Østmarka

Fra fjellet i nord til kjedelige Østmarka

.

I dag fyller naturfotograf Sverre M. Fjellstad 90 år. Østmarka var hans paradis. Dette innlegget er en hyllest til han.

Sverre M. Fjelstad
Artikkel i Aftenposten (betaling)

Jeg savnet naturen i Vesterålen masse da vi flyttet til Oslo. Der vi kom fra så vi havet fra tre sider av huset vårt. For å koble av tok jeg en tur på fjellet og nøt den fantastiske utsikten.

Her er turområdet Østmarka, som har en masse bartrær og omtrent ingen utsikt. Det føltes ganske klaustrofobisk etter å ha bodd på de to mest forblåste plassene i Nord-Norge.

En stund etter jeg begynte å jobbe her fikk jeg være med på en tur i Østmarka med skogvokteren i Oslo og Sverre M. Fjelstad. Denne turen glemmer jeg aldri. Den fikk meg til å se at også Østmarka har verdier som gjør turen til en opplevelse.

Skogvokteren fortalte levende om trær og planter, hvorfor de vokser som de gjør og hva vi bør gjøre for å ivareta naturen. Han fortalte om fisk de satte ut i fiskevann og sin fasinasjon for skogen.

Sverre M. Fjelstad fortalte om hvor de hadde satt ut bever, og konsekvensene av det. Han skildret dyrelivet og ting han hadde opplevd i naturen. Alt med en unik innlevelse.

Jeg er så gammel at jeg hadde sett han på TV, men dette var noe helt annet. Han klarte å overføre noe av sin glede ved å vandre i naturen til meg.

For en stund siden åpnet DNT en ny turisthytte, Dølerud, i nærheten av oss. Dette var opprinnelig hjemmet til bestemoren til Sverre M. Fjelstad.

Den dagen Turistforeninga holdt på å forberede åpning av Dølerud la vi tilfeldigvis søndagsturen dit. Vi fikk komme inn og se inni hytta. Den er ikke stor, og i 1850 bodde det to familier der.

Bestemoren hans, Karen, var gift med Martin Jensen Fjelstad og de fikk elleve barn. Familien til Sverre M. Fjelstad flyttet til Kattisa ved Nøklevann. Bestemoren ble boende på Dølerud, og Fjelstad var mye hos henne. Hun lærte han mye om livet i Østmarka, om menneskene, naturen, dyrene og opplevelsene på og rundt Dølerud. (Fra Østmarkas venner, Flagget er heist over Østmarkas nye DNT-hytte).

For meg er det uforståelig at folk kunne bosette seg midt i skogen. Det er riktignok et tjern like ved og det var sikkert mer åpent den gang. Det er ikke alt man forstår, men jeg vet at Fjelstad har vært en kilde til inspirasjon for meg og mine mange turer i Østmarka.

Dølerud

Rundkjøring

.

Jeg er glad i å kjøre bil, og det er jo en fordel i disse tider da kollektivtrafikk ikke er anbefalt. En ting som har fasinert meg i mange år er rundkjøringer. I mai er disse kjent for russen sitt stunt der for å få en knute i russelua (med unntak av i år), men resten av året er det ikke så mye som skjer der. Dvs det kan jo dukke opp noen overraskelser, slik som denne kamelen som hadde forvillet seg inn i en rundkjøring i Stjørdal.

Rundkjøring
Kamelen stakk av fra sirkuset for å gresse i ei rundkjøring tirsdag morgen. FOTO: TOR AAGE HANSEN

.Vi bodde i Vesterålen da Sortland fikk sin første rundkjøring. Den medførte mye hodebry for mange rundt oss. Hvordan skulle de komme seg til Sortland nå som de måtte gjennom denne rundkjøringen? Flere handleturer ble droppet, men sakte men sikkert gikk det seg til, og rundkjøringen ble en naturlig del av veien. Ved hjelp av VOL.no får man forklart hvordan man skal kjøre, og det er bra siden det planlegges en stor ny rundkjøring der.

Rundkjøring
Rundkjøringa i sentrum nær Telegrafhøgda i Sortland. Fra arkiv Svein H Wedding

Hvorfor er noen rundkjøringer så små at man har problemer med å skjønne at man skal kjøre rundt? Slik som denne i Adalskrysset.

Rundkjøring
Folk oppdaget ikke at de var i en rundkjøring. FOTO: MARION OLAUSSEEN

Mens andre er pene, til og med vakre. Med kunst eller planter i midten. Vi kjørte gjennom denne rundkjøringen i Steinkjer i sommer, og kunsten i midten gjør rundkjøringen til noe vakkert.

Rundkjøring
E6-skulptur: Foto: Morten Stene

Jeg liker rundkjøringer, i alle fall de som jeg skjønner hvordan jeg skal komme meg inn og ut av. Trafikklys medfører mer venting, og i de situasjonene der det er viktig å komme raskt fram er rundkjøringer absolutt å foretrekke.

Hva er din favorittrundkjøring etter å ha tilbakelagt noen mil på norske veier i sommer?

Nettsvindel

Om uflaks, karma og dårlig dømmekraft

.

Så var ferien over for oss også. Det var godt å ha fri, vi hadde fint vær og vi var i hyggelig selskap. Men vi slet litt med karmaen eller hva det kalles. Pantelappen forsvant før vi kom til kassen. Verdikort for bilvask havnet i vaskemaskinen. . Det ble et langt fra planlagt tannlegebesøk og legebesøk. Bankkortet ble hacket. Osv. Noe av dette har ført til dårlig søvn noen netter.

Erfaring fra tidligere dårlige perioder er at det snur, før eller senere. Det er bare å ta tiden til hjelp.

En som har hatt det atskillig tøffere enn oss den siste uka er Petter Northug. Opp gjennom årene har jeg hatt sansen for han og hans sprell, men når det går på liv og helse løs for andre er det ikke greit.

Petter Northug har bestandig vært en annerledes skiløper. Ingen lagspiller på samme måte som de fleste andre. Det kom tydelig fram da han ville ha sitt eget treningsopplegg.  I 2013 brøt han med landslaget og dannet sitt private lag, sponset av Coop. Natt til 4. mai 2014 kjørte han i fylla og krasjet på Byåsen i Trondheim.

På denne tiden tok jeg videreutdanning i Markedsføring. I eksamen i Merkevarebygging brukte jeg Petter som eksempel på hvordan Coop gikk fra å sponse og markedsføre en folkehelt til en fyllekjører. At kleskolleksjonen hans lignet på grilldresser fra 80-tallet hjalp vel heller ikke på salget.

