Gaitline sko

Helsen vår

.

Det er jo ikke til å komme fra at vi blir eldre. Årene går i full fart bruker vi å si. Med en kropp som er preget av slitasje har en jo litt vondt her og der. Dårlig genmateriale, en liten mutasjon, vil jeg tro. De andre søsknene mine er ikke så plaget med dette. Men de har jo andre ting, så en skal ikke klage.

Flere av mine bekjente bruker Gaitline sko for sine plager, så jeg tenkte disse måtte jeg gi en sjanse.

Første gang jeg prøvde disse skoene som skal være spesielt bra for knær og hofter hadde jeg ille vondt i hoftene, og det varte lenge. Da tok jeg en pause fra skoene til hoftene kom på rett kjøl igjen.

Nå har jeg brukt et par Gaitline sko i sommer, og kjøpt et par «høst» sko. Disse var ok av utseende og er blitt flittig brukt de siste ukene.

Jeg fikk nettopp en e-post fra Gaitline der de lurte på hvordan de nye skoene mine var, om jeg var fornøyd. I helgen hadde jeg et kne «gammel kneet» som ikke var spesielt godt. Så da e-posten kom om hvordan jeg likte produktet tenkte jeg denne skal jeg ikke svare på nå, muligens en gang senere.

Leste og nettopp en reklame for noen andre sko som skulle være så bra for et eller annet. Tror jeg holder meg unna slike spesialting en stund fremover. Nå går jeg for joggesko med god demping.

Men skoene er kommet på igjen bare i litt mindre gå mengde. Hurra for kroppene våre og at vi skal bli ordentlig gamle så de må bare virke.

Fjelltur
Unge føtter som har gått langt for å nå toppen. Med kikkert kan man speide etter mål for kommende fjellturer.

Les gjerne mitt tidligere innlegg om mitt vonde kne som måtte erstattes med kneprotese:  VONDT KNE, KNEOPERASJON OG PROSESSEN MED Å GÅ NORMALT IGJEN

Inderøy - tursti

Snarveier og andre veier

.

I sommer har vi gått mye tur, egentlig det siste året. Vi har et feriehus som vi har holdt på å pusset opp siden vi kjøpte det for en god del år siden. Nå begynner vi å bli ferdige, så i år har vi ikke tatt i en malekost eller vært med hengeren på byggmix for å handle noe stort. Det er selvfølgelig noen småting som enda skal gjøres men de får vente litt. Og da får en jo mere tid til andre ting.

Den siste ferieuka var vi rundt på Inderøy og fant nye turstier. Da lastet vi selvfølgelig ned en app og samlet Trimpoeng. Dette er jo litt gøy. Det beste er å finne noen nye stier å gå, og noen ganger litt lengre enn det en hadde tenkt først.

Trimpoeng
Informasjon om InderøyTurer 2020 og Trimpoengappen

Jeg blir stadig fascinert av hva som får noen igang. En mann vi snakket med utenfor hytta planla turene og postene slik at han fikk mest mulig poeng. Og han ligger selvfølgelig på toppen av listen. Vi er mer der at, ja jeg har faktisk noen poeng. Det er mange folk på den listen så det er vel alle kategorier blandet.

En av dagene gikk vi til en trimpost, jeg hadde vært der før men da gått en annen vei. Veien opp dit var bratt, men flott utsikt på toppen og selvfølgelig trimpoeng. Så tenkte vi å gå litt lenger, finne en post til. Men min kjære orket ikke flere bakker så istedet for å gå stien, ned og opp og rundt åsen ble vi enige om prøve den lure løsningen å se om det gikk å ta en snarvei rett frem. Jeg så på kartet at det var ikke langt. Den første biten var grei, andre biten var bratt opp. Dette føltes litt dumt for en sti er mye lettere å følge. Den tredje biten da vi skulle gå rett ned, gjennom tett skog og kratt føltes rimelig teit. Men vi kom oss ned, fikk trimpoeng. Fant stien tilbake og var rimelige fornøyde tross alt.

Vi har noen poster igjen for å si det slik, og den lokale toppen jeg går mest til har jeg vært på mange ganger uten å sjekke inn. Det viktigste er å komme seg ut og nyte naturen.

God tur!

Inderøy
38 flotte turer i alle grender i Inderøy kommune

Sommer i Norge

FjellTur

Egentlig liker jeg å ha ferie i Norge, det er bare den der temperaturen som bør være litt høyere enn 10 grader. Vi hadde planlagt ferien i år før koronaen kom til landet. Og det som var planlagt var ei uke på fjellet og ei i Nord-Norge.

Ferieuka på fjellet ble som planlagt, bortsett fra at den delen av familien som bor i Sverige ikke kunne bli med. Trist men sånn er ting. Vi brukte mer ullklær enn shorts men sånn er fjellivet.

