Skiltet sti over Prestkampen

Fjolls til fjells – eller stedsville damer på tur

Det er høst, og snart vinter. I går var jeg på årets siste fjelltur til fots, og tankene vandret tilbake til en tur vi hadde for noen år siden. Den turen var og sent på høsten, og ble en tur vi aldri glemmer.

Det skulle være en kort tur opp til Skeikampen, etterfulgt av besøk i spaavdelingen på hotellet og så en deilig høstmiddag på hytta.

Været var helt greit da vi startet. Vi hadde ikke spesielt mye klær på oss. Da vi nærmet oss toppen av fjellet kom tåka. Tykk tåke. Vi vurderte hva vi skulle gjøre, og bestemte oss for å gjennomføre turen som planlagt. Opp til toppen og ned på høyre side av fjellet. Kvikklunsjen vi hadde med ble spist inne i steinhytta.

Vi tre som var på tur eier ikke stedsans. Det anså vi ikke som noe problem her, selv om tåka lå som graut. Vi var jo lommekjent.

Over fjellet gikk det greit, men da vi kom dit det første skiltet skulle stå, møtte vi første utfordringa. Skiltet lå på bakken, og retninga til de forskjellige stedene var ikke korrekt. De holdt på å sette opp nye skilt. Her burde vi snudd og gått tilbake, men vi var jo som sagt på kjent grunn. Og det var kortere å gå ned på sida av fjellet. Så vi fortsatte.

Etter en stund traff vi noen vi kunne spørre om veien, men jeg tror det svaret bare forvirret oss mer enn ledet oss i rett retning.

Det begynte å regne. Bekker vi hadde unngått for å ikke bli våt på beina bare gikk vi rett gjennom. Vi var jo allerede søkke våt. Det var masse myr og masse vann og ikke den stien vi var kjent med.

Mobildekninga var elendig, og det var kaldt å ta fram mobilen. Og vått. Jeg fikk ringt mannen min og sagt at vi var ute på villtur, bokstavelig talt. Han prøvde å ringe oss senere, flere ganger. Da han ikke kom gjennom, satte seg i bilen og kjørte dit både han og vi trodde vi ville ende opp. Så i tåkeheimen kjørte han sakte fram og tilbake på veien ved Fagerhøy og tutet i tilfelle vi skulle høre det.

Vi var imidlertid på tur i motsatt retning. Hun med minst klær på seg hakket tenner. I ettertid vet jeg at vi har gått mer rett fram enn til høyre.

Vi fant ut at ved å følge samme stien konsekvent og ikke bytte på det, så måtte den vel ende opp en plass.

Langt om lenge så vi et hyttefelt. Søsteren min tok opp mobilen, og jublet da det var dekning. Hun sjekket Google maps, og sa forvirret at det kartet viste, kunne ikke stemme. Så la hun ned mobilen igjen.

Ved en av de første hyttene var det dame utenfor. Vi spurte om veien til Skei, men den ante hun ikke. Vi var på Kvitfjell. Langt fra Skei.

Det var bare å fortsette å gå. Nedover. Det var ingen folk ute. Søsteren min begynte å synge «Eg ser du har det vondt» til hun som var mest forfrossen av oss. Litt galgenhumor hjalp:)

Et var lys i en hytta, og det luktet Får i kål av kasserollen som stod på verandaen, så vi motet oss opp og banket på. Der fikk vi hjelp av et hyggelig ektepar. De fyrte i peisen, laget varm drikke til oss og gav oss varme pledd. Han var bussjåfør, så jeg ringte mannen min og fikk han til å forklare veien til hytta. jeg ville være sikker på at forklaringen ble rett. Det ville ta ham over en time å kjøre dit.

Bilen vi ble hentet i var en gammen Mercedes. Den hadde et fantastisk godt varmeapparat. Gjett om vi satte pris på det!

Det ble ingen «superb» aften den kvelden. Det var vi for sliten til. Men neste dag ble det både spa og god middag.

Så galt kan det gå når man ikke eier stedsans. Har vi lært noe av det? Ja, det har iallefall ikke blitt flere slike turer. En liten sekk på ryggen er lurt. Samt å snu i tide. Og så er det vel bare å innrømme at Google maps har rett:)

Ut på tur, aldri sur!
Ut på tur, aldri sur!
Tåke kan være vakkert, men skummelt.
Tåke kan være vakkert, men skummelt.
Skiltinga gjør ikke mye nytte for seg når den ligger på bakken.
Skiltinga gjør ikke mye nytte for seg når den ligger på bakken.
Solnedgang på Kypros

Chartertur

Tanker fra en solseng på chartertur

I høst har vi vært på chartertur til en øy i middelhavet. Vi reiser ikke ofte med charter, vi liker egentlig å dra til plasser litt utenfor den vanlige turiststrømmen der kelnerens ikke snakker om Rosenborg. Men dette er helt greit noen ganger. Lettvint. Varmt og godt.

