. Jeg trives best i «Öppna Landskap», som Ulf Lundell synger.

På turen tilbake sjekket jeg Finn om der var flere kandidater. Der var en, en «riktig sjarmerende husmannsplass» i landlige omgivelser. Vet ikke hva som var sjarmerende, at hytten var fra ca 1900, det å hente vann i bekken, utedo som de har pimpet opp, eller en skikkelig gåtur for å komme til stranden?

Snart sommerferie for oss også. Ha en fortsatt god og trygg sommer:)

Les gjerne om fjorårets hyttedrøm som var Drømmen om det røde huset i skogen.

Rosa livbøye
markjordbær

Lykke

.

Dikt av Inger Hagerup

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Sommer
Mynter

Penger, kort, vipps eller kryptovaluta?

.

Jeg holdt på å rydde i et dødsbo, og kom til et skrin fullt av gamle penger. Sirlig tatt vare på og notert ned årstall for mynten og seddelen, noen mye eldre enn meg. Og da er de bra gamle😊

I alle fall, tankene begynte å vandre. Hva vil penger være dor oss framover?

 

Betalingsmåter

Penger er så mangt i disse dager. Vi snakker fortsatt om kroner hvis vi skal betale noe. Men kroner i fysisk format er det stadig færre som benytter seg av. Det er fortsatt ikke lov å nekte å ta imot penger, men mange bedrifter vil kun ha betalt med kort. Det har vært skrevet mye om dette, feks frisørsalongen Cutters som ikke tar imot kontant betaling. I følge E24 forblir de kontantfrie selv om myndighetene sier dette ikke er lov.

I disse korona-tider er penger fy-fy, det er kontaktløs betaling som er greia, dvs. tæpping. Så minibanken er det stadig færre som benytter.

 

Penger

Penger som betalingsform har eksistert i tusener av år. Under rydding av et dødsbo fant vi gamle penger sirlig pakket inn. Mynter som de kanskje tenkte ville få en høyere verdi engang. I følge vi.no kan gamle mynter har en høy verdi, kanskje tusenvis av kroner. Det er nok ikke tilfelle med de pengene vi har funnet. De blir pakket ned, kanskje ikke like omhyggelig, så kan våre barnebarn se hvordan penger så ut når de betaler med elektronisk valuta.

 

Vipps

Vipps som betalingsform er de aller fleste godt kjent med. Det er en enkel måte å gjøre opp på mellom venner, og for Finn.no-brukere er det lettvint. Idrettslag og andre organisasjoner har fått en lettere og mer lønnsom drift.

Siden kontanter ikke er OK lengre, må barn ha en annen måte de kan betale på. Nå kan barn få bankkort fra de er seks år (DNB), og Vipps fra de er 10 år. Det er bra. Så er det opp til foreldrene å finne kreative måter å lære de små om pengenes verdi, selv om det etterhvert blir en digital verdi.

 

Kryptovaluta

Kryptovaluta er digitale penger uten bakenforliggende verdi – hva nå enn det betyr. Når man spiller spill veksler man inn penger til den betalingsformen som spillet krever, ofte coin av et eller annet slag. I Pokemon go har man Pokecoin. Man kan tjene coin eller kjøpe coin. Det er forståelig, for da har man et utgangspunkt i kroner, og kan regne ut i kroner hva en coin er verdt.

I den senere tid har vi lært mye om kryptovaluta fordi det ble benyttet som kidnapper-krav i forsvinningen til Anne-Elisabeth Hagen. Uten at jeg er blitt stort klokere av det. Verken av kidnappingen eller kryptovaluta.

 

Hva vil framtiden bringe?

Vil vi ha penger om noen år? Snakker vi om å betale med penger? Eller er det bare tæpping, vippsing, trekk direkte via app og lignende som gjelder?

Det er i alle fall vanskeligere å sende barna på butikken med noen mynter i pengepungen for å lære seg verdien av penger. Det må skje på andre måter. Heldigvis får de bankkort i ung alder, med egen kode eller mulighet for tæpping.

Penger
Rustadsaga

Ny i jobben – om hjemmekontor og møter i det fri

Rundt nyttår skrev vi om at flere av oss ville få endringer på jobb, som å få ny sjef eller ny stilling. For den type endring har det ikke vært det mest gunstige året så langt, verken som arbeidstaker eller sjef. Koronaen førte til en annerledes arbeidshverdag for oss som er så heldig å slippe å bli permittert.

Å starte i ny jobb, så går det noen uker og så er det full stopp er en utfordring. Hjemmekontor uten opplæring. Digitale møter med utstyr av blandet kvalitet. Og møter i det fri for å unngå smitte.  Det har vært mange situasjoner som man kan undres over har hatt noen verdi i det hele tatt.

Møte i det fri – eksempel en

Det er ikke  enkelt er det å diskutere strategi og få forståelse for at man trenger penger for å ha en noenlunde normal drift med en sjef man kun har truffet på jobbintervju. Når Teams ikke fungerer forsøker man med møte i det fri. Det ble midt i Oslo, siden partene har hjemmekontor på hver sin side av byen. Våren er en fin årstid, mye fint å se i parken, men som møteplass for denne typen møter blir det veldig overfladisk. Det er absolutt ikke å anbefale.

Oslo sentrum - veivalg
Oslo sentrum byr på mange spennende steder å utforske.
Oslo sentrum
Turstiene i Oslo har en beroligende effekt, møte eller ikke møte.
Rådhuset sett fra sjøen
Frisk sjøluft gjør godt hvis møtet blir anstrengende.

Møte i det fri – eksempel to

Den nye avdelingslederen min ville gjerne møtes  ansatte ansikt til ansikt (med en meters avstand) selv om man er pålagt hjemmekontor. Da blir det tur i friluft. På et nøytralt område. Turen endte opp på Rustadsaga , som er en idyllisk plass. Plassen var opprinnelig et gammelt sagbruk. Gamle bygninger, hester på beite og badeplass for alle. Godt å ha noe å snakke om når man aldri har møtt hverandre før. Rart blir det, uansett.

Turstier
Vi er heldige som bor i et så fint land som Norge, med alle sine turmuligheter.
Møte i det grønne
Det er viktig å holde avstand selv om møtet foregår utendørs.
Rustadsaga
Rustadsaga er en interessant og vakker plass som anbefales.

Telenor og hjemmekontor

Denne uken skrev media om at alle ansatte i Telenor kan ha hjemmekontor resten av den tida de er ansatt. Akkurat nå er jeg ikke fan av hverken hjemmekontor eller Telenor.

Telenor har sendt meg fram og tilbake mellom avdelinger, for en enkel bestilling. Ikke bare en gang, men både tre og fire. Har fylt ut skjemaer og sendt de samme skjemaene flere ganger. Etter at de endelig ble enig med seg selv om hva det var jeg skulle ha, har jeg avbestilt løsninger som ble bestilt av de forskjellige avdelingene jeg ble sendt til. Mange ganger. Så lykke til, Telenor. Blir ikke samarbeidet avdelingene mellom bedre, vil dere miste mange kunder.

Alt ordner seg

Ting ordner seg til slutt. Det gjør vanligvis det.  Vi lever videre og håper at til høsten er alt bra igjen. At arbeidsplassene er trygge og kundene gjør det de gjorde før koronaen. God sommer!

Det er ikke bestandig man vet hva man begir seg ut på når man starter turen.

Kompani Lauritzen – førstegangstjeneste for kjendiser som ikke vet hva de går til

.

Som så mange andre har vi sett mer enn vi bruker på TV i det siste. Et program som alle i min familie har likt er Kompani Lauritsen. 14 kjendiser forsøker seg på førstegangstjeneste i Setnesmoen leir i Åndalsnes.  Dag Otto Lauritzen er oberst, og Kristian Ødegård er kaptein.

Jeg er ikke noen fan av Dag Otto. Han deltar i alt for mange programmer, så jeg har følt at han har vært «oppbrukt». Men i dette programmet har hans rolle fungert. Han har holdt seg i bakgrunnen, mild og trøstende, selv om han er oberst. De andre deltakerne, med sine fantastiske personligheter, har fått kommet til sin rett. Og «fenrik» Geir Aker var bare gull verdt. Han har til og med fått sin egen fan-side på facebook med 1,8 k følgere. Hans kommentarer til de menige var overraskende, både for dem og oss.

Kompani Lauritzen

Kompani Lauritsen: Kort applaus

For innsats, heder og verdighet belønnes den heldige med kort applaus som er ett klapp. Helt topp!

Kompani Lauritzen

Kompani Lauritzen: Tårnstupet

Fenrik står bak deltageren og snakker og snakker mens den som står klar til å hoppe prøver å si den setningen som må være korrekt for å få gjennomføre stupet.

Kompani Lauritzen

Kompani Lauritzen: Siri har låst nøkkelen inn i skapet.

Fenrik: Dette er et nederlag for oss begge. La det aldri skje igjen.

Kompani Lauritzen har vært et lyspunkt i korona-hjemmesitter-perioden. TV2 bekrefter at det kommer en sesong til. Det gleder vi oss til:)

For dere som lurer på om utfordringer som fjellturer er det rette for dere, kan det absolutt anbefales. Les mitt innlegg om min første turistfjelltur alene som ble verdens beste fjelltur:)

 

Rosa Tesla

Biler og bilkjøp

Familien vår har et spesielt forhold til biler. Vi liker biler, både gamle og nye. Noen liker å mekke, andre liker fine biler. Finn.no er en hyppig besøkt side, og lenker til interessante biler i alle kategorier blir hyppig delt.

Så biler er et ofte diskutert tema hos oss. Selv om det ikke er så lett å skru selv som før.

Problemet hos oss er at vi kjøper biler, men det er vanskelig å selge dem. Man får et slags personlig forhold til dem.

Vi blir så glad i de bilene vi har at vi skjønner ikke at det er mulig å bytte dem ut så lenge de går.

Den første bilen vi hadde var en Volvo 240. Den gikk i 16 år. Den ble kjørt tom for olje ved et uhell, og det ble for dyrt å reparere den. Da var vi dessverre nødt til å kvitte oss med den.