Nord-Norge turen stoppet først med at Widerøe kansellerte flybillettene våre. Kunne få nye via Oslo. Men da tenkte vi pytt vi kan jo kjøre oppover. Men i år skal alle kjøre til Nord-Norge. Og reportasjer om tidenes fergekøer og det at en ikke bør besøkte gamle slektninger med fare for smittespredning stoppet oss der. Så tenkte jeg at Helgelandskysten må være flott. Men etter den 4. lovprisningen av Vegatrappa på en uke, av bekjente på sosiale medeier, tenker jeg vi tar det en annen gang.

Jeg har lært meg en ny hekleteknikk, https://m.youtube.com/watch?v=qp6CjZ-knNg mosaikk mønster, samt gjort ferdig mange prosjekter og det er jo bra. Og lille prinsen lurte på om farmor kunne strikke nye votter og sokker til han, og det kan jeg jo selvfølgelig gjøre.

 

I går var det den våteste dagen på lenge, og da snakker vi regn. Vi var så uheldig å forville oss inn i garasjen under et kjøpesenter. Det var ikke lurt. For å si det sånn vi var ikke alene der. Turen på sentret ble ikke lang men vi fikk gjort det vi skulle. Til og med fått kjøpt nye tursko for skogsterreng med Gore Tex, det må jo bli bra.

 

 

Sommer og ferie er det blitt, kjenner bare en må tenke litt annerledes og ikke deppe over trønderværet og køer rundtomkring. Så får vi ta de neste ukene med et smil enten det er sol eller regn.

Men tror at neste års ferie, i alle fall deler av den, vil gå til en plass en får varm sand mellom tærne.

Sommertid, strikking og strikkeoppskrifter

.

Det er med strikking og strikkeoppskrifter som med annen mote. Fasinerende å se trender. Jeg tenker jo ofte om et mønster at den var flott men trenger jeg den, og ofte gjør jeg jo det etter en tids vurdering.

Den siste jeg falt for var Havregenseren https://www.sandnesgarn.no/tiril-15-havre. Plutselig var garn kjøpt inn og genseren ferdig. Fikk super service fra Jens Hoff City Lade i Trondheim. Jeg bestilte garnet på nettet for å hente i butikk. Fikk etter et par timer melding om at de dessverre hadde bare 2 nøster igjen av den fargen men de hadde ringt til Jens Hoff på Sirkus Shopping og jeg kunne hente garn og mønster der.

Havregenseren

De av oss som bestiller garn og andre ting på nettet vet at hver søndag morgen, og ofte i ukene og, kommer det inn masse reklamemailer med uslåelige tilbud. Garn er ikke lenger dyrt. I alle fall ikke om en venter litt for de fleste sorter kommer på tilbud innimellom. Det er og viktig og handle i butikk og, ikke bare på nettet men det gjelder jo alt. Skal butikkene overleve må vi bruke de. Jeg liker Klikk og hent ordningene. En handler da i lokale butikker men slipper og lete igjennom butikken, varene er reservert til deg enten det er garn eller putekasse (kjøpt på Europris Verdal, en annen historie) eller andre ting.

Det er jo hver sin smak om hvilke garn sorter en liker. Min favoritt er Fin ull fra Rauma garn. I det garnet er det under produksjon en kofte jakke. Har lånt bort capen til bunaden min til datteren og da kan jeg strikke en nydelig kofte jakke. Men det prosjekter er litt på vent på grunn av langvarig hetebølge i Trøndelag. Jeg klager ikke, sol og varme er nydelig. Da blir hobbyprosjekter litt annerledes. Gjerne prosjekter i bomull og lin, ikke store ullplagg. Alpakkagarn finnes i mange varianter og er nydelig. Det siste genseren jeg strikket til ei jente i Oslo var garn fra geit https://www.viking-garn.no/garn/mohrino stadig nye sorter, artig.

kofte jakke

Grytekluter i vevstrikk og kopptuer er greit å lage i varmen. Og slike gaver blir de aller fleste glade for og få også, og pynter opp på kjøkkenet.

Og så har jeg et par poser garn kjøpt på tilbud stående som skal bli til kofte og genser. En må ha litt å gjøre og litt på vent til kjøligere tider, da er det og lettere å sitte i ro.

Grytekluter i vevstrikk

Ha en strålende sommer enten dere strikker eller gjør helt andre ting.

airpods

Moderne tider

.

Det er så rart dette livet og tankegangen vår. Mange av oss liker jo det som er og er fornøyd med det. Jeg er ikke i utgangspunktet skeptisk til nye ting (det kjenner jeg noen som er), men noen ting tenker en automatisk at dette kommer jeg ikke til å like/bruke.

