Spørsmål om dagligdagse ting fra en treåring

.

Nå for tiden tilbringer vi mer tid hjemme, og for å underholde barna fant vi fram noen gamle leker etter mine barn. De ble kjøpt i USA for cirka 30 år siden, og ble flittig brukt da.

Den gang var alt veldig moderne, mye av det var ikke kommet til Norge. Men årene har gått, uten at vi merker det, og ting har endret seg i takt med tiden. Jeg har gjengitt samtalen mellom far en nysgjerrig datter på tre år som fasinerte meg:

Samtale mellom far og datter:

Pappa, hva er dette?

Det er en telefonkiosk. Når pappa vokste opp var det telefonkiosker i byene, sånn at vi kunne ringe hjem. Da måtte vi betale med mynter for å få lov til å ringe. Telefonkioskene bruker vi ikke lengre, for vi har mobiltelefon. Og du ringer jo ofte med bilde slik at du kan se dem du snakker med.

Pappa, hva skal vi gjøre her?

Det er et postkontor. Her kan du gjøre det samme som vi gjør på Posten hos Rema. Hente pakker fra Zalando der det er klær til deg, og vi kan sende brev slik vi gjorde før e-posten.

Pappa, hvilken butikk er det?

Det er en 7-Eleven storkiosk. Det betyr at den er åpen hele natta og hele dagen. De samarbeider med Shell, og er derfor ofte på bensinstasjoner.

Pappa, hva skal bilen gjøre her?

Her kan bilen fylle bensin. Vår bil trenger strøm for å kjøre, men denne bilen bruker bensin.

Pappa – is!

Ja, dette er en butikk som bare solgte is. Hva er det som kommer i gata vår hver søndag?
Datter: Isbilen!
Pappa: Ja, nå kommer isen hjem til oss i stedet for at vi må komme til isen:)

Pappa, hva er en bank?

Banken passer på pengene våre. Før i tiden var det ikke bankkort, og da måtte vi gå til banken for å ta ut sedler og mynter og for å betale regninger.

Barna har så mye i dag, men det er nesten ingenting som er så spennende som å leke med leker de ikke har sett før. Gamle leker like bra som nye leker!

Strikket jakke

Den største gleden en kan ha det er å gjøre andre glad

Det er et ordtak som høres ca sånn ut. En liten veldig koselig strikkehistorie.

 

Ei god venninne av meg lurte på om jeg ville strikke en jakke til henne hvis ho kjøpte garn til seg og meg på en tur til Island hun skulle på. Det sa jeg jo ja til. Jeg strikker til mange og forventer ingen betaling for det, bruker å si en flaske rødvin er helt flott. Jeg strikker for at det er gøy. 

 

De fant ut underveis at det ble datteren som jeg skulle strikke til. De koste seg med å kjøpe garn. Garn til en jakke til datteren hennes og en jakke til meg. Så utrolig hyggelig at datteren hennes (som jeg og kjenner godt) har tenkt på hvilke farger jeg liker og hva som er pent. Hun ble veldig fornøyd med sin jakke og jeg veldig fornøyd med min. 

Strikket jakke
Rosa Tesla

Biler og bilkjøp

Familien vår har et spesielt forhold til biler. Vi liker biler, både gamle og nye. Noen liker å mekke, andre liker fine biler. Finn.no er en hyppig besøkt side, og lenker til interessante biler i alle kategorier blir hyppig delt.

Så biler er et ofte diskutert tema hos oss. Selv om det ikke er så lett å skru selv som før.

Problemet hos oss er at vi kjøper biler, men det er vanskelig å selge dem. Man får et slags personlig forhold til dem.

Vi blir så glad i de bilene vi har at vi skjønner ikke at det er mulig å bytte dem ut så lenge de går.

Den første bilen vi hadde var en Volvo 240. Den gikk i 16 år. Den ble kjørt tom for olje ved et uhell, og det ble for dyrt å reparere den. Da var vi dessverre nødt til å kvitte oss med den.

Så fulgte en VW passat. Den hadde vi lenge. Vi var veldig glad i den. Men etter mange års trofasthet ble det på tide å bytte den ut. Bilen gikk fortsatt, men den var i så dårlig stand at det ikke var noe å selge. Spørsmålet var hvordan vi skulle bli kvitt den? Ingen av oss hadde hjerte til å kjøre den på skrotinga. Da tok svigerdatteren min affære og ofret seg. Hun kunne levere bilen. Hun var ganske ny i familien og hadde ikke fått dette rare forholdet til biler ennå.

Vel framme ringte hun og sa at hun var hos Stokstad. Svigerfaren øynet håp for bilen og svarte: Å, sa de at den var i så god stand at de ikke ville ha den? Får jeg den tilbake? Den gang ei, den var avlevert allerede og hadde vært moden for skraphaugen lenge før den kom dit.

Som oftest har vi hatt to biler, på grunn av reisevei til jobb. En litt eldre og sliten variant. Disse som regel fått navn. Slik kjæledyrene får. Audaen vår – en Audi med litt vondter innimellom. Gliset – en skikkelig ungdomsbil. Bestisen – en gammel Mercedes som hadde verdens beste varmeapparat. Og for ikke å glemme Gammelhunden, en trofast sliter – også det Mercedes.

Nå skal vi kjøpe oss ny bil. Denne har vi bare hatt i åtte år, det er jo ingen ting, men avtalen med oss selv var at vi skulle bytte etter fem.

Med dagens bilvalg er det vanskelig å velge. EL-bil, hybrid eller noe annet lite miljøvennlig? Til slutt klarte vi å bestemme oss, og for første gang leverte vi inn bilen vi hadde i en butikk og fikk en ny tilbake.

Da jeg fortalte barnebarnet at vi hadde kjøpt oss ny bil og skulle kjøre den til hytta i vinterferien svarte hun: Å, hvorfor må dere bytte? Dere har jo en veldig bra bil. Det er godt å høre at de som kommer etter oss får et like godt forhold bilene våre som oss.

Man blir glad i det man har. Om det har noen skavanker er vel ikke så viktig. Men med årene er vi blitt godt vant. Bilene skal ha mye sikkerhetsutstyr, og varme i rattet er et «must». Så ny bil er luksus og vi setter stor pris på det, når bestemmelsen først er tatt. Vi liker å kjøre bilJ

Biler, gamle og nye.
Biler, gamle og nye. Små og store. Til glede og hodebry.
Flytur

Om å ikke kunne besøke sine kjære på sykehjem

.

Det blir mye tid til å tenke i disse dager. Vi har kommet oss gjennom den første koronamåneden uten så skremmende tall som Italia og Spania opplever. Det verste sjokket over at verden stoppet opp har gitt seg. Det gjør det ikke lettere, men som nordmenn flest er vi enige om at vi gjør det som skal til for å komme best mulig ut av denne krisen. Vi vasker hender, holder avstand og butikkturer er kun for å handle det helt nødvendige.

I disse dager er det årsdag for begravelsen til foreldrene våre. Ett år og to år siden. Den ene døde plutselig, den andre hadde vært på sykehjem lenge.

Det ble mange flyturer fram og tilbake til Nord Norge. Det var ingen stengte grenser og karantene. Bare uendelig tristhet over det som skjedde. Og takknemlighet over at de var i trygge hender hos ansatte på sykehjem som de kjente og anså som familie.

Der og da skulle vi gjerne hatt så mye mer tid, men vi var i alle fall til stede. Vi kunne sitte ved sykesengen og ta farvel. Vi kunne planlegge begravelsen sammen med familien. Vi kunne gjennomføre begravelsen og møte slekt og venner.

Tankene mine går til alle rundt omkring i hele verden som ikke har mulighet til ta farvel med sine kjære. Ikke få samlet familien for å bearbeide sorgen. Ikke gå i begravelsen. Digital begravelse blir ikke det samme, men det er en erstatning. Nå ser det heldigvis ut som det skal legges til rette for besøk når det nærmer seg slutten. hvis du bor i samme kommune, da.

Ved sykesengen
En hand å holde i når livet går mot slutten.
Påskekos

Bøker, filmer og humør

.

Bøker betyr mye for meg, jeg liker best at de er i papir. På vinteren er det å ligge en time i badekaret med en god bok nydelig. Om sommeren er lydbøker litt godt. Det er enklere når en sitter i solen og er svett, og en blir ikke så sliten i armene. Det å holde i en tykk bok kan være slitsomt til tider. En skal jo ikke kimse av en god serie på tv eller nettbrett heller. Men alt til sin tid. Historien om hun som mistet PCen i badekaret er jo underholdende, jeg får noen morsomme bilder i hodet. Den historien ble jo diskutert og det var andre som og tar PC/nettbrett med på badet, men da i behørig avstand fra vannet. Tror ikke jeg kommer til å prøve det. Holder meg der til en bok i papir.

Da jeg nettopp hadde operert kneet mitt var lydbøker tingen, du var nødt til å konsentrere deg å høre etter med slapp å lese selv, en bra ting til tider.