Northugkolleksjon
Dagbladet slaktet «grilldressen» til Northug og kalte den en Golf. Har han holdt seg til Golfstilen hadde han kanskje unngått noen uheldige kjøreturer.

Dagbladet slaktet «grilldressen» til Northug og kalte den en Golf. Har han holdt seg til Golfstilen hadde han kanskje unngått noen uheldige kjøreturer.

2015 ble en bra sesong for Northug. Fire VM-gull og nr to sammenlagt i Verdenscupen. På Idrettsgallaen 2016 ble han kåret til Årets mannlige utøver. Han er den første som har blitt kåret til Årets navn to ganger. (Wikipedia)

Siden da har skikarrieren hans ikke vært den samme, men livet har gått videre uten de store utskeielsene. Før nå. Da det ble bom stopp igjen. Og det må jeg si jeg er glad for. Det kunne gått så mye verre, men heldigvis rammet ikke kjøringen hans uskyldige medtrafikanter. Petter Northug har masse folk rundt seg som hjelper han. I tiden framover må han nok sortere noen tanker og finne ut hva han vil. Når det gjelder merkavarebygging så skal det vel noe til for at navnet hans får full tillit igjen.

Livet det går videre, og vi håper på masse god karma for både oss og alle dere andre. Ha en flott sensommer!

Skogssti
Å finne sin sti er det samme som å finne sitt kall i livet. (Kjell Arild Pollestad)
markjordbær

Lykke

.

Dikt av Inger Hagerup

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Sommer
Mynter

Penger, kort, vipps eller kryptovaluta?

.

Jeg holdt på å rydde i et dødsbo, og kom til et skrin fullt av gamle penger. Sirlig tatt vare på og notert ned årstall for mynten og seddelen, noen mye eldre enn meg. Og da er de bra gamle😊

I alle fall, tankene begynte å vandre. Hva vil penger være dor oss framover?

 

Betalingsmåter

Penger er så mangt i disse dager. Vi snakker fortsatt om kroner hvis vi skal betale noe. Men kroner i fysisk format er det stadig færre som benytter seg av. Det er fortsatt ikke lov å nekte å ta imot penger, men mange bedrifter vil kun ha betalt med kort. Det har vært skrevet mye om dette, feks frisørsalongen Cutters som ikke tar imot kontant betaling. I følge E24 forblir de kontantfrie selv om myndighetene sier dette ikke er lov.

I disse korona-tider er penger fy-fy, det er kontaktløs betaling som er greia, dvs. tæpping. Så minibanken er det stadig færre som benytter.

 

Penger

Penger som betalingsform har eksistert i tusener av år. Under rydding av et dødsbo fant vi gamle penger sirlig pakket inn. Mynter som de kanskje tenkte ville få en høyere verdi engang. I følge vi.no kan gamle mynter har en høy verdi, kanskje tusenvis av kroner. Det er nok ikke tilfelle med de pengene vi har funnet. De blir pakket ned, kanskje ikke like omhyggelig, så kan våre barnebarn se hvordan penger så ut når de betaler med elektronisk valuta.

 

Vipps

Vipps som betalingsform er de aller fleste godt kjent med. Det er en enkel måte å gjøre opp på mellom venner, og for Finn.no-brukere er det lettvint. Idrettslag og andre organisasjoner har fått en lettere og mer lønnsom drift.

Siden kontanter ikke er OK lengre, må barn ha en annen måte de kan betale på. Nå kan barn få bankkort fra de er seks år (DNB), og Vipps fra de er 10 år. Det er bra. Så er det opp til foreldrene å finne kreative måter å lære de små om pengenes verdi, selv om det etterhvert blir en digital verdi.

 

Kryptovaluta

Kryptovaluta er digitale penger uten bakenforliggende verdi – hva nå enn det betyr. Når man spiller spill veksler man inn penger til den betalingsformen som spillet krever, ofte coin av et eller annet slag. I Pokemon go har man Pokecoin. Man kan tjene coin eller kjøpe coin. Det er forståelig, for da har man et utgangspunkt i kroner, og kan regne ut i kroner hva en coin er verdt.

I den senere tid har vi lært mye om kryptovaluta fordi det ble benyttet som kidnapper-krav i forsvinningen til Anne-Elisabeth Hagen. Uten at jeg er blitt stort klokere av det. Verken av kidnappingen eller kryptovaluta.

 

Hva vil framtiden bringe?

Vil vi ha penger om noen år? Snakker vi om å betale med penger? Eller er det bare tæpping, vippsing, trekk direkte via app og lignende som gjelder?

Det er i alle fall vanskeligere å sende barna på butikken med noen mynter i pengepungen for å lære seg verdien av penger. Det må skje på andre måter. Heldigvis får de bankkort i ung alder, med egen kode eller mulighet for tæpping.

Penger
Rustadsaga

Ny i jobben – om hjemmekontor og møter i det fri

Rundt nyttår skrev vi om at flere av oss ville få endringer på jobb, som å få ny sjef eller ny stilling. For den type endring har det ikke vært det mest gunstige året så langt, verken som arbeidstaker eller sjef. Koronaen førte til en annerledes arbeidshverdag for oss som er så heldig å slippe å bli permittert.

Å starte i ny jobb, så går det noen uker og så er det full stopp er en utfordring. Hjemmekontor uten opplæring. Digitale møter med utstyr av blandet kvalitet. Og møter i det fri for å unngå smitte.  Det har vært mange situasjoner som man kan undres over har hatt noen verdi i det hele tatt.

Møte i det fri – eksempel en

Det er ikke  enkelt er det å diskutere strategi og få forståelse for at man trenger penger for å ha en noenlunde normal drift med en sjef man kun har truffet på jobbintervju. Når Teams ikke fungerer forsøker man med møte i det fri. Det ble midt i Oslo, siden partene har hjemmekontor på hver sin side av byen. Våren er en fin årstid, mye fint å se i parken, men som møteplass for denne typen møter blir det veldig overfladisk. Det er absolutt ikke å anbefale.

Oslo sentrum - veivalg
Oslo sentrum byr på mange spennende steder å utforske.
Oslo sentrum
Turstiene i Oslo har en beroligende effekt, møte eller ikke møte.
Rådhuset sett fra sjøen
Frisk sjøluft gjør godt hvis møtet blir anstrengende.