Jeg husker på 90 tallet, da kom det blomstrete tights. Jeg tenkte de er stygge, slike vil jeg aldri ha på meg. Tja, det gikk noen måneder så var de akseptert og på

Så er det de korte vide buksene. Da de kom tenkte jeg huff, ikke meg. Nå har jeg innsett at som sommerbukser ser de ikke så verst ut. Tror nok jeg må prøve et par etterhvert, så får vi se.

Mobiltelefoner er jo kule når de er nye. Øreplugger er en nødvendig ting. Øreplugger med snor er jo det som har vært. Så kom de trådløse, AirPods. Huff tenkte jeg, ikke de der. Prøvde etterhvert et par og og de var ikke gode synes jeg. Kjøpte en annen trådløs variant, beats. De er veldig gode og demper lyd utenfra godt. Men litt kort batteritid og slår seg ikke av når de bare henger rundt halsen. Til å høre på lydbok eller podkast mens en strikker eller soler seg er disse fantastiske.

Så kom korona og noen jobbet mer hjemme. For de av oss som har vært på jobb hele tiden og er mye på labben var kommunikasjon med de som var hjemme viktig og da er jo øreplugger med snor litt farlig når en jobber med varme ting. Så da ble det AirPods på meg. Og de er kjempekjekke. God lyd og sitter godt i øret. En hører godt og kan kommunisere med prosjektleder mens en spekulerer på ting.

Jaja, hva blir det neste. Skeptisk men etter ei stund; å så bra dette var. For som jeg bruker å si, det er lov å ombestemme seg.

Ha en strålende helg!

Airpods
Strikket jakke

Den største gleden en kan ha det er å gjøre andre glad

Det er et ordtak som høres ca sånn ut. En liten veldig koselig strikkehistorie.

 

Ei god venninne av meg lurte på om jeg ville strikke en jakke til henne hvis ho kjøpte garn til seg og meg på en tur til Island hun skulle på. Det sa jeg jo ja til. Jeg strikker til mange og forventer ingen betaling for det, bruker å si en flaske rødvin er helt flott. Jeg strikker for at det er gøy. 

 

De fant ut underveis at det ble datteren som jeg skulle strikke til. De koste seg med å kjøpe garn. Garn til en jakke til datteren hennes og en jakke til meg. Så utrolig hyggelig at datteren hennes (som jeg og kjenner godt) har tenkt på hvilke farger jeg liker og hva som er pent. Hun ble veldig fornøyd med sin jakke og jeg veldig fornøyd med min. 

Strikket jakke
Påskekos

Bøker, filmer og humør

.

Bøker betyr mye for meg, jeg liker best at de er i papir. På vinteren er det å ligge en time i badekaret med en god bok nydelig. Om sommeren er lydbøker litt godt. Det er enklere når en sitter i solen og er svett, og en blir ikke så sliten i armene. Det å holde i en tykk bok kan være slitsomt til tider. En skal jo ikke kimse av en god serie på tv eller nettbrett heller. Men alt til sin tid. Historien om hun som mistet PCen i badekaret er jo underholdende, jeg får noen morsomme bilder i hodet. Den historien ble jo diskutert og det var andre som og tar PC/nettbrett med på badet, men da i behørig avstand fra vannet. Tror ikke jeg kommer til å prøve det. Holder meg der til en bok i papir.

Da jeg nettopp hadde operert kneet mitt var lydbøker tingen, du var nødt til å konsentrere deg å høre etter med slapp å lese selv, en bra ting til tider.

Det er rart hvordan humøret vårt, mitt i alle fall, påvirker oppfatningen av det vi leser. Jeg foretrekker krim, gjerne litt tunge historier. Men av og til andre bøker. Da må det være en driv i historien, ikke bare en klissete kjærlighetsroman.

Det har de siste årene passet slik at vi har møtt slekta i romjulen, da har jeg som regel kommet ut derfra med en stabel av bøker. Lykke. Vi bruker å sirkulere bøkene vi kjøper. Biblioteket har mye bra jeg er der en del, men ofte så kommer en ut fra bokhandelen med noen kupp. Og det er godt å kan gi bøkene videre når de er lest.