Partyplassen Hvar

Sist vi dro på chartertur skulle vi til Hvar. Hadde ikke tenkt så mye over hvilke type folk som reiser hvor og hvilke valg vi ubevisst tar. Men på fergen ut til Hvar gikk det opp for oss at dette var en partyplass av den større typen. Det satt en stor gjeng ungdommer rett ved oss på dekk på fergen, og den gjengen hadde i alle fall ikke tenkt å sove når vi kom frem.

Vi bodde på et hotell ganske nær øyas Hula Hula bar. Partybar! Her var det party fra kl 15. Og da snakker vi om ordentlig høy partyfaktor og heftig musikk (høy). Mannen i mitt liv mente vi burde i det minste ha spist lunsj der og prøvd en av de kule drinkene.

Hvar var nydelig, masse små gater, koselige restauranter og og utrolig vakkert. Vi var på en dagstur med båt ut til grotter og flotte strender. Den turen huskes godt på grunn av sammensetningen av folk på den turen. En superenergisk ikke edru engelskmann med sin voksne sønn, noen unge jenter vi og et annet voksent par.

Mange andre 50 åringer ferierte der og, og vi som ville det fikk sove.

Ferieøya Kypros

I år er vi på Kypros. Vi la litt «plutselig» merke til i avgangshallen på Værnes at det var høy gråhårsfaktor. Jo det finnes ungdommer (under 50) her og, men mest godt voksne. Det har vel litt med tidspunktet å gjøre, oktober og ikke høst ferie, og at vi bor på et hotell som ikke er typisk småbarnshotell.

Jeg blir fascinert av kropper, fasonger, hvor i hvilken grad vi virker fornøyde. Jeg er nok litt overvektig selv med litt for mye humper både her og der, men det går nå stort sett greit. Her nede er det mange som har mye mer å dra på av kilo enn meg, og de ser fornøyde ut. Noen har det tungtn men sånn er det vel. Ei dame vi satt ved siden av til frokost forrige dagen var veldig kort. Puppene rakk ikke opp til bordkanten, og ho var vel nesten like bred som ho var lang. Familien rundt var og frodige for å si det slik. Men de så jo fornøyde ut alle 4 (barna var rundt 30 år). Hvis jeg hadde kunnet tegne skulle det vært en morsom tegning her, dere får se det for dere.

Det er i alle fall litt fornøyelig å leke med tanken på hvordan vi blir puttet i forskjellige båser etter når og hvor vi reiser. Og hvem vi tilfeldigvis reiser på samme fly med.

Det blir nok flere charterturer

Når vi blir gamle, sånn ordentlig gamle, vil jeg og dra til varmere strøk med min kjære, så kan vi hjelpe hverandre rundt. Morsomt å observere rundt bassenget, noen som har krykker, noen har gåstol og noen trengte bare en hjelpende hånd. Noen vil i alle fall ikke ha permanentkrøllene i vann og trenger litt hjelp til å passe på det. Og ikke mist alle «all inklusiv godt voksne» som var veldig opptatt av fri tilgang på drikke med alkohol.

Neste tur blir muligens med barnebarn på en annen type hotell og med lekeplasser i nærheten. Da kan jeg filosofere over det.

Men vi alle er jo som vi er og det viktigste er jo at vi er fornøyde med oss selv. Selv om når ferien er slutt er det greit med frokoster uten bacon, croissainter og boblevann. Da skal vi trimme og spise bare sunn mat i et par dager i alle fall.

Ferie er flott!

Chartertur til Kypros
Ferie på Kypros
Tåke er vakkert

Det umulige er mulig – et innlegg om livets utfordringer

STJERNEKAMP

På lørdag så jeg på Stjernekamp på NRK. Temaet var Norsk aften. Artistene kommenterte hvorfor de hadde valgt akkurat den låten de framførte.

Andrea Santiago sin kommentar var at sangen var valgt ut fra at hun ikke riktig vet hva hun vil her i livet. Hun er knapt 18 år, og så talentfull. At hun ikke helt vet hva hun skal satse på, skjønner jeg godt. Hun vil nå langt, det er jeg helt sikker på.