Møte i det fri – eksempel to

Den nye avdelingslederen min ville gjerne møtes  ansatte ansikt til ansikt (med en meters avstand) selv om man er pålagt hjemmekontor. Da blir det tur i friluft. På et nøytralt område. Turen endte opp på Rustadsaga , som er en idyllisk plass. Plassen var opprinnelig et gammelt sagbruk. Gamle bygninger, hester på beite og badeplass for alle. Godt å ha noe å snakke om når man aldri har møtt hverandre før. Rart blir det, uansett.

Turstier
Vi er heldige som bor i et så fint land som Norge, med alle sine turmuligheter.
Møte i det grønne
Det er viktig å holde avstand selv om møtet foregår utendørs.
Rustadsaga
Rustadsaga er en interessant og vakker plass som anbefales.

Telenor og hjemmekontor

Denne uken skrev media om at alle ansatte i Telenor kan ha hjemmekontor resten av den tida de er ansatt. Akkurat nå er jeg ikke fan av hverken hjemmekontor eller Telenor.

Telenor har sendt meg fram og tilbake mellom avdelinger, for en enkel bestilling. Ikke bare en gang, men både tre og fire. Har fylt ut skjemaer og sendt de samme skjemaene flere ganger. Etter at de endelig ble enig med seg selv om hva det var jeg skulle ha, har jeg avbestilt løsninger som ble bestilt av de forskjellige avdelingene jeg ble sendt til. Mange ganger. Så lykke til, Telenor. Blir ikke samarbeidet avdelingene mellom bedre, vil dere miste mange kunder.

Alt ordner seg

Ting ordner seg til slutt. Det gjør vanligvis det.  Vi lever videre og håper at til høsten er alt bra igjen. At arbeidsplassene er trygge og kundene gjør det de gjorde før koronaen. God sommer!

airpods

Moderne tider

.

Det er så rart dette livet og tankegangen vår. Mange av oss liker jo det som er og er fornøyd med det. Jeg er ikke i utgangspunktet skeptisk til nye ting (det kjenner jeg noen som er), men noen ting tenker en automatisk at dette kommer jeg ikke til å like/bruke.

Jeg husker på 90 tallet, da kom det blomstrete tights. Jeg tenkte de er stygge, slike vil jeg aldri ha på meg. Tja, det gikk noen måneder så var de akseptert og på

Så er det de korte vide buksene. Da de kom tenkte jeg huff, ikke meg. Nå har jeg innsett at som sommerbukser ser de ikke så verst ut. Tror nok jeg må prøve et par etterhvert, så får vi se.

Mobiltelefoner er jo kule når de er nye. Øreplugger er en nødvendig ting. Øreplugger med snor er jo det som har vært. Så kom de trådløse, AirPods. Huff tenkte jeg, ikke de der. Prøvde etterhvert et par og og de var ikke gode synes jeg. Kjøpte en annen trådløs variant, beats. De er veldig gode og demper lyd utenfra godt. Men litt kort batteritid og slår seg ikke av når de bare henger rundt halsen. Til å høre på lydbok eller podkast mens en strikker eller soler seg er disse fantastiske.

Så kom korona og noen jobbet mer hjemme. For de av oss som har vært på jobb hele tiden og er mye på labben var kommunikasjon med de som var hjemme viktig og da er jo øreplugger med snor litt farlig når en jobber med varme ting. Så da ble det AirPods på meg. Og de er kjempekjekke. God lyd og sitter godt i øret. En hører godt og kan kommunisere med prosjektleder mens en spekulerer på ting.

Jaja, hva blir det neste. Skeptisk men etter ei stund; å så bra dette var. For som jeg bruker å si, det er lov å ombestemme seg.

Ha en strålende helg!

Airpods
Flytur

Om å ikke kunne besøke sine kjære på sykehjem

.

Det blir mye tid til å tenke i disse dager. Vi har kommet oss gjennom den første koronamåneden uten så skremmende tall som Italia og Spania opplever. Det verste sjokket over at verden stoppet opp har gitt seg. Det gjør det ikke lettere, men som nordmenn flest er vi enige om at vi gjør det som skal til for å komme best mulig ut av denne krisen. Vi vasker hender, holder avstand og butikkturer er kun for å handle det helt nødvendige.

I disse dager er det årsdag for begravelsen til foreldrene våre. Ett år og to år siden. Den ene døde plutselig, den andre hadde vært på sykehjem lenge.

Det ble mange flyturer fram og tilbake til Nord Norge. Det var ingen stengte grenser og karantene. Bare uendelig tristhet over det som skjedde. Og takknemlighet over at de var i trygge hender hos ansatte på sykehjem som de kjente og anså som familie.

Der og da skulle vi gjerne hatt så mye mer tid, men vi var i alle fall til stede. Vi kunne sitte ved sykesengen og ta farvel. Vi kunne planlegge begravelsen sammen med familien. Vi kunne gjennomføre begravelsen og møte slekt og venner.

Tankene mine går til alle rundt omkring i hele verden som ikke har mulighet til ta farvel med sine kjære. Ikke få samlet familien for å bearbeide sorgen. Ikke gå i begravelsen. Digital begravelse blir ikke det samme, men det er en erstatning. Nå ser det heldigvis ut som det skal legges til rette for besøk når det nærmer seg slutten. hvis du bor i samme kommune, da.

Ved sykesengen
En hand å holde i når livet går mot slutten.

Hverdagslykke

.

Jeg var på tur til fysioterapeuten og trening i dag litt før klokka 15. Da jeg var nesten fremme møtte jeg en dame som var på tur opp til busstoppen. Ho sprang ikke, men bussen stoppet likevel og ventet på henne. Jeg vil tro at ho tar den bussen til samme tid hver dag og sjåføren har lagt merke til det. Smilet til den damen da ho satte opp farten for å gå på bussen var ubetalelig.

Treningen gikk bra, vondt og hardt akkurat slik det skal være for å gjøre nytte for en kropp med et nytt kne som fungerer flott og hofter som ikke er fantastiske.

Så etter en dusj og litt mat kan jeg gjøre ferdig en jakke jeg holder på med. Hverdager skal ikke undervurderes og du verden så mye lettere alt går med et stort smil.

Nytt år og nye muligheter

Nytt år og nye jobbmuligheter

.

Vi er heldige, vi som skriver denne bloggen. Vi får alle nye utfordringer på jobbfronten i 2020. Tidligere har vi skrevet om jobbsøkerprosessen og utfordringer i forbindelse med det, og nå er endelig tiden inne for gå videre.