Nå sist jul ga jeg den første boken i serien De 7 Søstre av Lucinda Riely til ho som har selskapet, og ho fikk de fleste av resten av serien i selskapet. Jeg fikk en stabel av de ho hadde i bokhyllen sin. En av de bøkene jeg fikk i jula var Jenta som ble igjen, av Jojo Moyes. Jeg begynte på denne boken på hytta ei helg for noen uker siden, så leste jeg noen siden og lurte på hvorfor jeg skulle fortsette. Jeg har lest flere bøker av denne forfatteren og vet de er gode. Men da fenget den ikke, jeg fant noe annet å lese. Men nå i helga begynte jeg på en krim som var litt tung, jeg hadde litt samme følelsen. Orker jeg å lese denne. Da fant jeg frem Jenta som ble igjen og nå var stemningen god, jeg gleder meg til å lese fortsettelsen.

eg er ikke så glad i å gå på kino som Prinsesse Aurora men er enig i hennes innlegg; sammenlikning om film og bøker. Jeg er såpass treg at filmer ser vi stort sett på TV. Som jeg bruker å si, hvis jeg først kommer meg ut hjemmefra for å være sosial vil jeg heller gå på Pub eller Kafe og prate med folk. Ikke for det når en først kommer seg på kino er det jo en helt annen opplevelse, Bohenmian Rhapsody var en stor opplevelse på kino.

For ikke å snakke om for noen år siden jeg og ei venninne var på kino, en helt ok film. Vi delte en stor boks popkorn og dessverre havnet denne litt for tidlig opp ned i fanget. Dette utløste selvfølgelig mye fliring.

Film, bøker, serier, strikking, hekling og alt annet en kan gjøre. Det er bra i disse tider der en skal holde seg i ro og et par meter unna folk flest. Det er bare å kose seg. God bok og fortsatt god påske.

Bøker, radio og globus
Fra vinduskarmen på Stratos , med utsikt over Oslo.

Strikke og strikkerier

Strikkeglede

STRIKKEGLEDE
Jeg elsker å strikke, det er jo så mye flott som kan lages av litt garn og noen pinner. Og det er mye lettere å sitte i ro når en har noe å holde på med mens en ser på TV. Bare filmen ikke er for spennende og oppskriften for avansert. Det er en dårlig kombinasjon. Litt enkle ting som sokker og kluter er helt greit av og til, og gensere og kofter ellers.

Rar heklekrok

STRIKKEGLEDE
Av og til kommer jeg over ei oppskrift på noe merkelig som må prøves. Jeg fant en flott mønster for noen år siden, det skulle brukes noen litt lange heklekroker. Det gikk jo fint å bestille på nettet, kom i posten fra Kina etterhvert. Mønstret var fint, det ble et par puter og siden har de krokene fått hvilt seg.

Kul genser

STRIKKEGLEDE
Av og til kjøper en garn til et prosjekt som ikke blir noe av. Jeg liker litt orden og system og er litt «gjerrig» så store hauger med restegarn og garn fra slike prosjekter som blir avlyst må brukes opp. Helst til fornuftige ting som noen blir glade for.

Kluter i alle farger

STRIKKEGLEDE
Hadde en slik garnpose for ei tid tilbake. Den posen med garn er blitt til mange flotte sokkepar. Bomull og lingarn blir til kluter, kopptuer som vi sier i nord. En blir avhengige av slike strikkede kluter, de er bare best. Men ikke alt garn er egnet til sokker og kluter.

Nydelig kjole

STRIKKEGLEDE
Jeg hadde en pose lysrødt garn som ikke var egnet til noen av disse tingene, de nøstene er nå blitt til en kjole til ei lita pie. Jeg skal sende den i posten snart og håper den blir godt mottatt. Restegarn lagret mitt krymper og jeg kan planlegge nye prosjekter. Lykke.
En litt morsom sak. Jeg dukker jo opp på jobb stadig med nye gensere og jakker uten at så mange legger merke til det ( jo noen ser det). Men da jeg kom med en ny islender (genser) da la mennene merke til det.

Hverdagslykke

.

Jeg var på tur til fysioterapeuten og trening i dag litt før klokka 15. Da jeg var nesten fremme møtte jeg en dame som var på tur opp til busstoppen. Ho sprang ikke, men bussen stoppet likevel og ventet på henne. Jeg vil tro at ho tar den bussen til samme tid hver dag og sjåføren har lagt merke til det. Smilet til den damen da ho satte opp farten for å gå på bussen var ubetalelig.

Treningen gikk bra, vondt og hardt akkurat slik det skal være for å gjøre nytte for en kropp med et nytt kne som fungerer flott og hofter som ikke er fantastiske.

Så etter en dusj og litt mat kan jeg gjøre ferdig en jakke jeg holder på med. Hverdager skal ikke undervurderes og du verden så mye lettere alt går med et stort smil.

Elefanten i skråningen

Å ho, ho som var så glad i å gå i fjellan.

Dette er en uttalelse fra mamma om et av barnebarna noen år før hun døde. Mamma var dement men hun kjente oss barna igjen, men barnebarn og oldebarn i vekst var vanskelig. Ho så på barnebarnet som var ca. 25 år, kjente igjen stemmen men den personen ho så stemte ikke med det bildet ho hadde i hodet.