Så fulgte en VW passat. Den hadde vi lenge. Vi var veldig glad i den. Men etter mange års trofasthet ble det på tide å bytte den ut. Bilen gikk fortsatt, men den var i så dårlig stand at det ikke var noe å selge. Spørsmålet var hvordan vi skulle bli kvitt den? Ingen av oss hadde hjerte til å kjøre den på skrotinga. Da tok svigerdatteren min affære og ofret seg. Hun kunne levere bilen. Hun var ganske ny i familien og hadde ikke fått dette rare forholdet til biler ennå.

Vel framme ringte hun og sa at hun var hos Stokstad. Svigerfaren øynet håp for bilen og svarte: Å, sa de at den var i så god stand at de ikke ville ha den? Får jeg den tilbake? Den gang ei, den var avlevert allerede og hadde vært moden for skraphaugen lenge før den kom dit.

Som oftest har vi hatt to biler, på grunn av reisevei til jobb. En litt eldre og sliten variant. Disse som regel fått navn. Slik kjæledyrene får. Audaen vår – en Audi med litt vondter innimellom. Gliset – en skikkelig ungdomsbil. Bestisen – en gammel Mercedes som hadde verdens beste varmeapparat. Og for ikke å glemme Gammelhunden, en trofast sliter – også det Mercedes.

Nå skal vi kjøpe oss ny bil. Denne har vi bare hatt i åtte år, det er jo ingen ting, men avtalen med oss selv var at vi skulle bytte etter fem.

Med dagens bilvalg er det vanskelig å velge. EL-bil, hybrid eller noe annet lite miljøvennlig? Til slutt klarte vi å bestemme oss, og for første gang leverte vi inn bilen vi hadde i en butikk og fikk en ny tilbake.

Da jeg fortalte barnebarnet at vi hadde kjøpt oss ny bil og skulle kjøre den til hytta i vinterferien svarte hun: Å, hvorfor må dere bytte? Dere har jo en veldig bra bil. Det er godt å høre at de som kommer etter oss får et like godt forhold bilene våre som oss.

Man blir glad i det man har. Om det har noen skavanker er vel ikke så viktig. Men med årene er vi blitt godt vant. Bilene skal ha mye sikkerhetsutstyr, og varme i rattet er et «must». Så ny bil er luksus og vi setter stor pris på det, når bestemmelsen først er tatt. Vi liker å kjøre bilJ

Biler, gamle og nye.
Biler, gamle og nye. Små og store. Til glede og hodebry.
Flytur

Om å ikke kunne besøke sine kjære på sykehjem

.

Det blir mye tid til å tenke i disse dager. Vi har kommet oss gjennom den første koronamåneden uten så skremmende tall som Italia og Spania opplever. Det verste sjokket over at verden stoppet opp har gitt seg. Det gjør det ikke lettere, men som nordmenn flest er vi enige om at vi gjør det som skal til for å komme best mulig ut av denne krisen. Vi vasker hender, holder avstand og butikkturer er kun for å handle det helt nødvendige.

I disse dager er det årsdag for begravelsen til foreldrene våre. Ett år og to år siden. Den ene døde plutselig, den andre hadde vært på sykehjem lenge.

Det ble mange flyturer fram og tilbake til Nord Norge. Det var ingen stengte grenser og karantene. Bare uendelig tristhet over det som skjedde. Og takknemlighet over at de var i trygge hender hos ansatte på sykehjem som de kjente og anså som familie.

Der og da skulle vi gjerne hatt så mye mer tid, men vi var i alle fall til stede. Vi kunne sitte ved sykesengen og ta farvel. Vi kunne planlegge begravelsen sammen med familien. Vi kunne gjennomføre begravelsen og møte slekt og venner.

Tankene mine går til alle rundt omkring i hele verden som ikke har mulighet til ta farvel med sine kjære. Ikke få samlet familien for å bearbeide sorgen. Ikke gå i begravelsen. Digital begravelse blir ikke det samme, men det er en erstatning. Nå ser det heldigvis ut som det skal legges til rette for besøk når det nærmer seg slutten. hvis du bor i samme kommune, da.

Ved sykesengen
En hand å holde i når livet går mot slutten.
Lyseren Strandpark

Sommerhytta 2020 – premieren utsettes

.

Sommerhytta høst 2020 – mandag 17. august klokka 19.30 starter sesong4 på TV2

TV2 opplyser at årets sesong av Sommerhytta er utsatt

Den nye sesongen av Sommerhytta skulle egentlig hatt premiere i slutten av mars, men den har blir flyttet til høsten. Årsaken er koronakrisen og at TV2 vil trygge godt norsk TV utover høsten. For de fleste er det blitt mye mer TV enn ellers de siste ukene, og den planlagte premieren av Sommerhytta ville blitt godt mottatt.

Mange med meg har gledet seg til en ny sesong

Det var mange av oss tilhengere av Sommerhytta som ikke var helt enige i kåringen av forrige sesongs vinnere. Derfor blir det ekstra spennende å se om TV2 har endret noe i måten programmet gjennomføres på. Ut fra bilde ag beskrivelse av årets sesong ser det ikke ut til å bli de store endringene. Men det må vi vente til høsten for å finne ut av.

Les hele artikkelen hos TV2: https://www.tv2.no/a/11312341/

Fra TV2 sitt innlegg: Her er Sommerhytta-ekspertene Finn Schjøll, Aina Sollie Steen og Lars Fossum, samt programleder Guri Solberg fotografert under innspillingen av den tredje sesongen. Foto: Espen Solli/TV 2

Tidligere innlegg om Sommerhytta:

NESTE SESONG AV SOMMERHYTTA

SOMMERHYTTA 2019

Hverdagsliv med sine små og store utfordringer

.

For to uker siden hadde jeg vinterferie. Ni dager på fjellet. Der jeg hadde bestemt med for å gjøre det jeg liker aller best, å være mye ute.

Siden jeg hadde slag for vel fire år siden har livet fungert ut fra de forutsetningene at jeg holder meg innenfor faste grenser. Disse har heldigvis endret seg kjempemasse i løpet av disse årene. Men ferie, med alle sine hyggelige ting, gjør at det blir avvik i disse rutinene.

Jeg glemmer fort, heldigvis, hvor tøft det kan være å bli satt tilbake. Hvor mye energi og livsvilje det skal til å komme seg opp den bratte trappa fra kjelleren igjen.

Så i dette innlegget tar jeg et steg tilbake og tenker på de gode tingene. Jeg deler også et tidligere innlegg.

Ha en flott helg😊

Familie

Pinnebrød på bålpanna
Lykken er de enkle ting, som en stille stund rundt bålpanna.

Fjellturer

Leseglede blir til lytteglede

For vel tre år siden ble jeg alvorlig syk. Livet stoppet plutselig opp, og jeg måtte finne nye måter å glede meg over det jeg ikke lenger maktet. En av mine største gleder var å lese en god bok, eller lese faglitteratur. Min leseglede var like stor som det ble beskrevet i det forrige innlegget. Og jeg reiste ingen steder uten å ha minst en bok i veska.

Da skriften ble uleselig for meg fant jeg ut at jeg måtte teste ut lydbøker. Disse ble etterhvert en kjær venn, en venn som var lett å ha med seg overalt.

I prosessen med å bli friskere ble det mye turgåing. Mange timer, mange mil. Dersom en god bok nærmet seg slutten kunne det få meg ut på en ekstra tur, bare for å få med meg slutten.

I forrige innlegg står det om gleden ved å finne flere bøker av samme forfatter som man kan kose seg med. Dette gjelder absolutt for lydbøker også. Det er gull verdt å komme over en serie som fenger. Man kan følge livet til hovedpersonene i flere bøker, og leve seg inn i historien.

Kriteriene for valg av bøker som gir en god lytteropplevelse litt annerledes enn måten jeg fant god litteratur på tidligere. Det er viktig at den som leser boka appellerer til meg. Damer funker bedre enn menn, og de må ikke være for «flat» i innlevelsen, men heller ikke være på barnebokstadiet. Så jeg søker ofte på navnet til en bokleser som jeg liker, og deretter forfatter. Og mens jeg mest har lest nordiske forfattere, er utenlandske forfattere like bra.

Jeg sov ikke så godt om natten, så også her ble lydbøkene en god ting å ha. Om natten var det en annen type lydbøker som fungerte. Innholdet måtte være slik at jeg kunne sovne til det uten å gå glipp av noe. Da kunne jeg ikke ødelegge lytteopplevelsen til den gode boka jeg hørte på om dagen.

Meditasjon og selvhjelpsbøker ble brukt flittig om natten. Og disse er generelt av varierende kvalitet. Dette er også bakgrunnen for at vi prøver oss på denne bloggen her. Det kan vanskelig bli dårligere enn noen av de selvhjelpsbøkene jeg har hørt på.

Et av familiemedlemmene hadde også vanskelig for å få sove i en periode. Tankene ville ikke sove selv om hun ville. Jeg anbefalte henne å prøve den appen jeg bruker som innsovingsmetode, med en intetsigende lydbok som slår seg av etter valgt tid. Hun kunne få låne min konto for å teste det ut. Det funket bra, hun sovnet gjerne lenge før de 30 minuttene hun hadde satt lydboka på.

I begynnelse så jeg at hun hørte hun på de samme som jeg. Det komme opp varsel på telefonen om jeg vil fortsette på den sist brukte boka. Etterhvert ble de vel depressive, og jeg måtte si til henne at formålet med dette var å sovne, ikke bli helt depressiv. Hun innrømmet at det kanskje hadde blitt for mye av det gode, den siste leseropplevelsen var veldig depressiv. Vi fikk oss en god latter, og er enige om at lydbøker er veldig bra dersom du finner rett bok til formålet.

Så en god lydbok kan absolutt anbefales. Enklere turvenn finner du ikke. Når man først lærer seg å stenge ute tankene og konsentrere seg helt og holdent om lydboka, fungerer dette like bra som å lese en vanlig bok.

Bursdagsgave til jente

Bursdagsgaver til barn, eller til jente eller gutt?

.

Jeg er ikke spesielt glad i butikker, men det må til innimellom. Dagens ekspedisjon var for å handle barneklær til en bursdagsgave. Til ei som kun ønsket seg klær, i følge foreldrene. 