Det er rart hvordan humøret vårt, mitt i alle fall, påvirker oppfatningen av det vi leser. Jeg foretrekker krim, gjerne litt tunge historier. Men av og til andre bøker. Da må det være en driv i historien, ikke bare en klissete kjærlighetsroman.

Det har de siste årene passet slik at vi har møtt slekta i romjulen, da har jeg som regel kommet ut derfra med en stabel av bøker. Lykke. Vi bruker å sirkulere bøkene vi kjøper. Biblioteket har mye bra jeg er der en del, men ofte så kommer en ut fra bokhandelen med noen kupp. Og det er godt å kan gi bøkene videre når de er lest.

Nå sist jul ga jeg den første boken i serien De 7 Søstre av Lucinda Riely til ho som har selskapet, og ho fikk de fleste av resten av serien i selskapet. Jeg fikk en stabel av de ho hadde i bokhyllen sin. En av de bøkene jeg fikk i jula var Jenta som ble igjen, av Jojo Moyes. Jeg begynte på denne boken på hytta ei helg for noen uker siden, så leste jeg noen siden og lurte på hvorfor jeg skulle fortsette. Jeg har lest flere bøker av denne forfatteren og vet de er gode. Men da fenget den ikke, jeg fant noe annet å lese. Men nå i helga begynte jeg på en krim som var litt tung, jeg hadde litt samme følelsen. Orker jeg å lese denne. Da fant jeg frem Jenta som ble igjen og nå var stemningen god, jeg gleder meg til å lese fortsettelsen.

eg er ikke så glad i å gå på kino som Prinsesse Aurora men er enig i hennes innlegg; sammenlikning om film og bøker. Jeg er såpass treg at filmer ser vi stort sett på TV. Som jeg bruker å si, hvis jeg først kommer meg ut hjemmefra for å være sosial vil jeg heller gå på Pub eller Kafe og prate med folk. Ikke for det når en først kommer seg på kino er det jo en helt annen opplevelse, Bohenmian Rhapsody var en stor opplevelse på kino.

For ikke å snakke om for noen år siden jeg og ei venninne var på kino, en helt ok film. Vi delte en stor boks popkorn og dessverre havnet denne litt for tidlig opp ned i fanget. Dette utløste selvfølgelig mye fliring.

Film, bøker, serier, strikking, hekling og alt annet en kan gjøre. Det er bra i disse tider der en skal holde seg i ro og et par meter unna folk flest. Det er bare å kose seg. God bok og fortsatt god påske.

Bøker, radio og globus
Fra vinduskarmen på Stratos , med utsikt over Oslo.
Lyseren Strandpark

Sommerhytta 2020 – premieren utsettes

.

TV2 opplyser at årets sesong av Sommerhytta er utsatt

Den nye sesongen av Sommerhytta skulle egentlig hatt premiere i slutten av mars, men den har blir flyttet til høsten. Årsaken er koronakrisen og at TV2 vil trygge godt norsk TV utover høsten. For de fleste er det blitt mye mer TV enn ellers de siste ukene, og den planlagte premieren av Sommerhytta ville blitt godt mottatt.

Mange med meg har gledet seg til en ny sesong

Det var mange av oss tilhengere av Sommerhytta som ikke var helt enige i kåringen av forrige sesongs vinnere. Derfor blir det ekstra spennende å se om TV2 har endret noe i måten programmet gjennomføres på. Ut fra bilde ag beskrivelse av årets sesong ser det ikke ut til å bli de store endringene. Men det må vi vente til høsten for å finne ut av.

Les hele artikkelen hos TV2: https://www.tv2.no/a/11312341/

Fra TV2 sitt innlegg: Her er Sommerhytta-ekspertene Finn Schjøll, Aina Sollie Steen og Lars Fossum, samt programleder Guri Solberg fotografert under innspillingen av den tredje sesongen. Foto: Espen Solli/TV 2

Tidligere innlegg om Sommerhytta:

NESTE SESONG AV SOMMERHYTTA

SOMMERHYTTA 2019

Frisørsalong

En hyllest til frisørene

.

Frisørsalongene er stengt på ubestemt tid! Hvordan skal det gå?

Håret mitt er slitt, barna burde ha vært klipt og det samme burde mannen min.

Han truer med at han skal ta en barbermaskin og barbere bort alt håret. Det tror jeg ikke blir bra.

Jeg har forsøkt å klippe junior, uten at det ble det helt store resultatet. Jeg gikk for frisyren bolleklipp, som er den eneste klippen jeg kan.

Nå venter vi alle på at frisørsalongene skal åpne igjen. I mellomtiden anbefaler vi dette for dårlige hårdager:

LUE: Gratis mønster

Bad Hair Day lue
Her finner du gratis mønster på Bad Hair Day lue fra Stoff og Stil.

Ellers kan man jo alltid true med noen av disse frisyrene hvis barna ikke vil rydde rommet sitt:

E-avisa: 20 frisyrer du kan true ungene med om de IKKE rydder rommet sitt!

11: Bolleklipp er alltid en sikker vinner...
Bolleklipp er en sikker vinner ...

Vi gleder oss til frisørsalongene åpner igjen.

Kjære alle frisører – vi savner dere!!!

 

For dere som vil fordype dere mer i temaet Bad hair day anbefaler vi denne artikkelen hos Webpsykologen.no

Bad Hair Day
WebPsykologen.no skriver om Bad hair day ...

Strikke og strikkerier

Strikkeglede

STRIKKEGLEDE
Jeg elsker å strikke, det er jo så mye flott som kan lages av litt garn og noen pinner. Og det er mye lettere å sitte i ro når en har noe å holde på med mens en ser på TV. Bare filmen ikke er for spennende og oppskriften for avansert. Det er en dårlig kombinasjon. Litt enkle ting som sokker og kluter er helt greit av og til, og gensere og kofter ellers.

Rar heklekrok

STRIKKEGLEDE
Av og til kommer jeg over ei oppskrift på noe merkelig som må prøves. Jeg fant en flott mønster for noen år siden, det skulle brukes noen litt lange heklekroker. Det gikk jo fint å bestille på nettet, kom i posten fra Kina etterhvert. Mønstret var fint, det ble et par puter og siden har de krokene fått hvilt seg.

Kul genser

STRIKKEGLEDE
Av og til kjøper en garn til et prosjekt som ikke blir noe av. Jeg liker litt orden og system og er litt «gjerrig» så store hauger med restegarn og garn fra slike prosjekter som blir avlyst må brukes opp. Helst til fornuftige ting som noen blir glade for.

Kluter i alle farger

STRIKKEGLEDE
Hadde en slik garnpose for ei tid tilbake. Den posen med garn er blitt til mange flotte sokkepar. Bomull og lingarn blir til kluter, kopptuer som vi sier i nord. En blir avhengige av slike strikkede kluter, de er bare best. Men ikke alt garn er egnet til sokker og kluter.

Nydelig kjole

STRIKKEGLEDE
Jeg hadde en pose lysrødt garn som ikke var egnet til noen av disse tingene, de nøstene er nå blitt til en kjole til ei lita pie. Jeg skal sende den i posten snart og håper den blir godt mottatt. Restegarn lagret mitt krymper og jeg kan planlegge nye prosjekter. Lykke.
En litt morsom sak. Jeg dukker jo opp på jobb stadig med nye gensere og jakker uten at så mange legger merke til det ( jo noen ser det). Men da jeg kom med en ny islender (genser) da la mennene merke til det.

Hverdagsliv med sine små og store utfordringer

.

For to uker siden hadde jeg vinterferie. Ni dager på fjellet. Der jeg hadde bestemt med for å gjøre det jeg liker aller best, å være mye ute.

Siden jeg hadde slag for vel fire år siden har livet fungert ut fra de forutsetningene at jeg holder meg innenfor faste grenser. Disse har heldigvis endret seg kjempemasse i løpet av disse årene. Men ferie, med alle sine hyggelige ting, gjør at det blir avvik i disse rutinene.

Jeg glemmer fort, heldigvis, hvor tøft det kan være å bli satt tilbake. Hvor mye energi og livsvilje det skal til å komme seg opp den bratte trappa fra kjelleren igjen.

Så i dette innlegget tar jeg et steg tilbake og tenker på de gode tingene. Jeg deler også et tidligere innlegg.

Ha en flott helg😊

Familie

Pinnebrød på bålpanna
Lykken er de enkle ting, som en stille stund rundt bålpanna.

Fjellturer

Leseglede blir til lytteglede

For vel tre år siden ble jeg alvorlig syk. Livet stoppet plutselig opp, og jeg måtte finne nye måter å glede meg over det jeg ikke lenger maktet. En av mine største gleder var å lese en god bok, eller lese faglitteratur. Min leseglede var like stor som det ble beskrevet i det forrige innlegget. Og jeg reiste ingen steder uten å ha minst en bok i veska.

Da skriften ble uleselig for meg fant jeg ut at jeg måtte teste ut lydbøker. Disse ble etterhvert en kjær venn, en venn som var lett å ha med seg overalt.

