Bilkjøring og slikt

Skolen har tatt sommerferie, her i Oslo har det vært full sommer en stund allerede. Dette er sommeren hvor vi alle skal feriere i Norge, og da vil det nok bli en del som kjører bil land og strand rundt.

Vi driver med øvelses kjøring her i huset, og kjører derfor rundt med en stor L bak på bilen når ungdommen styrer bilen. Plakaten med L er til advarsel for alle rundt, her er det en trafikant som øver – hold avstand. Jeg har vel av og til tenkt at den burde stått på taket mer synlig for alle kanter av trafikken, men nå er den da festet forskriftsmessig bak på bilen.

Det er jo ikke til å komme bort ifra at man kan irritere seg over medtrafikanter, så jeg har tenkt: kanskje burde det finnes flere slike bokstaver og feste på bilen. Til skrekk og advarsel for andre, eller som en liten forklaring kanskje. Noen forslag fra meg:

G     –   Gubbe
GH  – Gubbe med Hatt
K     –  Kjerring
S     –   Sinke
BFP  – Blinklys er For Pyser
D     –  Drittsekk
U    – Ungdom
F    –  Forvirret
T   –   Travelt
H  –   Hissig
O  –   Oppgitt
SS –   SuperSjåfør

Har ikke helt klart for meg systemet for hvordan vi skal få folk til å ta på den rette bokstaven.  Muligens et elektronisk skilt man kan endre til det man føler når man sitter og kjører 😉 Eventuelt kan biler rundt stemme frem det alternativet som de føler passerer dem, kanskje noen og enhver hadde blitt overasket når vi kom hjem og så hvilken bokstav som var stemt frem på ens egen bil.

Kjør forsiktig i sommer, pass farten og vis hensyn.

Sommerklem

Rosa Tesla

Biler og bilkjøp

Familien vår har et spesielt forhold til biler. Vi liker biler, både gamle og nye. Noen liker å mekke, andre liker fine biler. Finn.no er en hyppig besøkt side, og lenker til interessante biler i alle kategorier blir hyppig delt.

Så biler er et ofte diskutert tema hos oss. Selv om det ikke er så lett å skru selv som før.

Problemet hos oss er at vi kjøper biler, men det er vanskelig å selge dem. Man får et slags personlig forhold til dem.

Vi blir så glad i de bilene vi har at vi skjønner ikke at det er mulig å bytte dem ut så lenge de går.

Den første bilen vi hadde var en Volvo 240. Den gikk i 16 år. Den ble kjørt tom for olje ved et uhell, og det ble for dyrt å reparere den. Da var vi dessverre nødt til å kvitte oss med den.

Så fulgte en VW passat. Den hadde vi lenge. Vi var veldig glad i den. Men etter mange års trofasthet ble det på tide å bytte den ut. Bilen gikk fortsatt, men den var i så dårlig stand at det ikke var noe å selge. Spørsmålet var hvordan vi skulle bli kvitt den? Ingen av oss hadde hjerte til å kjøre den på skrotinga. Da tok svigerdatteren min affære og ofret seg. Hun kunne levere bilen. Hun var ganske ny i familien og hadde ikke fått dette rare forholdet til biler ennå.

Vel framme ringte hun og sa at hun var hos Stokstad. Svigerfaren øynet håp for bilen og svarte: Å, sa de at den var i så god stand at de ikke ville ha den? Får jeg den tilbake? Den gang ei, den var avlevert allerede og hadde vært moden for skraphaugen lenge før den kom dit.

Som oftest har vi hatt to biler, på grunn av reisevei til jobb. En litt eldre og sliten variant. Disse som regel fått navn. Slik kjæledyrene får. Audaen vår – en Audi med litt vondter innimellom. Gliset – en skikkelig ungdomsbil. Bestisen – en gammel Mercedes som hadde verdens beste varmeapparat. Og for ikke å glemme Gammelhunden, en trofast sliter – også det Mercedes.

Nå skal vi kjøpe oss ny bil. Denne har vi bare hatt i åtte år, det er jo ingen ting, men avtalen med oss selv var at vi skulle bytte etter fem.

Med dagens bilvalg er det vanskelig å velge. EL-bil, hybrid eller noe annet lite miljøvennlig? Til slutt klarte vi å bestemme oss, og for første gang leverte vi inn bilen vi hadde i en butikk og fikk en ny tilbake.

Da jeg fortalte barnebarnet at vi hadde kjøpt oss ny bil og skulle kjøre den til hytta i vinterferien svarte hun: Å, hvorfor må dere bytte? Dere har jo en veldig bra bil. Det er godt å høre at de som kommer etter oss får et like godt forhold bilene våre som oss.

Man blir glad i det man har. Om det har noen skavanker er vel ikke så viktig. Men med årene er vi blitt godt vant. Bilene skal ha mye sikkerhetsutstyr, og varme i rattet er et «must». Så ny bil er luksus og vi setter stor pris på det, når bestemmelsen først er tatt. Vi liker å kjøre bilJ

Biler, gamle og nye.
Biler, gamle og nye. Små og store. Til glede og hodebry.

Bomstasjoner i Oslo, dårlige veier i utkant-Norge

NÅ ÅPNES DE NYE BOMSTASJONENE i Oslo

I dag er dagen det innføres flere bomstasjoner og endret takstsystem for bilister i Oslo og Akershus. Med det nye systemet blir det som kjent lavere pris per passering enn i dag, men det blir i realiteten bomstasjoner overalt som vi må passere, og gjerne flere passeringer per biltur. Målet er at flere skal være med på å betale for vei- og kollektivtiltakene i Oslopakke 3.

Vi er en småbarnsfamilie som enda ikke har byttet ut bensin-stasjonsvognen vår. Det er flere grunner til det. For øyeblikket trenger vi stort bagasjerom til vogn, vi har to store bakovervendte barnestoler, mannen min elsker bilen og den er trygg og god. Om noen år har vi behov for en mindre bil, og da vil vi bytte den ut – trolig i en liten elbil. I dag koster det 49 kr når vi passerer bommene, og det svir både når vi kjører gjennom bommen og når autopass-regningen skal betales. Jeg er spent på hvor mye hver biltur vil koste fremover. Det er på det rene at uansett hvor vi skal dra vil vi måtte kjøre gjennom både en og flere bomstasjoner.

Det er mange meninger om bomstasjonene. Denne debatten vil nok pågå i det uendelige. Vei er viktig. Hvordan veiene skal finansieres er et viktig spørsmål, og særlig når vi må betale en stor del av kostnadene. Uten god vei kan det bli vanskelig. For eksempel nekter ambulansen å hente mennesker på Reinøya fordi veien der er for dårlig, og de bruker mye penger på ødelagte støtdempere. Der er det ikke nok mennesker som bor til at befolkningen blir hørt på at de har behov for ny vei. Jeg kjørte selv på den veien for noen måneder siden og var redd for at leiebilen skulle bli ødelagt.

Dersom dere lurer på hvor de dårligste veiene i Norge er, kan dere lese NRK Sogn og Fjordane sin kåring av de ti verstingene.

Så alt i alt skal jeg vel være glad for de veiene vi har, og så får vi heller diskutere mer hvordan veiene skal finansieres. Er det rett at det skal være så dyrt å kjøre bil?