Å handle klær i en barnebutikk er ikke enkelt. Det er gutteklær og det er jenteklær. Ingenting som heter barneklær. Nøytrale farger og former er vanskelig å finne. Og å tenke gjenbruk til minsten av motsatt kjønn ble fort uaktuelt.

Er ikke det litt rart i dagens samfunn, da det snakkes varmt om hvor viktig det er at barna utvikler seg slik det faller naturlig for dem? De skal ikke presses inn i et kjønnsrollemønster. Men de skal velge klær ut fra handelsstanden sine normer?

Personlighet og temperament

Barn er forskjellige og har forskjellig personlighet. Noe jeg mener er medfødt, og kommer til syne så snart poden klarer å kommunisere. Og det skjer ganske fort.

Noen gir klar beskjed, til og med før de kan snakke, om hva de vil ha på seg. Og hvilke farger de liker.

Andre blir prinsesser i tidlig alder og fortsetter med det livet ut.

Så er det de barna som ikke er så klar i sine meninger. Som kanskje ikke tør å si hva de egentlig vil, men bare tar imot det de får. Det er den siste gruppen som trenger mest oppmuntring til å vise hvem de er og hva de vil.

Kjønnsnøytral barneoppdragelse

Det er visstnok trendy med barneoppdragelse uten fokus på kjønn. I serien «Solsidan» skal Alex och Anna velge barnehage til barnet sitt, og er innom en kjønnsnøytral barnehage. Barna blir omtalt som hen, ikke han eller henne. Disse barnehagene er mer populært i Sverige enn i Norge. Forskning.no er skeptisk til denne måten å få barn til å framstå like på, da jenter og gutter i utgangspunktet er mer like enn ulike. Det er de voksnes forventninger til barna som er ulike. Dette var vel den konklusjonen Alex og Anna også kom til. Dette må være andre siden av personlighetsskalaen som H&M testersine klær på. 

Tilbake til saken

Hvor handler foreldrene klær til disse hen-barna, lurer nå jeg på. Og hva er kjønnsnøytrale leker? Til og med Duplo og Lego er i jente- og guttevarianter. Og jeg har ikke sett en eneste dukkevogn tilpasset gutter, selv om det har vært guttedukker i mange år. At jenter leker med biler og bilbaner er lettere å akseptere. Men at en liten gutt liker rosa lue og vil gå med den i barnehagen, er ikke like greit. 

Lytter man til barnet og lar de fortelle hva de liker, mens øynene lyser og smilet er på plass, så kan det ikke bli feil. Spesielt ikke hvis det er en liten leke sammen med klærne som jeg tror det var foreldrene og ikke barnet sitt ønske.

Barn er ikke kravstore, det er det vi voksne som er. Og våre ønsker er ikke det samme som de ønskene barna har.

Barnebursdag
Nytt år og nye muligheter

Nytt år og nye jobbmuligheter

.

Vi er heldige, vi som skriver denne bloggen. Vi får alle nye utfordringer på jobbfronten i 2020. Tidligere har vi skrevet om jobbsøkerprosessen og utfordringer i forbindelse med det, og nå er endelig tiden inne for gå videre.

  • En av oss starter i en helt ny jobb, på et nytt sted, med helt nye kollegaer og ny reisevei.
  • En får ny stilling i samme firma, mer ansvar og tyngre arbeidsoppgaver.
  • En får ny sjef. Bare det kan være spennende nok.
  • En starter i en annen avdeling. Samme bedrift, men nye arbeidsoppgaver og ny sjef.

Ja, vi er kjempeheldige alle sammen som har mulighet til å gjøre noe nytt og spennende i starten på et nytt år.

Det er kjempeskummelt å gjøre noe nytt

Å se på hver liten ting som en positiv utfordring som kan gjøre oss bedre. For det er jo det det er, ikke sant? Samtidig er det skummelt. Hvordan skal vi klare å løse nye utfordringer? Er vi god nok i jobben vi gjør? Består vi den faglige testen? Er vi sosial nok? Er vi for lite sosial? Hvordan fungerer den nye arbeidshverdagen i forhold til hjemmet og for eksempel henting og levering av barn?

Bare det å få ny sjef er kjempespennende. Og kjempeskummelt. Det er jo ikke sikkert kjemien stemmer med en gang, men dersom den ikke gjør det, bør du gå inn for å få den til å gjøre det. Det er kanskje ikke bare du som er nervøs?

I alle yrker må det være en utvikling. Ellers er bedriften ikke liv laga. Det nytter ikke å tviholde på oppgavene dine. Du får så mange andre muligheter dersom du tør å dele. Da er du også mottakelig for nye oppgaver. Ved å dele må man by på seg selv. Og du kan få så mye mer tilbake.

Ofte undervurderer vi oss selv og tar sorgene på forskudd. Ser for oss det verste som kan skje. Og glemmer å se for oss det som er positivt.

Tankene er der, blir dette bra eller var det bedre før? Tankene sorterer man etter arbeidstid, gjerne om natten. Uansett hvor mange sauer du teller for å få sove.

2020 blir i alle fall et spennende år. Når nyttårsaftenen kommer om et års tid kan vi ta en evaluering av året. Og se om det ble slik som vi håpet på og drømte om i 2019.

Vi gleder oss til et nytt år og nye muligheter. Lykke til, alle dere der ute, med det nye året😊

Tidligere innlegg om jobbsøkerprosessen:

Har du lyst å skifte jobb? Fordeler og tips i forbindelse med jobbskifte.

.Kjære Prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb Om hvor pyton det er å søke ny jobb.

.Jeg skal søke ny jobb Om hvor naken og hudløs man føler seg når man må utlevere seg selv i CV og jobbintervju.

Nytt år, nye muligheter
Vardø by

Vi står han a’, heter det i Nord-Norge. Om været langt der nord.

Den siste tiden har det vært store problemer med ambulansefly i Nord-Norge. Det svensk-britiske firmaet Babcock overtok ambulanseflytjenesten i Norge fra 1. juli. Det har vært teknisk feil på fly, og de har problemer med å lande på flyplasser i Finnmark. Helseforetaksdirektørene foreslo å erstatte ett av ambulanseflyene i Finnmark med et jefly i Tromsø. De klarer iallefall ikke å lande på kortbaneflyplasser. Nå ser det heldigvis ut som Finnmark får beholde ambulanseflyene.

Dette innlegget skal ikke mene noe om beredskapen i Finnmark. Heller ikke om polfarerne som ble sittende fast i isen, og kritikken rundt det at de takket nei til sysselmannens tilbud om evakuering.  Om all protesten de fikk fra forkjemperne for et godt helsetilbud i nord. Derimot har jeg lyst å skrive noen linjer om en av mange opplevelser av været i Finnmark.

Det er umulig å vite hvor værhardt det er i Finnmark før man har bodd der. Jeg kommer fra Nordland fylke, og fikk ikke ordentlig respekt for været før etter en vinter i finnmark. Så folk i nord fortjener den tryggheten de kan få for at liv og helse skal være ivaretatt.

Vi bodde et par år i Vardø. Det var en spesiell tid, med mye vær. Lyst hele døgnet om sommeren, som ellers i Nord-Norge, men mer vind og sjø når en av de mange stormene raste.

Noen år etterpå dro jeg og en venninne tilbake på besøk. Vi hadde en snart ettåring med oss. Dette var i mars måned. Jeg liker vinter og vinterstormer, så jeg håpet å få med meg litt ruskevær også.

Turen dit gikk greit. Vi tok fly helt fram. I Vardø var der masse snø. Og masse vind som vanlig.

En av dagene tenkte vi å ta bussen til Vadsø. Vi hadde sett feil på bussruten, og kom litt for sent. Det var den sjansen for en busstur, med mulighet for å rekke tilbake samme dag.

Plassens bensinstasjon hadde skilt med bilutleie i vinduet. Så vi troppet opp der i håp om å kunne leie en bil. Det gikk dessverre ikke, for den måtte bestilles god tid i forveien.

Så det ble en lang gåtur rundt øya istedenfor. Været var bra, og vi hadde en flott tur.

Så kom dagen for hjemreise. Noen timer før flyet skulle gå fikk vi en telefon fra Widerøe om at flyet var innstilt på grunn av dårlig vær. Det var satt opp buss til Vadsø.

For å ta bussen måtte vi gå over moloen. Hun jeg reiste sammen med var lita og tynn. Hun fikk den tyngste kofferten så vi skulle være sikker på at hun ikke blåste av gårde.

Barnevogna vi hadde lånt til minsten var lett. Og ungen veide jo ikke mye. Så vogna var oppi lufta flere ganger selv om vi forsøkte å holde den nede.

Vi kom oss over moloen. Neste utfordring var å runde hjørnet til der bussen stod, noe vi greide uten stil og eleganse.

Hun vi var på besøk hos tok ingen sjanse på å gå tilbake med barnevogna, da ville den blåst på havet. Hun jobbet like ved, og satte den inn der.

I bussen hadde takluken blåst opp. Bussjåføren hadde gitt opp å lukke den, og hadde festet den så godt det lot seg gjøre.

Det var trist å forlate venninnen min som stod igjen på den forblåste plassen, så jeg ble sittende i mine egne tanker. Plutselig slo det meg at hun jeg reiste sammen med kunne være redd. Hun hadde jo aldri opplevd dette før. Men neida, hun syntes bare det var fascinerende. Flyet gikk litt forsinket fra Vadsø, og vi kom hjem en erfaring rikere.

Naturen i nord er ikke noe man spøker med. Heller ikke beredskapstjenesten og den tryggheten den gir. Selv om nordlendinger står han av.

Vardøhus festning
Vardøhus festning. DA vi bodde der stod Vardøs eneste tre, ei rogn, bevart på festningen. Den ble pakket inn om vinteren.

Andre søndag i advent

Andre søndag i advent

Andre søndag i advent. Og julefreden har lang fra senket seg. Jeg stresser med alt som burde vært gjort, slik mange andre gjør. Ser på kalenderen at jeg ikke vil rekke så mye i år heller. Helgene er opptatt, og i ukedagene er det ikke mye futt i meg etter jobb.