I prosessen med å bli friskere ble det mye turgåing. Mange timer, mange mil. Dersom en god bok nærmet seg slutten kunne det få meg ut på en ekstra tur, bare for å få med meg slutten.

I forrige innlegg står det om gleden ved å finne flere bøker av samme forfatter som man kan kose seg med. Dette gjelder absolutt for lydbøker også. Det er gull verdt å komme over en serie som fenger. Man kan følge livet til hovedpersonene i flere bøker, og leve seg inn i historien.

Kriteriene for valg av bøker som gir en god lytteropplevelse litt annerledes enn måten jeg fant god litteratur på tidligere. Det er viktig at den som leser boka appellerer til meg. Damer funker bedre enn menn, og de må ikke være for «flat» i innlevelsen, men heller ikke være på barnebokstadiet. Så jeg søker ofte på navnet til en bokleser som jeg liker, og deretter forfatter. Og mens jeg mest har lest nordiske forfattere, er utenlandske forfattere like bra.

Jeg sov ikke så godt om natten, så også her ble lydbøkene en god ting å ha. Om natten var det en annen type lydbøker som fungerte. Innholdet måtte være slik at jeg kunne sovne til det uten å gå glipp av noe. Da kunne jeg ikke ødelegge lytteopplevelsen til den gode boka jeg hørte på om dagen.

Meditasjon og selvhjelpsbøker ble brukt flittig om natten. Og disse er generelt av varierende kvalitet. Dette er også bakgrunnen for at vi prøver oss på denne bloggen her. Det kan vanskelig bli dårligere enn noen av de selvhjelpsbøkene jeg har hørt på.

Et av familiemedlemmene hadde også vanskelig for å få sove i en periode. Tankene ville ikke sove selv om hun ville. Jeg anbefalte henne å prøve den appen jeg bruker som innsovingsmetode, med en intetsigende lydbok som slår seg av etter valgt tid. Hun kunne få låne min konto for å teste det ut. Det funket bra, hun sovnet gjerne lenge før de 30 minuttene hun hadde satt lydboka på.

I begynnelse så jeg at hun hørte hun på de samme som jeg. Det komme opp varsel på telefonen om jeg vil fortsette på den sist brukte boka. Etterhvert ble de vel depressive, og jeg måtte si til henne at formålet med dette var å sovne, ikke bli helt depressiv. Hun innrømmet at det kanskje hadde blitt for mye av det gode, den siste leseropplevelsen var veldig depressiv. Vi fikk oss en god latter, og er enige om at lydbøker er veldig bra dersom du finner rett bok til formålet.

Så en god lydbok kan absolutt anbefales. Enklere turvenn finner du ikke. Når man først lærer seg å stenge ute tankene og konsentrere seg helt og holdent om lydboka, fungerer dette like bra som å lese en vanlig bok.

Hverdagslykke

.

Jeg var på tur til fysioterapeuten og trening i dag litt før klokka 15. Da jeg var nesten fremme møtte jeg en dame som var på tur opp til busstoppen. Ho sprang ikke, men bussen stoppet likevel og ventet på henne. Jeg vil tro at ho tar den bussen til samme tid hver dag og sjåføren har lagt merke til det. Smilet til den damen da ho satte opp farten for å gå på bussen var ubetalelig.

Treningen gikk bra, vondt og hardt akkurat slik det skal være for å gjøre nytte for en kropp med et nytt kne som fungerer flott og hofter som ikke er fantastiske.

Så etter en dusj og litt mat kan jeg gjøre ferdig en jakke jeg holder på med. Hverdager skal ikke undervurderes og du verden så mye lettere alt går med et stort smil.

Elefanten i skråningen

Å ho, ho som var så glad i å gå i fjellan.

Dette er en uttalelse fra mamma om et av barnebarna noen år før hun døde. Mamma var dement men hun kjente oss barna igjen, men barnebarn og oldebarn i vekst var vanskelig. Ho så på barnebarnet som var ca. 25 år, kjente igjen stemmen men den personen ho så stemte ikke med det bildet ho hadde i hodet.

Pappa er og borte nå, han var en rastløs litt brå type som stor koste seg når mange i familien var samlet. Når han var på besøk og kom kjørende var det helt vanlig at han «plutselig» ville hjem. Da stakk han hodet inn på soverommet vårt i 3-halv 4 tida om morgenen ( natta) og sa hadet, æ kjøre heim. Bare 100 mil, pytt pytt. Det er mange gode minner å ta vare på når foreldrene er borte.

Jeg er så heldig å få være farmor til en liten gutt. Han er på besøk her i Trøndelag av og til, denne gangen var han nettopp var fylt 3 år. Farfaren var veldig ivrig etter å vise han noen rådyr som bruker å stå og spise i bakken bak blokka der vi bor. Det gikk noen dager men rådyrene var ikke å se. Den morgenen da vi skulle kjøre til flyplassen var rådyrene der. Den lille stod å så på dyrene og etter en stund sa han, «karnskje neste gang vi ser en elefant». Verden sett gjennom en 3 åring sine øyne. Rådyr er vel mest stas for oss voksne.

Så nå snakker vi innimellom om når elefanten vil vise seg i skråningen.

Familie er godt, gode venner er fantastisk. Noen har lite familie og verner om de få som finnes, noen har ingen og lager familie av venner. En trenger ikke være av samme blod for å føle at en er i familie. Noen har en kjempestor familie der det helt klart finnes deler av den gjengen en godt hadde klart seg uten av og til.

Ta vare på livet og hverandre. Gi noen du er glad i en god klem eller en hyggelig melding i dag.

Bursdagsgave til jente

Bursdagsgaver til barn, eller til jente eller gutt?

.

Jeg er ikke spesielt glad i butikker, men det må til innimellom. Dagens ekspedisjon var for å handle barneklær til en bursdagsgave. Til ei som kun ønsket seg klær, i følge foreldrene. 

Å handle klær i en barnebutikk er ikke enkelt. Det er gutteklær og det er jenteklær. Ingenting som heter barneklær. Nøytrale farger og former er vanskelig å finne. Og å tenke gjenbruk til minsten av motsatt kjønn ble fort uaktuelt.

Er ikke det litt rart i dagens samfunn, da det snakkes varmt om hvor viktig det er at barna utvikler seg slik det faller naturlig for dem? De skal ikke presses inn i et kjønnsrollemønster. Men de skal velge klær ut fra handelsstanden sine normer?

Personlighet og temperament

Barn er forskjellige og har forskjellig personlighet. Noe jeg mener er medfødt, og kommer til syne så snart poden klarer å kommunisere. Og det skjer ganske fort.

Noen gir klar beskjed, til og med før de kan snakke, om hva de vil ha på seg. Og hvilke farger de liker.

Andre blir prinsesser i tidlig alder og fortsetter med det livet ut.

Så er det de barna som ikke er så klar i sine meninger. Som kanskje ikke tør å si hva de egentlig vil, men bare tar imot det de får. Det er den siste gruppen som trenger mest oppmuntring til å vise hvem de er og hva de vil.

Kjønnsnøytral barneoppdragelse

Det er visstnok trendy med barneoppdragelse uten fokus på kjønn. I serien «Solsidan» skal Alex och Anna velge barnehage til barnet sitt, og er innom en kjønnsnøytral barnehage. Barna blir omtalt som hen, ikke han eller henne. Disse barnehagene er mer populært i Sverige enn i Norge. Forskning.no er skeptisk til denne måten å få barn til å framstå like på, da jenter og gutter i utgangspunktet er mer like enn ulike. Det er de voksnes forventninger til barna som er ulike. Dette var vel den konklusjonen Alex og Anna også kom til. Dette må være andre siden av personlighetsskalaen som H&M testersine klær på. 

Tilbake til saken

Hvor handler foreldrene klær til disse hen-barna, lurer nå jeg på. Og hva er kjønnsnøytrale leker? Til og med Duplo og Lego er i jente- og guttevarianter. Og jeg har ikke sett en eneste dukkevogn tilpasset gutter, selv om det har vært guttedukker i mange år. At jenter leker med biler og bilbaner er lettere å akseptere. Men at en liten gutt liker rosa lue og vil gå med den i barnehagen, er ikke like greit. 

Lytter man til barnet og lar de fortelle hva de liker, mens øynene lyser og smilet er på plass, så kan det ikke bli feil. Spesielt ikke hvis det er en liten leke sammen med klærne som jeg tror det var foreldrene og ikke barnet sitt ønske.

Barn er ikke kravstore, det er det vi voksne som er. Og våre ønsker er ikke det samme som de ønskene barna har.

Barnebursdag

Parkering og lapp

Parkering lapp

Jeg traff en hverdagshelt i går, og tenker at dette må jeg fortelle dere.