Pappa er og borte nå, han var en rastløs litt brå type som stor koste seg når mange i familien var samlet. Når han var på besøk og kom kjørende var det helt vanlig at han «plutselig» ville hjem. Da stakk han hodet inn på soverommet vårt i 3-halv 4 tida om morgenen ( natta) og sa hadet, æ kjøre heim. Bare 100 mil, pytt pytt. Det er mange gode minner å ta vare på når foreldrene er borte.

Jeg er så heldig å få være farmor til en liten gutt. Han er på besøk her i Trøndelag av og til, denne gangen var han nettopp var fylt 3 år. Farfaren var veldig ivrig etter å vise han noen rådyr som bruker å stå og spise i bakken bak blokka der vi bor. Det gikk noen dager men rådyrene var ikke å se. Den morgenen da vi skulle kjøre til flyplassen var rådyrene der. Den lille stod å så på dyrene og etter en stund sa han, «karnskje neste gang vi ser en elefant». Verden sett gjennom en 3 åring sine øyne. Rådyr er vel mest stas for oss voksne.

Så nå snakker vi innimellom om når elefanten vil vise seg i skråningen.

Familie er godt, gode venner er fantastisk. Noen har lite familie og verner om de få som finnes, noen har ingen og lager familie av venner. En trenger ikke være av samme blod for å føle at en er i familie. Noen har en kjempestor familie der det helt klart finnes deler av den gjengen en godt hadde klart seg uten av og til.

Ta vare på livet og hverandre. Gi noen du er glad i en god klem eller en hyggelig melding i dag.

Fantastiske Helse Norge

.
Vi som bor i vakre Norge er heldige, det er vi stort sett enige om. Enten vi diskuterer krig i verden, eller sykehus og helsetjenester

Jeg har fått ny innkalling til mammografi. Det er jo et flott tilbud vi har. Det er avdekket mange begynnende kreftsvulster der. Men når en føler seg frisk føler en jo at det der er noe unødvendig og noe for de andre gamle «kjerringene».

Men jeg er av den samvittighetsfulle typen, møter opp på slikt som en får innkalling til. Enten det er tannlege, mammografi eller noe annet litt ubehagelig.

Jeg husker første gangen jeg var på dette. Gruet veldig, kjempeskummelt. Var altfor tidlig ute, og var svett både her og der pga at en gruet seg.

De flotte folkene som jobber på sykehuset er jo vant til nervøse, svette folk. Der var det bare smil og beroligende ord uansett. Litt ubehagelig, litt på grensen til veldig ubehagelig, men det står jo bare på noen sekunder med apparatet på hvert bryst. Så er en sjekket, og friskmeldt for et par år igjen.

Nå bor jeg i en by og har kort reisevei. Alle vet jo og hører om problemer pga at en bor langt unna et sykehus. Jeg er født på en liten plass i Nord-Norge og har litt erfaringer derfra, at det ikke er like enkelt bestandig.

Jeg har selv vært lagt inn på sykehuset og fått lov å dra hjem pga at jeg bor så nært sykehuset. Dette skrev jeg om i innlegget Vondt kne, kneoperasjon og prosessen med å gå normalt igjen

Det kjennes greit ut å være så heldig.

Jeg vil bare skryte litt av det fantastiske systemet vi er en del av og for alle de flotte folkene som jobber i helse Norge.

Så når jeg da skal på ny time for sjekk av brystene mine er det med et smil og litt mindre svett.

Bygning med mange kontorer

Nytt kontor – nye muligheter?

Jobben min flyttet i sommer fra et gammelt bygg der alle hadde hver sitt kontor og en dør som kunne lukkes om det var behov. Det var bare et takvindu mellom kontorene så det var lite lys. Men vi så om det var lyst eller mørkt ute. 

Vi kunne ha igjen døren for å konsentrere oss om noe, eller ha igjen døren til han som pratet høyest i telefonen.

På labben var det ingen vindu. Jeg brukte å sjekke yr.no før jeg gikk ut for å vite om det regnet eller var sol for å finne ut hvor mye klær jeg skulle ha på meg. 

Det bygget vi er flyttet i nå er veldig fint, og veldig moderne. Vi har ikke hver sitt kontor lengre. 

Vi har heldigvis godt arbeidsmiljø og god tone. Det er jo bra for det er jo bevist i alle studier at åpent kontorlandskap fører til mere sosialt, mere prat og litt mindre jobb.

En naturlig ting på en så moderne plass er jo apper på telefonen. Det må man ha.

  • En for å komme inn dørene
  • En for å kjøpe mat i kantinen
  • En for å parkere
  • Og så skal det komme en til etterhvert som vi kan styre varmen med, og de (som passer på) kan se om vi er i bygget og hvor vi er. Eller alt dette skulle bli til en app. Noe slikt i alle fall. Veldig moderne.