Selv om det er blitt mye enklere å handle med Black Friday, Cyber Monday og alle andre knakende gode tilbud, må man fortsatt ha en ide om hva man skal kjøpe. Man vil jo gjerne at mottakeren skal bli glad for gaven, og ikke bare legge den i en skuff sammen med alt annet man ikke trenger.

Det snør ute, så julestemningen er innen rekkevidde. Det blir som det blir, i år også. Tid til hverandre er det viktigste, denne julen også.

November - regnet sørger for at isen ikke legger seg

Når noen bare går …

I dag kan man google alt. For eksempel 10 tegn på at du bør gjøre det slutt. Eller Å skille seg eller forbli gift? Dersom du har en dårlig samboerdag er det kanskje ikke så lurt å lese disse. Du vil helt sikkert finne medhold i at:

  • Du har rett til å gjøre det slutt.
  • At partneren er en drittsekk.
  • Du har rett til å finne lykken en annen plass.

For gresset er vel grønnere på den andre siden?

Ethvert samlivsbrudd har sin egen historie. Vi kan bli sjokkert eller finne historien utrolig, men hvis det ikke gjelder deg selv eller nær familie er det som oftest glemt like fort.

Noen historier fester seg i hukommelsen. Her er mine topp tre:

  1. Han skulle bare ut med søpla. Og kom aldri inn igjen. Dette var på en liten forblåst plass i Nord Norge. Han hadde tøfler på. Det var vinter. Samboeren ble selvfølgelig bekymret. Og startet leteaksjon. Siden dette var en liten plass fant hun fort ut hvor han var. Bekymringen gikk vel raskt over til sinne.
  1. Han skulle bare innom sin leilighet som ble leid ut da han ble samboer. Leietakeren hadde flyttet ut og den skulle gjøres klar til neste leietaker. Han kom aldri tilbake igjen. De tingene han hadde tatt med seg inn i forholdet forble der. Ikke et ord om at han hadde tenkt å flytte ut. Bare total stillhet. Eller feighet, som det også kan kalles.
  1. Dette paret ble enige om å skilles. Det hadde vært trøbbel i mange år. Hun skulle beholde huset, og barna skulle bo der. Han skulle bo der midlertidig, siden han slet psykisk, til han fant en passende plass å bo. Tida gikk, og det var ingen interesse for å finne noe eget. Et år gikk, to år …  Og etter hvert slet begge psykisk. Til slutt ble det hun som flyttet ut. Det er ikke bestandig gode intensjoner blir slik det er tenkt.

Småbarnsforeldre er ofte både sliten og trøtt, og det kan være tøft for et forhold. Syvårskrisen er kjent for å være tøff å komme gjennom. Dersom du klarer å unngå krangling, dvs holde meningene dine for deg selv, kan det bli et langt ekteskap i følge denne rapporten. Det spørs hvor lykkelig man blir hvis man aldri skal være uenig? Det må være rom for de dårlige dagene også.

Sangtekster får ofte en spesiell betydning når livet er tøft. Jeg avslutter med første vers av The Clash sin låt «Should I Stay or Should I Go». Etter høstmørket og vinterkulda kommer våren med ny inspirasjon. Jeg ønsker alle en varm og god førjulstidJ

Darling, you got to let me know
Should I stay or should I go?
If you say that you are mine
I’ll be here ’til the end of time
So you got to let me know
Should I stay or should I go?

Finnes det noe mer uskyldig enn en nyfødt baby?

Hva vet vi om våre medmennesker?

Det er så lett å dømme andre mennesker ut fra førsteinntrykket. Hvordan de er kledd, hvilken hudfarge de har, hårfrisyre, tatoveringer ol. Din egen dagsform har vanligvis mye å si for hvor tolerant du er ovenfor de du møter.  

Hei, hvordan går det med deg? Dette er et vanlig spørsmål vi stiller når vi møter noen vi kjenner. Har du vært inne på tanken til å si hvordan du egentlig har det, istedenfor standardsvaret: Joda, alt er bra. Men så umiddelbart tenke: Det er det bare jeg som har noe med. Det er det best at kun jeg vet.

For en stund siden var Anita Skorgan gjest hos Lindmo. Hun snakket om å få to barn med handicap, og hva det innebærer. Hennes historie er gripende, annet er det ikke å si. Dere kan selv se innlegget her hvis dere vil: https://tv.nrk.no/se?v=MUHU03000819&t=2298s 

På slutten av dette intervjuet snakket hun om det som har vært veldig viktig for meg i mange år: man kan ikke se utenpå et menneske hva man har å stri med. Vi er så raske til å bedømme andre uten at vi vet noe om de og deres posisjon i samfunnet. For å bruke Skorgan sine ord: «Det må man ikke gjøre, for man vet ikke hva andre mennesker går og bærer på». Snakk med vedkommende, så blir kanskje førsteinntrykket til noe helt annet. Gi vedkommende en mulighet til å vise deg alle de flotte sidene av seg selv som du ikke ser ved første øyekast. 

Folk som har foreldreansvar for syke barn, eller er syk selv, har et helt annet tidsskjema å forholde seg til enn de fleste. Det kan være fordi du må være hjemme når ditt handikappede barn blir kjørt til og fra skolen, eller fordi kroppen tåler akkurat så mye, men ikke mer.  

Et stadig tilbakevendende tema for kronisk syke er sosiale medier og bilder. Har man rett til å legge ut bilder av ferie eller middag på restaurant når man ikke er frisk nok til å jobbe? Kommentarene som kommer, kan være sårende. Selv om ferieturen er nøye tenkt gjennom og klarert av både lege og NAV. Man deler jo gjerne ting når livet smiler til deg. Den prisen du må betale etterpå for å få det smilet i livet ditt er godt sjult. Noen sykdommer går heldigvis fort over, andre må man leve med hele livet. Og å legge ut solskinnshistorien gjør vi vel alle, uansett om vi er frisk eller ikke.  

Anita Skorgan sier at hennes forståelse for andre mennesker er blitt mye større etter denne reisen hun har hatt med sine to jenter, som nå er 22 år. Både på godt og vondt. Livet er rart, og hvordan reisen vår blir vet vi heldigvis ikke.  

Vi voksne har mye å lære av barna. BlimE-dansen 2019 «Mer enn god nok» er eksempel på det.  

Jeg ønsker dere alle et liv fylt av solskinnsdager:)

Trinn for trinn, så kommer du deg opp.
En trapp, så enkelt og så vanskelig.
Skiltet sti over Prestkampen

Fjolls til fjells – eller stedsville damer på tur

Det er høst, og snart vinter. I går var jeg på årets siste fjelltur til fots, og tankene vandret tilbake til en tur vi hadde for noen år siden. Den turen var og sent på høsten, og ble en tur vi aldri glemmer.

Det skulle være en kort tur opp til Skeikampen, etterfulgt av besøk i spaavdelingen på hotellet og så en deilig høstmiddag på hytta.

Været var helt greit da vi startet. Vi hadde ikke spesielt mye klær på oss. Da vi nærmet oss toppen av fjellet kom tåka. Tykk tåke. Vi vurderte hva vi skulle gjøre, og bestemte oss for å gjennomføre turen som planlagt. Opp til toppen og ned på høyre side av fjellet. Kvikklunsjen vi hadde med ble spist inne i steinhytta.

Vi tre som var på tur eier ikke stedsans. Det anså vi ikke som noe problem her, selv om tåka lå som graut. Vi var jo lommekjent.

Over fjellet gikk det greit, men da vi kom dit det første skiltet skulle stå, møtte vi første utfordringa. Skiltet lå på bakken, og retninga til de forskjellige stedene var ikke korrekt. De holdt på å sette opp nye skilt. Her burde vi snudd og gått tilbake, men vi var jo som sagt på kjent grunn. Og det var kortere å gå ned på sida av fjellet. Så vi fortsatte.

Etter en stund traff vi noen vi kunne spørre om veien, men jeg tror det svaret bare forvirret oss mer enn ledet oss i rett retning.

Det begynte å regne. Bekker vi hadde unngått for å ikke bli våt på beina bare gikk vi rett gjennom. Vi var jo allerede søkke våt. Det var masse myr og masse vann og ikke den stien vi var kjent med.

Mobildekninga var elendig, og det var kaldt å ta fram mobilen. Og vått. Jeg fikk ringt mannen min og sagt at vi var ute på villtur, bokstavelig talt. Han prøvde å ringe oss senere, flere ganger. Da han ikke kom gjennom, satte seg i bilen og kjørte dit både han og vi trodde vi ville ende opp. Så i tåkeheimen kjørte han sakte fram og tilbake på veien ved Fagerhøy og tutet i tilfelle vi skulle høre det.

Vi var imidlertid på tur i motsatt retning. Hun med minst klær på seg hakket tenner. I ettertid vet jeg at vi har gått mer rett fram enn til høyre.

Vi fant ut at ved å følge samme stien konsekvent og ikke bytte på det, så måtte den vel ende opp en plass.

Langt om lenge så vi et hyttefelt. Søsteren min tok opp mobilen, og jublet da det var dekning. Hun sjekket Google maps, og sa forvirret at det kartet viste, kunne ikke stemme. Så la hun ned mobilen igjen.

Ved en av de første hyttene var det dame utenfor. Vi spurte om veien til Skei, men den ante hun ikke. Vi var på Kvitfjell. Langt fra Skei.

Det var bare å fortsette å gå. Nedover. Det var ingen folk ute. Søsteren min begynte å synge «Eg ser du har det vondt» til hun som var mest forfrossen av oss. Litt galgenhumor hjalp:)

Et var lys i en hytta, og det luktet Får i kål av kasserollen som stod på verandaen, så vi motet oss opp og banket på. Der fikk vi hjelp av et hyggelig ektepar. De fyrte i peisen, laget varm drikke til oss og gav oss varme pledd. Han var bussjåfør, så jeg ringte mannen min og fikk han til å forklare veien til hytta. jeg ville være sikker på at forklaringen ble rett. Det ville ta ham over en time å kjøre dit.