  • En av oss starter i en helt ny jobb, på et nytt sted, med helt nye kollegaer og ny reisevei.
  • En får ny stilling i samme firma, mer ansvar og tyngre arbeidsoppgaver.
  • En får ny sjef. Bare det kan være spennende nok.
  • En starter i en annen avdeling. Samme bedrift, men nye arbeidsoppgaver og ny sjef.

Ja, vi er kjempeheldige alle sammen som har mulighet til å gjøre noe nytt og spennende i starten på et nytt år.

Det er kjempeskummelt å gjøre noe nytt

Å se på hver liten ting som en positiv utfordring som kan gjøre oss bedre. For det er jo det det er, ikke sant? Samtidig er det skummelt. Hvordan skal vi klare å løse nye utfordringer? Er vi god nok i jobben vi gjør? Består vi den faglige testen? Er vi sosial nok? Er vi for lite sosial? Hvordan fungerer den nye arbeidshverdagen i forhold til hjemmet og for eksempel henting og levering av barn?

Bare det å få ny sjef er kjempespennende. Og kjempeskummelt. Det er jo ikke sikkert kjemien stemmer med en gang, men dersom den ikke gjør det, bør du gå inn for å få den til å gjøre det. Det er kanskje ikke bare du som er nervøs?

I alle yrker må det være en utvikling. Ellers er bedriften ikke liv laga. Det nytter ikke å tviholde på oppgavene dine. Du får så mange andre muligheter dersom du tør å dele. Da er du også mottakelig for nye oppgaver. Ved å dele må man by på seg selv. Og du kan få så mye mer tilbake.

Ofte undervurderer vi oss selv og tar sorgene på forskudd. Ser for oss det verste som kan skje. Og glemmer å se for oss det som er positivt.

Tankene er der, blir dette bra eller var det bedre før? Tankene sorterer man etter arbeidstid, gjerne om natten. Uansett hvor mange sauer du teller for å få sove.

2020 blir i alle fall et spennende år. Når nyttårsaftenen kommer om et års tid kan vi ta en evaluering av året. Og se om det ble slik som vi håpet på og drømte om i 2019.

Vi gleder oss til et nytt år og nye muligheter. Lykke til, alle dere der ute, med det nye året😊

Tidligere innlegg om jobbsøkerprosessen:

Har du lyst å skifte jobb? Fordeler og tips i forbindelse med jobbskifte.

.Kjære Prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb Om hvor pyton det er å søke ny jobb.

.Jeg skal søke ny jobb Om hvor naken og hudløs man føler seg når man må utlevere seg selv i CV og jobbintervju.

Nytt år, nye muligheter
November - regnet sørger for at isen ikke legger seg

Når noen bare går …

I dag kan man google alt. For eksempel 10 tegn på at du bør gjøre det slutt. Eller Å skille seg eller forbli gift? Dersom du har en dårlig samboerdag er det kanskje ikke så lurt å lese disse. Du vil helt sikkert finne medhold i at:

  • Du har rett til å gjøre det slutt.
  • At partneren er en drittsekk.
  • Du har rett til å finne lykken en annen plass.

For gresset er vel grønnere på den andre siden?

Ethvert samlivsbrudd har sin egen historie. Vi kan bli sjokkert eller finne historien utrolig, men hvis det ikke gjelder deg selv eller nær familie er det som oftest glemt like fort.

Noen historier fester seg i hukommelsen. Her er mine topp tre:

  1. Han skulle bare ut med søpla. Og kom aldri inn igjen. Dette var på en liten forblåst plass i Nord Norge. Han hadde tøfler på. Det var vinter. Samboeren ble selvfølgelig bekymret. Og startet leteaksjon. Siden dette var en liten plass fant hun fort ut hvor han var. Bekymringen gikk vel raskt over til sinne.
  1. Han skulle bare innom sin leilighet som ble leid ut da han ble samboer. Leietakeren hadde flyttet ut og den skulle gjøres klar til neste leietaker. Han kom aldri tilbake igjen. De tingene han hadde tatt med seg inn i forholdet forble der. Ikke et ord om at han hadde tenkt å flytte ut. Bare total stillhet. Eller feighet, som det også kan kalles.
  1. Dette paret ble enige om å skilles. Det hadde vært trøbbel i mange år. Hun skulle beholde huset, og barna skulle bo der. Han skulle bo der midlertidig, siden han slet psykisk, til han fant en passende plass å bo. Tida gikk, og det var ingen interesse for å finne noe eget. Et år gikk, to år …  Og etter hvert slet begge psykisk. Til slutt ble det hun som flyttet ut. Det er ikke bestandig gode intensjoner blir slik det er tenkt.

Småbarnsforeldre er ofte både sliten og trøtt, og det kan være tøft for et forhold. Syvårskrisen er kjent for å være tøff å komme gjennom. Dersom du klarer å unngå krangling, dvs holde meningene dine for deg selv, kan det bli et langt ekteskap i følge denne rapporten. Det spørs hvor lykkelig man blir hvis man aldri skal være uenig? Det må være rom for de dårlige dagene også.

Sangtekster får ofte en spesiell betydning når livet er tøft. Jeg avslutter med første vers av The Clash sin låt «Should I Stay or Should I Go». Etter høstmørket og vinterkulda kommer våren med ny inspirasjon. Jeg ønsker alle en varm og god førjulstidJ

Darling, you got to let me know
Should I stay or should I go?
If you say that you are mine
I’ll be here ’til the end of time
So you got to let me know
Should I stay or should I go?

Finnes det noe mer uskyldig enn en nyfødt baby?

Hva vet vi om våre medmennesker?

Det er så lett å dømme andre mennesker ut fra førsteinntrykket. Hvordan de er kledd, hvilken hudfarge de har, hårfrisyre, tatoveringer ol. Din egen dagsform har vanligvis mye å si for hvor tolerant du er ovenfor de du møter.  

Hei, hvordan går det med deg? Dette er et vanlig spørsmål vi stiller når vi møter noen vi kjenner. Har du vært inne på tanken til å si hvordan du egentlig har det, istedenfor standardsvaret: Joda, alt er bra. Men så umiddelbart tenke: Det er det bare jeg som har noe med. Det er det best at kun jeg vet.