Stort sett fungerer alt, men det har hendt en har hørt banking på døren fordi noen har tatt trappen i full fart uten å ha med telefonen, og da kommer en jo ikke inn igjen.

En kommer ingen vei da, bortsett fra i trappen. Heldigvis er det mye folk på jobb på dagtid. Litt vanskeligere om en hadde blitt stående i trappen alene.

Labben er veldig fin med masse vinduer og dagslys. Den er stor vi har god plass. Det er selvfølgelig lysfølere som slår av og på lyset rundt deg alt etter som hva som trenges. Så når jeg står ved en benk alene og jobber med noe, blir det til tider veldig mørkt rundt meg. Føles litt som om en har en egen opplyst del av verden. Det forsterkes jo av at det er vinter og mørkt ute nesten hele døgnet.

 Jeg har kommet inn hos fysioterapeuten på toalettet og lurt på hvorfor ikke lyset slår seg på automatisk.

En på jobben hadde glemt telefonen hjemme en dag, dette oppdaget han da han var nesten fremme på jobben. Han syklet og brukte ca. En halv time hver vei. Han snudde og syklet hjem og hentet telefonen og så på jobb igjen. Så en kan bli litt sprek av slike moderne bygg også.

Ha en strålende dag uansett om du jobber i et moderne eller gammelt bygg, utfordringer finnes det vel uansett.

Kontorlandskap
Kontorlandskap krever gode arbeidsverktøy.
På glattisen

Med livet som innsats – eller i alle fall fare for brukne bein

Det er november og jeg bor i Trøndelag. Det er mørkt og glatt. Jeg har hatt det litt travelt de siste ukene så i dag tenkte jeg å gå hjem fra jobb, frisk luft og trim samtidig.

Turen starter over en parkeringsplass, den er grei. Her strøs det.

Så fortau der kommunen ikke prioriterer å brøyte, derfor veldig ujevn is. Og uten antydning av sand her. Vanskelig.

Så en bit gang og sykkelsti der folk sykler til byen, dette er prioritert område. Måket til enhver tid og saltet. Derav flott å gå på.

Så over til boliggatene. Smale dårlige fortau der ingen gjør noe så der kan en ikke gå. Gaten er smal men en må jo gå midt uti likevel. Og når det kommer en bil eller flere får en prøve å stå rolig på stålisen innpå fortauet. Nå skal det sies at disse fortauene er i dårlig stand selv uten is.

Ferden går videre over en vei. Fotgjengerfeltet er så langt unna at veien krysses på en ganske oversiktlig plass. Det går jo bra for i veien er det masse salt.

Videre opp noen bakker med masse is og varierende mengde sand og stein på gang og sykkelvei. Lurer på om kommunen har glemt at de bør strø rundt omkring. Denne gang og sykkelveien går forbi to skoler. Uten at kommunen bruker mer sand av den grunn.

For noen dager siden kjørte vi forbi den samme svingen. Det var da en litt gammel dame (eldre enn meg) som prøvde å krysse gang og sykkelveien for å komme seg til fotgjengerfeltet og så over veien. Ho ga opp, tok ikke sjansen på å gå over der. Det var en ikke veldig bratt nedoverbakke. Ho kom seg nok over bare en litt annen vei en først tenkt. Da var vi kjørt videre.

Da jeg kom opp her vi bor var det godt strødd. Vi bor i terrassehus der gjennomsnittsalderen på beboerene flest er høy så her strør de godt (vi er unge i denne sammenhengen).

Men jeg kom meg hjem, varm ble jeg og ingen uhell på turen. Jeg ønsker meg snø og ordentlig vinter.

Ha en fortreffelig vinter der ute.

På glattisen
Vinter, is og snø.
Shopping

Shopping

Før likte jeg godt å gå i butikker. Jeg møtte gjerne en venninne og vi hadde en lang runde innom mange butikker. Nå er jeg mer kresen, går helst kun i de butikkene jeg liker. Resten er for slitsomt. Det er rart hvordan ting forandrer seg.

Mamma elsket å gå i butikker, aller best var det når det var salg. Ho ville sjekke alt i tilfelle det var noen skjulte skatter gjemt på et av stativene. Handlet gjerne noe hun tenkte vi døtrene kunne ha nytte av.

Når en blir dårlig så stopper det seg fort med butikker. De er store og det er ofte langt å gå. En orker ikke å handle stort så ofte. Da jeg gikk ved hjelp av krykker etter operasjonen var jeg superfornøyd når jeg hadde gått helt ned til nærbutikken for første gang. Med sekk for jeg klarte jo ikke å bære noe. Mestringsfølelse!

Jeg satt på jobb i dag på laben og ventet på at en analyse skulle bli ferdig. Plutselig hadde jeg bestilt meg en ny jakke. Lettvint, kommer i posten om noen dager. Og hvis den ikke er som jeg har tenkt er det jo bare å returnere. Betaler den etter at den er kommet. Skremmende enkelt.