Jeg har passert 50 for flere år siden og innrømmer fortsatt ikke for meg selv hvilke valg jeg burde ta for å få et godt liv.

HVORDAN VIL JEG LEVE?

Eller rettere sagt, hvordan kan jeg leve for å ha et fullverdig liv?

I et tidligere innlegg skrev jeg om at jeg har hatt hjerneslag. I sommer satte jeg meg ned og evaluerte livskvaliteten min. Og kom til den konklusjonen at noe måtte gjøres.

Jeg hadde jobbet full stilling et par måneder, fordi jeg var lei av NAV og alt styret der. Og fordi jeg er sta.

Jeg bestilte time hos en privat lege. Der fikk jeg en ny medisin som etterhvert gjorde livet mitt mye bedre. Etter å ha vært kvalm omtrent hver dag i over tre år kunne jeg spise og gjøre ting uten å være kvalm. Det er bare helt fantastisk.

Sakte men sikkert har energien kommet mer tilbake. Der er mange utfordringer fortsatt, men nå føler jeg at jeg kan fortsette i jobben min. Og fortsatt ha litt krefter til andre ting.

HVOR HØRER DU TIL?

Etter snart fire år føler jeg meg endelig på samme bølgelengde som de rundt meg. igjen. Iallefall på gode dager. Og de håper jeg det blir stadig flere av.

Så de fleste dagene har jeg lyst å jobbe med akkurat det jeg gjør, for jeg elsker jobben min.

Og noen dager vil jeg gjøre noe helt annet, som vil gi meg bedre tid til familie og venner.

Men det har vært en prosess å komme så langt. Og hvem vet hva morgendagen bringer?

TILBAKE TIL LØRDAGEN

Andrea er 18, hun har mange fantastiske år med veivalg foran seg. På lørdag var det Adrian Jørgensen og hans sang «Det umulige e mulig» (av DDE) som fenget meg mest. Adrian har trosset alle hinder og blitt en supergod artist. For alle oss andre som har andre utfordringer kan det umulig være mulig bare viljen er der og man er sta nok.

LIVET BLIR TIL MENS MAN GÅR

Det er ikke lett å vite hvilken vei man skal velge, eller hvilken vei livet velger for deg.

Også vi som er blitt godt voksen, vi kan ta noen valg, vi og for å få den livskvaliteten vi ønsker. Jeg sier ikke at det er enkelt.

Til alle dere der ute, det finnes mange varianter av dette livet. Vi lever bare en gang, og det er gøy å se hva livet har å by på for akkurat deg og meg.

Hverdagshelt
Å vite hvilken vei man skal velge er ikke enkelt.

Vondt kne, kneoperasjon og prosessen med å gå normalt igjen

Når kneet må byttes ut

Et vondt kne, eller et vondt ledd er vi som er litt voksne vant til. Vi står han av som vi sier på godt nordnorsk. Det er en litt tristere beskjed når kneet må byttes ut. Men det positive i det er jo at da skal det bli så bra etterpå. Jeg vil jo i etterkant si at prosessen kan sammenliknes med en fødsel. Først får en beskjeden om hva som skal gjøres, så en dato, så prosessen. Til forskjell fra en fødsel er ikke dette glemt to dager senere, det tar litt lengre tid. Men 3 måneder etter er det meste ok.

Klar for operasjon

Jeg var tøff som bare det (følte jeg) og tok bussen til sykehuset den dagen operasjonen var. Det siste jeg hørte før jeg sovnet var: å for et langt og fint bein.

Like tøff etterpå da jeg våknet til flotte toner av Dire Straight Sultans og Sving, en av mine favoritter.

Ikke like tøff om natten da jeg måtte ha hjelp av to sykepleiere for å gå på do, men jeg GIKK på do, med litt støtte.

Natten etter spurte jeg litt fortvilet om mer smertestillende, og fikk det.

Så hjem.

Hjem for å trene

Trening trening og trening, det var lærdommen på forhånd. Og måtte gjennomføres. Dagene gikk greit, nettene var vanskelige. Men alt i alt gikk det bra.

En tanke jeg husker godt da jeg lå på sofaen en av de første dagene var at kaffekannen skulle vært flyttet og vasket, for kaffen var gammel og kald. Men det var ikke aktuelt at jeg skulle gjøre det, så det fikk den bare stå.

Og noen dager senere gikk jeg frem og tilbake med krykker og ut på verandaen en tur. Informerte mannen min om at jeg gikk meg en tur ute. Hæ, sa han. Skal du helt ut!!