For en stund siden var Anita Skorgan gjest hos Lindmo. Hun snakket om å få to barn med handicap, og hva det innebærer. Hennes historie er gripende, annet er det ikke å si. Dere kan selv se innlegget her hvis dere vil: https://tv.nrk.no/se?v=MUHU03000819&t=2298s 

På slutten av dette intervjuet snakket hun om det som har vært veldig viktig for meg i mange år: man kan ikke se utenpå et menneske hva man har å stri med. Vi er så raske til å bedømme andre uten at vi vet noe om de og deres posisjon i samfunnet. For å bruke Skorgan sine ord: «Det må man ikke gjøre, for man vet ikke hva andre mennesker går og bærer på». Snakk med vedkommende, så blir kanskje førsteinntrykket til noe helt annet. Gi vedkommende en mulighet til å vise deg alle de flotte sidene av seg selv som du ikke ser ved første øyekast. 

Folk som har foreldreansvar for syke barn, eller er syk selv, har et helt annet tidsskjema å forholde seg til enn de fleste. Det kan være fordi du må være hjemme når ditt handikappede barn blir kjørt til og fra skolen, eller fordi kroppen tåler akkurat så mye, men ikke mer.  

Et stadig tilbakevendende tema for kronisk syke er sosiale medier og bilder. Har man rett til å legge ut bilder av ferie eller middag på restaurant når man ikke er frisk nok til å jobbe? Kommentarene som kommer, kan være sårende. Selv om ferieturen er nøye tenkt gjennom og klarert av både lege og NAV. Man deler jo gjerne ting når livet smiler til deg. Den prisen du må betale etterpå for å få det smilet i livet ditt er godt sjult. Noen sykdommer går heldigvis fort over, andre må man leve med hele livet. Og å legge ut solskinnshistorien gjør vi vel alle, uansett om vi er frisk eller ikke.  

Anita Skorgan sier at hennes forståelse for andre mennesker er blitt mye større etter denne reisen hun har hatt med sine to jenter, som nå er 22 år. Både på godt og vondt. Livet er rart, og hvordan reisen vår blir vet vi heldigvis ikke.  

Vi voksne har mye å lære av barna. BlimE-dansen 2019 «Mer enn god nok» er eksempel på det.  

Jeg ønsker dere alle et liv fylt av solskinnsdager:)

Trinn for trinn, så kommer du deg opp.
En trapp, så enkelt og så vanskelig.
Tåke er vakkert

Det umulige er mulig – et innlegg om livets utfordringer

STJERNEKAMP

På lørdag så jeg på Stjernekamp på NRK. Temaet var Norsk aften. Artistene kommenterte hvorfor de hadde valgt akkurat den låten de framførte.

Andrea Santiago sin kommentar var at sangen var valgt ut fra at hun ikke riktig vet hva hun vil her i livet. Hun er knapt 18 år, og så talentfull. At hun ikke helt vet hva hun skal satse på, skjønner jeg godt. Hun vil nå langt, det er jeg helt sikker på.

Jeg har passert 50 for flere år siden og innrømmer fortsatt ikke for meg selv hvilke valg jeg burde ta for å få et godt liv.

HVORDAN VIL JEG LEVE?

Eller rettere sagt, hvordan kan jeg leve for å ha et fullverdig liv?

I et tidligere innlegg skrev jeg om at jeg har hatt hjerneslag. I sommer satte jeg meg ned og evaluerte livskvaliteten min. Og kom til den konklusjonen at noe måtte gjøres.

Jeg hadde jobbet full stilling et par måneder, fordi jeg var lei av NAV og alt styret der. Og fordi jeg er sta.

Jeg bestilte time hos en privat lege. Der fikk jeg en ny medisin som etterhvert gjorde livet mitt mye bedre. Etter å ha vært kvalm omtrent hver dag i over tre år kunne jeg spise og gjøre ting uten å være kvalm. Det er bare helt fantastisk.

Sakte men sikkert har energien kommet mer tilbake. Der er mange utfordringer fortsatt, men nå føler jeg at jeg kan fortsette i jobben min. Og fortsatt ha litt krefter til andre ting.

HVOR HØRER DU TIL?

Etter snart fire år føler jeg meg endelig på samme bølgelengde som de rundt meg. igjen. Iallefall på gode dager. Og de håper jeg det blir stadig flere av.

Så de fleste dagene har jeg lyst å jobbe med akkurat det jeg gjør, for jeg elsker jobben min.

Og noen dager vil jeg gjøre noe helt annet, som vil gi meg bedre tid til familie og venner.

Men det har vært en prosess å komme så langt. Og hvem vet hva morgendagen bringer?

TILBAKE TIL LØRDAGEN

Andrea er 18, hun har mange fantastiske år med veivalg foran seg. På lørdag var det Adrian Jørgensen og hans sang «Det umulige e mulig» (av DDE) som fenget meg mest. Adrian har trosset alle hinder og blitt en supergod artist. For alle oss andre som har andre utfordringer kan det umulig være mulig bare viljen er der og man er sta nok.

LIVET BLIR TIL MENS MAN GÅR

Det er ikke lett å vite hvilken vei man skal velge, eller hvilken vei livet velger for deg.

Også vi som er blitt godt voksen, vi kan ta noen valg, vi og for å få den livskvaliteten vi ønsker. Jeg sier ikke at det er enkelt.

Til alle dere der ute, det finnes mange varianter av dette livet. Vi lever bare en gang, og det er gøy å se hva livet har å by på for akkurat deg og meg.

Hverdagshelt
Å vite hvilken vei man skal velge er ikke enkelt.
Hjerte i sand

22. juli i dag

Våre tanker går til de etterlatte og minnet om dem som ble drept

22. juli vil alltid være en dag for å minnes den ufattelige tragedien som utspilte seg i Regjeringskvartalet og på Utøya. En dag for å sende varme tanker til de som fortsatt sliter etter terrorangrepet.

I tiden etter angrepet var det mye diskusjon om hva som skulle skje med Utøya. Selv innad i min familie var vi ikke enige. Skulle Utøya bli et rent symbol på tragedien, eller skulle den gjenreises og bli et sted for minner og fremtidige samlinger?

Jeg er glad for det alternativet som ble valgt.

For at øya blir bevart på en god måte og hedrer de som gikk bort.

For at AUF kan holde sine sommerleirer der og fortelle historien videre til de unge som vokser opp.

For at øya kan brukes til det som vi husker den for før tragedien, et sted med samhold, engasjement og aktiviteter som skaper fellesskap.

Arkitektene bak utbyggingen har gjort en bra jobb. De har bevart minnene, og fått en ny fasade.  Jeg var ydmyk da jeg besøkte øya for noen år siden. For selv om jeg var enig i at øya skulle tas tilbake, var det vondt å komme dit.