Jeg tok turen til Ski Storsenter i går, passe forkjølt og tett i hodet – men tenkte at lunsj med en venninne og handle litt mat skulle gå greit. Koste oss der, og skravlet oss ut til bilen min som sto ganske nært inngangen. Når jeg låser opp døren går det et par gående forbi hvor mannen forteller at han la en parkeringslapp under vindusviskeren min. Han hadde sett parkeringsvakten studere bilen min, så han hadde hentet en lapp i automaten og lagt under viskeren. Jeg skjønte først ikke hva han mente, til jeg forsto  – jeg hadde glemt å trekke lapp selv. Det er 3 timer gratis parkering, men du må trekke lapp og legge i bilen – som jeg selvfølgelig vet, men hadde glemt helt igår. Denne snille mannen hadde sett dette, sett parkeringsvakten – trukket en lapp for meg og lagt på bilen min. Jeg slapp bot og alle bekymringer rundt dette.

Så takk til snille fremmede mannen som jeg heldigvis fikk takket når han gikk forbi. Et forbilde for oss alle, en liten gjerning som gjorde meg veldig veldig glad.

Stovnertårnet

Stovnertårnet

.

Det er vinter og ikke snø i Oslo, så da måtte vi finne på noe alternativt til aking og skigåing. Vi valgte å dra til et nytt sted vi har lest om i media, men ikke vært på før – nemlig Stovnertårnet. Dette er et tips til et sted å oppdage i Oslo. På hjemmesiden(http://stovnertarnet.no/) opplyses det at Stovnertårnet er et utsiktstårn, og Norges lengste tårn. Veien til topps er 265 meter, Norges klart lengste tårn, men ikke høyeste. Toppen er 15 meter over bakken, men 215 meter over fjorden!

Tårnet ble åpnet i 2017. En fin tur for både små og store, spesielt nå når sola titter mer frem. Har du tips til steder vi bør oppsøke i Oslo? Legg igjen en melding, så tar vi søndagsturen dit.

Utsikt fra Stovnertårnet

Stovnertårnet
Stovnertårnet
Stovnertårnet
Stovnertårnet
Nytt år og nye muligheter

Nytt år og nye jobbmuligheter

.

Vi er heldige, vi som skriver denne bloggen. Vi får alle nye utfordringer på jobbfronten i 2020. Tidligere har vi skrevet om jobbsøkerprosessen og utfordringer i forbindelse med det, og nå er endelig tiden inne for gå videre.

  • En av oss starter i en helt ny jobb, på et nytt sted, med helt nye kollegaer og ny reisevei.
  • En får ny stilling i samme firma, mer ansvar og tyngre arbeidsoppgaver.
  • En får ny sjef. Bare det kan være spennende nok.
  • En starter i en annen avdeling. Samme bedrift, men nye arbeidsoppgaver og ny sjef.

Ja, vi er kjempeheldige alle sammen som har mulighet til å gjøre noe nytt og spennende i starten på et nytt år.

Det er kjempeskummelt å gjøre noe nytt

Å se på hver liten ting som en positiv utfordring som kan gjøre oss bedre. For det er jo det det er, ikke sant? Samtidig er det skummelt. Hvordan skal vi klare å løse nye utfordringer? Er vi god nok i jobben vi gjør? Består vi den faglige testen? Er vi sosial nok? Er vi for lite sosial? Hvordan fungerer den nye arbeidshverdagen i forhold til hjemmet og for eksempel henting og levering av barn?

Bare det å få ny sjef er kjempespennende. Og kjempeskummelt. Det er jo ikke sikkert kjemien stemmer med en gang, men dersom den ikke gjør det, bør du gå inn for å få den til å gjøre det. Det er kanskje ikke bare du som er nervøs?

I alle yrker må det være en utvikling. Ellers er bedriften ikke liv laga. Det nytter ikke å tviholde på oppgavene dine. Du får så mange andre muligheter dersom du tør å dele. Da er du også mottakelig for nye oppgaver. Ved å dele må man by på seg selv. Og du kan få så mye mer tilbake.

Ofte undervurderer vi oss selv og tar sorgene på forskudd. Ser for oss det verste som kan skje. Og glemmer å se for oss det som er positivt.

Tankene er der, blir dette bra eller var det bedre før? Tankene sorterer man etter arbeidstid, gjerne om natten. Uansett hvor mange sauer du teller for å få sove.

2020 blir i alle fall et spennende år. Når nyttårsaftenen kommer om et års tid kan vi ta en evaluering av året. Og se om det ble slik som vi håpet på og drømte om i 2019.

Vi gleder oss til et nytt år og nye muligheter. Lykke til, alle dere der ute, med det nye året😊

Tidligere innlegg om jobbsøkerprosessen:

Har du lyst å skifte jobb? Fordeler og tips i forbindelse med jobbskifte.

.Kjære Prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb Om hvor pyton det er å søke ny jobb.

.Jeg skal søke ny jobb Om hvor naken og hudløs man føler seg når man må utlevere seg selv i CV og jobbintervju.

Nytt år, nye muligheter
Julestjerne

Snart jul. Hva er den verste julegaven du har fått?

.

Nå er det snart julaften!

Nå er det siste helgen før julaften, og en av årets vanligste bulkedager fordi alle må handle julegaver, mat og juletrær til julaften.

Jula er en fin tid, og vi gleder oss til juleferie med god mat, fri, tid med venner og familie. Barna gleder seg til julegavene, men etter at vi ble voksne har gavene blitt litt mer underordnet.

Min ønskeliste i år er ganske kort, Det sies at det er tanken som teller, men noen ganger hadde det kanskje vært bedre å heller bruke pengene på en veldedig gave enn noe ræl?

Her er mine tre værste julegaver opp gjennom årene:

  • Såpe fra tiern, butikken som ikke eksisterer lenge. Den luktet vondt, var testet på dyr og kostet ti-kroner. Jeg fikk den av onkelen min, som hadde fått ny dame som var ansvarlig for årets julegaver. Onkelen min hadde alltid tidligere gitt meg fine gaver, og da ble jeg litt skuffet over den såpen. Jeg som i tillegg er motstander av produkter testet på dyr.
    .
  • Selvhjelpsbok fra sjefen. For noen år siden fikk jeg en selvhjelpsbok fra sjefen som årets julegave. Jeg var usikker på om det var en personlig gave. Hadde sjefen noen baktanker med det i forhold til meg? Var den valgt ut til meg personlig? Var det noe grunn til at det var akkurat denne boken som var årets julegave til MEG?Når man får en selvhjelpsbok fra sjefen er det mange tanker som starter å surre i hodet. Jeg måtte sende melding til en annen kollega, som også hadde fått samme bok. Da trakk jeg et lettelsens sukk over at det ikke var et skjult budskap over meg som medarbeider som var årsaken til boka.
    .
  • Jeg er veldig glad i diamanter, glitter, vesker og stæsj. Jeg hadde skrevet en lang ønskeliste til kjæreste min, som gjennom 6 år burde kjenne meg godt. Til jul hadde kjæresten min kjøpt en knallhard ergonomisk tempura-pute. Den var vond og jeg likte den ikke. I tillegg til at jeg ble veldig skuffet over at det var DET som gaven fra han. I dag sover han på den puta, mens jeg fortsatt har min vanlige, gode pute – som jeg aldri har sagt at jeg er misfornøyd med.

Lykke til med innspurten før jul, og god til alle sammen.
Kjør forsiktig!

Pepperkakebaking
Snart jul, og vi baker pepperkaker og gleder oss til å åpne gaver.
Shopping

Shopping

Før likte jeg godt å gå i butikker. Jeg møtte gjerne en venninne og vi hadde en lang runde innom mange butikker. Nå er jeg mer kresen, går helst kun i de butikkene jeg liker. Resten er for slitsomt. Det er rart hvordan ting forandrer seg.

Mamma elsket å gå i butikker, aller best var det når det var salg. Ho ville sjekke alt i tilfelle det var noen skjulte skatter gjemt på et av stativene. Handlet gjerne noe hun tenkte vi døtrene kunne ha nytte av.

Når en blir dårlig så stopper det seg fort med butikker. De er store og det er ofte langt å gå. En orker ikke å handle stort så ofte. Da jeg gikk ved hjelp av krykker etter operasjonen var jeg superfornøyd når jeg hadde gått helt ned til nærbutikken for første gang. Med sekk for jeg klarte jo ikke å bære noe. Mestringsfølelse!

Jeg satt på jobb i dag på laben og ventet på at en analyse skulle bli ferdig. Plutselig hadde jeg bestilt meg en ny jakke. Lettvint, kommer i posten om noen dager. Og hvis den ikke er som jeg har tenkt er det jo bare å returnere. Betaler den etter at den er kommet. Skremmende enkelt.

Jeg elsker å strikke og må innrømme at jeg kjøper det meste av garnet jeg bruker på nettet. Nettbutikkene har masse tilbud, mye garn som er laget rundt om i verden men også norske produkter. Men vi må jo passe på å bruke butikkene våre og ellers blir de jo borte. Så mulig jeg må ta en shoppingtur snart, og om det blir bare litt butikker og mest kafébesøk er jo det og hyggelig.