Jeg elsker å strikke og må innrømme at jeg kjøper det meste av garnet jeg bruker på nettet. Nettbutikkene har masse tilbud, mye garn som er laget rundt om i verden men også norske produkter. Men vi må jo passe på å bruke butikkene våre og ellers blir de jo borte. Så mulig jeg må ta en shoppingtur snart, og om det blir bare litt butikker og mest kafébesøk er jo det og hyggelig.

Jakken kom kjapt i posten og var god og varm. Nå nærmer det seg jul og vi vet vel at handle får vi alltids gjort.

Shopping
Solnedgang på Kypros

Chartertur

Tanker fra en solseng på chartertur

I høst har vi vært på chartertur til en øy i middelhavet. Vi reiser ikke ofte med charter, vi liker egentlig å dra til plasser litt utenfor den vanlige turiststrømmen der kelnerens ikke snakker om Rosenborg. Men dette er helt greit noen ganger. Lettvint. Varmt og godt.

Partyplassen Hvar

Sist vi dro på chartertur skulle vi til Hvar. Hadde ikke tenkt så mye over hvilke type folk som reiser hvor og hvilke valg vi ubevisst tar. Men på fergen ut til Hvar gikk det opp for oss at dette var en partyplass av den større typen. Det satt en stor gjeng ungdommer rett ved oss på dekk på fergen, og den gjengen hadde i alle fall ikke tenkt å sove når vi kom frem.

Vi bodde på et hotell ganske nær øyas Hula Hula bar. Partybar! Her var det party fra kl 15. Og da snakker vi om ordentlig høy partyfaktor og heftig musikk (høy). Mannen i mitt liv mente vi burde i det minste ha spist lunsj der og prøvd en av de kule drinkene.

Hvar var nydelig, masse små gater, koselige restauranter og og utrolig vakkert. Vi var på en dagstur med båt ut til grotter og flotte strender. Den turen huskes godt på grunn av sammensetningen av folk på den turen. En superenergisk ikke edru engelskmann med sin voksne sønn, noen unge jenter vi og et annet voksent par.

Mange andre 50 åringer ferierte der og, og vi som ville det fikk sove.

Ferieøya Kypros

I år er vi på Kypros. Vi la litt «plutselig» merke til i avgangshallen på Værnes at det var høy gråhårsfaktor. Jo det finnes ungdommer (under 50) her og, men mest godt voksne. Det har vel litt med tidspunktet å gjøre, oktober og ikke høst ferie, og at vi bor på et hotell som ikke er typisk småbarnshotell.

Jeg blir fascinert av kropper, fasonger, hvor i hvilken grad vi virker fornøyde. Jeg er nok litt overvektig selv med litt for mye humper både her og der, men det går nå stort sett greit. Her nede er det mange som har mye mer å dra på av kilo enn meg, og de ser fornøyde ut. Noen har det tungtn men sånn er det vel. Ei dame vi satt ved siden av til frokost forrige dagen var veldig kort. Puppene rakk ikke opp til bordkanten, og ho var vel nesten like bred som ho var lang. Familien rundt var og frodige for å si det slik. Men de så jo fornøyde ut alle 4 (barna var rundt 30 år). Hvis jeg hadde kunnet tegne skulle det vært en morsom tegning her, dere får se det for dere.

Det er i alle fall litt fornøyelig å leke med tanken på hvordan vi blir puttet i forskjellige båser etter når og hvor vi reiser. Og hvem vi tilfeldigvis reiser på samme fly med.

Det blir nok flere charterturer

Når vi blir gamle, sånn ordentlig gamle, vil jeg og dra til varmere strøk med min kjære, så kan vi hjelpe hverandre rundt. Morsomt å observere rundt bassenget, noen som har krykker, noen har gåstol og noen trengte bare en hjelpende hånd. Noen vil i alle fall ikke ha permanentkrøllene i vann og trenger litt hjelp til å passe på det. Og ikke mist alle «all inklusiv godt voksne» som var veldig opptatt av fri tilgang på drikke med alkohol.

Neste tur blir muligens med barnebarn på en annen type hotell og med lekeplasser i nærheten. Da kan jeg filosofere over det.

Men vi alle er jo som vi er og det viktigste er jo at vi er fornøyde med oss selv. Selv om når ferien er slutt er det greit med frokoster uten bacon, croissainter og boblevann. Da skal vi trimme og spise bare sunn mat i et par dager i alle fall.

Ferie er flott!