Tida går, og sakt blir alt bedre

Dagene og ukene gikk og jeg skulle begynne og trene i fysioterapi. Taxi frem og tilbake høres jo flott ut, men er passe kleint. Småprat med taxisjåfører og mye venting. Ikke gøy.

Tenkte etter en tid at nå var det på tide å kjøre selv. Har automatgir og det var venstre foten som var vond, så det burde gå bra. Det gikk, men det var ikke godt.

Den største utfordringen var å komme seg inn i bilen i en trang garasje. Det hadde jeg ikke tenkt på. Det var ikke godt for å si det pent, men det gikk.

Familie og ferie

Etter 6 uker var det tur sørover med bil. Oslo, Danmark, bil, båt og bryllup.

Bil og det sosiale gikk greit. Slitsomt men greit.

Båt til København, vet dere hvor mange trapper det er på danskebåten? Det er mange! Og lange heiskøer. Da tar en trappene og får heller akseptere å ikke sove så mye om natten.

Og sengen var sykt vond så da hadde jeg noe konkret å klage på.

Hjemtur, kjøretur fra Gøteborg til Trøndelag. Hadde planer om overnatting underveis i løpet av de 100 milene men det var lite aktuelt. Jeg ville hjem. Ingen flere nye senger.

Kneet og livet begynner å bli normalt

Mestringsfølelse er godt.

På buss med krykker, høflig bussjåfør.

Første gang jeg klarte å gå ned en lang trapp men noe i hendene uten å lure på om det gikk bra.

For ikke å snakke om første fjellturen.

Kommentar fra fysioterapeuten jeg går til, husk at hvis du hadde gått slike turer med et vanlig kne ville du og ha hatt vondt, så bare stå på og forsett slik.

Når jeg tar i på trening så tennene gnisser og grimasene vises får jeg en klapp på skulderen og påminnelse om hvor lett de neste fjellturene vil bli.

Mestring i å klare hverdagen og å jobbe. Det å ha litt overskudd til å ikke bare ligge på sofaen. Det tok tid men det ordnet seg.

Mestring å noe så enkelt som å sitte i solen. Det å sitte i solen og ha skygge på kneet er ikke lett. Hvis noen har prøvd det vet de hva jeg mener. Alle parasoller er laget for å ha hodet i skyggen.

Mestring i det å ta et varmt bad. Noe som ikke har vært aktuelt på mange måneder pga at varme=opphovnet og vondt.

Gleden med å tilbringe en stund i badstuen med mine søstre.

Tilbake til hverdagen

Høyrekneet er heldigvis bra, iallfall ikke så verst. Så må jeg igjennom dette en gang til med tiden er det bare å hoppe uti det.

Vi må alle nyte hver dag så langt vi kan, det er mest hverdager og hverdagsgleder.

Akkurat nå er det gleden over å være frisk nok til å snart ha to ukers ferie som nytes. Det er jo dette som er livet.

Livet kan ikke bli bedre enn endelig å kunne gå på fjellet igjen etter kneoperasjon.

De små fjellturene

Myre i Vesterålen

Min medblogger skrev for en stund siden et innlegg om å gå på fjelltur  min-forste-turistfjelltur-alene-ble-verdens-beste-fjelltur/. Etter en par for lange turer på fjell, og med et par knær som ikke synes oppover eller nedover er tipp topp – så holder jeg meg til de små fjellturene. Disse turene er selvfølgelig lettest når man bor nær slike fjell, men vi hadde en fin tur i sommerferien til Myrtinden 350 m over havet 😊

 

Myrtinden 350 moh

Fjellet er lokalisert ganske i midten av tettstedet Myre i Vesterålen. Flott beliggenhet for de som bor der, og det ligger sammen med andre større og mindre fjelltopper i umiddelbar nærhet.
Det går sti opp fra kirken, over veien og opp i skogen. Du går opp Brekka, over Kammen og opp til Myrtiden. Vi brukte litt under en time på turen opp, og noe mindre ned. Siden du starter ved havet omtrent så er det nok 250 – 300 høydemeter ( tipper jeg).

Utsikt mot Andøya

 

Det er sikkert mange slike flotte små og store turer rundt omkring i vårt langstrakte land, hvor man ikke trenger og stå i kø – eller redde turister som har gått seg fast i små-sko og tynne jakker : https://www.dagbladet.no/nyheter/gar-hardt-ut-mot-uvitende-turister-i-norske-fjell/71367818. Hvor utsikten er flott og du kommer ned uten å være helt utslitt. Keiservarden i Bodø er og en slik flott tur – selv om det nok er flere folk som går der enn til Myrtiden naturlig nok. Det viktigste er å komme seg ut på tur, om det er til fjells eller i fjæra – eller midt i byen.