Bilen vi ble hentet i var en gammen Mercedes. Den hadde et fantastisk godt varmeapparat. Gjett om vi satte pris på det!

Det ble ingen «superb» aften den kvelden. Det var vi for sliten til. Men neste dag ble det både spa og god middag.

Så galt kan det gå når man ikke eier stedsans. Har vi lært noe av det? Ja, det har iallefall ikke blitt flere slike turer. En liten sekk på ryggen er lurt. Samt å snu i tide. Og så er det vel bare å innrømme at Google maps har rett:)

Ut på tur, aldri sur!
Ut på tur, aldri sur!
Tåke kan være vakkert, men skummelt.
Tåke kan være vakkert, men skummelt.
Skiltinga gjør ikke mye nytte for seg når den ligger på bakken.
Skiltinga gjør ikke mye nytte for seg når den ligger på bakken.
Tåke er vakkert

Det umulige er mulig – et innlegg om livets utfordringer

STJERNEKAMP

På lørdag så jeg på Stjernekamp på NRK. Temaet var Norsk aften. Artistene kommenterte hvorfor de hadde valgt akkurat den låten de framførte.

Andrea Santiago sin kommentar var at sangen var valgt ut fra at hun ikke riktig vet hva hun vil her i livet. Hun er knapt 18 år, og så talentfull. At hun ikke helt vet hva hun skal satse på, skjønner jeg godt. Hun vil nå langt, det er jeg helt sikker på.

Jeg har passert 50 for flere år siden og innrømmer fortsatt ikke for meg selv hvilke valg jeg burde ta for å få et godt liv.

HVORDAN VIL JEG LEVE?

Eller rettere sagt, hvordan kan jeg leve for å ha et fullverdig liv?

I et tidligere innlegg skrev jeg om at jeg har hatt hjerneslag. I sommer satte jeg meg ned og evaluerte livskvaliteten min. Og kom til den konklusjonen at noe måtte gjøres.

Jeg hadde jobbet full stilling et par måneder, fordi jeg var lei av NAV og alt styret der. Og fordi jeg er sta.

Jeg bestilte time hos en privat lege. Der fikk jeg en ny medisin som etterhvert gjorde livet mitt mye bedre. Etter å ha vært kvalm omtrent hver dag i over tre år kunne jeg spise og gjøre ting uten å være kvalm. Det er bare helt fantastisk.

Sakte men sikkert har energien kommet mer tilbake. Der er mange utfordringer fortsatt, men nå føler jeg at jeg kan fortsette i jobben min. Og fortsatt ha litt krefter til andre ting.

HVOR HØRER DU TIL?

Etter snart fire år føler jeg meg endelig på samme bølgelengde som de rundt meg. igjen. Iallefall på gode dager. Og de håper jeg det blir stadig flere av.

Så de fleste dagene har jeg lyst å jobbe med akkurat det jeg gjør, for jeg elsker jobben min.

Og noen dager vil jeg gjøre noe helt annet, som vil gi meg bedre tid til familie og venner.

Men det har vært en prosess å komme så langt. Og hvem vet hva morgendagen bringer?

TILBAKE TIL LØRDAGEN

Andrea er 18, hun har mange fantastiske år med veivalg foran seg. På lørdag var det Adrian Jørgensen og hans sang «Det umulige e mulig» (av DDE) som fenget meg mest. Adrian har trosset alle hinder og blitt en supergod artist. For alle oss andre som har andre utfordringer kan det umulig være mulig bare viljen er der og man er sta nok.

LIVET BLIR TIL MENS MAN GÅR

Det er ikke lett å vite hvilken vei man skal velge, eller hvilken vei livet velger for deg.

Også vi som er blitt godt voksen, vi kan ta noen valg, vi og for å få den livskvaliteten vi ønsker. Jeg sier ikke at det er enkelt.

Til alle dere der ute, det finnes mange varianter av dette livet. Vi lever bare en gang, og det er gøy å se hva livet har å by på for akkurat deg og meg.

Hverdagshelt
Å vite hvilken vei man skal velge er ikke enkelt.
Om å kjøpe en jakke

Mote er rart

Klær må vi ha, men må det være årets modell?

På høstens varmeste dag fant vi tid til å shoppe litt skoleklær for kalde dager. Buksene til jenta vår er blitt vel korte i løpet av sommeren.

Klær er ikke enkelt. Buksene skal sitte perfekt hele veien, og det kan by på utfordringer når bredden ikke står i forhold til lengden. Men etter litt prøving ble et par eksemplarer godtatt.

Jakker derimot, er enklere. De skal være store og vide. På vei mot kassen falt blikket hennes på en heeelt perfekt jakke. Iallefall nesten, det kunne vært litt mykt stoff/pels inne i hetta.

Jeg så på prisen og var ikke helt overbevist. Bra merke og nøytral farge, men det var jo ikke det vi kom for å kjøpe.

I mellomtiden lette den håpefulle eieren av en ny jakke videre. Hun fant en helt lik jakke, og denne hadde mykt stoff inne i hetta. Og den var satt ned flere hundre kroner.

Det må vel være en tynnere variant, sa jeg, men det var det ikke. De var prikk lik, utenom hetta og fargen på ribbestrikken nederst på ermet.

Det var sannsynligvis fjorårets modell som det var en igjen av. I rett størrelse. Som hang og ventet på oss.

Mote er rart. Bare det er årets modell kan de sette opp prisen. Det koster å endre de små detaljene:)

Ulsrudtjernet
Kommunevalg 2019

Kommunevalget er rett rundt hjørnet, men hvem skal vi stemme på?

Det er vel flere enn meg som fortsatt ikke er overbevist av noen av partiene. Sirkuset rundt valgkampen har vært like stort i år som tidligere. Valgløftene er store.

Alle må stemme, sier politikerne. Ellers kan sofasitterne kuppe valget.

Vi som ikke er sofasittere, vi som stemmer hvert eneste år fordi det er vår plikt, vi får heller ikke valgresultatet til å matche de valgløftene vi stemte på.

Ved forrige kommunevalg kjente jeg godt til den personen som stod på listetoppen på det partiet jeg stemte på. Yes, tenkte jeg, denne gangen blir det kanskje noen endringer. Men slik ble det ikke. De endringen som har vært størst har ikke kommet fra dette partiet. De kan ikke bestemme noe som helst, fordi de er avhengig av de partiene de styrer sammen med.

Mandag er det en ny sjanse, men hva skal man stemme ut fra?

Det samme partiet som sist, der valgløftene er store i år også, men får de gjennomslagskraft nok til å gjennomføre dem? Det kommer helt an på hvem som skal styre sammen med dem, for alene blir de ikke.

Skal man stemme på den partilederen man gjør en best jobb for kommunen, uavhengig av parti?

På Andenes har politikerne besluttet å legge ned flystasjonen. De politikerne som vedtok dette for tre år siden, kommer ikke lokalbefolkningen der til å stemme på. Der har Senterpartiet sagt de vil jobbe for å beholde flystasjonen, og vil derfor få de fleste stemmene i kommunen. Ordførerkandidat Kjell-Are Johansen fra AP har bedt AP sentralt å droppe valgkampbesøket til Andøya, da innbyggerne i kommunen ikke har tiltro til dem. En ny meningsmåling viser at SP vil gjøre det historisk godt i hele Nordland.

Det er ikke enkelt å velge. Det er enda vanskeligere å se inn i framtida. Om de valgløftene vi tror på vil bli gjennomført.

Lokalsamfunnet er viktig for oss, og vi må ha tro. Det er mange flinke ildsjeler der ute som jobber for at vi skal ha det bra. Så vi får forsøke å se gjennom det øverste laget og ta turen til valglokalet.

For din stemme er viktig, tross all tvil. Godt valg!

Kommunevalg 2019

Posten skal frem – men på hvilken måte?

Før i tiden sendte vi alltid kort hjem når vi var på ferie. Det var koselig å få kort, selv om avsenderen ofte hadde kommet hjem før kortet dukket opp i postkassen.

I vinterferien kom jeg over noen kjempefine kort, og tenkte disse skulle jeg overraske noen med. Kortene ble kjøpt, skrevet på og satt frimerke på. Men å finne en postboks å putte kortene i, var ikke enkelt. Så vi tok kortene med hjem og leverte de ut selv.

Dette fikk meg til å tenke over utviklingen til posten. For det heter fortsatt: Posten skal frem. Nå diskuteres det hvilken dag denne skal fram. Tid koster penger, og posten må spare penger. Og så finnes det så mange alternativ til gamle, ærverdige Posten. Under er noen av alternativene. Det finnes mange, og det blir spennende å se hva fremtiden bringer på dette området.

elektronisk frimerke

Elektronisk post

Folk skriver ikke brev lengre. De sender dem på e-post, og det offentlige kan kontakte deg via Digipost. Og skal du først sende noe i posten, så kan frimerker kjøpes elektronisk. Du må bare huske å veie og måle forsendelsen rett, og deretter krysse av i alle nødvendige felt, slik at du unngår straffeporto.

netthandel

Netthandel

Sofashopping blir stadig enklere. Små pakker fra Kina. Julegavehandel på Black Friday. Samt alt annet som er enklere å få levert rett på døra. Bring og Post Nord meldte om 20% økning i netthandelen før jul i 2018. De fleste vil hente pakkene i butikk, men stadig flere velger å få de levert på døra.

Rett hjem levering

Rett hjem levering

Det finnes andre leverandører som tilbyr mye av det samme, gjerne i samarbeid med andre aktører. Pakker kan leveres helt hjem, eller hentes på døren hos deg og sendes til dit du vil. Dette koster ofte mindre enn det Posten tar for å sende pakken din, selv om det ikke er de som leverer og henter.

Selvkjørende postkasser

Selvkjørende postkasser

Posten hoder også å teste ut en brev- og pakkerobot som kan levere posten hjem til deg. Du får varsel om at det er post på vei, og kan velge tid og sted for levering. Tro om den finner veien ut til alle utkantstrøk i Norge?

Den gode gamle postkassen

Den gode gamle postkassen

Hvor lenge vil postkassene være en del av hverdagsbildet? Nå diskuteres det hvilke dager post skal leveres på. To dager i uka? En dag i uka?

