Tåke er vakkert

Det umulige er mulig – et innlegg om livets utfordringer

STJERNEKAMP

På lørdag så jeg på Stjernekamp på NRK. Temaet var Norsk aften. Artistene kommenterte hvorfor de hadde valgt akkurat den låten de framførte.

Andrea Santiago sin kommentar var at sangen var valgt ut fra at hun ikke riktig vet hva hun vil her i livet. Hun er knapt 18 år, og så talentfull. At hun ikke helt vet hva hun skal satse på, skjønner jeg godt. Hun vil nå langt, det er jeg helt sikker på.

Jeg har passert 50 for flere år siden og innrømmer fortsatt ikke for meg selv hvilke valg jeg burde ta for å få et godt liv.

HVORDAN VIL JEG LEVE?

Eller rettere sagt, hvordan kan jeg leve for å ha et fullverdig liv?

I et tidligere innlegg skrev jeg om at jeg har hatt hjerneslag. I sommer satte jeg meg ned og evaluerte livskvaliteten min. Og kom til den konklusjonen at noe måtte gjøres.

Jeg hadde jobbet full stilling et par måneder, fordi jeg var lei av NAV og alt styret der. Og fordi jeg er sta.

Jeg bestilte time hos en privat lege. Der fikk jeg en ny medisin som etterhvert gjorde livet mitt mye bedre. Etter å ha vært kvalm omtrent hver dag i over tre år kunne jeg spise og gjøre ting uten å være kvalm. Det er bare helt fantastisk.

Sakte men sikkert har energien kommet mer tilbake. Der er mange utfordringer fortsatt, men nå føler jeg at jeg kan fortsette i jobben min. Og fortsatt ha litt krefter til andre ting.

HVOR HØRER DU TIL?

Etter snart fire år føler jeg meg endelig på samme bølgelengde som de rundt meg. igjen. Iallefall på gode dager. Og de håper jeg det blir stadig flere av.

Så de fleste dagene har jeg lyst å jobbe med akkurat det jeg gjør, for jeg elsker jobben min.

Og noen dager vil jeg gjøre noe helt annet, som vil gi meg bedre tid til familie og venner.

Men det har vært en prosess å komme så langt. Og hvem vet hva morgendagen bringer?

TILBAKE TIL LØRDAGEN

Andrea er 18, hun har mange fantastiske år med veivalg foran seg. På lørdag var det Adrian Jørgensen og hans sang «Det umulige e mulig» (av DDE) som fenget meg mest. Adrian har trosset alle hinder og blitt en supergod artist. For alle oss andre som har andre utfordringer kan det umulig være mulig bare viljen er der og man er sta nok.

LIVET BLIR TIL MENS MAN GÅR

Det er ikke lett å vite hvilken vei man skal velge, eller hvilken vei livet velger for deg.

Også vi som er blitt godt voksen, vi kan ta noen valg, vi og for å få den livskvaliteten vi ønsker. Jeg sier ikke at det er enkelt.

Til alle dere der ute, det finnes mange varianter av dette livet. Vi lever bare en gang, og det er gøy å se hva livet har å by på for akkurat deg og meg.

Hverdagshelt
Å vite hvilken vei man skal velge er ikke enkelt.

Vondt kne, kneoperasjon og prosessen med å gå normalt igjen

Når kneet må byttes ut

Et vondt kne, eller et vondt ledd er vi som er litt voksne vant til. Vi står han av som vi sier på godt nordnorsk. Det er en litt tristere beskjed når kneet må byttes ut. Men det positive i det er jo at da skal det bli så bra etterpå. Jeg vil jo i etterkant si at prosessen kan sammenliknes med en fødsel. Først får en beskjeden om hva som skal gjøres, så en dato, så prosessen. Til forskjell fra en fødsel er ikke dette glemt to dager senere, det tar litt lengre tid. Men 3 måneder etter er det meste ok.

Klar for operasjon

Jeg var tøff som bare det (følte jeg) og tok bussen til sykehuset den dagen operasjonen var. Det siste jeg hørte før jeg sovnet var: å for et langt og fint bein.

Like tøff etterpå da jeg våknet til flotte toner av Dire Straight Sultans og Sving, en av mine favoritter.

Ikke like tøff om natten da jeg måtte ha hjelp av to sykepleiere for å gå på do, men jeg GIKK på do, med litt støtte.

Natten etter spurte jeg litt fortvilet om mer smertestillende, og fikk det.

Så hjem.

Hjem for å trene

Trening trening og trening, det var lærdommen på forhånd. Og måtte gjennomføres. Dagene gikk greit, nettene var vanskelige. Men alt i alt gikk det bra.

