Flytur

Om å ikke kunne besøke sine kjære på sykehjem

.

Det blir mye tid til å tenke i disse dager. Vi har kommet oss gjennom den første koronamåneden uten så skremmende tall som Italia og Spania opplever. Det verste sjokket over at verden stoppet opp har gitt seg. Det gjør det ikke lettere, men som nordmenn flest er vi enige om at vi gjør det som skal til for å komme best mulig ut av denne krisen. Vi vasker hender, holder avstand og butikkturer er kun for å handle det helt nødvendige.

I disse dager er det årsdag for begravelsen til foreldrene våre. Ett år og to år siden. Den ene døde plutselig, den andre hadde vært på sykehjem lenge.

Det ble mange flyturer fram og tilbake til Nord Norge. Det var ingen stengte grenser og karantene. Bare uendelig tristhet over det som skjedde. Og takknemlighet over at de var i trygge hender hos ansatte på sykehjem som de kjente og anså som familie.

Der og da skulle vi gjerne hatt så mye mer tid, men vi var i alle fall til stede. Vi kunne sitte ved sykesengen og ta farvel. Vi kunne planlegge begravelsen sammen med familien. Vi kunne gjennomføre begravelsen og møte slekt og venner.

Tankene mine går til alle rundt omkring i hele verden som ikke har mulighet til ta farvel med sine kjære. Ikke få samlet familien for å bearbeide sorgen. Ikke gå i begravelsen. Digital begravelse blir ikke det samme, men det er en erstatning. Nå ser det heldigvis ut som det skal legges til rette for besøk når det nærmer seg slutten. hvis du bor i samme kommune, da.

Ved sykesengen
En hand å holde i når livet går mot slutten.

Fantastiske Helse Norge

.
Vi som bor i vakre Norge er heldige, det er vi stort sett enige om. Enten vi diskuterer krig i verden, eller sykehus og helsetjenester

Jeg har fått ny innkalling til mammografi. Det er jo et flott tilbud vi har. Det er avdekket mange begynnende kreftsvulster der. Men når en føler seg frisk føler en jo at det der er noe unødvendig og noe for de andre gamle «kjerringene».

Men jeg er av den samvittighetsfulle typen, møter opp på slikt som en får innkalling til. Enten det er tannlege, mammografi eller noe annet litt ubehagelig.

Jeg husker første gangen jeg var på dette. Gruet veldig, kjempeskummelt. Var altfor tidlig ute, og var svett både her og der pga at en gruet seg.

De flotte folkene som jobber på sykehuset er jo vant til nervøse, svette folk. Der var det bare smil og beroligende ord uansett. Litt ubehagelig, litt på grensen til veldig ubehagelig, men det står jo bare på noen sekunder med apparatet på hvert bryst. Så er en sjekket, og friskmeldt for et par år igjen.

Nå bor jeg i en by og har kort reisevei. Alle vet jo og hører om problemer pga at en bor langt unna et sykehus. Jeg er født på en liten plass i Nord-Norge og har litt erfaringer derfra, at det ikke er like enkelt bestandig.

Jeg har selv vært lagt inn på sykehuset og fått lov å dra hjem pga at jeg bor så nært sykehuset. Dette skrev jeg om i innlegget Vondt kne, kneoperasjon og prosessen med å gå normalt igjen

Det kjennes greit ut å være så heldig.

Jeg vil bare skryte litt av det fantastiske systemet vi er en del av og for alle de flotte folkene som jobber i helse Norge.

Så når jeg da skal på ny time for sjekk av brystene mine er det med et smil og litt mindre svett.