Minnesmerket som ligger litt bortgjemt i et skogholt er en stålring med navnene på de omkomne. Det er et verdig minnesmerke. Ingen først og ingen sist. Et sted for ettertanke.

Størst av alt er kjærligheten, viser rosehavet som vokste fram ved Domkirken.

Vi skal aldri glemme.

Minnesmerke på Utøya
Bilde: Martin Slottemo Lyngstad
Sommerferie

Sommer, kropp og badetøy

På Østlandet har det vært en flott sommer for oss som ikke helt har bikiniformene inne. Til nå har det vært viktig ha vanntette sko til turer i marka, og sommerull og vindtette jakker til turer på fjellet. Temperaturen har vært OK, men bikinien har fått ligge trygt på plassen sin.

Nå er sommeren endelig her, og det er vel flere enn jeg som føler at bikinien ikke passer helt.

  • Har man lagt på seg noen kilo dekker det lille plagget ennå mindre av kroppen enn ønsket.
  • Har man tatt av noen kilo sitter den overhode ikke der den skal.
  • Har man unngått å kjøpe ny bikini i noen år sitter den heller ikke. Sol og saltvann hjelper til med det.
  • Tyngdekraften som kommer med årenes løp gjør og sitt til at noe endres.

Alle vet jo at dette bare er unødvendige bekymringer. Man er som man er. Når man først får på deg dette omtalte plagget og kommer seg på stranda så blir det bra. Det er så mange flotte mennesker i alle fasonger som overhode ikke bryr seg om hvordan nettopp du ser ut i ditt badetøy. At bikinien ikke sitter perfekt. Slik som du ser for deg inne i hodet ditt at den burde gjøre. De koser seg i sommervarmen og nyter at det endelig er sol. Og det er jo det som er viktig.

Ha en flott sommerdag:)

Vi heier på Birgit Skarstein som tar et oppgjør med kroppspresset.

Alle disse dagene

Min Bestefar pleide og si:
La ungan lek – de veks og de vettes

Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet så kommer fornuften av seg selv
Astrid Lindgren

Kjærlighet staves T-I-D.
Anonym

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.
Stig Johansson

 

Til alle som tar buss for tog de nærmeste ukene, jeg føler med dere. Er veldig glad jeg har sykkel som fremkomstmiddel til jobb i sommermånedene.

Vi er nå og finne på https://blogglisten.com/category/blogger/  🙂

Sommerblomst

Tro kan flytte fjell – eller få deg på et fly

Alternativ behandling for to og firbente

For en tid tilbake hadde vi en hund. En skjønn mellomstor hund som alle i familien var svært glad i. Den hadde imidlertid flere sykdommer som kunne gjøre den litt irritabel. Blant annet allergi. Allergien mot katter var grei nok, dem kom hun aldri i nærheten av da de naturlig nok sprang avgårde når de så henne. Allergien mot husstøv var litt verre, men hun fikk allergimedisin og vi støvsugde, så det gikk bra.

For å få hunden mindre nervøs fant moren min ut at hun skulle prøve alternativ medisin. Å sette hunden på lykkepiller var ikke noe alternativ. Behandleren som vi var hos la hendene på magen til hunden, og sa der var mange nervøse knuter som hun kunne hjelpe til med å få bort. Hun presenterte oss også for Bachs blomstermedisin, som kunne være til stor hjelp. Alt dette hjalp, hunden ble roligere, iallefall for en kort periode. Å bjeffe på andre hunder var vel noe hun aldri gav seg med.

Denne blomstermedisinen er det vel mest mennesker som benytter. Den skal hjelpe deg med å omdanne negative tanker og følelser til å bli noe positivt.

Jeg hadde mange eksamener i den perioden moren min gikk til behandling med hunden, så hun fikk med en flaske tilpasset eksamensangst. Vi fikk tro på dette «vindundermiddelet» og gikk til innkjøp av en flaske som skal være en slags nødhjelp i stressende situasjoner.

For å få et avbrekk i studiene bestemte noen av studiekameratene mine og meg for å ta en langhelg i London. Dette var ennå mens Ryanair fløy fra Torp. Studentbudsjettet var ikke det helt store, så i tillegg til billige flybilletter var det bestilt hotellrom uten noen form for avbestillingsbeskyttelse.

Da dagen for avreise kom var det tett tåke på Torp. Flyet kretset rundt oss oppe i lufta, og vi fikk beskjed om at det mest sannsynlig måtte fly videre. Fire jenter på tur, tåka var en tykk masse, og ingen fly kom ned. Stemninga ble ganske hysterisk etterhvert, vi jenter så at helgeturen bokstavelig talt forsvant i tåka.

I veska hadde jeg selvfølgelig en flaske med min vidundermedisin. Jeg tok opp flaska og alle jentene fikk en sprut. Stemninga ble straks bedre. Det skyldtes nok mest at vi fikk noe annet å tenke på, og den nervøse energien ble erstattet av latter over det komiske ved at fire jordnære jenter tyr til nødterapi fra blomsteressens.

Som et mirakel (for oss) kom flyet seg ned. Ryanair er kjapp, den skal holde tidsfristen, så noen minutter senere satt vi ombord.

Å leve med hjerneslag

Hjerneslag og utfordringer det medfører

Den siste uka har Terje Schrøder vært i media pga hjerneslag og utfallet av dette. Han har vært heldig, fikk raskt hjelp, og kan fortsette livet der han slapp uten de helt store forandringene. Det er vel få som rammes av hjerneslag som kan fortsette i en jobb med så høyt tempo så kort tid etter slaget.

For vel tre år siden hadde jeg slag. Var noen år yngre enn han, levde sunt, trente på treningstudio tre ganger i uka, og det var egentlig ingen grunn til at det skulle skje. Kom meg ikke raskt til lege pga legeskrekk, men var heldig, fikk ingen etterslag.

Har vært endel syk tidligere, og var disiplinert i forhold til trening og kosthold, men dette var likevel noe nytt. At det å bruke hodet skulle være så vanskelig var uforståelig. Startet med enkle møter på jobb fordi jeg hadde lyst å holde meg oppdatert, og var kjempesliten etterpå. Burde heller ha startet med å skru sammen en PC eller noe annet rutinearbeid. Det er lett å være etterpåklok.