Jakken kom kjapt i posten og var god og varm. Nå nærmer det seg jul og vi vet vel at handle får vi alltids gjort.

Shopping
Skiltet sti over Prestkampen

Fjolls til fjells – eller stedsville damer på tur

Det er høst, og snart vinter. I går var jeg på årets siste fjelltur til fots, og tankene vandret tilbake til en tur vi hadde for noen år siden. Den turen var og sent på høsten, og ble en tur vi aldri glemmer.

Det skulle være en kort tur opp til Skeikampen, etterfulgt av besøk i spaavdelingen på hotellet og så en deilig høstmiddag på hytta.

Været var helt greit da vi startet. Vi hadde ikke spesielt mye klær på oss. Da vi nærmet oss toppen av fjellet kom tåka. Tykk tåke. Vi vurderte hva vi skulle gjøre, og bestemte oss for å gjennomføre turen som planlagt. Opp til toppen og ned på høyre side av fjellet. Kvikklunsjen vi hadde med ble spist inne i steinhytta.

Vi tre som var på tur eier ikke stedsans. Det anså vi ikke som noe problem her, selv om tåka lå som graut. Vi var jo lommekjent.

Over fjellet gikk det greit, men da vi kom dit det første skiltet skulle stå, møtte vi første utfordringa. Skiltet lå på bakken, og retninga til de forskjellige stedene var ikke korrekt. De holdt på å sette opp nye skilt. Her burde vi snudd og gått tilbake, men vi var jo som sagt på kjent grunn. Og det var kortere å gå ned på sida av fjellet. Så vi fortsatte.

Etter en stund traff vi noen vi kunne spørre om veien, men jeg tror det svaret bare forvirret oss mer enn ledet oss i rett retning.

Det begynte å regne. Bekker vi hadde unngått for å ikke bli våt på beina bare gikk vi rett gjennom. Vi var jo allerede søkke våt. Det var masse myr og masse vann og ikke den stien vi var kjent med.

Mobildekninga var elendig, og det var kaldt å ta fram mobilen. Og vått. Jeg fikk ringt mannen min og sagt at vi var ute på villtur, bokstavelig talt. Han prøvde å ringe oss senere, flere ganger. Da han ikke kom gjennom, satte seg i bilen og kjørte dit både han og vi trodde vi ville ende opp. Så i tåkeheimen kjørte han sakte fram og tilbake på veien ved Fagerhøy og tutet i tilfelle vi skulle høre det.

Vi var imidlertid på tur i motsatt retning. Hun med minst klær på seg hakket tenner. I ettertid vet jeg at vi har gått mer rett fram enn til høyre.

Vi fant ut at ved å følge samme stien konsekvent og ikke bytte på det, så måtte den vel ende opp en plass.

Langt om lenge så vi et hyttefelt. Søsteren min tok opp mobilen, og jublet da det var dekning. Hun sjekket Google maps, og sa forvirret at det kartet viste, kunne ikke stemme. Så la hun ned mobilen igjen.

Ved en av de første hyttene var det dame utenfor. Vi spurte om veien til Skei, men den ante hun ikke. Vi var på Kvitfjell. Langt fra Skei.

Det var bare å fortsette å gå. Nedover. Det var ingen folk ute. Søsteren min begynte å synge «Eg ser du har det vondt» til hun som var mest forfrossen av oss. Litt galgenhumor hjalp:)

Et var lys i en hytta, og det luktet Får i kål av kasserollen som stod på verandaen, så vi motet oss opp og banket på. Der fikk vi hjelp av et hyggelig ektepar. De fyrte i peisen, laget varm drikke til oss og gav oss varme pledd. Han var bussjåfør, så jeg ringte mannen min og fikk han til å forklare veien til hytta. jeg ville være sikker på at forklaringen ble rett. Det ville ta ham over en time å kjøre dit.

Bilen vi ble hentet i var en gammen Mercedes. Den hadde et fantastisk godt varmeapparat. Gjett om vi satte pris på det!

Det ble ingen «superb» aften den kvelden. Det var vi for sliten til. Men neste dag ble det både spa og god middag.

Så galt kan det gå når man ikke eier stedsans. Har vi lært noe av det? Ja, det har iallefall ikke blitt flere slike turer. En liten sekk på ryggen er lurt. Samt å snu i tide. Og så er det vel bare å innrømme at Google maps har rett:)

Ut på tur, aldri sur!
Ut på tur, aldri sur!
Tåke kan være vakkert, men skummelt.
Tåke kan være vakkert, men skummelt.
Skiltinga gjør ikke mye nytte for seg når den ligger på bakken.
Skiltinga gjør ikke mye nytte for seg når den ligger på bakken.
Solnedgang på Kypros

Chartertur

Tanker fra en solseng på chartertur

I høst har vi vært på chartertur til en øy i middelhavet. Vi reiser ikke ofte med charter, vi liker egentlig å dra til plasser litt utenfor den vanlige turiststrømmen der kelnerens ikke snakker om Rosenborg. Men dette er helt greit noen ganger. Lettvint. Varmt og godt.

Partyplassen Hvar

Sist vi dro på chartertur skulle vi til Hvar. Hadde ikke tenkt så mye over hvilke type folk som reiser hvor og hvilke valg vi ubevisst tar. Men på fergen ut til Hvar gikk det opp for oss at dette var en partyplass av den større typen. Det satt en stor gjeng ungdommer rett ved oss på dekk på fergen, og den gjengen hadde i alle fall ikke tenkt å sove når vi kom frem.

Vi bodde på et hotell ganske nær øyas Hula Hula bar. Partybar! Her var det party fra kl 15. Og da snakker vi om ordentlig høy partyfaktor og heftig musikk (høy). Mannen i mitt liv mente vi burde i det minste ha spist lunsj der og prøvd en av de kule drinkene.

Hvar var nydelig, masse små gater, koselige restauranter og og utrolig vakkert. Vi var på en dagstur med båt ut til grotter og flotte strender. Den turen huskes godt på grunn av sammensetningen av folk på den turen. En superenergisk ikke edru engelskmann med sin voksne sønn, noen unge jenter vi og et annet voksent par.

Mange andre 50 åringer ferierte der og, og vi som ville det fikk sove.

Ferieøya Kypros

I år er vi på Kypros. Vi la litt «plutselig» merke til i avgangshallen på Værnes at det var høy gråhårsfaktor. Jo det finnes ungdommer (under 50) her og, men mest godt voksne. Det har vel litt med tidspunktet å gjøre, oktober og ikke høst ferie, og at vi bor på et hotell som ikke er typisk småbarnshotell.

Jeg blir fascinert av kropper, fasonger, hvor i hvilken grad vi virker fornøyde. Jeg er nok litt overvektig selv med litt for mye humper både her og der, men det går nå stort sett greit. Her nede er det mange som har mye mer å dra på av kilo enn meg, og de ser fornøyde ut. Noen har det tungtn men sånn er det vel. Ei dame vi satt ved siden av til frokost forrige dagen var veldig kort. Puppene rakk ikke opp til bordkanten, og ho var vel nesten like bred som ho var lang. Familien rundt var og frodige for å si det slik. Men de så jo fornøyde ut alle 4 (barna var rundt 30 år). Hvis jeg hadde kunnet tegne skulle det vært en morsom tegning her, dere får se det for dere.

Det er i alle fall litt fornøyelig å leke med tanken på hvordan vi blir puttet i forskjellige båser etter når og hvor vi reiser. Og hvem vi tilfeldigvis reiser på samme fly med.

Det blir nok flere charterturer

Når vi blir gamle, sånn ordentlig gamle, vil jeg og dra til varmere strøk med min kjære, så kan vi hjelpe hverandre rundt. Morsomt å observere rundt bassenget, noen som har krykker, noen har gåstol og noen trengte bare en hjelpende hånd. Noen vil i alle fall ikke ha permanentkrøllene i vann og trenger litt hjelp til å passe på det. Og ikke mist alle «all inklusiv godt voksne» som var veldig opptatt av fri tilgang på drikke med alkohol.

Neste tur blir muligens med barnebarn på en annen type hotell og med lekeplasser i nærheten. Da kan jeg filosofere over det.

Men vi alle er jo som vi er og det viktigste er jo at vi er fornøyde med oss selv. Selv om når ferien er slutt er det greit med frokoster uten bacon, croissainter og boblevann. Da skal vi trimme og spise bare sunn mat i et par dager i alle fall.

Ferie er flott!

Chartertur til Kypros
Ferie på Kypros
Tåke er vakkert

Det umulige er mulig – et innlegg om livets utfordringer

STJERNEKAMP

På lørdag så jeg på Stjernekamp på NRK. Temaet var Norsk aften. Artistene kommenterte hvorfor de hadde valgt akkurat den låten de framførte.