Nyter utsikten

Så rart

La humla suse

Vi må nyte disse dagene det er sommer i vårt kalde land. Sitte ute med en kaffekopp i solen, se de vakre fargene i naturen. Se på humla som suser.  Et av mine favorittdikt fra barndommen er dette:

Så rart! av Inger Hagerup

Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.

Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.

Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?

 

Ha en flott sommerdag !

Besseggen

Min første turistfjelltur alene ble verdens beste fjelltur

Da jeg bodde i nord gikk jeg på fjelltur stadig vekk. Det var så enkelt, bare gå ut av døra og rett opp på fjellet. Skulle jeg ha forandring, kjørte jeg et stykke og fant meg et annet fjell å gå på. Det var ikke snakk om å telle topper, men om å komme seg ut, få frisk luft og beundre utsikten. De rundt oss likte og å gå tur, så ofte samlet vi store og små og tilbrakte dagen ute i naturen.

Da vi flyttet til Oslo ble det mer utfordrende å gå på denne typen tur. Det måtte planlegges mere. Kollegaer pratet om alle fine topper de hadde vært på. Som jeg gjerne også skulle prøvd meg på. Men dette er min interesse, de andre i familien brenner ikke for fjellturer på samme måte som jeg gjør.

En dag i ferien satt vi der og snakket om hva vi skulle gjøre, men ingenting skjedde. Det var ingen synlig begeistring for mine fjellforslag heller. Så jeg bestemte meg for å dra alene. Få krysset av et ønske på to-do lista mi.

Satte meg i bilen og kjørte mot Besseggen. GPSen viste vei. Kjørte over Valdresflye og det var fantastisk vakkert. Fant en fjellstue på booking.com, og overnattet der. Alt jeg trengte å vite om turen var nøye beskrevet i brosjyrer som lå lett tilgjengelig på fjellstuen.

Dette var før man kunne bestille plass på Gjendebåten over til Memurubu. Fikk vite at man burde være ved båten tidlig for å få plass, men ferie er ferie, og å stå opp før seks i ferien er ikke min greie.

Neste morgen var jeg ved båten ca 8.30. Det var kø, og mange timers venting for å få plass. Jeg vurderte hva jeg skulle gjøre, og fant ut at det var tid nok til å gå over fjellet og rekke siste båt tilbake fra Memurubu. Så jeg la i vei.

Det var en fantastisk tur. Så mange hyggelige folk å snakke med. Så mange turister fra hele verden som ikke ante hva de hadde begitt seg ut på. Jeg som ikke er den mest utadvendte personen traff folk fra alle land og i alle aldre å snakke med. Det å gå alene var ikke skummelt i det hele tatt. Turen var krevende, men alle inntrykk gjorde den til en opplevelse.

Et av minnene er et par som satt og så ut over Gjendevannet. Mest sannsynlig hadde de ikke gått over eggen, men tatt turen fra Memurubu. Den roen de utstrålte der de satt og beundret utsikten vil jeg alltid huske. For det er det som er ferie, å finne rette roen og bare nyte livet.

God sommer!

Besseggen

Alle disse dagene

Min Bestefar pleide og si:
La ungan lek – de veks og de vettes

Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet så kommer fornuften av seg selv
Astrid Lindgren

Kjærlighet staves T-I-D.
Anonym

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.
Stig Johansson

 

Til alle som tar buss for tog de nærmeste ukene, jeg føler med dere. Er veldig glad jeg har sykkel som fremkomstmiddel til jobb i sommermånedene.

Vi er nå og finne på https://blogglisten.com/category/blogger/  🙂

Gleden er å finne rett kjole

Da har jeg funnet kjolen – til sommerens bryllup 🙂
.
Så får jeg heller våge å være litt mer pyntet enn jeg bruker være.
.
Og noen få ekstra kilo spiller ingen rolle i den store sammenheng. Kanskje på tide å ikke være så selvkritisk.
.
Jeg tenker jo at jeg alltid har noe å øve på, så da er dette et bra tema.
.
Takk og pris for butikker hvor jeg kan prøve klærne, for meg fungerer det som regel bedre enn netthandel, særlig når jeg skal ha kjoler eller bukser.
.
Jeg er strålende fornøyd 🙂 
.
hilsen Mommo
Lyseren Strandpark

Neste sesong av Sommerhytta

Siden Sommerhytta 2019 fortsatt engasjerer, kommer en kort oppdatering.