Jeg var nok veldig sliten da jeg ble rammet. Og da kan man få fatigue som ikke gjør tilværelsen noe lettere. Den første tida minnes jeg bare som en sort tåke. Prøve å gå tur, prøve å mestre ting. Og en masse tid på soverommet. Når folk kom på besøk var det stilt og rolig der. Og så var jeg så mye kvalm. Dette sammen med ingen energi til å lage mat gjør det vanskelig å spise. Så jeg lærte meg å ha med meg matpakke dersom jeg skulle noe, da kunne jeg finne meg en stille plass og spise uten å bruke energi på å kjøpe noe elle sitte på en plass med mye støy.

Legen har ikke mange svar. Slag er visstnok veldig individuelt. Hjernen er en fantastisk ting som reparerer seg selv. Det er vel de svarene jeg husker best.

Spesialister er det ikke enkelt å komme til så lenge du fungerer sånn noenlunde. Men NAV var grei å ha med å gjøre. I alle fall tror jeg det, ut fra hva andre forteller de har opplevd med dem.

Jeg søkte informasjon på nettet uten å bli så mye klokere. Men jeg fant en blogg, Når hodet halter av Jan Schwencke. I et innlegg beskrev han hvordan han kunne bygge et gjerde av stein, holde på i timesvis å legge stein for stein. Holde på med tanketomt arbeid.

Denne bloggen lærte jeg mye av. Jeg begynte å skjønne hvorfor turer uten mål og mening kunne gi energi. Og familie kunne tappe deg for energi, selv om det du aller helst vil er å være sammen med dem.

Senere har jeg lest bloggen til Slagdama, Å leve med hjerneslag. En utrolig tøff dame som forteller om det å ville så gjerne, men ikke mestre. Det å ta valg. Jobb eller familie når man ikke makter begge deler? Også hun har vært en støtte for meg i veien videre etter å ha hatt slag. Jeg er ikke ferdig med å velge, men jeg er i en prøveperiode. Så får vi se hva det blir etterhvert.

Det å gå på butikker har vært en stor utfordring. Heldigvis har vi netthandel, og jeg har en mann som bestandig har handlet mat. I begynnelsen kunne jeg komme inn på en butikk, med handlelapp, og gå tom for krefter lenge før det som var på lista var kommer i vogna. Nå kommer jeg meg gjennom butikken. Og skulle det stoppe opp, trekker jeg pusten dypt og sier til meg selv: dette klarer du.

Uten alle de fantastiske menneskene jeg har rundt meg, både hjemme og på jobb, ville jeg nok ikke vært der jeg er i dag. Det er ikke helsevesenet sin skyld.

I dag har jeg vært og handlet meg nye sko. Hadde riktignok studert utvalget på internett før jeg gikk på butikken, og jeg hadde med en medhjelper med masse energi. Så nå har jeg nye joggesko til å gå mange mil med. Og forhåpentligvis er formen endra bedre neste år på denne tida. Livet er ikke så verst!

Les også: Når leseglede blir til lytteglede – om å erstatte bøker med lydbok fordi synet ikke virker som det skal.

Å leve med hjerneslag

Storm og uvær: dagen derpå

For to dager siden ble det varslet om skikkelig uvær i Sør-Norge, med mulighet for tornado. Etter å ha bodd på et par av de mest værharde plassene i Nord-Norge, er jeg fasinert av uvær, og gledet meg litt til at været skulle røske litt i naturen rundt meg. Sydenvær med høye temperaturer, lyn og torden hadde vi ikke, men vær er vær.

Igår skulle jeg da sykle hjem fra sentrum som vanlig. Litt naiv når jeg beregnet hvordan været skulle bli, så jeg hadde ikke på meg regntøy – trodde uværet skulle komme litt senere inn over hovedstaden. Skjønte når jeg syklet over brua på Grønland at dette kunne bli vått. Og jo lengre jeg kom bortover Mosseveien, jo mørkere ble det. På vei opp til Hauketo så begynte det virkelig og lyne og tordne i horisonten, ble stående og beundre dette litt – og vurderte om jeg skulle stå så jeg virkelig fikk tatt et stilig bilde, til jeg kom på at det kunne være greit og komme seg så fort hjem som mulig.

Sånn ca rundt Ljan åpnet himmelen sine sluser seg, vurderte og ringe hjem og be om å bli hentet – men var allerede klissvåt så det var egentlig ikke noe poeng i. Det pøsregnet, kom tilogmed litt haggel – lynte og tordnet rundt meg. På broen over Hauketo lurte jeg et øyeblikk på om det var så lurt og sykle over en bro i metall, men heller det enn å sykle midt i krysset mellom bilene som sikkert ikke så meg i alt regnet.

Det regnet litt i perioder, og opp de siste bakkene hjemme ble det nesten blå himmel rundt meg.

Ekstremvær i Oslo er som regel ikke så veldig ekstremt, men lyn og torden og bulder og brak er spennende. Men det kan ikke sammenlignes med en god, nordnorsk stormΘ

Jeg skal søke ny jobb

Jeg føler meg hudløs og naken. Jeg skal fortelle fremtidige arbeidsgivere hvor fantastisk jeg er og at de må ansette akkurat meg. Det er unaturlig å selge seg inn – velg meg – overse de andre 199 du har i bunken din. Jeg er den beste. Jeg har ingen beskyttelse, og heller ingen fallskjerm. Datteren min har fått prøve rulleskøyter. Hun hadde armbeskyttere, knebeskyttere, håndleddbeskyttere og hjelm. Dersom det hadde vært flere typer beskyttere så hadde hun også hatt det – som rompebeskytter.  

Det er ironisk hvor mye beskyttelse vi har som barn, og hvor lite beskyttelse vi står igjen med som voksne i noen av våre vanskeligste og viktigste livsvalg. Hva vil jeg jobbe med? Jeg har studert juss og fikk advokatbevilgning i 2013 og har et hav av muligheter. Hva skal jeg velge? Det sies at luksusproblemer er de beste problemene, men de kan likevel være veldig vanskelige. Jeg sitter i en stilling som er tidsbegrenset uten mulighet for forlengelse, så de neste månedene må jeg ta et valg å bestemme meg for hva jeg vil. I tillegg må jeg også få jobben jeg bestemmer meg for å søke på. Jeg gruer meg til jobbintervju, personlighetstester, engelsktester og mulig iq-tester og andre gangs intervjuer.

 På veien kan det fort bli noen skrubbsår når jeg ikke får stillingene jeg vil ha. Jeg skulle gjerne hatt mer beskyttelse.