Andrea Santiago sin kommentar var at sangen var valgt ut fra at hun ikke riktig vet hva hun vil her i livet. Hun er knapt 18 år, og så talentfull. At hun ikke helt vet hva hun skal satse på, skjønner jeg godt. Hun vil nå langt, det er jeg helt sikker på.

Jeg har passert 50 for flere år siden og innrømmer fortsatt ikke for meg selv hvilke valg jeg burde ta for å få et godt liv.

HVORDAN VIL JEG LEVE?

Eller rettere sagt, hvordan kan jeg leve for å ha et fullverdig liv?

I et tidligere innlegg skrev jeg om at jeg har hatt hjerneslag. I sommer satte jeg meg ned og evaluerte livskvaliteten min. Og kom til den konklusjonen at noe måtte gjøres.

Jeg hadde jobbet full stilling et par måneder, fordi jeg var lei av NAV og alt styret der. Og fordi jeg er sta.

Jeg bestilte time hos en privat lege. Der fikk jeg en ny medisin som etterhvert gjorde livet mitt mye bedre. Etter å ha vært kvalm omtrent hver dag i over tre år kunne jeg spise og gjøre ting uten å være kvalm. Det er bare helt fantastisk.

Sakte men sikkert har energien kommet mer tilbake. Der er mange utfordringer fortsatt, men nå føler jeg at jeg kan fortsette i jobben min. Og fortsatt ha litt krefter til andre ting.

HVOR HØRER DU TIL?

Etter snart fire år føler jeg meg endelig på samme bølgelengde som de rundt meg. igjen. Iallefall på gode dager. Og de håper jeg det blir stadig flere av.

Så de fleste dagene har jeg lyst å jobbe med akkurat det jeg gjør, for jeg elsker jobben min.

Og noen dager vil jeg gjøre noe helt annet, som vil gi meg bedre tid til familie og venner.

Men det har vært en prosess å komme så langt. Og hvem vet hva morgendagen bringer?

TILBAKE TIL LØRDAGEN

Andrea er 18, hun har mange fantastiske år med veivalg foran seg. På lørdag var det Adrian Jørgensen og hans sang «Det umulige e mulig» (av DDE) som fenget meg mest. Adrian har trosset alle hinder og blitt en supergod artist. For alle oss andre som har andre utfordringer kan det umulig være mulig bare viljen er der og man er sta nok.

LIVET BLIR TIL MENS MAN GÅR

Det er ikke lett å vite hvilken vei man skal velge, eller hvilken vei livet velger for deg.

Også vi som er blitt godt voksen, vi kan ta noen valg, vi og for å få den livskvaliteten vi ønsker. Jeg sier ikke at det er enkelt.

Til alle dere der ute, det finnes mange varianter av dette livet. Vi lever bare en gang, og det er gøy å se hva livet har å by på for akkurat deg og meg.

Hverdagshelt
Å vite hvilken vei man skal velge er ikke enkelt.

Vondt kne, kneoperasjon og prosessen med å gå normalt igjen

Når kneet må byttes ut

Et vondt kne, eller et vondt ledd er vi som er litt voksne vant til. Vi står han av som vi sier på godt nordnorsk. Det er en litt tristere beskjed når kneet må byttes ut. Men det positive i det er jo at da skal det bli så bra etterpå. Jeg vil jo i etterkant si at prosessen kan sammenliknes med en fødsel. Først får en beskjeden om hva som skal gjøres, så en dato, så prosessen. Til forskjell fra en fødsel er ikke dette glemt to dager senere, det tar litt lengre tid. Men 3 måneder etter er det meste ok.

Klar for operasjon

Jeg var tøff som bare det (følte jeg) og tok bussen til sykehuset den dagen operasjonen var. Det siste jeg hørte før jeg sovnet var: å for et langt og fint bein.

Like tøff etterpå da jeg våknet til flotte toner av Dire Straight Sultans og Sving, en av mine favoritter.

Ikke like tøff om natten da jeg måtte ha hjelp av to sykepleiere for å gå på do, men jeg GIKK på do, med litt støtte.

Natten etter spurte jeg litt fortvilet om mer smertestillende, og fikk det.

Så hjem.

Hjem for å trene

Trening trening og trening, det var lærdommen på forhånd. Og måtte gjennomføres. Dagene gikk greit, nettene var vanskelige. Men alt i alt gikk det bra.

En tanke jeg husker godt da jeg lå på sofaen en av de første dagene var at kaffekannen skulle vært flyttet og vasket, for kaffen var gammel og kald. Men det var ikke aktuelt at jeg skulle gjøre det, så det fikk den bare stå.

Og noen dager senere gikk jeg frem og tilbake med krykker og ut på verandaen en tur. Informerte mannen min om at jeg gikk meg en tur ute. Hæ, sa han. Skal du helt ut!!

Tida går, og sakt blir alt bedre

Dagene og ukene gikk og jeg skulle begynne og trene i fysioterapi. Taxi frem og tilbake høres jo flott ut, men er passe kleint. Småprat med taxisjåfører og mye venting. Ikke gøy.

Tenkte etter en tid at nå var det på tide å kjøre selv. Har automatgir og det var venstre foten som var vond, så det burde gå bra. Det gikk, men det var ikke godt.

Den største utfordringen var å komme seg inn i bilen i en trang garasje. Det hadde jeg ikke tenkt på. Det var ikke godt for å si det pent, men det gikk.

Familie og ferie

Etter 6 uker var det tur sørover med bil. Oslo, Danmark, bil, båt og bryllup.

Bil og det sosiale gikk greit. Slitsomt men greit.

Båt til København, vet dere hvor mange trapper det er på danskebåten? Det er mange! Og lange heiskøer. Da tar en trappene og får heller akseptere å ikke sove så mye om natten.

Og sengen var sykt vond så da hadde jeg noe konkret å klage på.

Hjemtur, kjøretur fra Gøteborg til Trøndelag. Hadde planer om overnatting underveis i løpet av de 100 milene men det var lite aktuelt. Jeg ville hjem. Ingen flere nye senger.

Kneet og livet begynner å bli normalt

Mestringsfølelse er godt.

På buss med krykker, høflig bussjåfør.

Første gang jeg klarte å gå ned en lang trapp men noe i hendene uten å lure på om det gikk bra.

For ikke å snakke om første fjellturen.

Kommentar fra fysioterapeuten jeg går til, husk at hvis du hadde gått slike turer med et vanlig kne ville du og ha hatt vondt, så bare stå på og forsett slik.

Når jeg tar i på trening så tennene gnisser og grimasene vises får jeg en klapp på skulderen og påminnelse om hvor lett de neste fjellturene vil bli.

Mestring i å klare hverdagen og å jobbe. Det å ha litt overskudd til å ikke bare ligge på sofaen. Det tok tid men det ordnet seg.

Mestring å noe så enkelt som å sitte i solen. Det å sitte i solen og ha skygge på kneet er ikke lett. Hvis noen har prøvd det vet de hva jeg mener. Alle parasoller er laget for å ha hodet i skyggen.

Mestring i det å ta et varmt bad. Noe som ikke har vært aktuelt på mange måneder pga at varme=opphovnet og vondt.

Gleden med å tilbringe en stund i badstuen med mine søstre.

Tilbake til hverdagen

Høyrekneet er heldigvis bra, iallfall ikke så verst. Så må jeg igjennom dette en gang til med tiden er det bare å hoppe uti det.

Vi må alle nyte hver dag så langt vi kan, det er mest hverdager og hverdagsgleder.

Akkurat nå er det gleden over å være frisk nok til å snart ha to ukers ferie som nytes. Det er jo dette som er livet.

Livet kan ikke bli bedre enn endelig å kunne gå på fjellet igjen etter kneoperasjon.

De små fjellturene

Myre i Vesterålen

Min medblogger skrev for en stund siden et innlegg om å gå på fjelltur  min-forste-turistfjelltur-alene-ble-verdens-beste-fjelltur/. Etter en par for lange turer på fjell, og med et par knær som ikke synes oppover eller nedover er tipp topp – så holder jeg meg til de små fjellturene. Disse turene er selvfølgelig lettest når man bor nær slike fjell, men vi hadde en fin tur i sommerferien til Myrtinden 350 m over havet 😊

 

Myrtinden 350 moh

Fjellet er lokalisert ganske i midten av tettstedet Myre i Vesterålen. Flott beliggenhet for de som bor der, og det ligger sammen med andre større og mindre fjelltopper i umiddelbar nærhet.
Det går sti opp fra kirken, over veien og opp i skogen. Du går opp Brekka, over Kammen og opp til Myrtiden. Vi brukte litt under en time på turen opp, og noe mindre ned. Siden du starter ved havet omtrent så er det nok 250 – 300 høydemeter ( tipper jeg).

Utsikt mot Andøya

 

Det er sikkert mange slike flotte små og store turer rundt omkring i vårt langstrakte land, hvor man ikke trenger og stå i kø – eller redde turister som har gått seg fast i små-sko og tynne jakker : https://www.dagbladet.no/nyheter/gar-hardt-ut-mot-uvitende-turister-i-norske-fjell/71367818. Hvor utsikten er flott og du kommer ned uten å være helt utslitt. Keiservarden i Bodø er og en slik flott tur – selv om det nok er flere folk som går der enn til Myrtiden naturlig nok. Det viktigste er å komme seg ut på tur, om det er til fjells eller i fjæra – eller midt i byen.