Per Inge Torkelsen kåserer om Posten

Per Inge Torkelsen kåserer om Posten

Kåseri fra NRK der Per Inge Torkelsen har testet Posten sitt tilbud.

https://www.nrk.no/video/PS*69084

Pensjon og aldersgrense

De fleste spør: Når kan jeg gå av med pensjon? – men noen vil jobbe lengre.

Fra tid til annen er det ett eller annet tema i avis eller sosiale medier som gjør at jeg reagerer. Dette handler om pensjoneringsalder og hvor lenge vi skal jobbe.

Med jevne mellomrom kommer det et eller annet flammende innlegg om hvor grusomt det er at noen i akademia må slutte å jobbe når de fyller 70 år. Og det er fint det, bevare meg vel, jeg er den første til å heie på friske og energiske seniorer som har mye engasjement og arbeidsglede. Selv om deres arbeidsgivere sjelden heier like mye. Nå blir jo også øvre aldersgrense i staten hevet til 72 år.

Nå har diskusjonen begynt om å heve nedre aldersgrense for AFP fra 62 til 63 år. Vår pensjonsopptjening er for lenge siden levealderjustert sånn at dagens unge må jobbe lengre enn dagens seniorer.

Ikke alle identifiserer seg like mye med sitt arbeid som professorer gjør. For svært mange arbeidstakere er det ikke mulig å skifte jobb etter fylte 50 år, og iallefall ikke etter fylte 54 år. Dermed er mange «innelåste» på en arbeidsplass i 20 år. For vi er alle nødt til å tjene våre penger.

Norsk arbeidsliv har et høyt tempo og stor endringstakt, og begge deler kan merkes godt for seniorene. Frihet er en grunnleggende verdi for oss mennesker. Jeg tror mange ønsker seg friheten til å slutte i arbeid mens de fremdeles har helsen i orden.

Så er det mange områder pensjonister kan bidra på, om det er å hjelpe sine gamle foreldre eller barnebarn, bidra i frivillige lag og organisasjoner, skrive bok eller starte seniorbedrift. Mulighetene er mange.

Min pappa døde da han var 74 år, altfor ung. Skulle han jobbet til han var 72? Det høres ganske absurd ut.

Det er flott at vi har et velfungerende arbeidsliv i Norge, hvor de fleste av oss har det bra på jobb. Men det går vel likevel an å se en sak fra flere sider og ikke bare fra «nå skal vi alle jobbe lengre» siden.

Livet er ganske kort tross alt.

Mvh Mommo

Hjerte i sand

22. juli i dag

Våre tanker går til de etterlatte og minnet om dem som ble drept

22. juli vil alltid være en dag for å minnes den ufattelige tragedien som utspilte seg i Regjeringskvartalet og på Utøya. En dag for å sende varme tanker til de som fortsatt sliter etter terrorangrepet.

I tiden etter angrepet var det mye diskusjon om hva som skulle skje med Utøya. Selv innad i min familie var vi ikke enige. Skulle Utøya bli et rent symbol på tragedien, eller skulle den gjenreises og bli et sted for minner og fremtidige samlinger?

Jeg er glad for det alternativet som ble valgt.

For at øya blir bevart på en god måte og hedrer de som gikk bort.

For at AUF kan holde sine sommerleirer der og fortelle historien videre til de unge som vokser opp.

For at øya kan brukes til det som vi husker den for før tragedien, et sted med samhold, engasjement og aktiviteter som skaper fellesskap.

Arkitektene bak utbyggingen har gjort en bra jobb. De har bevart minnene, og fått en ny fasade.  Jeg var ydmyk da jeg besøkte øya for noen år siden. For selv om jeg var enig i at øya skulle tas tilbake, var det vondt å komme dit.

Minnesmerket som ligger litt bortgjemt i et skogholt er en stålring med navnene på de omkomne. Det er et verdig minnesmerke. Ingen først og ingen sist. Et sted for ettertanke.

Størst av alt er kjærligheten, viser rosehavet som vokste fram ved Domkirken.

Vi skal aldri glemme.

Minnesmerke på Utøya
Bilde: Martin Slottemo Lyngstad
Sommerferie

Sommer, kropp og badetøy

På Østlandet har det vært en flott sommer for oss som ikke helt har bikiniformene inne. Til nå har det vært viktig ha vanntette sko til turer i marka, og sommerull og vindtette jakker til turer på fjellet. Temperaturen har vært OK, men bikinien har fått ligge trygt på plassen sin.

Nå er sommeren endelig her, og det er vel flere enn jeg som føler at bikinien ikke passer helt.

  • Har man lagt på seg noen kilo dekker det lille plagget ennå mindre av kroppen enn ønsket.
  • Har man tatt av noen kilo sitter den overhode ikke der den skal.
  • Har man unngått å kjøpe ny bikini i noen år sitter den heller ikke. Sol og saltvann hjelper til med det.
  • Tyngdekraften som kommer med årenes løp gjør og sitt til at noe endres.

Alle vet jo at dette bare er unødvendige bekymringer. Man er som man er. Når man først får på deg dette omtalte plagget og kommer seg på stranda så blir det bra. Det er så mange flotte mennesker i alle fasonger som overhode ikke bryr seg om hvordan nettopp du ser ut i ditt badetøy. At bikinien ikke sitter perfekt. Slik som du ser for deg inne i hodet ditt at den burde gjøre. De koser seg i sommervarmen og nyter at det endelig er sol. Og det er jo det som er viktig.

Ha en flott sommerdag:)

Vi heier på Birgit Skarstein som tar et oppgjør med kroppspresset.

Besseggen

Min første turistfjelltur alene ble verdens beste fjelltur

Da jeg bodde i nord gikk jeg på fjelltur stadig vekk. Det var så enkelt, bare gå ut av døra og rett opp på fjellet. Skulle jeg ha forandring, kjørte jeg et stykke og fant meg et annet fjell å gå på. Det var ikke snakk om å telle topper, men om å komme seg ut, få frisk luft og beundre utsikten. De rundt oss likte og å gå tur, så ofte samlet vi store og små og tilbrakte dagen ute i naturen.

Da vi flyttet til Oslo ble det mer utfordrende å gå på denne typen tur. Det måtte planlegges mere. Kollegaer pratet om alle fine topper de hadde vært på. Som jeg gjerne også skulle prøvd meg på. Men dette er min interesse, de andre i familien brenner ikke for fjellturer på samme måte som jeg gjør.

En dag i ferien satt vi der og snakket om hva vi skulle gjøre, men ingenting skjedde. Det var ingen synlig begeistring for mine fjellforslag heller. Så jeg bestemte meg for å dra alene. Få krysset av et ønske på to-do lista mi.

Satte meg i bilen og kjørte mot Besseggen. GPSen viste vei. Kjørte over Valdresflye og det var fantastisk vakkert. Fant en fjellstue på booking.com, og overnattet der. Alt jeg trengte å vite om turen var nøye beskrevet i brosjyrer som lå lett tilgjengelig på fjellstuen.

Dette var før man kunne bestille plass på Gjendebåten over til Memurubu. Fikk vite at man burde være ved båten tidlig for å få plass, men ferie er ferie, og å stå opp før seks i ferien er ikke min greie.

Neste morgen var jeg ved båten ca 8.30. Det var kø, og mange timers venting for å få plass. Jeg vurderte hva jeg skulle gjøre, og fant ut at det var tid nok til å gå over fjellet og rekke siste båt tilbake fra Memurubu. Så jeg la i vei.

Det var en fantastisk tur. Så mange hyggelige folk å snakke med. Så mange turister fra hele verden som ikke ante hva de hadde begitt seg ut på. Jeg som ikke er den mest utadvendte personen traff folk fra alle land og i alle aldre å snakke med. Det å gå alene var ikke skummelt i det hele tatt. Turen var krevende, men alle inntrykk gjorde den til en opplevelse.

Et av minnene er et par som satt og så ut over Gjendevannet. Mest sannsynlig hadde de ikke gått over eggen, men tatt turen fra Memurubu. Den roen de utstrålte der de satt og beundret utsikten vil jeg alltid huske. For det er det som er ferie, å finne rette roen og bare nyte livet.

God sommer!

Besseggen
Sommerblomst

Tro kan flytte fjell – eller få deg på et fly

Alternativ behandling for to og firbente

For en tid tilbake hadde vi en hund. En skjønn mellomstor hund som alle i familien var svært glad i. Den hadde imidlertid flere sykdommer som kunne gjøre den litt irritabel. Blant annet allergi. Allergien mot katter var grei nok, dem kom hun aldri i nærheten av da de naturlig nok sprang avgårde når de så henne. Allergien mot husstøv var litt verre, men hun fikk allergimedisin og vi støvsugde, så det gikk bra.

For å få hunden mindre nervøs fant moren min ut at hun skulle prøve alternativ medisin. Å sette hunden på lykkepiller var ikke noe alternativ. Behandleren som vi var hos la hendene på magen til hunden, og sa der var mange nervøse knuter som hun kunne hjelpe til med å få bort. Hun presenterte oss også for Bachs blomstermedisin, som kunne være til stor hjelp. Alt dette hjalp, hunden ble roligere, iallefall for en kort periode. Å bjeffe på andre hunder var vel noe hun aldri gav seg med.

Denne blomstermedisinen er det vel mest mennesker som benytter. Den skal hjelpe deg med å omdanne negative tanker og følelser til å bli noe positivt.

Jeg hadde mange eksamener i den perioden moren min gikk til behandling med hunden, så hun fikk med en flaske tilpasset eksamensangst. Vi fikk tro på dette «vindundermiddelet» og gikk til innkjøp av en flaske som skal være en slags nødhjelp i stressende situasjoner.

For å få et avbrekk i studiene bestemte noen av studiekameratene mine og meg for å ta en langhelg i London. Dette var ennå mens Ryanair fløy fra Torp. Studentbudsjettet var ikke det helt store, så i tillegg til billige flybilletter var det bestilt hotellrom uten noen form for avbestillingsbeskyttelse.

