Min historie

Det var i slutten av februar jeg begynte å kjenne en kul i brystet. Jeg tenkte at dette er ikke bra, og håpte vel at den skulle forsvinne i løpet av noen dager. Men det gjorde den ikke. Så jeg tok en tur til legen min, og ble deretter henvist videre på pakkeforløp til kreft – slik at jeg skulle komme videre til undersøkelser så raskt som mulig. Legen mente at det ikke trengte være kreft, men best og være helt sikker.

Men kreft var det. Så når landet stengte ned rundt oss i ren Korona frykt, satt jeg her og kjente på – hvordan i all verden skal dette gå. Kommer jeg til å bli operert og få behandling, eller må alle sykehusene bli brukt til Korona pasienter? Nå bor jeg i et flott land som klarte og forhindre kaos på sykehusene, og det meste har gått etter planen.

I mai ble jeg operert. Alt av bryst-vev og kjertler ble fjernet, og implantat ble operert inn i samme operasjon. Jeg følte meg aldri syk før operasjon, jobbet på hjemmekontor frem til dagen jeg ble operert, og startet opp igjen så snart jeg følte jeg klarte. For meg ble jobb en måte og holde tankene unna alt det skremmende rundt og ha en så farlig diagnose. Kreft, nei ikke meg. Det tok lang tid før jeg tok innover meg det diagnosen egentlig betyr. Jeg hadde en kul i brystet, og den skulle vekk. Alt etter der ville jeg ikke tenke på.

Det ble operert ut lymfekjertler under operasjonen, for å sjekke om det var tegn til spredning. Jeg er en av de heldige som ikke hadde tegn til spredning til lymfen. Etter operasjonen analyserte de selve kreftkulen, og den var av den hissige typen som spres seg raskt.  Da ble neste steg 6 måneder med cellegift.

Cellegift er en brutal måte og behandle en sykdom. De 3 første månedene gikk jeg på en type som kalles EC90, med kur hver 3 uke. Første uken i hver kur følte jeg meg dårlig, Så var det 2 uker på å komme seg til neste kur. Det kjentes ut som en god blanding mellom fyllesyke og influensa, ikke så mye kvalm akkurat, men vondt i kroppen, sår i munnen og bly i beina. Når jeg begynte og dra ut store never med hår var det bare å barbere bort resten.

Neste kur som kalles Taxol, også på 3 måneder, har mindre bivirkninger. Til gjengjeld får jeg kur hver uke nå. Nevropati er den bivirkningen de er mest redd for under denne kuren, så jeg må følge nøye med at det ikke blir et for stort problem. . Jeg har merket prikking, men det kommer og går litt. Og nå har jeg ikke så mange ukene igjen før jeg er ferdig med cellegift. Var bekymret før jeg startet hvordan jeg skulle takle dette å få satt veniflon hver uke, i tillegg til blodprøver, men det går helt greit. Har vel funnet ut at sprøytene ikke er problemet, men stoffet de sprøyter inn i meg. Best og få det gjort og bli ferdig.

Jeg har jo underveis på denne reisen forstått alvoret i diagnosen. Og jeg er ikke frisk når jeg er ferdig med cellegift. Min kreft kul var hormonfølsom, og jeg skal etter cellegift gå 10 år på tamoxifen som hemmer produksjon av østrogen, for og forhindre tilbakefall.

Og hvorfor forteller jeg alt dette nå? Vi er i slutten av oktober, måneden hvor vi blir påminnet brystkreft. Hvor vi bærer rosa sløyfe og støtter saken. Det er en viktig sak, og det er viktig og finne denne sykdommen så tidlig som mulig. Sjekk deg selv, og dra på mammografi når du blir kalt inn på dette. I fjor på denne tiden var brystkreft noe som rammet andre og ikke meg selv.

Viruset som herjer verden, har gjort hele situasjonen enda mer spesiell. Utenlandsferien som ble avlyst i sommer ble ikke avlyst på grunn av meg, men på grunn av Korona. Tur hadde det ikke blitt uansett. Jeg må passe meg for ikke og få viruset, men jeg må passe meg for alle virus da cellegiften medfører at jeg har lavt immunforsvar. Hele familien har blitt påvirket av dette, i enda større grad enn vi normalt ville tror jeg.

Jeg sier det igjen, vi bor i et fantastisk land. Vi vet ikke hvor heldige vi er. Når vi blir alvorlig syke så får vi behandling. Og jeg blir frisk igjen, jeg ser frem til å trene meg opp igjen og komme meg ut på lengre turer. Jeg ser absolutt lyst på fremtiden, dette skal gå bra. Og det helsepersonalet jeg har møtt underveis har vært fantastiske alle sammen. Flotte mennesker som virkelig bryr seg.

Ta vare på hverandre alle sammen.

Fuck Cancer