Nyter utsikten

Så rart

La humla suse

Vi må nyte disse dagene det er sommer i vårt kalde land. Sitte ute med en kaffekopp i solen, se de vakre fargene i naturen. Se på humla som suser.  Et av mine favorittdikt fra barndommen er dette:

Så rart! av Inger Hagerup

Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.

Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.

Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?

 

Ha en flott sommerdag !

Besseggen

Min første turistfjelltur alene ble verdens beste fjelltur

Da jeg bodde i nord gikk jeg på fjelltur stadig vekk. Det var så enkelt, bare gå ut av døra og rett opp på fjellet. Skulle jeg ha forandring, kjørte jeg et stykke og fant meg et annet fjell å gå på. Det var ikke snakk om å telle topper, men om å komme seg ut, få frisk luft og beundre utsikten. De rundt oss likte og å gå tur, så ofte samlet vi store og små og tilbrakte dagen ute i naturen.

Da vi flyttet til Oslo ble det mer utfordrende å gå på denne typen tur. Det måtte planlegges mere. Kollegaer pratet om alle fine topper de hadde vært på. Som jeg gjerne også skulle prøvd meg på. Men dette er min interesse, de andre i familien brenner ikke for fjellturer på samme måte som jeg gjør.

En dag i ferien satt vi der og snakket om hva vi skulle gjøre, men ingenting skjedde. Det var ingen synlig begeistring for mine fjellforslag heller. Så jeg bestemte meg for å dra alene. Få krysset av et ønske på to-do lista mi.

Satte meg i bilen og kjørte mot Besseggen. GPSen viste vei. Kjørte over Valdresflye og det var fantastisk vakkert. Fant en fjellstue på booking.com, og overnattet der. Alt jeg trengte å vite om turen var nøye beskrevet i brosjyrer som lå lett tilgjengelig på fjellstuen.

Dette var før man kunne bestille plass på Gjendebåten over til Memurubu. Fikk vite at man burde være ved båten tidlig for å få plass, men ferie er ferie, og å stå opp før seks i ferien er ikke min greie.

Neste morgen var jeg ved båten ca 8.30. Det var kø, og mange timers venting for å få plass. Jeg vurderte hva jeg skulle gjøre, og fant ut at det var tid nok til å gå over fjellet og rekke siste båt tilbake fra Memurubu. Så jeg la i vei.

Det var en fantastisk tur. Så mange hyggelige folk å snakke med. Så mange turister fra hele verden som ikke ante hva de hadde begitt seg ut på. Jeg som ikke er den mest utadvendte personen traff folk fra alle land og i alle aldre å snakke med. Det å gå alene var ikke skummelt i det hele tatt. Turen var krevende, men alle inntrykk gjorde den til en opplevelse.

Et av minnene er et par som satt og så ut over Gjendevannet. Mest sannsynlig hadde de ikke gått over eggen, men tatt turen fra Memurubu. Den roen de utstrålte der de satt og beundret utsikten vil jeg alltid huske. For det er det som er ferie, å finne rette roen og bare nyte livet.

God sommer!

Besseggen

Alle disse dagene

Min Bestefar pleide og si:
La ungan lek – de veks og de vettes

Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet så kommer fornuften av seg selv
Astrid Lindgren

Kjærlighet staves T-I-D.
Anonym

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.
Stig Johansson

 

Til alle som tar buss for tog de nærmeste ukene, jeg føler med dere. Er veldig glad jeg har sykkel som fremkomstmiddel til jobb i sommermånedene.

Vi er nå og finne på https://blogglisten.com/category/blogger/  🙂

Gleden er å finne rett kjole

Da har jeg funnet kjolen – til sommerens bryllup 🙂
.
Så får jeg heller våge å være litt mer pyntet enn jeg bruker være.
.
Og noen få ekstra kilo spiller ingen rolle i den store sammenheng. Kanskje på tide å ikke være så selvkritisk.
.
Jeg tenker jo at jeg alltid har noe å øve på, så da er dette et bra tema.
.
Takk og pris for butikker hvor jeg kan prøve klærne, for meg fungerer det som regel bedre enn netthandel, særlig når jeg skal ha kjoler eller bukser.
.
Jeg er strålende fornøyd 🙂 
.
hilsen Mommo
Lyseren Strandpark

Neste sesong av Sommerhytta

Sommerhytta 2020 er utsatt til høsten, ifølge TV2. https://www.tv2.no/a/11312341/

Siden Sommerhytta 2019 fortsatt engasjerer, kommer en kort oppdatering.

Jeg er relativt ny i bloggverden, samt det å lese kommentarer til reality-serier. Det er interessant å se reaksjoner til følgere av serien, hvor enige og uenige folk er på samme tid.

Årets sesong av Sommerhytta skapte voldsom debatt i etterkant. Omtrent samtlige mente det var feil vinner. Som jeg skrev i mitt innlegg om Sommerhytta 2019 er jeg enig i det. Men i en konkurranse er det bare en vinner. Og det må man forholde seg til. At deltakerne som ikke vant burde få mulighet til å kjøpe hytta til en god pris etter å ha jobbet døgnet rundt i ti uker, er vel de aller fleste enig i. Verdien av årets hytte i Røsneskilen ligger på ca 3,5 mill., og det er mye penger for en vanlig familie.

Nå er det avgjort hvor neste sesong av Sommerhytta skal være. Enebakk avis skriver at TV2 bekrefter at de starter ny innspilling ved Lyseren Strandpark i august. De fikk et godt inntrykk av stedet forrige sesong de var der, og vil gjerne bruke det til en ny runde med Sommerhytta.

Det var god underholdning i 10 uker. Vi koser oss fortsatt med å diskutere hvordan man kan style opp alt fra lekehytte til uteområde. Det blir spennende å se hvem som blir dommere i neste sesong. Om TV2 har lært noe av årets runde og lager et program som ikke gir bismak til deltakere og de som ser på i etterkant.

Sommerhytta 2020
Enebakk avis skriver hvor neste sesong blir.
Sommerhytta 2019
Utrolig hvor engasjert folk er i etterkant av årets sesong.
butikkutstilling
Vi koser oss med å se på interiørtips som passer både små og store.
Sommer

Sommerhytta 2019

god underholdning med uenighet i etterkant

I ti uker har vi fulgt med på Sommerhytta på TV2. Vi ble hekta på forrige sesong, og satt klare da årets sesong startet. Det er greit å ha et felles underholdningsprogram å se på. Å legge bort nettbrett og mobil for en stund og ha noe å se på sammen etter jobb og trening. Episodene er tatt opp, slik at vi har sett de når det passet slik.

Det har vært god underholdning. Vi har blitt godt kjent med deltakerne, og syntes vel etterhvert at alle fortjente å vinne. TV2 viser det som blir filmet slik de vil, det skal jo være underholdning. Og det vi ser, er stort sett par som er enige og vokser med oppgaven.

Det ble tidlig klart hvem som var dommerfavoritter. Den yngste av oss som så på dette, valgte dem som sine favoritter. Ikke fordi hun synes den hytta var noe penere enn de andre, men hun ville ha rett i hvem som kom til å vinne. Jeg kan ikke tenke meg en sort sommerhytte, verken ute eller inne, så det valget fikk hun ha i fred.

For meg skal en sommerhytte være lys og luftig du skal kjenne sommerbrisen. Sånn sett var det vel ekteparet fra Halden som etter min mening hadde den mest sommerlige hytta. Men siden jeg falt for den lune humoren til far og datter var det dem jeg heiet på. Kanskje også fordi jeg ikke kan se for meg at et slikt samarbeid ville fungert i min familie der alle er ganske sta.

I går var det finale, og vi tok en innspurt så vi kunne få med oss vinneren før sosiale media fortalte oss det. Det var spennende helt til siste gullhammer, men resultatet ble som forventet. KK vant. Og det ble jubel fra hun som hadde tippet rett. TV2 hadde i alle fall ikke gjort noen brukerundersøkelse på forhånd om hva nordmenn forbinder med sommerhytte, tenkte jeg. Uansett har det vært god underholdning, så takk til alle fire lagene for en fantastisk innsats.

I ettertid ser det ut som det har vært konflikt med de lagene som ikke vant og TV2. Og nå ser jeg at det er startet innsamlingsaksjon for at far og datter skal få råd til å kjøpe den hytta de fortjener. Men hva med de andre to lagene som ikke vant? De jobbet også hardt i ti uker. Og de fortjener også en sommerhytte. Og Spleis.no er et fantastisk hjelpemiddel for å støtte de som virkelig trenger det – ikke misbruk det så tilliten forsvinner.