En tanke jeg husker godt da jeg lå på sofaen en av de første dagene var at kaffekannen skulle vært flyttet og vasket, for kaffen var gammel og kald. Men det var ikke aktuelt at jeg skulle gjøre det, så det fikk den bare stå.

Og noen dager senere gikk jeg frem og tilbake med krykker og ut på verandaen en tur. Informerte mannen min om at jeg gikk meg en tur ute. Hæ, sa han. Skal du helt ut!!

Tida går, og sakt blir alt bedre

Dagene og ukene gikk og jeg skulle begynne og trene i fysioterapi. Taxi frem og tilbake høres jo flott ut, men er passe kleint. Småprat med taxisjåfører og mye venting. Ikke gøy.

Tenkte etter en tid at nå var det på tide å kjøre selv. Har automatgir og det var venstre foten som var vond, så det burde gå bra. Det gikk, men det var ikke godt.

Den største utfordringen var å komme seg inn i bilen i en trang garasje. Det hadde jeg ikke tenkt på. Det var ikke godt for å si det pent, men det gikk.

Familie og ferie

Etter 6 uker var det tur sørover med bil. Oslo, Danmark, bil, båt og bryllup.

Bil og det sosiale gikk greit. Slitsomt men greit.

Båt til København, vet dere hvor mange trapper det er på danskebåten? Det er mange! Og lange heiskøer. Da tar en trappene og får heller akseptere å ikke sove så mye om natten.

Og sengen var sykt vond så da hadde jeg noe konkret å klage på.

Hjemtur, kjøretur fra Gøteborg til Trøndelag. Hadde planer om overnatting underveis i løpet av de 100 milene men det var lite aktuelt. Jeg ville hjem. Ingen flere nye senger.

Kneet og livet begynner å bli normalt

Mestringsfølelse er godt.

På buss med krykker, høflig bussjåfør.

Første gang jeg klarte å gå ned en lang trapp men noe i hendene uten å lure på om det gikk bra.

For ikke å snakke om første fjellturen.

Kommentar fra fysioterapeuten jeg går til, husk at hvis du hadde gått slike turer med et vanlig kne ville du og ha hatt vondt, så bare stå på og forsett slik.

Når jeg tar i på trening så tennene gnisser og grimasene vises får jeg en klapp på skulderen og påminnelse om hvor lett de neste fjellturene vil bli.

Mestring i å klare hverdagen og å jobbe. Det å ha litt overskudd til å ikke bare ligge på sofaen. Det tok tid men det ordnet seg.

Mestring å noe så enkelt som å sitte i solen. Det å sitte i solen og ha skygge på kneet er ikke lett. Hvis noen har prøvd det vet de hva jeg mener. Alle parasoller er laget for å ha hodet i skyggen.

Mestring i det å ta et varmt bad. Noe som ikke har vært aktuelt på mange måneder pga at varme=opphovnet og vondt.

Gleden med å tilbringe en stund i badstuen med mine søstre.

Tilbake til hverdagen

Høyrekneet er heldigvis bra, iallfall ikke så verst. Så må jeg igjennom dette en gang til med tiden er det bare å hoppe uti det.

Vi må alle nyte hver dag så langt vi kan, det er mest hverdager og hverdagsgleder.

Akkurat nå er det gleden over å være frisk nok til å snart ha to ukers ferie som nytes. Det er jo dette som er livet.

Livet kan ikke bli bedre enn endelig å kunne gå på fjellet igjen etter kneoperasjon.
Besseggen

Min første turistfjelltur alene ble verdens beste fjelltur

Da jeg bodde i nord gikk jeg på fjelltur stadig vekk. Det var så enkelt, bare gå ut av døra og rett opp på fjellet. Skulle jeg ha forandring, kjørte jeg et stykke og fant meg et annet fjell å gå på. Det var ikke snakk om å telle topper, men om å komme seg ut, få frisk luft og beundre utsikten. De rundt oss likte og å gå tur, så ofte samlet vi store og små og tilbrakte dagen ute i naturen.

Da vi flyttet til Oslo ble det mer utfordrende å gå på denne typen tur. Det måtte planlegges mere. Kollegaer pratet om alle fine topper de hadde vært på. Som jeg gjerne også skulle prøvd meg på. Men dette er min interesse, de andre i familien brenner ikke for fjellturer på samme måte som jeg gjør.

En dag i ferien satt vi der og snakket om hva vi skulle gjøre, men ingenting skjedde. Det var ingen synlig begeistring for mine fjellforslag heller. Så jeg bestemte meg for å dra alene. Få krysset av et ønske på to-do lista mi.

Satte meg i bilen og kjørte mot Besseggen. GPSen viste vei. Kjørte over Valdresflye og det var fantastisk vakkert. Fant en fjellstue på booking.com, og overnattet der. Alt jeg trengte å vite om turen var nøye beskrevet i brosjyrer som lå lett tilgjengelig på fjellstuen.