Jeg er relativt ny i bloggverden, samt det å lese kommentarer til reality-serier. Det er interessant å se reaksjoner til følgere av serien, hvor enige og uenige folk er på samme tid.

Årets sesong av Sommerhytta skapte voldsom debatt i etterkant. Omtrent samtlige mente det var feil vinner. Som jeg skrev i mitt innlegg om Sommerhytta 2019 er jeg enig i det. Men i en konkurranse er det bare en vinner. Og det må man forholde seg til. At deltakerne som ikke vant burde få mulighet til å kjøpe hytta til en god pris etter å ha jobbet døgnet rundt i ti uker, er vel de aller fleste enig i. Verdien av årets hytte i Røsneskilen ligger på ca 3,5 mill., og det er mye penger for en vanlig familie.

Nå er det avgjort hvor neste sesong av Sommerhytta skal være. Enebakk avis skriver at TV2 bekrefter at de starter ny innspilling ved Lyseren Strandpark i august. De fikk et godt inntrykk av stedet forrige sesong de var der, og vil gjerne bruke det til en ny runde med Sommerhytta.

Det var god underholdning i 10 uker. Vi koser oss fortsatt med å diskutere hvordan man kan style opp alt fra lekehytte til uteområde. Det blir spennende å se hvem som blir dommere i neste sesong. Om TV2 har lært noe av årets runde og lager et program som ikke gir bismak til deltakere og de som ser på i etterkant.

Sommerhytta 2020
Enebakk avis skriver hvor neste sesong blir.
Sommerhytta 2019
Utrolig hvor engasjert folk er i etterkant av årets sesong.
butikkutstilling
Vi koser oss med å se på interiørtips som passer både små og store.
Sommer

Sommerhytta 2019

god underholdning med uenighet i etterkant

I ti uker har vi fulgt med på Sommerhytta på TV2. Vi ble hekta på forrige sesong, og satt klare da årets sesong startet. Det er greit å ha et felles underholdningsprogram å se på. Å legge bort nettbrett og mobil for en stund og ha noe å se på sammen etter jobb og trening. Episodene er tatt opp, slik at vi har sett de når det passet slik.

Det har vært god underholdning. Vi har blitt godt kjent med deltakerne, og syntes vel etterhvert at alle fortjente å vinne. TV2 viser det som blir filmet slik de vil, det skal jo være underholdning. Og det vi ser, er stort sett par som er enige og vokser med oppgaven.

Det ble tidlig klart hvem som var dommerfavoritter. Den yngste av oss som så på dette, valgte dem som sine favoritter. Ikke fordi hun synes den hytta var noe penere enn de andre, men hun ville ha rett i hvem som kom til å vinne. Jeg kan ikke tenke meg en sort sommerhytte, verken ute eller inne, så det valget fikk hun ha i fred.

For meg skal en sommerhytte være lys og luftig du skal kjenne sommerbrisen. Sånn sett var det vel ekteparet fra Halden som etter min mening hadde den mest sommerlige hytta. Men siden jeg falt for den lune humoren til far og datter var det dem jeg heiet på. Kanskje også fordi jeg ikke kan se for meg at et slikt samarbeid ville fungert i min familie der alle er ganske sta.

I går var det finale, og vi tok en innspurt så vi kunne få med oss vinneren før sosiale media fortalte oss det. Det var spennende helt til siste gullhammer, men resultatet ble som forventet. KK vant. Og det ble jubel fra hun som hadde tippet rett. TV2 hadde i alle fall ikke gjort noen brukerundersøkelse på forhånd om hva nordmenn forbinder med sommerhytte, tenkte jeg. Uansett har det vært god underholdning, så takk til alle fire lagene for en fantastisk innsats.

I ettertid ser det ut som det har vært konflikt med de lagene som ikke vant og TV2. Og nå ser jeg at det er startet innsamlingsaksjon for at far og datter skal få råd til å kjøpe den hytta de fortjener. Men hva med de andre to lagene som ikke vant? De jobbet også hardt i ti uker. Og de fortjener også en sommerhytte. Og Spleis.no er et fantastisk hjelpemiddel for å støtte de som virkelig trenger det – ikke misbruk det så tilliten forsvinner.

Hvis det skal samles inn penger til alle i etterkant, er vel hensikten med konkurransen borte? Her skulle det jo bare være en vinner. Dette var forutsetningen da deltakerne meldte seg på. Så dette blir litt feil for meg.