Da dagen for avreise kom var det tett tåke på Torp. Flyet kretset rundt oss oppe i lufta, og vi fikk beskjed om at det mest sannsynlig måtte fly videre. Fire jenter på tur, tåka var en tykk masse, og ingen fly kom ned. Stemninga ble ganske hysterisk etterhvert, vi jenter så at helgeturen bokstavelig talt forsvant i tåka.

I veska hadde jeg selvfølgelig en flaske med min vidundermedisin. Jeg tok opp flaska og alle jentene fikk en sprut. Stemninga ble straks bedre. Det skyldtes nok mest at vi fikk noe annet å tenke på, og den nervøse energien ble erstattet av latter over det komiske ved at fire jordnære jenter tyr til nødterapi fra blomsteressens.

Som et mirakel (for oss) kom flyet seg ned. Ryanair er kjapp, den skal holde tidsfristen, så noen minutter senere satt vi ombord.

Å leve med hjerneslag

Hjerneslag og utfordringer det medfører

Den siste uka har Terje Schrøder vært i media pga hjerneslag og utfallet av dette. Han har vært heldig, fikk raskt hjelp, og kan fortsette livet der han slapp uten de helt store forandringene. Det er vel få som rammes av hjerneslag som kan fortsette i en jobb med så høyt tempo så kort tid etter slaget.

For vel tre år siden hadde jeg slag. Var noen år yngre enn han, levde sunt, trente på treningstudio tre ganger i uka, og det var egentlig ingen grunn til at det skulle skje. Kom meg ikke raskt til lege pga legeskrekk, men var heldig, fikk ingen etterslag.

Har vært endel syk tidligere, og var disiplinert i forhold til trening og kosthold, men dette var likevel noe nytt. At det å bruke hodet skulle være så vanskelig var uforståelig. Startet med enkle møter på jobb fordi jeg hadde lyst å holde meg oppdatert, og var kjempesliten etterpå. Burde heller ha startet med å skru sammen en PC eller noe annet rutinearbeid. Det er lett å være etterpåklok.

Jeg var nok veldig sliten da jeg ble rammet. Og da kan man få fatigue som ikke gjør tilværelsen noe lettere. Den første tida minnes jeg bare som en sort tåke. Prøve å gå tur, prøve å mestre ting. Og en masse tid på soverommet. Når folk kom på besøk var det stilt og rolig der. Og så var jeg så mye kvalm. Dette sammen med ingen energi til å lage mat gjør det vanskelig å spise. Så jeg lærte meg å ha med meg matpakke dersom jeg skulle noe, da kunne jeg finne meg en stille plass og spise uten å bruke energi på å kjøpe noe elle sitte på en plass med mye støy.

Legen har ikke mange svar. Slag er visstnok veldig individuelt. Hjernen er en fantastisk ting som reparerer seg selv. Det er vel de svarene jeg husker best.

Spesialister er det ikke enkelt å komme til så lenge du fungerer sånn noenlunde. Men NAV var grei å ha med å gjøre. I alle fall tror jeg det, ut fra hva andre forteller de har opplevd med dem.

Jeg søkte informasjon på nettet uten å bli så mye klokere. Men jeg fant en blogg, Når hodet halter av Jan Schwencke. I et innlegg beskrev han hvordan han kunne bygge et gjerde av stein, holde på i timesvis å legge stein for stein. Holde på med tanketomt arbeid.

Denne bloggen lærte jeg mye av. Jeg begynte å skjønne hvorfor turer uten mål og mening kunne gi energi. Og familie kunne tappe deg for energi, selv om det du aller helst vil er å være sammen med dem.

Senere har jeg lest bloggen til Slagdama, Å leve med hjerneslag. En utrolig tøff dame som forteller om det å ville så gjerne, men ikke mestre. Det å ta valg. Jobb eller familie når man ikke makter begge deler? Også hun har vært en støtte for meg i veien videre etter å ha hatt slag. Jeg er ikke ferdig med å velge, men jeg er i en prøveperiode. Så får vi se hva det blir etterhvert.

Det å gå på butikker har vært en stor utfordring. Heldigvis har vi netthandel, og jeg har en mann som bestandig har handlet mat. I begynnelsen kunne jeg komme inn på en butikk, med handlelapp, og gå tom for krefter lenge før det som var på lista var kommer i vogna. Nå kommer jeg meg gjennom butikken. Og skulle det stoppe opp, trekker jeg pusten dypt og sier til meg selv: dette klarer du.

Uten alle de fantastiske menneskene jeg har rundt meg, både hjemme og på jobb, ville jeg nok ikke vært der jeg er i dag. Det er ikke helsevesenet sin skyld.

I dag har jeg vært og handlet meg nye sko. Hadde riktignok studert utvalget på internett før jeg gikk på butikken, og jeg hadde med en medhjelper med masse energi. Så nå har jeg nye joggesko til å gå mange mil med. Og forhåpentligvis er formen endra bedre neste år på denne tida. Livet er ikke så verst!

Les også: Når leseglede blir til lytteglede – om å erstatte bøker med lydbok fordi synet ikke virker som det skal.

Å leve med hjerneslag
Lyseren Strandpark

Neste sesong av Sommerhytta

Sommerhytta 2020 er utsatt til høsten, ifølge TV2. https://www.tv2.no/a/11312341/

Siden Sommerhytta 2019 fortsatt engasjerer, kommer en kort oppdatering.

Jeg er relativt ny i bloggverden, samt det å lese kommentarer til reality-serier. Det er interessant å se reaksjoner til følgere av serien, hvor enige og uenige folk er på samme tid.

Årets sesong av Sommerhytta skapte voldsom debatt i etterkant. Omtrent samtlige mente det var feil vinner. Som jeg skrev i mitt innlegg om Sommerhytta 2019 er jeg enig i det. Men i en konkurranse er det bare en vinner. Og det må man forholde seg til. At deltakerne som ikke vant burde få mulighet til å kjøpe hytta til en god pris etter å ha jobbet døgnet rundt i ti uker, er vel de aller fleste enig i. Verdien av årets hytte i Røsneskilen ligger på ca 3,5 mill., og det er mye penger for en vanlig familie.

Nå er det avgjort hvor neste sesong av Sommerhytta skal være. Enebakk avis skriver at TV2 bekrefter at de starter ny innspilling ved Lyseren Strandpark i august. De fikk et godt inntrykk av stedet forrige sesong de var der, og vil gjerne bruke det til en ny runde med Sommerhytta.

Det var god underholdning i 10 uker. Vi koser oss fortsatt med å diskutere hvordan man kan style opp alt fra lekehytte til uteområde. Det blir spennende å se hvem som blir dommere i neste sesong. Om TV2 har lært noe av årets runde og lager et program som ikke gir bismak til deltakere og de som ser på i etterkant.

Sommerhytta 2020
Enebakk avis skriver hvor neste sesong blir.
Sommerhytta 2019
Utrolig hvor engasjert folk er i etterkant av årets sesong.
butikkutstilling
Vi koser oss med å se på interiørtips som passer både små og store.

Jeg skal søke ny jobb

Jeg føler meg hudløs og naken. Jeg skal fortelle fremtidige arbeidsgivere hvor fantastisk jeg er og at de må ansette akkurat meg. Det er unaturlig å selge seg inn – velg meg – overse de andre 199 du har i bunken din. Jeg er den beste. Jeg har ingen beskyttelse, og heller ingen fallskjerm. Datteren min har fått prøve rulleskøyter. Hun hadde armbeskyttere, knebeskyttere, håndleddbeskyttere og hjelm. Dersom det hadde vært flere typer beskyttere så hadde hun også hatt det – som rompebeskytter.  

Det er ironisk hvor mye beskyttelse vi har som barn, og hvor lite beskyttelse vi står igjen med som voksne i noen av våre vanskeligste og viktigste livsvalg. Hva vil jeg jobbe med? Jeg har studert juss og fikk advokatbevilgning i 2013 og har et hav av muligheter. Hva skal jeg velge? Det sies at luksusproblemer er de beste problemene, men de kan likevel være veldig vanskelige. Jeg sitter i en stilling som er tidsbegrenset uten mulighet for forlengelse, så de neste månedene må jeg ta et valg å bestemme meg for hva jeg vil. I tillegg må jeg også få jobben jeg bestemmer meg for å søke på. Jeg gruer meg til jobbintervju, personlighetstester, engelsktester og mulig iq-tester og andre gangs intervjuer.

 På veien kan det fort bli noen skrubbsår når jeg ikke får stillingene jeg vil ha. Jeg skulle gjerne hatt mer beskyttelse.

 

Les også:  Kjære prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb

Sommer

Sommerhytta 2019

god underholdning med uenighet i etterkant

I ti uker har vi fulgt med på Sommerhytta på TV2. Vi ble hekta på forrige sesong, og satt klare da årets sesong startet. Det er greit å ha et felles underholdningsprogram å se på. Å legge bort nettbrett og mobil for en stund og ha noe å se på sammen etter jobb og trening. Episodene er tatt opp, slik at vi har sett de når det passet slik.

Det har vært god underholdning. Vi har blitt godt kjent med deltakerne, og syntes vel etterhvert at alle fortjente å vinne. TV2 viser det som blir filmet slik de vil, det skal jo være underholdning. Og det vi ser, er stort sett par som er enige og vokser med oppgaven.

Det ble tidlig klart hvem som var dommerfavoritter. Den yngste av oss som så på dette, valgte dem som sine favoritter. Ikke fordi hun synes den hytta var noe penere enn de andre, men hun ville ha rett i hvem som kom til å vinne. Jeg kan ikke tenke meg en sort sommerhytte, verken ute eller inne, så det valget fikk hun ha i fred.

For meg skal en sommerhytte være lys og luftig du skal kjenne sommerbrisen. Sånn sett var det vel ekteparet fra Halden som etter min mening hadde den mest sommerlige hytta. Men siden jeg falt for den lune humoren til far og datter var det dem jeg heiet på. Kanskje også fordi jeg ikke kan se for meg at et slikt samarbeid ville fungert i min familie der alle er ganske sta.