Hvis det skal samles inn penger til alle i etterkant, er vel hensikten med konkurransen borte? Her skulle det jo bare være en vinner. Dette var forutsetningen da deltakerne meldte seg på. Så dette blir litt feil for meg.

Uansett konflikter eller ikke, det ser ut som det blir en ny sesong av Sommerhytta. Det er bare å melde seg på, så skal jeg se på:)

Bildene under er fra Spleis.no

Sommerhytta 2019
Sommerhytta 2019
hverdagshelt1 - leveregler

Be present. Make love. Make tea.

Fine leveregler
forfattet av Paulo Coelho

Be present. Make love. Make tea.
Avoid small talk. Embrace conversation.
Buy a plant, water it. Make your bed. Make
someone else’s bed. Have a smart mouth,
and quick wit. Run. Make art. Create.
Swim in the ocean. Swim in the rain. Take
chances. Ask questions. Make mistakes.
Learn. Know your worth. Love fiercely.
Forgive quickly. Let go of what doesn’t
make you happy. Grow.

Drømmen om det røde huset i skogen

Endelig vår ...

Mai er en flott måned. Endelig er våren her. Folk kommer ut fra vinterdvalen og er blide og fornøyde. I år kom våren med rekordfart. Den ene dagen gikk jeg på ski (riktignok på fjellet), neste dag var det tur i marka.

På denne årstiden blir jeg ofte rastløs, vil ha litt forandring i livet.

Da jeg var ung, ville jeg reise til sjøs. Det måtte være en flott måte å oppleve verden på. Skulle bare bli ferdig med fagbrevet først. Søkte jobb og skaffet meg pass. Noe som ikke var like vanlig da som det er nå. Men så traff jeg min store kjærlighet, og flyttet etter han. Det var mye sjø rundt oss, og jeg kom til en del av landet som jeg aldri hadde drømt om å bo på. Så selv om det ikke var noen båt vi var på, var det absolutt forandring fra der jeg bodde før.

I mai har jeg ofte hatt lyst å skifte bolig. Et lite rødt hus ute i skogen, aller helst ved sjø eller vann. God plass for store, små og firbente, med andre ord masse gress som må slås. Med en hage som minner meg om den bestemor hadde, dvs masse blomster som må stelles. Har dratt med meg familiemedlemmer på visning til utvalgte objekter, men det har stoppet der. Det er tross alt greit med et relativt nytt hus der vi har hyggelige naboer.

De siste årene har et sommersted vært drømmen. Fortsatt skal den ligge idyllisk til, og helst være rød. Etter å ha studert hytteannonser dro vi på visning. Den første annonsen la vekt på at dette var stedet for blomsterelskere. Jeg følte vel at blikktaket ikke stod helt i stil til blomstene, og idyllen raskt kunne bli forstyrret av mygg. Neste hadde bedre standard og lå ved vannkanten, men en kreativ løsning i forhold til de som antakeligvis hadde skilt ut tomta opprinnelig. Så nå har jeg bestilt ett par helgeturer som sikkert blir rimeligere og mindre slitsomt enn et idyllisk oppussingsobjekt.

Som oftest er det jobb jeg har hatt lyst å skifte. Med mange helligdager får men jo bedre tid å tenke. Men før jeg har fått summet meg til å tenke mer seriøst på det, er mai over. Da er det snart sommerferie. Dersom du tenker å skifte jobb, vil vårt neste blogginnlegg handle om det.

Det er helt greit å være rastløs innimellom. Utforske nye ting, for så å finne ut at det du har funker veldig bra.

Mai

Gleden av en god bok 2

Leseglede blir til lytteglede

For vel tre år siden ble jeg alvorlig syk. Livet stoppet plutselig opp, og jeg måtte finne nye måter å glede meg over det jeg ikke lenger maktet. En av mine største gleder var å lese en god bok, eller lese faglitteratur. Min leseglede var like stor som det ble beskrevet i det forrige innlegget. Og jeg reiste ingen steder uten å ha minst en bok i veska.

Da skriften ble uleselig for meg fant jeg ut at jeg måtte teste ut lydbøker. Disse ble etterhvert en kjær venn, en venn som var lett å ha med seg overalt.

I prosessen med å bli friskere ble det mye turgåing. Mange timer, mange mil. Dersom en god bok nærmet seg slutten kunne det få meg ut på en ekstra tur, bare for å få med meg slutten.

I forrige innlegg står det om gleden ved å finne flere bøker av samme forfatter som man kan kose seg med. Dette gjelder absolutt for lydbøker også. Det er gull verdt å komme over en serie som fenger. Man kan følge livet til hovedpersonene i flere bøker, og leve seg inn i historien.

Kriteriene for valg av bøker som gir en god lytteropplevelse litt annerledes enn måten jeg fant god litteratur på tidligere. Det er viktig at den som leser boka appellerer til meg. Damer funker bedre enn menn, og de må ikke være for «flat» i innlevelsen, men heller ikke være på barnebokstadiet. Så jeg søker ofte på navnet til en bokleser som jeg liker, og deretter forfatter. Og mens jeg mest har lest nordiske forfattere, er utenlandske forfattere like bra.

Jeg sov ikke så godt om natten, så også her ble lydbøkene en god ting å ha. Om natten var det en annen type lydbøker som fungerte. Innholdet måtte være slik at jeg kunne sovne til det uten å gå glipp av noe. Da kunne jeg ikke ødelegge lytteopplevelsen til den gode boka jeg hørte på om dagen.

Meditasjon og selvhjelpsbøker ble brukt flittig om natten. Og disse er generelt av varierende kvalitet. Dette er også bakgrunnen for at vi prøver oss på denne bloggen her. Det kan vanskelig bli dårligere enn noen av de selvhjelpsbøkene jeg har hørt på.

Et av familiemedlemmene hadde også vanskelig for å få sove i en periode. Tankene ville ikke sove selv om hun ville. Jeg anbefalte henne å prøve den appen jeg bruker som innsovingsmetode, med en intetsigende lydbok som slår seg av etter valgt tid. Hun kunne få låne min konto for å teste det ut. Det funket bra, hun sovnet gjerne lenge før de 30 minuttene hun hadde satt lydboka på.

I begynnelse så jeg at hun hørte hun på de samme som jeg. Det komme opp varsel på telefonen om jeg vil fortsette på den sist brukte boka. Etterhvert ble de vel depressive, og jeg måtte si til henne at formålet med dette var å sovne, ikke bli helt depressiv. Hun innrømmet at det kanskje hadde blitt for mye av det gode, den siste leseropplevelsen var veldig depressiv. Vi fikk oss en god latter, og er enige om at lydbøker er veldig bra dersom du finner rett bok til formålet.

Så en god lydbok kan absolutt anbefales. Enklere turvenn finner du ikke. Når man først lærer seg å stenge ute tankene og konsentrere seg helt og holdent om lydboka, fungerer dette like bra som å lese en vanlig bok.

HVERDAGSGLEDE

Hverdagsglede, hva er det?

Dette som er bejublet i sanger og dikt, gleden over de små ting, det kjente, kjære og nære.

Hvordan hente det frem en kald og mørk januardag?

  • Gleden over en varm dusj og en kopp kaffe etterpå.
  • Fornøyd med å få en god sitteplass på toget og ikke behøve kjempe seg til den.
  • Hyggelig kollegaer, en god diskusjon og mye tull og tøys.
  • Å komme hjem til ferdiglaget middag. En episode av Greys.

Ja, det er mørkt ute og enda en stund til vår og sommer – men det er mye å glede seg over likevel.

  • Et smil fra et barn.
  • En rask prat med naboen.
  • Kaffe!
  • En klem.

Å kjenne på en tilfredshet, så fornøyd med å være her og nå.

HVA ER DINE HVERDAGSGLEDER?

Små og store gleder i livet

HVERDAGSHELTER

Vi er alle hverdagshelter. Hverdagshelt i alminnelig betydning er gjerne forklart som en hverdagslig person som utfører en heltedåd, eller en person som modig og selvoppofrende utfører hverdagslige gjøremål.

Hva som er hverdagslige gjøremål beror på hvor i livet man befinner seg. Det er forskjellige utfordringer i løpet av livet. Noen ganger kan det være nok å bare hente posten, mens andre ganger er det en mastergrad som skal innleveres.

Livet endrer karakter hele tiden. Det samme gjør også våre drømmer, mål, hva vi higer etter, hvem vi opplever som sjefen i vårt liv, hvem vi ser opp til og hva vi ønsker.

De siste årene har vi opplevd både fødsler, dødsfall samt egne og andres sykdom. Vi har sjonglert disse utfordringene sammen med meningsfylte jobber og familie.

Nå er det nytt år og nye muligheter. De fleste hverdagshelter får aldri fortalt sine historier. Vi har hittil levd våre liv i det stille, men har nå som fire hverdagshelter bestemt oss for å starte en blogg. Følg oss gjerne på vår ferd videre med å løse små og store hverdagsproblemer og de andre utfordringene vi som hverdagshelter står ovenfor.