Dette var før man kunne bestille plass på Gjendebåten over til Memurubu. Fikk vite at man burde være ved båten tidlig for å få plass, men ferie er ferie, og å stå opp før seks i ferien er ikke min greie.

Neste morgen var jeg ved båten ca 8.30. Det var kø, og mange timers venting for å få plass. Jeg vurderte hva jeg skulle gjøre, og fant ut at det var tid nok til å gå over fjellet og rekke siste båt tilbake fra Memurubu. Så jeg la i vei.

Det var en fantastisk tur. Så mange hyggelige folk å snakke med. Så mange turister fra hele verden som ikke ante hva de hadde begitt seg ut på. Jeg som ikke er den mest utadvendte personen traff folk fra alle land og i alle aldre å snakke med. Det å gå alene var ikke skummelt i det hele tatt. Turen var krevende, men alle inntrykk gjorde den til en opplevelse.

Et av minnene er et par som satt og så ut over Gjendevannet. Mest sannsynlig hadde de ikke gått over eggen, men tatt turen fra Memurubu. Den roen de utstrålte der de satt og beundret utsikten vil jeg alltid huske. For det er det som er ferie, å finne rette roen og bare nyte livet.

God sommer!

Besseggen

Gleden av en god bok 2

Leseglede blir til lytteglede

For vel tre år siden ble jeg alvorlig syk. Livet stoppet plutselig opp, og jeg måtte finne nye måter å glede meg over det jeg ikke lenger maktet. En av mine største gleder var å lese en god bok, eller lese faglitteratur. Min leseglede var like stor som det ble beskrevet i det forrige innlegget. Og jeg reiste ingen steder uten å ha minst en bok i veska.

Da skriften ble uleselig for meg fant jeg ut at jeg måtte teste ut lydbøker. Disse ble etterhvert en kjær venn, en venn som var lett å ha med seg overalt.

I prosessen med å bli friskere ble det mye turgåing. Mange timer, mange mil. Dersom en god bok nærmet seg slutten kunne det få meg ut på en ekstra tur, bare for å få med meg slutten.

I forrige innlegg står det om gleden ved å finne flere bøker av samme forfatter som man kan kose seg med. Dette gjelder absolutt for lydbøker også. Det er gull verdt å komme over en serie som fenger. Man kan følge livet til hovedpersonene i flere bøker, og leve seg inn i historien.

Kriteriene for valg av bøker som gir en god lytteropplevelse litt annerledes enn måten jeg fant god litteratur på tidligere. Det er viktig at den som leser boka appellerer til meg. Damer funker bedre enn menn, og de må ikke være for «flat» i innlevelsen, men heller ikke være på barnebokstadiet. Så jeg søker ofte på navnet til en bokleser som jeg liker, og deretter forfatter. Og mens jeg mest har lest nordiske forfattere, er utenlandske forfattere like bra.

Jeg sov ikke så godt om natten, så også her ble lydbøkene en god ting å ha. Om natten var det en annen type lydbøker som fungerte. Innholdet måtte være slik at jeg kunne sovne til det uten å gå glipp av noe. Da kunne jeg ikke ødelegge lytteopplevelsen til den gode boka jeg hørte på om dagen.

Meditasjon og selvhjelpsbøker ble brukt flittig om natten. Og disse er generelt av varierende kvalitet. Dette er også bakgrunnen for at vi prøver oss på denne bloggen her. Det kan vanskelig bli dårligere enn noen av de selvhjelpsbøkene jeg har hørt på.

Et av familiemedlemmene hadde også vanskelig for å få sove i en periode. Tankene ville ikke sove selv om hun ville. Jeg anbefalte henne å prøve den appen jeg bruker som innsovingsmetode, med en intetsigende lydbok som slår seg av etter valgt tid. Hun kunne få låne min konto for å teste det ut. Det funket bra, hun sovnet gjerne lenge før de 30 minuttene hun hadde satt lydboka på.

I begynnelse så jeg at hun hørte hun på de samme som jeg. Det komme opp varsel på telefonen om jeg vil fortsette på den sist brukte boka. Etterhvert ble de vel depressive, og jeg måtte si til henne at formålet med dette var å sovne, ikke bli helt depressiv. Hun innrømmet at det kanskje hadde blitt for mye av det gode, den siste leseropplevelsen var veldig depressiv. Vi fikk oss en god latter, og er enige om at lydbøker er veldig bra dersom du finner rett bok til formålet.

Så en god lydbok kan absolutt anbefales. Enklere turvenn finner du ikke. Når man først lærer seg å stenge ute tankene og konsentrere seg helt og holdent om lydboka, fungerer dette like bra som å lese en vanlig bok.