 

Les også:  Kjære prinsessa og alle andre som skal søke seg ny jobb

Sommer

Sommerhytta 2019

god underholdning med uenighet i etterkant

I ti uker har vi fulgt med på Sommerhytta på TV2. Vi ble hekta på forrige sesong, og satt klare da årets sesong startet. Det er greit å ha et felles underholdningsprogram å se på. Å legge bort nettbrett og mobil for en stund og ha noe å se på sammen etter jobb og trening. Episodene er tatt opp, slik at vi har sett de når det passet slik.

Det har vært god underholdning. Vi har blitt godt kjent med deltakerne, og syntes vel etterhvert at alle fortjente å vinne. TV2 viser det som blir filmet slik de vil, det skal jo være underholdning. Og det vi ser, er stort sett par som er enige og vokser med oppgaven.

Det ble tidlig klart hvem som var dommerfavoritter. Den yngste av oss som så på dette, valgte dem som sine favoritter. Ikke fordi hun synes den hytta var noe penere enn de andre, men hun ville ha rett i hvem som kom til å vinne. Jeg kan ikke tenke meg en sort sommerhytte, verken ute eller inne, så det valget fikk hun ha i fred.

For meg skal en sommerhytte være lys og luftig du skal kjenne sommerbrisen. Sånn sett var det vel ekteparet fra Halden som etter min mening hadde den mest sommerlige hytta. Men siden jeg falt for den lune humoren til far og datter var det dem jeg heiet på. Kanskje også fordi jeg ikke kan se for meg at et slikt samarbeid ville fungert i min familie der alle er ganske sta.

I går var det finale, og vi tok en innspurt så vi kunne få med oss vinneren før sosiale media fortalte oss det. Det var spennende helt til siste gullhammer, men resultatet ble som forventet. KK vant. Og det ble jubel fra hun som hadde tippet rett. TV2 hadde i alle fall ikke gjort noen brukerundersøkelse på forhånd om hva nordmenn forbinder med sommerhytte, tenkte jeg. Uansett har det vært god underholdning, så takk til alle fire lagene for en fantastisk innsats.

I ettertid ser det ut som det har vært konflikt med de lagene som ikke vant og TV2. Og nå ser jeg at det er startet innsamlingsaksjon for at far og datter skal få råd til å kjøpe den hytta de fortjener. Men hva med de andre to lagene som ikke vant? De jobbet også hardt i ti uker. Og de fortjener også en sommerhytte. Og Spleis.no er et fantastisk hjelpemiddel for å støtte de som virkelig trenger det – ikke misbruk det så tilliten forsvinner.

Hvis det skal samles inn penger til alle i etterkant, er vel hensikten med konkurransen borte? Her skulle det jo bare være en vinner. Dette var forutsetningen da deltakerne meldte seg på. Så dette blir litt feil for meg.

Uansett konflikter eller ikke, det ser ut som det blir en ny sesong av Sommerhytta. Det er bare å melde seg på, så skal jeg se på:)

Bildene under er fra Spleis.no

Sommerhytta 2019
Sommerhytta 2019
hverdagshelt1 - leveregler

Be present. Make love. Make tea.

Fine leveregler
forfattet av Paulo Coelho

Be present. Make love. Make tea.
Avoid small talk. Embrace conversation.
Buy a plant, water it. Make your bed. Make
someone else’s bed. Have a smart mouth,
and quick wit. Run. Make art. Create.
Swim in the ocean. Swim in the rain. Take
chances. Ask questions. Make mistakes.
Learn. Know your worth. Love fiercely.
Forgive quickly. Let go of what doesn’t
make you happy. Grow.

TAKK FOR VAKRE VINTERDAGER

Vinter

HVERDAGSTANKER

Etter en god stund med en smule dårlig humør, eller for å si det på en annen måte – etter å ha rotet meg inn i uhensiktsmessige tankebaner, tanker som absolutt ikke førte noe annet sted enn videre nedover samme gate, tok jeg meg en tur ut. Alene.

Med årene har jeg blitt mer og mer glad i, og avhengig av å være ute. Og om jeg får natur, skog og det aller beste, utsikt, utsyn, ja da er livet godt. Det samme også i dag, på en sånn vakker vinterdag.

Jeg møtte noen få langs min løype, hyggelig å si hei til noen som smiler og sier hei tilbake. Så da letnet det i topplokket og jeg lurer på hva i alle dager det var som gikk av meg tidligere.

Ha en fortsatt fin (tur) dag 🙂 klem fra Mommo

HVERDAGSGLEDE

Hverdagsglede, hva er det?

Dette som er bejublet i sanger og dikt, gleden over de små ting, det kjente, kjære og nære.

Hvordan hente det frem en kald og mørk januardag?

  • Gleden over en varm dusj og en kopp kaffe etterpå.
  • Fornøyd med å få en god sitteplass på toget og ikke behøve kjempe seg til den.
  • Hyggelig kollegaer, en god diskusjon og mye tull og tøys.
  • Å komme hjem til ferdiglaget middag. En episode av Greys.

Ja, det er mørkt ute og enda en stund til vår og sommer – men det er mye å glede seg over likevel.

  • Et smil fra et barn.
  • En rask prat med naboen.
  • Kaffe!
  • En klem.

Å kjenne på en tilfredshet, så fornøyd med å være her og nå.

HVA ER DINE HVERDAGSGLEDER?

Små og store gleder i livet

HVERDAGSHELTER

Vi er alle hverdagshelter. Hverdagshelt i alminnelig betydning er gjerne forklart som en hverdagslig person som utfører en heltedåd, eller en person som modig og selvoppofrende utfører hverdagslige gjøremål.

Hva som er hverdagslige gjøremål beror på hvor i livet man befinner seg. Det er forskjellige utfordringer i løpet av livet. Noen ganger kan det være nok å bare hente posten, mens andre ganger er det en mastergrad som skal innleveres.

Livet endrer karakter hele tiden. Det samme gjør også våre drømmer, mål, hva vi higer etter, hvem vi opplever som sjefen i vårt liv, hvem vi ser opp til og hva vi ønsker.

De siste årene har vi opplevd både fødsler, dødsfall samt egne og andres sykdom. Vi har sjonglert disse utfordringene sammen med meningsfylte jobber og familie.

Nå er det nytt år og nye muligheter. De fleste hverdagshelter får aldri fortalt sine historier. Vi har hittil levd våre liv i det stille, men har nå som fire hverdagshelter bestemt oss for å starte en blogg. Følg oss gjerne på vår ferd videre med å løse små og store hverdagsproblemer og de andre utfordringene vi som hverdagshelter står ovenfor.