Uansett konflikter eller ikke, det ser ut som det blir en ny sesong av Sommerhytta. Det er bare å melde seg på, så skal jeg se på:)

Bildene under er fra Spleis.no

Sommerhytta 2019
Sommerhytta 2019
hverdagshelt1 - leveregler

Be present. Make love. Make tea.

Fine leveregler
forfattet av Paulo Coelho

Be present. Make love. Make tea.
Avoid small talk. Embrace conversation.
Buy a plant, water it. Make your bed. Make
someone else’s bed. Have a smart mouth,
and quick wit. Run. Make art. Create.
Swim in the ocean. Swim in the rain. Take
chances. Ask questions. Make mistakes.
Learn. Know your worth. Love fiercely.
Forgive quickly. Let go of what doesn’t
make you happy. Grow.

Drømmen om det røde huset i skogen

Endelig vår ...

Mai er en flott måned. Endelig er våren her. Folk kommer ut fra vinterdvalen og er blide og fornøyde. I år kom våren med rekordfart. Den ene dagen gikk jeg på ski (riktignok på fjellet), neste dag var det tur i marka.

På denne årstiden blir jeg ofte rastløs, vil ha litt forandring i livet.

Da jeg var ung, ville jeg reise til sjøs. Det måtte være en flott måte å oppleve verden på. Skulle bare bli ferdig med fagbrevet først. Søkte jobb og skaffet meg pass. Noe som ikke var like vanlig da som det er nå. Men så traff jeg min store kjærlighet, og flyttet etter han. Det var mye sjø rundt oss, og jeg kom til en del av landet som jeg aldri hadde drømt om å bo på. Så selv om det ikke var noen båt vi var på, var det absolutt forandring fra der jeg bodde før.

I mai har jeg ofte hatt lyst å skifte bolig. Et lite rødt hus ute i skogen, aller helst ved sjø eller vann. God plass for store, små og firbente, med andre ord masse gress som må slås. Med en hage som minner meg om den bestemor hadde, dvs masse blomster som må stelles. Har dratt med meg familiemedlemmer på visning til utvalgte objekter, men det har stoppet der. Det er tross alt greit med et relativt nytt hus der vi har hyggelige naboer.

De siste årene har et sommersted vært drømmen. Fortsatt skal den ligge idyllisk til, og helst være rød. Etter å ha studert hytteannonser dro vi på visning. Den første annonsen la vekt på at dette var stedet for blomsterelskere. Jeg følte vel at blikktaket ikke stod helt i stil til blomstene, og idyllen raskt kunne bli forstyrret av mygg. Neste hadde bedre standard og lå ved vannkanten, men en kreativ løsning i forhold til de som antakeligvis hadde skilt ut tomta opprinnelig. Så nå har jeg bestilt ett par helgeturer som sikkert blir rimeligere og mindre slitsomt enn et idyllisk oppussingsobjekt.

Som oftest er det jobb jeg har hatt lyst å skifte. Med mange helligdager får men jo bedre tid å tenke. Men før jeg har fått summet meg til å tenke mer seriøst på det, er mai over. Da er det snart sommerferie. Dersom du tenker å skifte jobb, vil vårt neste blogginnlegg handle om det.

Det er helt greit å være rastløs innimellom. Utforske nye ting, for så å finne ut at det du har funker veldig bra.

Mai

Gleden av en god bok 2

Leseglede blir til lytteglede

For vel tre år siden ble jeg alvorlig syk. Livet stoppet plutselig opp, og jeg måtte finne nye måter å glede meg over det jeg ikke lenger maktet. En av mine største gleder var å lese en god bok, eller lese faglitteratur. Min leseglede var like stor som det ble beskrevet i det forrige innlegget. Og jeg reiste ingen steder uten å ha minst en bok i veska.

Da skriften ble uleselig for meg fant jeg ut at jeg måtte teste ut lydbøker. Disse ble etterhvert en kjær venn, en venn som var lett å ha med seg overalt.

I prosessen med å bli friskere ble det mye turgåing. Mange timer, mange mil. Dersom en god bok nærmet seg slutten kunne det få meg ut på en ekstra tur, bare for å få med meg slutten.

I forrige innlegg står det om gleden ved å finne flere bøker av samme forfatter som man kan kose seg med. Dette gjelder absolutt for lydbøker også. Det er gull verdt å komme over en serie som fenger. Man kan følge livet til hovedpersonene i flere bøker, og leve seg inn i historien.