I går var det finale, og vi tok en innspurt så vi kunne få med oss vinneren før sosiale media fortalte oss det. Det var spennende helt til siste gullhammer, men resultatet ble som forventet. KK vant. Og det ble jubel fra hun som hadde tippet rett. TV2 hadde i alle fall ikke gjort noen brukerundersøkelse på forhånd om hva nordmenn forbinder med sommerhytte, tenkte jeg. Uansett har det vært god underholdning, så takk til alle fire lagene for en fantastisk innsats.

I ettertid ser det ut som det har vært konflikt med de lagene som ikke vant og TV2. Og nå ser jeg at det er startet innsamlingsaksjon for at far og datter skal få råd til å kjøpe den hytta de fortjener. Men hva med de andre to lagene som ikke vant? De jobbet også hardt i ti uker. Og de fortjener også en sommerhytte. Og Spleis.no er et fantastisk hjelpemiddel for å støtte de som virkelig trenger det – ikke misbruk det så tilliten forsvinner.

Hvis det skal samles inn penger til alle i etterkant, er vel hensikten med konkurransen borte? Her skulle det jo bare være en vinner. Dette var forutsetningen da deltakerne meldte seg på. Så dette blir litt feil for meg.

Uansett konflikter eller ikke, det ser ut som det blir en ny sesong av Sommerhytta. Det er bare å melde seg på, så skal jeg se på:)

Bildene under er fra Spleis.no

Sommerhytta 2019
Sommerhytta 2019

Drømmen om det røde huset i skogen

Endelig vår ...

Mai er en flott måned. Endelig er våren her. Folk kommer ut fra vinterdvalen og er blide og fornøyde. I år kom våren med rekordfart. Den ene dagen gikk jeg på ski (riktignok på fjellet), neste dag var det tur i marka.

På denne årstiden blir jeg ofte rastløs, vil ha litt forandring i livet.

Da jeg var ung, ville jeg reise til sjøs. Det måtte være en flott måte å oppleve verden på. Skulle bare bli ferdig med fagbrevet først. Søkte jobb og skaffet meg pass. Noe som ikke var like vanlig da som det er nå. Men så traff jeg min store kjærlighet, og flyttet etter han. Det var mye sjø rundt oss, og jeg kom til en del av landet som jeg aldri hadde drømt om å bo på. Så selv om det ikke var noen båt vi var på, var det absolutt forandring fra der jeg bodde før.

I mai har jeg ofte hatt lyst å skifte bolig. Et lite rødt hus ute i skogen, aller helst ved sjø eller vann. God plass for store, små og firbente, med andre ord masse gress som må slås. Med en hage som minner meg om den bestemor hadde, dvs masse blomster som må stelles. Har dratt med meg familiemedlemmer på visning til utvalgte objekter, men det har stoppet der. Det er tross alt greit med et relativt nytt hus der vi har hyggelige naboer.

De siste årene har et sommersted vært drømmen. Fortsatt skal den ligge idyllisk til, og helst være rød. Etter å ha studert hytteannonser dro vi på visning. Den første annonsen la vekt på at dette var stedet for blomsterelskere. Jeg følte vel at blikktaket ikke stod helt i stil til blomstene, og idyllen raskt kunne bli forstyrret av mygg. Neste hadde bedre standard og lå ved vannkanten, men en kreativ løsning i forhold til de som antakeligvis hadde skilt ut tomta opprinnelig. Så nå har jeg bestilt ett par helgeturer som sikkert blir rimeligere og mindre slitsomt enn et idyllisk oppussingsobjekt.

Som oftest er det jobb jeg har hatt lyst å skifte. Med mange helligdager får men jo bedre tid å tenke. Men før jeg har fått summet meg til å tenke mer seriøst på det, er mai over. Da er det snart sommerferie. Dersom du tenker å skifte jobb, vil vårt neste blogginnlegg handle om det.

Det er helt greit å være rastløs innimellom. Utforske nye ting, for så å finne ut at det du har funker veldig bra.

Mai

Gleden av en god bok 2

Leseglede blir til lytteglede

For vel tre år siden ble jeg alvorlig syk. Livet stoppet plutselig opp, og jeg måtte finne nye måter å glede meg over det jeg ikke lenger maktet. En av mine største gleder var å lese en god bok, eller lese faglitteratur. Min leseglede var like stor som det ble beskrevet i det forrige innlegget. Og jeg reiste ingen steder uten å ha minst en bok i veska.

Da skriften ble uleselig for meg fant jeg ut at jeg måtte teste ut lydbøker. Disse ble etterhvert en kjær venn, en venn som var lett å ha med seg overalt.

I prosessen med å bli friskere ble det mye turgåing. Mange timer, mange mil. Dersom en god bok nærmet seg slutten kunne det få meg ut på en ekstra tur, bare for å få med meg slutten.

I forrige innlegg står det om gleden ved å finne flere bøker av samme forfatter som man kan kose seg med. Dette gjelder absolutt for lydbøker også. Det er gull verdt å komme over en serie som fenger. Man kan følge livet til hovedpersonene i flere bøker, og leve seg inn i historien.

Kriteriene for valg av bøker som gir en god lytteropplevelse litt annerledes enn måten jeg fant god litteratur på tidligere. Det er viktig at den som leser boka appellerer til meg. Damer funker bedre enn menn, og de må ikke være for «flat» i innlevelsen, men heller ikke være på barnebokstadiet. Så jeg søker ofte på navnet til en bokleser som jeg liker, og deretter forfatter. Og mens jeg mest har lest nordiske forfattere, er utenlandske forfattere like bra.

Jeg sov ikke så godt om natten, så også her ble lydbøkene en god ting å ha. Om natten var det en annen type lydbøker som fungerte. Innholdet måtte være slik at jeg kunne sovne til det uten å gå glipp av noe. Da kunne jeg ikke ødelegge lytteopplevelsen til den gode boka jeg hørte på om dagen.

Meditasjon og selvhjelpsbøker ble brukt flittig om natten. Og disse er generelt av varierende kvalitet. Dette er også bakgrunnen for at vi prøver oss på denne bloggen her. Det kan vanskelig bli dårligere enn noen av de selvhjelpsbøkene jeg har hørt på.

Et av familiemedlemmene hadde også vanskelig for å få sove i en periode. Tankene ville ikke sove selv om hun ville. Jeg anbefalte henne å prøve den appen jeg bruker som innsovingsmetode, med en intetsigende lydbok som slår seg av etter valgt tid. Hun kunne få låne min konto for å teste det ut. Det funket bra, hun sovnet gjerne lenge før de 30 minuttene hun hadde satt lydboka på.

I begynnelse så jeg at hun hørte hun på de samme som jeg. Det komme opp varsel på telefonen om jeg vil fortsette på den sist brukte boka. Etterhvert ble de vel depressive, og jeg måtte si til henne at formålet med dette var å sovne, ikke bli helt depressiv. Hun innrømmet at det kanskje hadde blitt for mye av det gode, den siste leseropplevelsen var veldig depressiv. Vi fikk oss en god latter, og er enige om at lydbøker er veldig bra dersom du finner rett bok til formålet.

Så en god lydbok kan absolutt anbefales. Enklere turvenn finner du ikke. Når man først lærer seg å stenge ute tankene og konsentrere seg helt og holdent om lydboka, fungerer dette like bra som å lese en vanlig bok.

ALLE FORTJENER EN GOD HVERDAG

TRYGGHET – GLEDE – MESTRING

Søndag og nydelig vær. Dagen ble tilbragt i Sloreåsen Alpinbakke. Et lite anlegg på Ljan i Oslo som er drevet av frivillige. Over døren til varmestua hang der et skilt med teksten TRYGGHET – GLEDE – MESTRING. Tre små ord som beskriver så mye av det vi strever med i hverdagen, både store og små. På gode dager, når selvfølelsen er på topp, så mestrer vi det vi ønsker. På dårlige dager, derimot, er vi ikke trygg nok til å føle glede eller mestre noe som helst.

De minste deltakerne i alpinrennet kommer forsiktig ned bakken. Små barn som idretten forsøker å skape trygge rammer for. Når det er vanskelig å komme seg rundt en port eller to, sier speakeren at det er ikke så farlig, det er bare å fortsette mot mål. Og vi som står rundt klapper for innsatsen selv om den ikke er perfekt. De små alpinistene lyser av glede over vel gjennomført løp.

De som er litt større satser litt mer. Noen kommer seg trygt i mål, men hos andre går det ut over kvaliteten. Noen misser en port eller to, og andre har et lite fall. Over høyttaleren hører vi speakeren kommentere og igjen si at det er ikke så farlig, det er bare å komme seg i mål. Her slås det med staver og de viser med hele kroppen at dette hadde de lyst å gjøre bedre.

Høyere aldersklasser har høyere mål. Misser du en port, er du disket. Er selvfølelsen bra, vet du at det kommer et nytt renn. Og nye muligheter. Og at dette er en læringsprosess.

Livet kan være uforutsigbart, Noen ganger er det de små stegene som skal til for å komme seg ut av komfortsonen og våge og ta steget videre.

Små og store gleder i livet

HVERDAGSHELTER

Vi er alle hverdagshelter. Hverdagshelt i alminnelig betydning er gjerne forklart som en hverdagslig person som utfører en heltedåd, eller en person som modig og selvoppofrende utfører hverdagslige gjøremål.

Hva som er hverdagslige gjøremål beror på hvor i livet man befinner seg. Det er forskjellige utfordringer i løpet av livet. Noen ganger kan det være nok å bare hente posten, mens andre ganger er det en mastergrad som skal innleveres.

Livet endrer karakter hele tiden. Det samme gjør også våre drømmer, mål, hva vi higer etter, hvem vi opplever som sjefen i vårt liv, hvem vi ser opp til og hva vi ønsker.

De siste årene har vi opplevd både fødsler, dødsfall samt egne og andres sykdom. Vi har sjonglert disse utfordringene sammen med meningsfylte jobber og familie.

Nå er det nytt år og nye muligheter. De fleste hverdagshelter får aldri fortalt sine historier. Vi har hittil levd våre liv i det stille, men har nå som fire hverdagshelter bestemt oss for å starte en blogg. Følg oss gjerne på vår ferd videre med å løse små og store hverdagsproblemer og de andre utfordringene vi som hverdagshelter står ovenfor.