Chartertur til Kypros
Ferie på Kypros

Vondt kne, kneoperasjon og prosessen med å gå normalt igjen

Når kneet må byttes ut

Et vondt kne, eller et vondt ledd er vi som er litt voksne vant til. Vi står han av som vi sier på godt nordnorsk. Det er en litt tristere beskjed når kneet må byttes ut. Men det positive i det er jo at da skal det bli så bra etterpå. Jeg vil jo i etterkant si at prosessen kan sammenliknes med en fødsel. Først får en beskjeden om hva som skal gjøres, så en dato, så prosessen. Til forskjell fra en fødsel er ikke dette glemt to dager senere, det tar litt lengre tid. Men 3 måneder etter er det meste ok.

Klar for operasjon

Jeg var tøff som bare det (følte jeg) og tok bussen til sykehuset den dagen operasjonen var. Det siste jeg hørte før jeg sovnet var: å for et langt og fint bein.

Like tøff etterpå da jeg våknet til flotte toner av Dire Straight Sultans og Sving, en av mine favoritter.

Ikke like tøff om natten da jeg måtte ha hjelp av to sykepleiere for å gå på do, men jeg GIKK på do, med litt støtte.

Natten etter spurte jeg litt fortvilet om mer smertestillende, og fikk det.

Så hjem.

Hjem for å trene

Trening trening og trening, det var lærdommen på forhånd. Og måtte gjennomføres. Dagene gikk greit, nettene var vanskelige. Men alt i alt gikk det bra.

En tanke jeg husker godt da jeg lå på sofaen en av de første dagene var at kaffekannen skulle vært flyttet og vasket, for kaffen var gammel og kald. Men det var ikke aktuelt at jeg skulle gjøre det, så det fikk den bare stå.

Og noen dager senere gikk jeg frem og tilbake med krykker og ut på verandaen en tur. Informerte mannen min om at jeg gikk meg en tur ute. Hæ, sa han. Skal du helt ut!!

Tida går, og sakt blir alt bedre

Dagene og ukene gikk og jeg skulle begynne og trene i fysioterapi. Taxi frem og tilbake høres jo flott ut, men er passe kleint. Småprat med taxisjåfører og mye venting. Ikke gøy.

Tenkte etter en tid at nå var det på tide å kjøre selv. Har automatgir og det var venstre foten som var vond, så det burde gå bra. Det gikk, men det var ikke godt.

Den største utfordringen var å komme seg inn i bilen i en trang garasje. Det hadde jeg ikke tenkt på. Det var ikke godt for å si det pent, men det gikk.

Familie og ferie

Etter 6 uker var det tur sørover med bil. Oslo, Danmark, bil, båt og bryllup.

Bil og det sosiale gikk greit. Slitsomt men greit.

Båt til København, vet dere hvor mange trapper det er på danskebåten? Det er mange! Og lange heiskøer. Da tar en trappene og får heller akseptere å ikke sove så mye om natten.

Og sengen var sykt vond så da hadde jeg noe konkret å klage på.

Hjemtur, kjøretur fra Gøteborg til Trøndelag. Hadde planer om overnatting underveis i løpet av de 100 milene men det var lite aktuelt. Jeg ville hjem. Ingen flere nye senger.

Kneet og livet begynner å bli normalt

Mestringsfølelse er godt.

På buss med krykker, høflig bussjåfør.

Første gang jeg klarte å gå ned en lang trapp men noe i hendene uten å lure på om det gikk bra.

For ikke å snakke om første fjellturen.

Kommentar fra fysioterapeuten jeg går til, husk at hvis du hadde gått slike turer med et vanlig kne ville du og ha hatt vondt, så bare stå på og forsett slik.

Når jeg tar i på trening så tennene gnisser og grimasene vises får jeg en klapp på skulderen og påminnelse om hvor lett de neste fjellturene vil bli.

Mestring i å klare hverdagen og å jobbe. Det å ha litt overskudd til å ikke bare ligge på sofaen. Det tok tid men det ordnet seg.

Mestring å noe så enkelt som å sitte i solen. Det å sitte i solen og ha skygge på kneet er ikke lett. Hvis noen har prøvd det vet de hva jeg mener. Alle parasoller er laget for å ha hodet i skyggen.

Mestring i det å ta et varmt bad. Noe som ikke har vært aktuelt på mange måneder pga at varme=opphovnet og vondt.

Gleden med å tilbringe en stund i badstuen med mine søstre.

Tilbake til hverdagen

Høyrekneet er heldigvis bra, iallfall ikke så verst. Så må jeg igjennom dette en gang til med tiden er det bare å hoppe uti det.

Vi må alle nyte hver dag så langt vi kan, det er mest hverdager og hverdagsgleder.

Akkurat nå er det gleden over å være frisk nok til å snart ha to ukers ferie som nytes. Det er jo dette som er livet.

Livet kan ikke bli bedre enn endelig å kunne gå på fjellet igjen etter kneoperasjon.