Kriteriene for valg av bøker som gir en god lytteropplevelse litt annerledes enn måten jeg fant god litteratur på tidligere. Det er viktig at den som leser boka appellerer til meg. Damer funker bedre enn menn, og de må ikke være for «flat» i innlevelsen, men heller ikke være på barnebokstadiet. Så jeg søker ofte på navnet til en bokleser som jeg liker, og deretter forfatter. Og mens jeg mest har lest nordiske forfattere, er utenlandske forfattere like bra.

Jeg sov ikke så godt om natten, så også her ble lydbøkene en god ting å ha. Om natten var det en annen type lydbøker som fungerte. Innholdet måtte være slik at jeg kunne sovne til det uten å gå glipp av noe. Da kunne jeg ikke ødelegge lytteopplevelsen til den gode boka jeg hørte på om dagen.

Meditasjon og selvhjelpsbøker ble brukt flittig om natten. Og disse er generelt av varierende kvalitet. Dette er også bakgrunnen for at vi prøver oss på denne bloggen her. Det kan vanskelig bli dårligere enn noen av de selvhjelpsbøkene jeg har hørt på.

Et av familiemedlemmene hadde også vanskelig for å få sove i en periode. Tankene ville ikke sove selv om hun ville. Jeg anbefalte henne å prøve den appen jeg bruker som innsovingsmetode, med en intetsigende lydbok som slår seg av etter valgt tid. Hun kunne få låne min konto for å teste det ut. Det funket bra, hun sovnet gjerne lenge før de 30 minuttene hun hadde satt lydboka på.

I begynnelse så jeg at hun hørte hun på de samme som jeg. Det komme opp varsel på telefonen om jeg vil fortsette på den sist brukte boka. Etterhvert ble de vel depressive, og jeg måtte si til henne at formålet med dette var å sovne, ikke bli helt depressiv. Hun innrømmet at det kanskje hadde blitt for mye av det gode, den siste leseropplevelsen var veldig depressiv. Vi fikk oss en god latter, og er enige om at lydbøker er veldig bra dersom du finner rett bok til formålet.

Så en god lydbok kan absolutt anbefales. Enklere turvenn finner du ikke. Når man først lærer seg å stenge ute tankene og konsentrere seg helt og holdent om lydboka, fungerer dette like bra som å lese en vanlig bok.

HVERDAGSGLEDE

Hverdagsglede, hva er det?

Dette som er bejublet i sanger og dikt, gleden over de små ting, det kjente, kjære og nære.

Hvordan hente det frem en kald og mørk januardag?

  • Gleden over en varm dusj og en kopp kaffe etterpå.
  • Fornøyd med å få en god sitteplass på toget og ikke behøve kjempe seg til den.
  • Hyggelig kollegaer, en god diskusjon og mye tull og tøys.
  • Å komme hjem til ferdiglaget middag. En episode av Greys.

Ja, det er mørkt ute og enda en stund til vår og sommer – men det er mye å glede seg over likevel.

  • Et smil fra et barn.
  • En rask prat med naboen.
  • Kaffe!
  • En klem.

Å kjenne på en tilfredshet, så fornøyd med å være her og nå.

HVA ER DINE HVERDAGSGLEDER?

Små og store gleder i livet

HVERDAGSHELTER

Vi er alle hverdagshelter. Hverdagshelt i alminnelig betydning er gjerne forklart som en hverdagslig person som utfører en heltedåd, eller en person som modig og selvoppofrende utfører hverdagslige gjøremål.

Hva som er hverdagslige gjøremål beror på hvor i livet man befinner seg. Det er forskjellige utfordringer i løpet av livet. Noen ganger kan det være nok å bare hente posten, mens andre ganger er det en mastergrad som skal innleveres.

Livet endrer karakter hele tiden. Det samme gjør også våre drømmer, mål, hva vi higer etter, hvem vi opplever som sjefen i vårt liv, hvem vi ser opp til og hva vi ønsker.

De siste årene har vi opplevd både fødsler, dødsfall samt egne og andres sykdom. Vi har sjonglert disse utfordringene sammen med meningsfylte jobber og familie.

Nå er det nytt år og nye muligheter. De fleste hverdagshelter får aldri fortalt sine historier. Vi har hittil levd våre liv i det stille, men har nå som fire hverdagshelter bestemt oss for å starte en blogg. Følg oss gjerne på vår ferd videre med å løse små og store hverdagsproblemer og de andre utfordringene vi som hverdagshelter står ovenfor.